Det vises til representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Arve Kambe, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg, Henning Warloe, Elisabeth Røbekk
Nørve og Ine M. Eriksen Søreide der det bes om at regjeringen legger
fram en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning som
følger opp MARUT og Aasen-utvalgets innstilling.
I representantforslaget vises det til at Sjøfartsdirektoratet
er bekymret for kvaliteten på maritim utdanning i Norge, etter at
det i perioden fra 2010 til 2012 er avdekket 150 avvik i forbindelse med
revisjon av 25 maritime utdanningsinstitusjoner (fire høyere utdanningsinstitusjoner,
fem fagskoler, to videregående skoler og 14 kurssentre som er godkjent
for STCW-opplæring). De maritime utdanningene som fører fram til
sertifikater, må tilfredsstille både de generelle kravene som gjelder
for det aktuelle utdanningsnivået og også internasjonale krav som
forvaltes av Sjøfartsdirektoratet. For fagskole og høyere utdanning
fører derfor både NOKUT og Sjøfartsdirektoratet tilsyn med utdanningene. Verken
utdanningsinstitusjonene, direktoratet eller departementet kan være
fornøyd når det avdekkes avvik, men fra våre institusjoner har vi fått
opplyst om at avvikene har blitt lukket. Dette har skjedd i dialog
mellom institusjonene og Sjøfartsdirektoratet.
I representantforslaget vises det også til rapporten
som ble laget av en arbeidsgruppe nedsatt av MARUT i 2009. Gruppen
ble ledet av Petter Aasen og skulle komme med anbefalinger om hvilke
nasjonale grep og prioriteringer som må til for å møte utfordringene
og innfri kravene til framtidsrettede maritime profesjonsutdanninger. Arbeidsgruppen
anbefalte at antall fagskoler bør reduseres betydelig, differensierte
utdanningsløp, rekrutteringsarbeid, nasjonal rammeplan, samarbeid
og arbeidsdeling, kompetanseutvikling, infrastruktur og økt oppmerksomhet på
forskningsbasert utdanning. I representantforslaget bes regjeringen
om at MARUT og Aasen-utvalgets innstilling følges opp.
MARKO M2020-prosjektet http://markom2020.no/MARKO
M2020 /Hjem.html som startet opp 1. januar 2011, er en direkte oppfølging
av MARUT-rapporten. Prosjektet startet med de fire høyere utdanningsinstitusjonene som
gir bachelorgrad i maritim utdanning – Høgskolen i Vestfold, Høgskolen
Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund og Universitetet i Tromsø.
Siden starten har partnerne blitt enige om utvikling av spesialisering
og ansvar, og jobber videre med å implementere dette inn i bachelorutdanningen.
Det er igangsatt utvikling av forskning innenfor disse områdene
for å sikre at spesialiseringene støtter næringslivets framtidige
behov og for at institusjonene skal kunne levere opp mot visjonen
til prosjektet. MARKOM2020s visjon for norsk maritim utdanning i
2020 er: Utdanningen overgår næringens og myndighetenes
krav til operativ kompetanse innenfor stadig mer komplekse konstruksjoner,
systemer og operasjoner i skipsfarten.
Fra 2012 favner også prosjektet alle de 14 maritime
fagskolene. Målet er å få til et løft i fagskolene og å utvikle
bedre overganger mellom fagskole- og bachelorutdanningen, samt på
sikt utvikle et operativt samarbeid mellom institusjoner der det
er hensiktsmessig. Prosjektet er nå inne i en fase der fagskolene
i samarbeid spiller inn forslag til nye utviklingsprosjekter som
skal startes opp.
MARKOM2020-prosjektets leveranseplan er:
SAK (samarbeid, arbeidsdeling
og konsentrasjon) med fokus på de to siste gjennom spesialisering
av bachelorgraden inn mot Maritim 21-fokusområdene.
Utvikle to nye mastergrader skreddersydd
mot maritim profesjon og spesialisert mot utfordringer i maritimt
næringsliv. Master i Maritime Management med kommersiell og teknisk spesialisering
er snart klar, og Master i Management of Demanding Maritime Operations
har planlagt oppstart høsten 2013.
Utvikle en egen nasjonal forskerskole (ph.d.)
for maritim profesjon. Planlagt oppstart 2015.
Overgang fra fagskole til bachelor. Øke
kompetansen generelt ved å tillate fagskoleutdannede til å oppgradere
seg til en bachelorgrad på hel- eller deltid.
Overganger klare
2011-2013 i alle regioner
Videreutdanninger tilbys fra 2013-2014
Videreutvikle langsiktig løsning i perioden 2012-2016.
12012 støtter departementet MARKOM2020-prosjekt
med 18,5 millioner kroner, og i fjor fikk prosjektet 13,6 millioner
kroner.
Regjeringen har de siste fem årene gjennom regjeringens
strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer Stø kurs
satt av ca. 134 millioner kroner til styrking av maritim utdanning
– både på fagskolenivå og i høyere utdanning. Midlene har bl.a.
gått til kompetansehevingstiltak for lærere, tilpassing av bachelor-
og mastergrader, tilrettelegging for økt bruk av professor 1I- og
lektor Il-stillinger, stipendordninger for å rekruttere utenlandske
studenter og til økt erfaringsutveksling og samarbeid. Størstedelen
av midlene har gått til kompetanseheving i fagskole og høyere utdanning.
25 millioner kroner ble gitt til nytt utstyr og oppgradering av
infrastruktur ved maritime utdanningsinstitusjoner.
Ifølge forslagsstillerne bør de maritime utdanningene
sentraliseres i større grad enn i dag. Etter universitets- og høyskoleloven
bestemmer de høyere utdanningsinstitusjonene selv hvilke utdanninger
de vil tilby. Jeg kan derfor ikke styre dette, men er svært glad
for at de fire institusjonene nå samarbeider i MARKOM2020-prosjektet.
Når det gjelder fagskolene og videregående opplæring,
er disse underlagt fylkeskommunen. Regjeringen kan ikke styre struktur
eller ressursinnsats på dette området. Nå som fagskolene har kommet
inn i MARKOM2020-prosjektet, har jeg stor tro på at faglig samarbeid,
arbeidsdeling og konsentrasjon vil slå positivt ut på fagskoleområdet,
og forventer at fagskolene i dialog med arbeidslivet ser på hvilke
strukturer som er best egnet for å gi fagskoleutdanning med god kvalitet.
I representantforslaget står det at maritim
utdanning har et rekrutteringsproblem. På dette feltet jobbes det,
bl.a. med rekrutteringskampanjer som www.ikkeforalle.no og www.noeforalle.no. Innenfor
høyere utdanning har det vært en god vekst. Tall fra Samordna opptak
viser en jevn oppgang i søkningen til de maritime høyskoleutdanningene.
I perioden 2005 til 2012 har antall førstevalgssøkere mer enn tredoblet
seg fra 167 til 610. Innenfor nautikk og skipsteknisk drift på fagskolenivå
er det en oppgang fra 617 søkere i 2010 til 758 søkere i 2012. Dette
er en gledelig utvikling og viser at stadig flere ungdommer ønsker
en maritim karriere. Den maritime sektoren må fortsatt jobbe med rekrutteringen,
men en viktig utfordring nå er antallet praksisplasser som norske
rederier kan tilby.
Forslagstillerne peker på at de maritime profesjonsutdanningene
ikke har en nasjonal rammeplan eller nasjonalt råd som skaper en
felles arena for faglig diskusjon, samarbeid og fagutvikling. I
MARKOM2020-prosjektet er det et mål at det innen 2015 skal være
på plass et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere maritim
utdanning, godkjent i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. Rammeverket
skal sette høyere faglig standard enn den internasjonale sjøfartsorganisasjonens
sertifikatkrav (STCWkonvensjonen). Jeg mener de fire høyere utdanningsinstitusjonene
selv klarer å enes om faglig innhold, og at det derfor ikke bør
lages en nasjonal rammeplan. En rammeplan vil gi utdanningsinstitusjonene
mer rigide rammer og mindre spillerom til lokal og regional tilpasning
og utvikling. Dersom departementet skal starte opp en rammeplanprosess
nå, så vil det også bremse opp de mange gode prosessene som er i
gang.
N år det gjelder et nasjonalt råd, så gjorde
Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) følgende vedtak i
2009: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning
besluttet å inkludere høyere maritim utdanning i NRT. Nasjonalt
råd for teknologisk utdanning vedtar å opprette en arbeidsgruppe
for høyere maritim utdanning under NRT som rapporterer til rådet.
Videre mener forslagsstillerne at Sjøforsvarets kompetansebehov
må inngå som en del av grunnlaget for videreutviklingen av maritim
utdanning i Norge. Dette må i så fall gjøres gjennom dialog med
Forsvarsdepartementet.
Regjeringen har gjennom Stø
kurs rettet mye oppmerksomhet mot maritim utdanning og satt inn
tiltak på mange av de områdene som forslagsstillerne etterlyser,
og de maritime utdanningene er inne i en god utvikling. Jeg kan også
opplyse om at regjeringen skal i gang med en ny maritim strategi.
Jeg mener det ikke er behov for en stortingsmelding
slik representantene foreslår, men at maritim utdanning er best
tjent med at regjeringen støtter opp under de gode prosessene som
er satt i gang.