Jeg viser til brev av 22. mai 2012 fra Arbeids- og sosialkomiteen
med vedlagt representantforslag 8: 114 S (2011-2012) fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun.
Arbeids- og sosialkomiteen ber om en vurdering av følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag til lovendringer i lov om folketrygd, slik at de som kombinerer
frilansinntekt og næringsinntekt får beregnet sykepenger etter samme
regler som arbeidstakere som kombinerer ordinær lønnsinntekt og næringsinntekt.»
Jeg er klar over at det kan virke urimelig at frilansere som
har inntekt både som frilanser og selvstendig næringsdrivende får
sykepenger tilsvarende 65 prosent av grunnlaget, også i forhold
til frilansinntekten. Som representantene viser til, har denne problemstillingen
vært tatt opp tidligere. Det har så langt ikke vært hensiktsmessig
å foreta endringer i regelverket. Dette skyldes blant annet et komplisert
regelverk med en del skjønnsutøvelser og et lite fleksibelt IKT-system
for sykepenger (Infotrygd).
Jeg vil først gjøre rede for gjeldende regelverk for beregning
av sykepenger fra folketrygden for arbeidstakere, frilansere, selvstendig
næringsdrivende og ved ulike kombinasjoner av disse tre inntektstypene.
Deretter vil jeg gjøre grundig rede for de administrative og økonomiske
konsekvensene av forslaget på bakgrunn av oppdaterte vurderinger
fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, før jeg til slutt foretar
en samlet vurdering av representantforslaget.
Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt på grunn av sykdom.
Sykepengeretten er avhengig av hvordan virksomheten er organisert,
om man er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser.
Sykepengegrunnlaget per år kan ikke overstige 6 G.
Sykepenger til arbeidstakere gis med 100 % av sykepengegrunnlaget
fra første fraværsdag. Arbeidsgiver betaler de første 16 dagene.
Sykepenger til frilansere gis med 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17.
fraværsdag. Selvstendig næringsdrivende gis sykepenger med 65 %
av grunnlaget fra 17. fraværsdag. Frilansere og selvstendig næringsdrivende
kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan gi rett til sykepenger
med 100 % kompensasjon fra første fraværsdag.
Sykepenger til arbeidstakere fastsettes på grunnlag av den aktuelle
ukeinntekten som omregnes til årsinntekt, jf. folketrygdloven § 8-28
og § 8-29. Når trygden yter sykepenger (fra 17. fraværsdag), tilsvarer
grunnlaget i utgangspunktet den aktuelle ukeinntekten omregnet til
årsinntekten, jf. folketrygdloven § 8-30. Dersom årsinntekt avviker
mer enn 25 % fra den pensjonsgivende årsinntekt, skal pensjonsgivende
årsinntekt i stedet legges til grunn. Pensjonsgivende årsinntekt
beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de tre siste pensjonspoengtallene.
Dersom den pensjonsgivende årsinntekten ikke er representativ for
den pensjonsgivende årsinntekten på sykmeldingstidspunktet, skal
den pensjonsgivende årsinntekt fastsettes skjønnsmessig ut fra inntekten
som godtgjøres på sykmeldingstidspunktet.
Sykepengegrunnlaget for frilansere og selvstendig næringsdrivende
skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på
grunnlag av gjennomsnittet av de tre siste årenes pensjonspoeng (betegnes
som pensjonsgivende årsinntekt), jf. folketrygdloven § 8-38 femte
ledd og § 8-35 andre ledd. Etter § 8-35 tredje ledd fastsettes likevel
sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten
som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet dersom vedkommendes
arbeidssituasjon eller virksomhet er varig endret, og denne endringen medfører
at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 % fra den
inntekten som er fastsatt etter andre ledd.
Kombinert inntekt som arbeidstaker og selvstendig
næringsdrivende
Til person med kombinert arbeidsinntekt og næringsinntekt gis
sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere, jf. folketrygdloven
§ 8-41. Inntekt medlemmet har som arbeidstaker skal alltid ligge
til grunn i bunnen og dekkes med 100 % (opp til 6 G). Det innebærer
at man får kompensert arbeidsinntekt opp til 6 G. Arbeidsgiver som
forskutterer sykepenger vil dermed alltid få refusjon for sykepenger
opp til 6 G. For differansen mellom pensjonsgivende årsinntekt (se
§ 8-35) og arbeidstakerinntekten gis sykepenger med 65 % dekning
fra 17. fraværsdag. Dersom man er 100 % sykemeldt som arbeidstaker
og har arbeidstakerinntekt over 6 G, vil man aldri få noe kompensert
for næringsdelen ved sykemelding fordi taket på 6 G da er nådd.
Kombinert inntekt som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
og frilanser
Personer med kombinert inntekt som arbeidstaker, frilanser og
selvstendig næringsdrivende gis sykepenger som for arbeidstaker,
jf. folketrygdloven § 8-43. Sykepengegrunnlaget fastsettes etter
samme bestemmelse som for personer med inntekt som arbeidstaker
og selvstendig næringsdrivende.
Kombinert inntekt som frilanser og selvstendig næringsdrivende
For personer som har inntekt både som frilanser og som selvstendig
næringsdrivende gis sykepenger som for selvstendig næringsdrivende,
jf. folketrygdloven § 8-42. Det foreligger da rett til sykepenger
fra 17. sykedag beregnet med 65 % av grunnlaget.
Inntekten som frilanser skilles ikke ut fra næringsinntekten,
men inngår som en del av den samlede pensjonsgivende årsinntekten.
Sykepengene beregnes på grunnlag av samlet inntekt (næringsinntekten
og frilansinntekten) svarende til den pensjonsgivende årsinntekten
som i utgangspunktet beregnes på grunnlag av de tre siste årenes
pensjonspoeng etter folketrygdloven § 8-35.
Kombinerte selvstendig næringsdrivende og frilansere kan tegne
forsikring for tillegg til sykepenger. I så fall dekkes også frilansinntekten
av forsikringen. Forsikringspremien og sykepengegrunnlaget fastsettes
ut fra total pensjonsgivende inntekt. Det gjelder selv om vedkommende
ville hatt rett til 100 % sykepengedekning i forhold til inntekt
som er opptjent som frilanser.
Personer som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som selvstendig
næringsdrivende og frilanser får beregnet sykepenger etter reglene
for selvstendig næringsdrivende, dvs. med en dekningsgrad på 65
% av grunnlaget. Personer som kombinerer arbeidsinntekt med inntekt
som frilanser eller selvstendig næringsdrivende får sykepenger etter
reglene for arbeidstakere (dvs. med en dekningsgrad på 100 pst. av
grunnlaget for arbeidsinntekt opp til 6 G)).
Stortingsrepresentantene Reiertsen, Eriksson og Giltun har fremmet
et forslag om at personer som kombinerer næringsinntekt og frilansinntekt
får beregnet sykepenger etter samme regelverk som arbeidstakere
som kombinerer ordinær lønnsinntekt og næringsinntekt.
Den forslåtte endringen av § 8-42 innebærer at personer som på
sykmeldingstidspunktet har inntekt både som selvstendig næringsdrivende
og frilanser fra og med 17. dag skal få sykepenger med en dekningsgrad
på 100 % av frilansinntekten og 65 pst. av inntekten som selvstendig
næringsdrivende.
Den som er sykmeldt i forhold til frilansinntekten, vil da gis
sykepenger som frilanser for inntekt opp til 6 G. Næringsinntekten
kompenseres da bare hvis frilansinntekten er lavere enn 6 G.
Den foreslåtte endringen innebærer at det vil være nødvendig
å fastsette to sykepengegrunnlag for henholdsvis nærings- og frilanserdelen
av samlet inntekt, i motsetning dagens regelverk (§ 8-42) som kun
operer med et samlet grunnlag.
En viktig årsak til at man har valgt dagens system er at det
er praktiske problemer knyttet til å skille frilanserinntekten fra
næringsinntekten fordi ligningsmyndighetene ikke fastsetter frilanserinntekt
separat. Ligningsmyndighetene operer bare med arbeidstakere og selvstendige.
Frilanserinntektene og arbeidsinntektene blir slått sammen og fremstår
som arbeidsinntekt.
En annen kompliserende faktor er at det for de aktuelle yrkesgruppene
erfaringmessig er store inntektssvingninger, og det er dermed ofte
aktuelt med skjønnsfastsettelse av sykepengegrunnlaget. Dersom det
skal fastsettes separate sykepengegrunnlag for henholdsvis frilanser-
og næringsinntekt, vil det også måtte foretas to separate skjønnsvurderinger
for hvert grunnlag. En eventuell fjerning av reglene om skjønnsfastsettelse
av sykepengegrunnlaget, vil kunne medføre en vesentlig forenkling.
Imidlertid skal skjønnsvurderingen motvirke urimelige utslag (ugunstige
eller gunstige) ved hovedregelen for beregning. Noen sykmeldte vil
dermed kunne tape på en slik forenkling, mens andre vil kunne få
et urimelig høyt sykepengegrunnlag.
Det vil videre kunne øke kompleksiteten ved behandling av gradert
sykmelding når uføregraden er forskjellig/varierende i de ulike
inntektsgrunnlagene.
Personer med både frilanser- og næringsinntekt kan i dag velge
mellom de tre forsikringsalternativene som gjelder for selvstendig
næringsdrivene. Representantforslaget medfører at forsikringsordningen må
tilpasses ved at det tilbys flere forsikringsalternativer.
Mer kompliserte regler forventes å gi lengre saksbehandlingstider,
redusert kvalitet og økt risiko for forskjellsbehandling ved fastsettelse
av sykepengegrunnlaget. Innføring av flere skjønnsbaserte regler
vil også redusere mulighetene for å innføre automatisere vedtaks-
og beregningsprosesser.
Ny IKT løsning for sykepenger er planlagt gjennomført i Prosjekt
2 i IKT moderniseringsprosjektet med planlagt ferdigstillelse i
2017. I vurderingen av administrative konsekvenser dersom reglene
endres allerede i dag, har direktoratet kun tatt høyde for eventuelt
å utvikle en minimumsløsning innenfor dagens systemer (Infotrygd),
altså er det ikke estimert hva en fullverdig modernisert løsning
vil koste. Minimumsløsningen innebærer mange manuelle steg for saksbehandler,
og vil ikke gi tilfredsstillende støtte til vesentlige deler av
beregningsoppgavene. Engangsinvesteringen er grovt estimert til
2,1 millioner kroner.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har på svært usikkert grunnlag
vurdert merutgiftene ved den foreslåtte lovendringen.
Direktoratet har ingen informasjon om hvor mange det er som arbeider
som frilansere her i landet. Man vet derfor heller ikke hvor mange
det er som jobber kombinert som frilanser og arbeidstaker, som frilanser
og selvstendig eller som frilanser, arbeidstaker og selvstendig.
Opplysninger om utbetalinger av sykepenger registreres i sykepengeregisteret.
De eneste opplysningene sykepengeregisteret har om frilansere, er
opplysninger om utbetalingene til de av frilanserne som kun har
inntekt som frilansere og som har tegnet seg en forsikring for tillegg
til sykepenger.
For personer som har inntekt både som frilanser og selvstendig
næringsdrivende, beregnes sykepengene etter reglene for selvstendig
næringsdrivende. Disse utgiftene føres på samme konti som sykepenger
til personer som kun har inntekt som selvstendig næringsdrivende,
og kan ikke skilles ut fra de øvrige utgiftene på disse kontiene.
Direktoratet har derfor ingen opplysninger om hvor mange som har
mottatt sykepenger som både frilanser og selvstendig næringsdrivende
etter § 8-42.
Ettersom direktoratet verken vet hvor mange frilansere som finnes
eller hvor mange av frilanserne som har kombinerte inntekter, har
de ikke noe eksakt grunnlag til å anslå merutgiftene ved forslaget.
Ettersom personer som jobber kombinert som frilans og selvstendig
næringsdrivende per i dag får beregnet sykepenger som 65 % kompensasjon
av næringsinntekten, vil imidlertid forslaget innebære at merutgiftene
tilsvarer den delen av sykepengene som eventuelt tilsvarer 100 %
kompensasjon av frilansinntekten.
Tabellen under viser anslåtte merutgifter i mill. kroner dersom
den foreslåtte regelendringen medfører at fra ett til 1000 sykepengetilfeller
skal få kompensert 100 % av frilansinntekten, ved ulike nivåer på
gjennomsnittlig antall sykepengedager. Det antas altså at disse
sykepengetilfellene allerede får kompensert 65 % av næringsinntekten.
Tabell 1 Merutgifter i mill. kroner for ulike antall sykepengetilfeller
etter antall sykepengedager.
| Antall sykepengedager per tilfelle |
Antall
tilfeller | 50 | 60 | 70 | 80 | 90 | 100 |
1 | 0,0 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 |
25 | 1,1 | 1,3 | 1,6 | 1,8 | 2,0 | 2,2 |
100 | 4,5 | 5,4 | 6,3 | 7,2 | 8,1 | 9,0 |
500 | 22,5 | 26,9 | 31,4 | 35,9 | 40,4 | 44,9 |
750 | 33,7 | 40,4 | 47,2 | 53,9 | 60,6 | 67,4 |
1 000 | 44,9 | 53,9 | 62,9 | 71,9 | 80,8 | 89,8 |
I beregningen av merutgiftene er det antatt en lønnsvekst for
2012 på 3,75 % og at det i gjennomsnitt vil bli refundert (866*1,0375
≈) 898 kroner per dag. Det vil si at det er antatt at de som jobber
kombinert som frilansere/selvstendig næringsdrivende har en frilansinntekt
på noenlunde samme nivå som de frilanserne vi har opplysninger om.
Dersom vi antar at personer som jobber kombinert har en lavere frilansinntekt
enn de som kun jobber frilans, vil merutgiftene av en regelendring
bli lavere.
Det er i beregningene ikke tatt høyde for eventuelle adferdsendringer
som følge av en regelverksendring.
Elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG) er planlagt innført
fra 2015. Rapporteringen fra arbeidsgivere vil blant annet inneholde
lønnsspesifikasjon for arbeidstakere og frilansere. Arbeids- og
velferdsetaten vil da kunne identifisere hvem som er frilanser og
andelen frilansinntekt. Rapporteringen fra arbeidsgivere vil skje
fortløpende, og minst én gang i måneden.
Frilansere behandles skattemessig på samme måte som arbeidstakere.
Innføring av EDAG vil gi Arbeids- og velferdsetaten ferske inntektsopplysninger.
Man kan da tenke seg at det er mer nærliggende å beregne sykepenger
til frilansere på samme måter som man beregner sykepenger til arbeidstakere.
Beregningen vil da være basert på ferske data, noe som forventes
å gi et mer presist resultat ved vurdering av det faktiske inntektstapet.
Representantforslaget innebærer at sykmeldte med både frilanserinntekt
og næringsinntekt får kompensert frilansinntekten med 100 % dekning (opp
til 6 G) fra 17. fraværsdag, mens det etter dagens regler gis sykepenger
med 65 % på grunnlag av samlet inntekt. Jeg er i utgangspunktet
enig i at forslaget til lovendring vil gi et rimelig resultat.
Reglene for personer med kombinerte inntekter som selvstendig
næringsdrivende og frilanser kan slå uheldig ut. Særlig gjelder
dette for personer som har store deler av sine inntekter fra frilanservirksomhet. Dette
er en problemstilling som departementet har vært og er opptatt av.
Departementet har også mottatt flere henvendelser fra privatpersoner
og organisasjoner som opplever regelverket på dette området som urettferdig.
Departementet har tidligere tatt problemstillingen opp med Arbeids-
og velferdsdirektoratet. Det er imidlertid vanskelig å finne en
innretning som gir ønsket resultat, uten at regelverket i vesentlig
grad kompliseres på nåværende tidspunkt.
Tatt i betrakting de systemmessige og andre administrative utfordringer
en slik lovendring ville innebære, er det etter mitt syn ikke hensiktsmessig
å gjøre endringer i dagens regelverk på nåværende tidspunkt. Jeg
vil imidlertid komme tilbake til spørsmålet om lovendring i forbindelse
med ny IKT løsning for sykepenger. Videre er det spesielt viktig
at Arbeids- og velferdsetaten kan ha tilgang til sikre og tidsnære
opplysninger om inntekter fra skattedirektoratet gjennom EDAG-satsingen.