Jeg viser til representantforslag Dokument 8
25 S (2012-2013) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen,
Christian Tybring-Gjedde, Anders Anundsen, Kenneth Svendsen og Jørund Rytman
om bedret saksgang ved skatteklager. Representantene fremmer forslag
hvor regjeringen blir bedt om å vurdere hvorvidt samtlige nemndsmedlemmer
i skatteklagenemndene skal ha formell utdanning innen regnskap,
økonomi eller jus, eller ha yrkeserfaring på skatteområdet. Det
blir også foreslått å be regjeringen om å vurdere endringer i godtgjørelsessystemet
for arbeid i skatteklagenemndene, og at uavhengigheten i klagebehandlingen
evalueres. Videre bes regjeringen fremme forslag om at forberedelsen av
saker som er klaget inn for skatteklagenemndene flyttes ut av skattekontorene,
enten til et sekretariat for nemndene eller underlagt direktoratet
eller departementet. Forslaget er sendt meg til uttalelse ved brev
24. januar 2013.
Skattedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som
vurderer forbedringer i dagens nemndsordning og alternativer til
denne. Formålet med dette arbeidet er å sikre at behandlingen av klage-
og endringssaker på skatte- og avgiftsområdet ivaretar både hensynet
til rettssikkerhet og effektivitet. Skattemyndighetene er avhengig
av at borgerne har tillit til at skatte- og avgiftssakene behandles
på betryggende måte. Debatten om skattyternes rettssikkerhet kan
derfor gi nyttig innspill i arbeidet med å vurdere hvordan regelverket
bør utformes.
Som det er vist til i representantforslaget
ble det etter reorganiseringen av skatteetaten et krav at to tredjedeler
av skatteklagenemndas medlemmer skal bestå av personer med ”særskilt
fagkompetanse”. Som en del av arbeidet med utredning av mulige forbedringer
av dagens klageordning vil det bli vurdert om kvalifikasjonskrav
bør stilles til samtlige nemndsmedlemmer, og i så fall hvilken kompetanse
disse bør ha. Et praktisk spørsmål blir da om alle regioner i dag har
muligheter til å rekruttere tilstrekkelig antall nemndsmedlemmer
med ønsket kompetanse.
I representantforslaget er det vist til at det
ikke blir gitt ytterligere godtgjørelse for det merarbeidet som
oppstår når et medlem av en skatteklagenemnd ønsker å drøfte en
sak i møte, og det bes om at endringer i godtgjørelsessystemet blir vurdert
slik at det ikke er negative insentiver til å ta opp en sak. Godtgjørelsen
for å være medlem av skatteklagenemnda ble fastsatt i 2007. Arbeidsbelastningen
ble estimert ut fra gjennomsnittlig tidsbruk pr sak og forventet antall
saker til behandling. Estimatet var basert på spørreundersøkelser
blant daværende medlemmer av overligningsnemndene om hvor lang tid
de brukte på hver sak og statistikk over årlig antall klager til
overligningsnemndene. Det ble også sett hen til hva annet tilsvarende
nemnds- og utvalgsarbeid ble honorert med. Satsene ble oppjustert
1. januar 2013 ut fra alminnelig lønns- og prisvekst.
Skattedirektoratet har arbeidet med en kartlegging
av om godtgjørelsen er hensiktsmessig og rimelig. Spørsmål om godtgjørelsessystemet
bør endres vil bli nærmere vurdert. Når det gjelder terskelen for
å be om møte, vil jeg vise til at noen regioner setter opp møteplaner
for skatteklagenemndenes møtevirksomhet med faste berammede møter
spredt utover året. Dette effektiviserer behandlingen av saker i
møte og bidrar til at terskelen for å be om at en sak behandles
i møte ikke blir for høy. Skattedirektoratet opplyser at ca 10 prosent
av sakene behandles i møte.
Regelverket om saksbehandlingen i klagesaker skal
sikre at skattyter får en ny vurdering foretatt av et uavhengig
organ, og at skattyterne har tillit til at denne uavhengigheten
er reell. Skatteetaten har i dag retningslinjer om at det som hovedregel skal
være en ny saksbehandler på ethvert trinn i saksbehandlingen. Imidlertid
har det i debatten om skattyters rettssikkerhet også kommet innvendinger
mot at det er skattekontoret, uansett hvem og hvilken enhet, som
saksforbereder sakene på nytt for nemnda. Om saksforberedelsen fortsatt
skal organiseres på den måten er nå under utredning.
Spørsmålet om møterett for skattyter blir også vurdert.
Her må det tas hensyn til muligheten for praktisk gjennomføring
av eventuell møterett. Det er også relevant at dagens regelverk
legger til rette for kontradiksjon for eksempel gjennom innsynsrett
i skattekontorets innstilling til vedtak.
Som tidligere opplyst går departementet nå gjennom
forvaltningsreglene på Skatteetatens område, med sikte på å harmonisere
disse og samle reglene i en egen skatteforvaltningslov. Å vurdere
behovet for endringer i behandlingen av skatteklagesaker er en viktig
del av dette arbeidet og henger tett sammen med andre deler av arbeidet.
Å utarbeide en ny skatteforvaltningslov er en omfattende omlegging
av regelverket som vil ta tid å gjennomføre og forslag til ny skatteforvaltningslov
vil tidligst kunne sendes på høring i 2014. Departementet vil imidlertid løpende
vurdere regelverksforbedringer som kan skje parallelt med arbeidet
med ny skatteforvaltningslov. I denne forbindelse vil jeg vise til
at Finansdepartementet nylig har sendt på høring et lovforslag om
at skattekontoret skal kunne endre sitt vedtak til fordel for skattyter
under den forberedende klagesaksbehandlingen. Dette vil redusere
skatteklagenemndenes arbeidsmengde, og medfører at de skattyterne
dette gjelder får kortere saksbehandlingstid.
Jeg kan på bakgrunn av beskrivelsen av det arbeid
som allerede er igangsatt, ikke se behov for at det vedtas at regjeringen
skal følge opp forslaget fra representantene.