Forslagsstillerne viser til den senere tids
debatt i media, hvor det har kommet frem at bidragspliktige foreldre
kan få krav om økt betaling når deres ekspartner får nytt barn med
ny partner. Denne problemstillingen oppstår i de tilfeller hvor
bidragsmottakeren velger maksimal permisjonstid med 80 pst. lønnsdekning,
siden det ikke praktiseres skjønnsfastsettelse av inntekt før denne
blir mindre enn 80 pst.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget og
fagkomiteen har uttalt seg om denne problemstillingen tidligere,
og gjort dette i tråd med anbefalinger fra ansvarlig fagdepartement
(det daværende Barne- og likestillingsdepartementet). I St.meld.
nr. 19 (2006–2007) står det, under Del 2 «Endringer i reglene»,
følgende:
«Det er ikke uvanlig at foreldre reetablerer seg med
nye barn, og det er fortsatt ansett som vanlig at mor eller far
er hjemme med små barn. Et valg om å være hjemme med nye barn, kan
imidlertid betraktes som et internt anliggende for den nye familieenheten
- et valg som bare angår dem. Foreldre som har forsørgelsesplikt
for barn fra tidligere forhold, står i utgangspunktet fritt til
å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre
gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten
og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige.
Etter departementets syn er det derfor den nye familieenheten som
er nærmest til å bære eventuelle konsekvenser av et valg om å være
hjemme med nye barn.
Departementet vil derfor foreslå
at en bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme
med nye barn, må bære de økonomiske konsekvensene av dette valget.»
Forslagsstillerne viser til at familie- og kulturkomiteen
sluttet seg enstemmig til dette i Innst. S. nr. 185 (2006–2007),
og presiserer spesifikt at skjønnsfastsettelse skal benyttes i slike
tilfeller som beskrevet innledningsvis:
«Komiteen støtter departementets forslag om at inntekten
til en bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme
med nye barn under 3 år, vil bli gjenstand for skjønnsfastsettelse.»
Forslagsstillerne viser til at som oppfølging
av denne saken kom Ot.prp. nr. 69 (2007–2008), avgitt fra Barne-
og likestillingsdepartementet 20. juni 2008. Her presiseres det
allerede innledningsvis at sakens bakgrunn er nevnte St.meld. nr.
19 (2006–2007), samt at «Stortingets flertall har sluttet seg til
departementets drøftelser og forslag, jf. Innst. S. nr. 185 (2006–2007)»,
og viser således til at Stortinget har til intensjon å rette opp
i den urimeligheten som oppstår overfor den forelderen som blir
økonomisk skadelidende av den andres valg om å ta ut redusert lønnsdekning
under foreldrepermisjon.
Familie- og kulturkomiteen avgav sin Innst.
O. nr. 25 (2008–2009) 27. november 2008, hvor komiteen sluttet seg
til forslagene i proposisjonen. Etter dette hadde dermed departementet ifølge
forslagsstillerne plikt til å implementere endringene i forskriften.
Forskriften er endret 15. desember 2008, men ifølge forslagsstillerne ikke
i tråd med Stortingets intensjon. I den oppdaterte forskriften § 4
siste ledd heter det at «Inntekta blir ikkje rekna for å vere vesentleg
lågare dersom forelderen har ei inntekt som er opp til 20 pst. lågare
enn det han eller ho elles burde kunne oppnå», noe som er i åpenbar
strid med den opprinnelige intensjonen i saken.
Forslagsstillerne viser til at denne saken deretter ble
tatt opp igjen i Stortingets ordinære spørretime 9. november 2011,
hvor statsråd Audun Lysbakken uttalte bl.a. følgende:
«Nav har alltid operert med, og regelverket operer
med, en grense på 80 pst. der det altså er mulig å redusere sin
inntekt med inntil 20 pst. uten at det resulterer i skjønnsfastsetting.
(…)
(…) Stortinget har ikke i sin merknad og heller ikke
i departementets melding, foreslått å endre denne grensen på 80
pst.»
Det første er korrekt, og er, ifølge forslagsstillerne,
nettopp noe av det Stortinget tidligere har hatt intensjon om å
endre. Det siste er kjernen i hva denne saken dreier seg om. Stortingets
fagkomité har enstemmig uttalt at «inntekten til en bidragspliktig
eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med nye barn under
3 år, vil bli gjenstand for skjønnsfastsettelse», og her har ikke
Stortinget tatt noen forbehold om at skjønnsfastsettelsen ikke skal
gjelde over en grense på 80 pst.
Forslagsstillerne vil med dette derfor rydde
opp i, og presisere eksplisitt, en misforståelse som har oppstått
etter tidligere behandling av barnebidrag i Stortinget.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om umiddelbart –
og i tråd med intensjonene i Innst. S. nr. 185 (2006–2007) og Innst.
O. nr. 25 (2008–2009) – å fremme nødvendige lovendringer for å sikre
at en forelder ikke skal belastes økonomisk i de tilfeller hvor
ekspartneren velger å være hjemme med redusert eller ingen lønn
etter å ha fått nytt barn med ny partner.»