I dette kapittelet redegjøres det for en del
sentrale indikatorer for utviklingen i de kommunale velferdstjenestene
i perioden 2006 til 2011. Det er særlig lagt vekt på utviklingen
fra 2010 til 2011.
I alt 48 000 flere barn har fått plass i barnehage siden
2006, og barnehagedekningen har økt fra i overkant av 80 pst. i
2006 til i underkant av 90 pst. i 2011. Økningen i dekningsgraden
skyldes den sterke barnehageutbyggingen i perioden.
Samtidig som det har blitt flere barn i barnehage har
også barna i gjennomsnitt tilbrakt stadig mer tid i barnehagen.
I snitt tilbrakte hvert barn med barnehageplass om lag 2,5 timer
mer i barnehagen pr. uke i 2011 enn i 2006, og andelen barn med
heltidsplass i barnehage har økt kraftig i perioden.
Den sterke utbyggingen av barnehageplasser har vært
fulgt av en kraftig økning i ressursinnsatsen målt ved avtalte årsverk.
Siden 2006 har veksten i antall årsverk (30 pst.) ligget på om lag
samme nivå som kapasitetsveksten i sektoren målt ved korrigerte
oppholdstimer i kommunale barnehager (32,5 pst.). Siden 2006 har
andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning
gått nedover. Andelen assistenter med fagutdanning har på sin side
økt fra 19 pst. i 2006 til 25 pst. i 2011.
Utviklingen fra de siste årene ble i stor grad
videreført i 2011. Etter en periode med svak nedgang i andelen styrere
og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning var det
en svak økning fra 2010 til 2011. Også andelen assistenter med fagutdanning
økte i 2011.
Utviklingen i grunnskolen har vært relativt
stabil de siste fem årene. Antall elever i grunnskolen har gått
noe ned i perioden, men fra 2008 har elevtallet vært om lag på samme
nivå. Ressursinnsatsen, målt ved antall årstimer til undervisning,
har økt gjennom hele perioden. Denne økningen kan i stor grad knyttes
til en økning i antall årstimer til spesialundervisning.
I løpet av de siste fem årene og i 2011 har
stadig flere barn fått plass i skolefritidsordningen (SFO). Gruppestørrelsen
på både barne- og ungdomstrinnet går noe ned i perioden, og indikerer at
det blir flere lærere pr. elev.
Elevtallet i grunnskolen er om lag uendret fra 2010
til 2011, mens antall elever med spesialundervisning fortsatte å
øke sammenlignet med 2010. Som for de siste fem årene som helhet
fortsatte det totale årstimetallet å øke i 2011, og mesteparten
av denne økningen skyldes at det ble flere timer til spesialundervisning.
Den demografiske utviklingen gir økende behov innen
pleie- og omsorgstjenestene. I tillegg til at antallet eldre øker
blir det også flere yngre mottakere av pleie- og omsorgstjenester.
I takt med de økende behovene i sektoren har det også vært en kraftig
økning i antall årsverk, i løpet av de siste fem årene har antall
årsverk økt med om lag 14 pst.
De siste årene har antall mottakere av hjemmetjenester
under 67 år økt mer enn befolkningsveksten skulle tilsi, og denne
gruppen utgjør en stadig større andel av mottakerne av hjemmetjenester.
Fra 2010 til 2011 var det totalt en liten nedgang i antall mottakere
av hjemmetjenester i de eldste aldersgruppene, mens veksten blant
de yngste mottakerne fortsatte.
Antall beboere i institusjon er på samme nivå
i 2011 som i 2010, men det har vært en liten endring i alderssammensetningen.
I løpet av det siste året har det vært en liten nedgang i antall
eldre over 80 år i institusjoner, mens det har vært en tilsvarende
økning i antall beboere under 80 år.
Fra 2006 til 2011 økte antallet årsverk med 15 900,
og økningen var på nærmere 3 000 årsverk i 2011.
Innenfor sosialhjelpstjenesten har det vært
nedgang i antall sosialhjelpstilfeller i løpet av de siste fem årene,
og også i 2011 var det en nedgang i antallet. Gjennomsnittlig stønadslengde pr.
mottaker har gått ned i hele perioden, og denne utviklingen fortsatte
også i 2011.
Antallet kommunalt disponerte boliger for vanskeligstilte
pr. 1 000 innbygger var uendret fra 2010 til 2011 på 21. Det gjenstår
fortsatt noe før regjeringens mål om at ingen skal oppholde seg i
midlertidig botilbud mer enn tre måneder er nådd, men utviklingen
går i riktig retning.
Eldre og personer med ulike funksjonsnedsettelser
utgjør en høy andel av dem som tildeles kommunalt disponerte boliger.
Det er derfor viktig at boligene tilrettelegges for rullestolbrukere. I
2011 var 46 pst. av de kommunalt disponerte boligene tilrettelagt
for personer som bruker rullestol, dette er en liten økning fra
året før.
I løpet av den siste femårsperioden har både antallet
årsverk, antall undersøkelser og antall barn som tar imot hjelp
fra barnevernet, økt. Denne utviklingen fortsatte også i 2011. Andelen
undersøkelser der saksbehandlingstiden overskred fristen i lovverket
på tre måneder har gått noe opp sammenlignet med 2006, og det var
også en svak økning fra 2010 til 2011.
Antall 16–18-åringer økte kraftig på begynnelsen
av 2000-tallet og den demografiske utfordringen var derfor større
for fylkeskommunene enn for kommunene i disse årene. Veksten har
vært lav i årene etter 2009. Andelen av 16–18-åringene som er i
videregående opplæring har ligget relativt stabilt i overkant av
90 pst. de siste årene.
Fra 2010 til 2011 var det en økning i antall
lærlinger, etter at det var en nedgang i perioden 2008 til 2010.
Også antall elever i videregående skoler økte i 2011. Andelen elever
som går i fylkeskommunale skoler er imidlertid noe redusert.
Ressursinnsatsen ved de fylkeskommunale skolene,
målt ved avtalte lærerårsverk, var noe høyere i 2011 enn året før,
men veksten var noe svakere enn veksten i elevtallet.
Andelen av elevene som fikk oppfylt førstevalget
til utdanningsprogram gikk noe ned i 2011 sammenlignet med året
før, og andelen elever som har sluttet i løpet av året økte noe
i 2011.
Mangel på kunnskap og kompetanse om eiendomsforvaltning
har vært en av de store utfordringene i kommunesektoren. Kommunal-
og regionaldepartementet har støttet opp om arbeidet i KoBE-prosjektet
(Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning). Prosjektperioden er over,
og eiendomsforvaltning er etablert som fagområde i DiBK fra 2012.
Fra 2008 fikk kommunesektoren bedre styringsinformasjon
i form av nøkkeltall om eiendomsforvaltning i KOSTRA.
Tallmaterialet for 2011 er ikke helt fullstendig.
Kommunesektorens samlede netto driftsutgifter til
eiendomsforvaltning pr. innbygger har økt noe fra 2010 til 2011.
Det samlede arealet på formålsbyggene i sektoren har vokst de siste årene
etter et høyt investeringsnivå. Det samlede arealet målt pr. innbygger
har imidlertid vært stabilt siden 2008.
For kommunene ble de samlede enhetskostnadene
(korrigerte brutto driftsutgifter) pr. kvadratmeter svakt redusert
fra 2010 til 2011, mens det for fylkeskommunene var en liten økning.
I dette inngår samlede utgifter til vedlikehold og drift. Utgiftene
til vedlikeholdsaktiviteter pr. kvadratmeter har gått ned for både
kommuner og fylkeskommuner fra 2010 til 2011, størst var reduksjonen
for kommunene. Noe av reduksjonen har trolig sammenheng med at resterende
midler fra tiltakspakken i 2009 ble benyttet i 2010 og at det høye
investeringsnivået erstatter enkelte eldre bygg med stort vedlikeholdsbehov.
Nivået på de samlede utgiftene til drift av eiendommer (inklusive
energiutgifter) pr. kvadratmeter er om lag uendret for sektoren
fra 2010 til 2011. Energi-kostnadene pr. kvadratmeter var imidlertid
lavere i 2011 enn i 2010.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å stimulere til at flere kan eie sin egen
bolig. Dette medlem viser til at regjeringens boligutvalg
anslår at rundt 40 pst. av bostøttemottakerne som bor i privat leie,
kan komme økonomisk bedre ut som eiere. For bostøttemottakere i
kommunale leieboliger anslås eiepotensialet å være på hele 50 pst.
Samlet gjelder dette mer enn 30 000 personer. Beregningene er statiske,
men gir likevel indikasjoner om et stort uutnyttet potensial.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis representantforslag Dokument 8:50 S (2010–2011) om å
gjøre «Leie før eie»-ordningen i Fræna kommune til en nasjonal ordning
for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet. Forslaget
fikk ikke flertall i Stortinget, men støttes av det regjeringsoppnevnte
Boligutvalget, som uttaler følgende:
«Utvalget foreslår at leasing og andre leie-til-eiemodeller
settes i system og får et betydelig større omfang enn i dag. Husbanken
må være pådriver i et slikt arbeid. Ved fastsettelse av salgspris
bør kommunene ta hensyn til den husleie vedkommende har betalt i
sin tid som leier. Husbankens låne- og tilskuddsordninger må innrettes
slik at eieretablering blir mulig. Økt fleksibilitet i bruken av
de ulike tilskuddsordningene vil støtte opp under kommunenes arbeid
for å få flere i eid bolig. Startlån bør kunne gis til refinansiering
for å muliggjøre boligkjøp.»