Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 4. mai 2012

Svar på spørsmål til Prop. 93 S (2011–2012) - Pansra køyrety til Hæren

• 1. I Prop. 1 S (2011–2012), redegjøres det for pågående anskaffelser av kjøretøy til Hæren. Dette gjelder prosjektene 5026 – pansrede spesialkjøretøy, 5060 – brukte Leopard 2 stridsvogner og det fremtidige prosjektet 5029 – pansrede hjul- og støttekjøretøy. Anskaffelsene som foreslås i Prop. 93 S, sammen med de endringene som er foreslått av strukturen i 2. bataljon gjennom Prop. 73 S ser ut til å ville påvirke den helhetlige innretningen og materielloppsetningen i Hæren i betydelig grad.

• • a) Hvordan vil anskaffelsene som for foreslås i Prop. 93 S (2011–2012) påvirke de prosjekter det er gjort rede for i Prop. 1 S (2011–2012)?

Svar:

Prosjekt 5026 som det er redegjort for i Prop. 1 S (2011-2012) har til hensikt å levere oppgraderte pansrede spesialkjøretøy (M-113) til ulike støttefunksjoner som f.eks. ildlederpanservogn og ambulansevogn, dvs. ikke som kjøretøy som skal operere direkte i kamprollen. Kjøretøyene som foreslås i Prop. 93 S (2011-2012) skal levere pansrede CV-90-kjøretøy hovedsakelig for bruk i kamprollen, og et mindre antall som støttevogner, f.eks. oppklaringsvogn. De førstnevnte kjøretøyene har ikke kanon, mens CV-90-kjøretøyene har 30 mm kanon. Gjennom prosjekt 5060 leveres oppgraderte Leopard 2 stridsvogner med 120 mm kanon. Leopard 2 er Hærens hovedkampsystem, og utgjør sammen med CV-90 den skarpeste delen av Hæren. Prosjektet som legges fram i Prop. 93 S (2011-2012) erstatter ikke kjøretøy som er en del av godkjente prosjekter nevnt i Prop. 1 S.

• b) Hvordan vil den foreslåtte fremtidige innretningen av 2. bataljon påvirke gjennomførte og planlagte anskaffelsesprosjekter?

Svar:

Videreføringen av 2.bn som en lett infanteribataljon vil i utgangspunktet skje ved en omfordeling av allerede anskaffet materiell.

• c) Hva er de økonomiske konsekvensene av eventuelle endringer i materiellanskaffelsesprosjektene til Hæren?

Svar:

Endringene vil i utgangspunktet ikke medføre økonomiske konsekvenser.

• 2. Hvilken kjøretøyoppsetning planlegges for hver av Hærens tre manøverbataljoner i lys av de foreslåtte anskaffelsene? Hvilke behovs- og kostnadsvurderinger er gjort av eventuell ny infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg samt øvingsområder i så måte?

Svar:

De to mekaniserte bataljonene vil i praksis være identiske og har hovedmateriell i form av Leopard 2 stridsvogn, CV9030 stormpanservogn og en rekke pansrede spesialkjøretøyer basert på M-113-serien. Det er ingen endringer av denne strukturen, men det nye kampvognprosjektet vil utvikle og fornye strukturen ytterligere. For 2.bn vil kjøretøyene være lette og terrenggående, basert på allerede eksisterende materiell i form av beltevogner, felt- og lastevogner samt lette terrengkjøretøy. Det er så langt ikke påvist behov for ny infrastruktur eller endringer i øvingsområder i så måte.

• 3. Hvilken kjøretøyoppsetning planlegges for Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) i lys av de foreslåtte anskaffelsene i Prop. 93 S, samt de prosjekter det er redegjort for i Prop. 1 S (2011–2012), særlig prosjekt 5029? Hvilke behovs- og kostnadsvurderinger er gjort av eventuell ny infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg samt øvingsområder i så måte?

Svar:

HMKG er oppsatt med felt- og lastevogner, tilpasset det dimensjonerende oppdraget som er kongehusvakt. For hovedstadsberedskap og andre typer oppdrag er det på sikt behov for å erstatte et antall pansrede feltvogner. Forsvaret vurderer mulige kjøretøy for en slik oppsetning, basert på allerede anskaffet materiell.

• 4. I lys av det foreslåtte prosjektet, er det vurdert å anskaffe en direkteskytende kapasitet på samme enhetlige plattform (CV90), for eksempel CV90120, i tillegg til eller som erstatning for Leopard 2 stridsvogn? Hvilke vurderinger er gjort av en slik kapasitet?

Svar:

CV90120 er en lett stridsvogn utviklet av BAE Systems Hägglunds. Hensikten med denne versjonen var å tilby en stridsvogn med samme ildkraft som større, tradisjonelle stridsvogner som f.eks. Leopard 2, men med økt mobilitet. CV90120 er ikke vurdert som en robust nok plattform til å kunne motstå trusler som miner og IED-er; overlevelsesevnen blir dårligere. Leopard 2 er derfor anbefalt videreført som Hærens hovedkampsystem i årene fremover.

• 5. Hvilket kampsystem skal 2. bataljon benytte i sine operasjoner, når de andre to manøverbataljonene i brigaden benytter hovedkampsystem for Hæren i form av Leopard 2 stridsvogn?

Svar:

2.bn vil ha utfyllende egenskaper i sammenligning med de mekaniserte bataljonene. Med høy lendemobilitet og offensive kapasiteter i form av panserbekjempelsesvåpen og øvrige infanterivåpen vil avdelingen ha både offensive og defensive kapasiteter for høyintensitetsstrid.

• 6. I hvilken grad vil Hærens nye oppsetning for manøverbataljonene ha systemlikhet og inter-operabilitet med allierte og nordiske hæravdelinger med tanke på felles operasjoner, drift, vedlikehold og oppgraderinger? Hvilke muligheter er identifisert for felles anskaffelser gjennom flernasjonalt samarbeid, og hvilke mulige gevinster ser man for seg gjennom samarbeid?

Svar:

Interoperabilitet med våre allierte er et viktig kriterium for all strukturutvikling i Forsvaret. Erfaringene fra operasjoner i utlandet, deltakelse i NATO Response Force og i samarbeid med våre nordiske kollegaer viser at Norge har kommet langt, men at det fortsatt er stort potensiale. Alle materiellprosjekter blir vurdert i forhold til interoperabilitet og internasjonalt samarbeid.

• 7. Innenfor rammen av NORDEFCO-strukturen for det nordiske forsvarssamarbeidet er det utarbeidet en plan for en generisk nordisk bataljonsstruktur (BNTF 2020) for å øke mulighetene for flernasjonalt samarbeid. Hvordan vil Hærens nye bataljoner passe overens med en slik generisk nordisk struktur?

Svar:

BNTF 2020 er et pågående studiearbeid innenfor rammen av NORDEFCO. De endringer som nå legges til grunn for strukturutviklingen av Hæren påvirker i liten grad innretningen av dette arbeidet. Hovedkomponentene er de samme og i et langsiktig utvik-lingsløp er det store muligheter for felles kapabilitetsutvikling med den strukturen som nå legges til grunn.

• 8. Det bes om en oversikt over og kostnadsfordeling for ”dei andre delane av materiellframskaffinga, til dømes luftfarkostar, kommunikasjonssystem, våpenstasjonar, sensorar mv.”

Svar:

Det prosjektet som foreslås i Prop. 93 S (2011-2012) har en kostnadsramme på 9 345 mill. kroner. Dette tallet inkluderer foruten verdien av kontrakten med BAE Systems Hägglunds på ca. 5,8 mrd. kroner også midler til innkjøp av ubemannede bakke- og luftfarkoster, fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer osv., samt en større usikkerhetsavsetning. Felles for alle de øvrige anskaffelsene (dvs. ikke til BAE Systems Hägglunds), er at de merkantile prosesser ennå ikke er påbegynt. Det er derfor ikke ønskelig nå å offentliggjøre tall for hvor mye midler som er satt av til det enkelte system. Om ønskelig kan disse opplysningene oversendes i en separat forsendelse.

• 9. Hva er fremdriftsplan og tidsramme for gjennomføringen av prosjektet?

Svar:

Gitt Stortinget godkjenning vil hovedkontrakten med BAE Systems Hägglunds bli signert i månedsskiftet juni/juli 2012. Produksjonen starter deretter, og leveransene i prosjektet vil fortsette fram til 2018.

• 10. Vedrørende etableringen av FOH, skriver regjeringen i Prop. 93 S: ” Etableringa av FOH er i all hovudsak ferdigstilt. Det står att enkelte mind-re investeringar, men desse er ikkje avgjerande for verksemda ved FOH.”

• • a) Hvilke investeringer gjenstår, til hvilken kostnad?

Svar:

Det gjenstår IKT-investeringer innenfor en ramme på ca. 4,3 mill. kroner og investeringer knyttet til inventar/utrustning til kjøkken innenfor en ramme på ca. 0,5 mill. kroner. Dette er innenfor den angitte og fastlagte totalrammen.

• b) Når vil etableringen være fullt ut ferdigstilt?

Svar:

Etableringen er planlagt å være ferdigstilt i september 2012.

• c) Påvirkes tidspunkt for eller kostnad ved ferdigstillelsen av FOH av den planlagte etableringen av et nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) ved Reitan?

Svar:

FOH-tiltaket er ferdigstilt før den planlagte etab-leringen av NAOC startes, og vil således i hovedsak ikke påvirkes.

• 11. Departementet skriver videre i proposisjonen: ”Etableringa er venta gjennomført innanfor godkjent kostnadsramme, basert på investeringsbehovet som vart lagt til grunn for vedtaket, justert for årleg prisendring og tillegg for avsetting til usikkerheit.”

• • a) Hvilken avsetning ble gjort for usikkerhet og hvor mye av denne ble benyttet?

Svar:

For etableringen av FOH er det avsatt totalt ca. 32 mill. kroner til usikkerhet, fordelt på de enkelte prosjektene. Av disse usikkerhetsavsetningene vil om lag 26 mill. kroner bli benyttet.

• b) Hva er endelig kostnad for etableringen av FOH?

Svar:

Den endelige investeringsutgiften for etableringen av FOH, justert for årlig prisendring og bruk av avsetning til usikkerhet, er forventet å være ca. 530 mill. 2012-kroner.