Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilskuddsordningene slik at flere psykologer ansettes i
kommunene.
II
Stortinget ber regjeringen gjenoppta og styrke opptrappingsplanen
for psykisk helse.
III
Stortinget ber regjeringen opprettholde tilbudet
i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig som kommunene
sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomføre ulike
pilotprosjekter innen psykisk helsevern før kommunene får tilført
nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av samhandlingsreformen.
V
Stortinget ber regjeringen opprette flere brukerstyrte
plasser knyttet til distriktspsykiatrisk senter (DPS) slik at innleggelser
kan skje tidlig, før det blir behov for tvangsbruk.
VI
Stortinget ber regjeringen styrke forskningsinnsatsen
innen psykisk helse og utvikle flere gode forebyggingsmetoder.
VII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en opptrappingsplan for familievernet.
VIII
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på
informasjon om psykisk sykdom til befolkningen.
IX
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal
opptrapping for helsestasjonene.
X
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke skolehelsetjenesten gjennom en opptrapping av minimum 1
000 nye helsesøstre i skolen.
XI
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilskuddsordningene til ambulerende psykisk helseteam.»
Forslagsstillerne framholder at psykiske lidelser er
vår viktigste folkesykdom og at én av tre personer i den norske
befolkningen vil ha hatt en psykisk lidelse i løpet av det siste
året og rundt halvparten i løpet av livet. Ifølge Verdens helseorganisasjon
vil trolig psykiske lidelser være den aller viktigste årsak til
sykdomsbelastning i vestlige land i 2020.
Det viktigste grepet for å forebygge psykiske lidelser
er, etter forslagsstillernes syn, å tilby innbyggerne bedre psykisk
helsehjelp i kommunene. Forslagsstillerne mener man trenger å tenke
nytt innen psykisk helse, og at målet må være lavterskeltilbud i
kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning.
Det er etter forslagsstillernes syn svært uheldig at
samhandlingsreformen synes å være en medvirkende årsak til at det
i dag kuttes i psykiske helsetjenester over hele landet, spesielt
i døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, uten at det psykiske helsetilbudet
er bygget opp i kommunene.
Forslagsstillerne peker på at det i tillegg
til de store belastningene for individet er svært høye samfunnsøkonomiske
kostnader grunnet psykiske lidelser, og viser til at Folkehelseinstituttet
anslår at de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene for psykiske
lidelser i Norge beløper seg til mellom 60 og 70 mrd. kroner årlig.
Forslagsstillerne mener et godt utbygd psykisk tjenestetilbud
i kommunen vil gi store besparelser for helsevesenet, og at mange
problemer som havner i spesialisthelsetjenesten, ville blitt løst
i førstelinjetjenesten dersom det var et godt utbygd tilbud i kommunene.
Forslagsstillerne viser til kommunenes lovpålagte
forpliktelser på psykisk helse-området, men mener det er vanskelig
for kommunene å innfri disse forpliktelsene uten en sterkere satsing
fra statens side.
Forslagsstillerne peker på at bare ca. 25 prosent av
norske kommuner har ansatt psykolog. Etter forslagsstillernes syn
er godt utbygde kommunale lavterskeltilbud med psykologer, sosionomer,
pedagoger og andre relevante faggrupper svært viktig for å redusere
trykket på spesialisthelsetjenesten. Forslagsstillerne peker på
at lavterskeltilbud vil kunne gi hjelp på individuelt nivå og også
styrke det generelle folkehelsearbeidet på systemnivå.
Forslagsstillerne peker på at veldig mange psykiske
lidelser kan forebygges og mener man for å oppnå dette må ta i bruk
eksisterende kunnskap og erfaringer fra andre områder, blant annet
somatikken, hvor økt oppmerksomhet på årsaker har ført til bedret
folkehelse. Forslagsstillerne peker på at det er en sammenheng mellom
forskningsinnsats og politisk oppmerksomhet om hvorvidt samfunnet
vil lykkes med å forebygge psykiske lidelser i befolkningen.
Forslagsstillerne understreker betydningen av
at mennesker som strever psykisk, får hjelp så tidlig som mulig,
og at det psykiske helsetilbudet for barn og unge i kommunene må
styrkes.
Forslagsstillerne mener at helsestasjonen er
en unik arena for tidlig intervensjon, og at at det er behov for
en nasjonal opptrapping av skolehelsetjenesten.