Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Nina Mjøberg, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, frå Framstegspartiet, Ida Marie Holen, fung. leiar Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 5. februar 2013 til finanskomiteen. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Komiteen legg vekt på at skatteforvaltninga i Noreg skal ha ein høg standard. Utlikna skatt skal samsvara med styresmaktene sine vedtak. Den einskilde skal sikrast rett utlikna skatt.

Komiteen vil òg peika på at finansministeren i sitt brev frå 5. februar 2013 melder at det føregår eit arbeid for å vurdera ulike sider ved den verksemda skatteklagenemndene utfører. Det heiter m.a.:

«Skattedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer forbedringer i dagens nemndordning og alternativer til denne. Formålet med dette arbeidet er å sikre at behandlingen av klage- og endringssaker på skatte- og avgiftsområdet ivaretar både hensynet til rettsikkerhet og effektivitet. Skattemyndighetene er avhengig av at borgerne har tillit til at skatte- og avgiftssakene behandles på betryggende måte.»

Komiteen viser til at innbyggjarane sin rettstryggleik vert ivareteken gjennom god kompetanse i skatteetaten og ved ei klageordning som gir høve til å få prøvd skattevedtak ein meiner ikkje er riktige.

Komiteen viser til at skatteklagenemndene er oppnemnde av fylkestinga i den aktuelle regionen. Dei opptrer såleis som ubundne av skatteforvaltninga elles. Dette er viktig for å sikra legitimiteten til klagehandsaminga.

Komiteen viser vidare til at det regelverket som gjeld i dag for oppnemning og samansetjing av skatteklagenemndene, vart iverksett i 2008. Saka vart omtalt i Ot.prp. nr. 1 for 2006–2007 og er såleis relativt nyleg handsama.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, finn med bakgrunn i det arbeidet finansministeren alt har sett i gong, det ikkje føremålstenleg å gå nærare inn i dei framsette forslaga no.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener saksgangen ved skatteklager ikke fungerer optimalt i dag, og vil påpeke hvor viktig det er at også skattyters rettssikkerhet ivaretas overfor mektige skattemyndigheter. Finansministeren har tidligere uttalt at skattemyndighetenes oppgave er å kreve inn korrekt skatt, ikke mest mulig skatt, jf. Skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:605 (2011–2012). Da er det viktig at dette prinsippet også følges opp i system og praksis. Det er på denne bakgrunn forslaget er fremmet.

Disse medlemmer mener det er positivt at Finansdepartementet og skattemyndighetene ser på forbedringer gjennom en arbeidsgruppe hvis mål er å sikre at behandlingen av klage- og endringssaker på skatte- og avgiftsområdet ivaretar både hensynet til rettssikkerhet og effektivitet, slik finansministeren viser til i sitt brev om representantforslaget til komiteen 5. februar 2013. Usikkerheten ligger imidlertid rundt vektingen av henholdsvis hensynet til rettssikkerhet og hensynet til effektivitet. Vektlegges effektivitet for tungt, kan man risikere at skattyters rettssikkerhet blir svekket. Løsningene må derfor vurderes nøye.

Disse medlemmer mener det er viktig at Stortinget også har mulighet til å følge opp at blant annet forslagene som er fremmet i dette representantforslaget behandles på en forsvarlig måte, samt at de hensyn Stortinget ønsker, blir ivaretatt. Disse medlemmer mener derfor Stortinget bør orienteres løpende om arbeidet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen jevnlig, og allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, orientere om fremdrift, resultater, funn, alternative løsninger i arbeidet med å sikre at behandlingen av klage- og endringssaker på skatte- og avgiftsområdet ivaretar både hensynet til rettssikkerhet og effektivitet. Følgende punkter skal spesielt opplyses om:

• Hvorvidt samtlige nemndmedlemmer i skatteklagenemnder skal ha formell utdanning innen regnskap, økonomi eller jus, eller ha yrkeserfaring på skatteområdet.

• Vurdering av endringer i avlønningssystemet for skatteklagenemndarbeid slik at det ikke er negative insentiver til å ta opp en sak.

• Uavhengigheten i klagebehandlingen for skattesaker og rettferdig behandling av skattyter, herunder at ingen saksbehandler på skattekontoret vurderer seg selv i klageprosessen, uavhengighet og skattyters anledning til å møte eller legge sin sak frem for skatteklagenemnden.

• Flytting av saksforberedelsene til skatteklagenemndene ut av skattekontorene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til den overordnede problemstilling som forslagsstillerne tar opp i dokumentet. Disse medlemmer har ved flere anledninger rettet oppmerksomhet mot skattyters rettssikkerhet generelt.

Disse medlemmer merker seg det arbeidet som statsråden har igangsatt gjennom en arbeidsgruppe i departementet, og at det vil bli foretatt en gjennomgang og evaluering av de utfordringer som forslagsstillerne tar opp. Disse medlemmer ser det som hensiktsmessig at arbeidsgruppens konklusjoner kommer som en del av den skatteforvaltningsloven som departementet har varslet. Disse medlemmer ser det ikke som hensiktsmessig å pålegge departementet en rapporteringsplikt om dette arbeidet til Stortinget, men i og med at det er langt fram til en ny skatteforvaltningslov skal være ferdig, ser disse medlemmer det som naturlig om regjeringen orienterer Stortinget om framdriften i arbeidet f.eks. i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2013.

I tillegg til de utfordringer som forslagsstillerne reiser rundt klagesaker, mener disse medlemmer at det også vil være naturlig om departementet foretar en vurdering av om, og eventuelt på hvilket nivå i klageprosessen, en klager skal få presentere sin egen sak for skatteklagenemndene. Det ligger en alvorlig skjevhet i dagens system ved at klager ikke har denne muligheten.