Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel
og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, mener Norges rolle som energinasjon, med
betydelig energiproduksjon både innen petroleumsnæringen og gjennom
vannkraften, gjør energidebatten spesielt viktig.
Komiteen viser til behandlingen
av Representantforslag 112 S (2011–2012), Representantforslag 8:147
(2009–2010) og Representantforslag 8:24 (2008–2009) som alle omhandlet
spørsmålet om en stortingsmelding om energipolitikk – om enn fra
noe ulike utgangspunkt.
Komiteen viser til statsrådens
brev av 16. november 2012, hvor det framgår at:
«… regjeringen [har] i hele perioden siden den tiltrådte
i 2005 hatt en stor og bred satsing på fornybar energi, energieffektivisering,
omlegging fra bruk av fossil energi og på styrking av overføringsforbindelsene.
Denne politikken har hatt sitt utgangspunkt i regjeringserklæringene.
Dette har medvirket til at Norge i løpet av denne perioden har fått
en mer effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at energipolitikken i Norge er betydelig styrket
under dagens regjering. Satsingen på nettutvikling, produksjon av
fornybar energi gjennom elsertifikatmarkedet som vi deler med Sverige,
og den betydelige styrkingen av Enova gir til sammen tidenes løft
for kraftsektoren i Norge.
Flertallet viser videre til at
utviklingen i norsk energipolitikk er omtalt i Meld. St. 14 (2011–2012)
Om utbygging av strømnettet, Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk
og Meld. St. 28 (2010–2011) Om petroleumsvirksomheten. Flertallet er
også tilfreds med at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) gir en
omfattende gjennomgang av status i utviklingen av norsk energipolitikk.
Flertallet deler derfor ikke
forslagsstillernes vurdering av behovet for en stortingsmelding
om rikets energitilstand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at verden står overfor
store utfordringer i energisektoren, både for å opprettholde energiforsyningen
og for å redusere klimagassutslipp. Sikker tilgang til energi er
nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og utvikling.
Disse medlemmer peker på at energipolitikk
har kommet høyt på den politiske agendaen i land over hele verden.
EU har de siste årene lagt frem flere viktige rapporter og forslag
innen energipolitikken. Til tross for dette, og til tross for at
Norge er et av de land i verden som er rikest utrustet med energiressurser,
registrerer disse medlemmer at regjeringen ikke har
lagt frem et dokument der man gir Stortinget anledning til å diskutere
utfordringene i energipolitikken på et overordnet nivå på mange
år. Disse medlemmer registrerer at mange viktige aktører,
som NHO, LO og Energi Norge, har etterlyst en energimelding.
Disse medlemmer mener energipolitikken må
få større plass i den politiske debatten i Norge. I årene fremover
vil vi i energipolitikken bli stilt overfor viktige valg. Disse
medlemmer vil understreke at Norge fra naturens side har
store energiressurser som gjør oss til en betydelig energinasjon, men
det forutsetter at det skapes forutsigbare rammebetingelser for
energibransjen. Utfordringen fremover er å få til en helhetlig bruk
av de ulike energiteknologier slik at man møter energibehovet i
nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.
Disse medlemmer mener at en av
de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet,
robust, helhetlig og langsiktig energipolitikk, som også sees i
sammenheng med klima og næringsutvikling. Stortingets arbeid har
vært mye fokusert på enkeltheter i energipolitikken og har derfor i
mindre grad fokusert på overordnede sammenhenger og dimensjoner
i energipolitikken som energivolum, tidshorisonter for endringer
i forbruk og produksjon, investeringer i økt nettkapasitet, kostnader, klimautfordringen,
næringsutvikling samt teknologiske muligheter.
Disse medlemmer mener regjeringen
ikke tar energipolitikken tilstrekkelig på alvor når man mener det
ikke er behov for en overordnet energimelding i Norge. Disse
medlemmer mener en energimelding om rikets energitilstand
vil være et viktig strategidokument for å si noe om hvor vi er og
hvor vi skal.
Disse medlemmer viser for øvrig
til argumentasjonen fremsatt i Dokument 8:13 S (2012–2013), og tar
opp forslag fremsatt i dokumentet.