Barnevernet skal gi hjelp til barn som lever
under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Hjelpen kan
gis i form av frivillige hjelpetiltak, eller som omsorgstiltak ved
plassering i fosterhjem eller institusjon. Ansvaret på barnevernområdet
er delt mellom staten og kommunene.
Sikre oppdatert kunnskap
om barn og familiene i barnevernet gjennom forskning. Blant annet
vil departementet sørge for å igangsette forskning for å få mer
nøyaktig kunnskap om barnas situasjon, herunder barnas helse og
skolegang. Departementet vil bidra til at ny kunnskap blir tilgjengelig
for ansatte i barnevernet.
Barna og familiene som får hjelp av barnevernet har
i mange tilfeller sammensatte utfordringer. Både situasjonen i hverdagen
og det barna har blitt utsatt for, kan sette deres framtid på spill. Dette
krever et kompetent barnevern som gir hjelp med høy kvalitet.
Flere velferdstjenester må bidra til å forbedre barnas
og familienes situasjon. Forskning viser blant annet at:
barna har større
utfordringer enn andre barn når det gjelder å mestre skolen og kravet
til utdanning
familiene tilhører i stor grad marginaliserte grupper
med lav sosioøkonomisk status, lave inntekter og svak tilknytning
til arbeidsmarkedet
mange sliter med psykiske og fysiske helseproblemer
familiekonflikter er relativt utbredt i
familier som barnevernet kommer i kontakt med
Både barnevernet og andre med ansvar for utsatte
barn må i framtiden arbeide mer tverrsektorielt, målrettet og med
tiltak som virker.
Regjeringen har bestemt at det skal utarbeides
en strategi for å samordne og styrke hjelpe- og behandlingstilbudet
for barn utsatt for vold og overgrep. Et eget strategidokument vil
bli lagt fram i 2013.
Regjeringen har satt i gang et arbeid for å
gjennomgå rettsoppfatninger og praksis om taushetsplikt. NOVA kartlegger
nå hvordan regelverket brukes. Departementene vil deretter vurdere
behovet for å endre lovverket knyttet til taushetsplikt.
Departementet ønsker å legge til rette for godt tverrfaglig
samarbeid i kommunene. Denne innsatsen må skje i samråd med kommunesektoren.
Departementet og KS har i sin samarbeidsavtale et felles mål om
å styrke samhandling mellom kommunale tjenester og mellom tjenester
på kommunalt og statlig nivå. Departementet gir økonomisk støtte
til ulike prosjekter og tiltak som kan bidra til styrket samhandling,
og med å legge til rette for erfarings- og kunnskapsspredning om
gode samarbeidsmodeller.
Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet gjennom
ny folkehelsestrategi. Folkehelsestrategien planlegges lagt frem
som en melding til Stortinget i løpet av våren 2013, og barnehagenes
og helsestasjonenes forebyggende rolle vil bli omtalt i denne.
Videreføre det tverrdepartementale
samarbeidet for å styrke barnevernbarns skoleprestasjoner og skoletilknytning,
blant annet ved å:
Arrangere en
felles forskerkonferanse for å få ny og oppdatert kunnskap om hva
som skal til
Se særlig på situasjonen til barn som er
plassert utenfor hjemmet slik at de ikke venter på skoleplass unødig
lenge, får nødvendig tilpasset opplæring eller får den spesialpedagogiske
hjelpen de har behov for
Øke institusjonsansattes kunnskap om betydningen
av skoleprestasjoner og skoletilknytning
Følge opp prosjekter som skal bidra til
at flere fullfører videregående opplæring
Følge opp felles embetsoppdrag til fylkesmannen
for at ulike tjenesters innsats rettet mot barn og unge skal bli
bedre koordinert
Sikre at barneverntjenesten får samtykkekompetanse
ved behov for spesialundervisning i samarbeid med KD
Utarbeide en felles veileder om samarbeid
mellom barnevern og skole
Departementet mener innsatsen til barnevernet og
arbeids- og velferdsforvaltningen overfor marginaliserte grupper
må bli bedre koordinert.
Barneverntjenesten har en plikt til å samarbeide med
andre når dette er nødvendig for at barn skal få den hjelpen de
trenger. Departementet vil legge til rette for at samarbeidet mellom
barneverntjenesten og andre tjenester styrkes.
Det er barnets og familiens behov for hjelp
som må danne grunnlaget for hvem som må samarbeide og hvordan samarbeidet
bør innrettes.
Høy kvalitet betyr:
at hjelpen skal bidra
til positive endringer i barnets liv
at barn og familier medvirker i alle prosesser
et målrettet arbeid med tiltak som gir
positive endringer. Det betyr at barnevernet må ta i bruk den best
tilgjengelige kunnskapen om metoder og tilnærmingsmåter
et samarbeid med andre tjenester som skole, barnehage,
arbeids- og velferdsforvaltningen, helsestasjon og psykisk helsevern
for å sikre helhetlig hjelp
Barn og familier skal få hjelp som virker
Barn og familier skal møte trygge og sikre tjenester
Barn og familier skal bli involvert og ha innflytelse
Barn og familier skal møte tjenester som er samordnet
og preget av kontinuitet
Barnevernets ressurser skal utnyttes godt
Barnevernet skal sørge for likeverdige tjenester
At alle deler av
barnevernet tar i bruk de seks nasjonale kvalitetsmålene for å videreutvikle kvalitet
i barnevernets tjenester og tiltak
Bufdir, som fagdirektorat for hele barnevernet, skal
være en viktig aktør for å spre kunnskap om målene
Sørge for å utvikle
faglige anbefalinger på sentrale områder i samarbeid med kommunene
og barn og familier med erfaring fra barnevernet. De faglige anbefalingene
skal utvikles med utgangspunkt i forsknings og erfaringsbasert kunnskap
på områdene.
At det utvikles kvalitetsindikatorer som
et bidrag til å vurdere barnevernets arbeid opp mot kvalitetsmål
og faglige anbefalinger.
Barnevernets tiltak og tjenester skal ha høy kvalitet.
Revisjons- og tilsynsrapporter gir eksempler på manglende kvalitet
i barnevernets arbeid. Departementet foreslår å lovfeste krav til forsvarlige
tjenester i barnevernloven. I tillegg vil departementet styrke kvaliteten
gjennom bruk av nasjonale kvalitetsmål, faglige anbefalinger og
kvalitetsindikatorer. Dette vil gi de ansatte tilgang til oppdatert
fagkunnskap, og dermed styrke kvaliteten i barnevernets arbeid.
Be Bufdir arbeide
for å styrke utredningskompetansen gjennom identifisere gode kartleggingsverktøy
og utvikle faglige anbefalinger i barnevernet i samarbeid med kommunene
Drøfte innsatsområder for kompetansestyrking
i årene framover sammen med utdanningsinstitusjonene og ansatte
i barnevernet
Bidra til at velutprøvde undervisningsopplegg knyttet
til å samtale med barn blir gjort kjent ved samtlige barnevernutdanninger
i samarbeid med utdanningsinstitusjonene
Bidra til at barnevernets ansatte får opplæring
i det å snakke med barn
Ta initiativ til at utdanningssektoren
utvikler en videreutdanning i barnevernledelse på mastergradsnivå
Vurdere behovet for en egen modul for institusjonsledere
Stimulere kommunene
til å innføre et veiledet førsteår gjennom å støtte et videreutdanningstilbud
i veiledning
På bakgrunn av evaluering av prosjekt med veiledet
førsteår i Bærum kommune, vurdere om andre deler av barnevernet
også skal få et tilsvarende tilbud
Støtte kompetansehevende tiltak i kommunene og
tilby konferanser på nasjonalt prioriterte tema, som håndtering
av meldinger og undersøkelser, juridisk kompetanse, vold og overgrep og
samtaler med barn
Fortsatt støtte videreutdanningen Barnevern
i et minoritetsperspektiv
Styrke samarbeidet
og erfaringsutvekslingen mellom utdanningene og barnevernets praksis gjennom
samarbeidsorganet som er etablert mellom utdanningene som kvalifiserer
til arbeid i barnevernet
Arrangere årlige utdanningskonferanser
for utdanningene som kvalifiserer til arbeid i barnevernet
Stimulere til samarbeidsprosjekter
og utviklingsarbeid mellom forskningsmiljøer, utdanningene og barnevernet,
blant annet gjennom satsingen på praksisrettet forskning og innføringen
av et veiledet førsteår i barnevernet
At det utvikles nasjonale
kriterier som et bidrag til å vurdere kvaliteten i barnevernets
arbeid opp mot kvalitetsmål og faglige anbefalinger. Dette vil gjøre
det lettere for kommuner å vurdere egen tilstand sammenlignet med
andre kommuner.
Sørge for tett oppfølging av barneverntjenester og
kommuner det er grunn til å være bekymret for. Fylkesmannsembetene
vil få i oppdrag å utarbeide regelmessige oversikter over utsatte kommuner
og sørge for at disse kommunene får særskilt oppfølging og veiledning.
Sørge for å utarbeide en veileder om når
det er hensiktsmessig å etablere interkommunalt samarbeid på barnevernområdet.
Veilederen skal beskrive hvordan slikt samarbeid best kan utredes
og organiseres.
I dagens barnevern er ikke alltid kompetansen tilstrekkelig
for å se barnas behov eller gi barn den hjelpen de trenger. Departementet
ønsker derfor å utvikle kompetansen og kunnskapsgrunnlaget i tiden
framover. Dette krever at hele kunnskapstriangelet involveres i
kompetanse- og kunnskapsutviklingen. Praksis, utdanning og forskning
skal alle ha barnas behov i sentrum for sitt arbeid, og hjelpe hverandre
med å nå det felles målet om et barnevern til barnets beste. Kompetanse
er avgjørende for å styrke kvaliteten i barnevernets arbeid. Gjennom
interkommunalt samarbeid kan små barneverntjenester få større bredde
i kompetansen og bedre tilgang på nødvendige tiltak. Departementet
vil legge til rette for systemer som gjør at utsatte kommuner kan
følges opp særskilt og stimulere til at flere kommuner inngår i
interkommunalt samarbeid om barnevern.
Barn og unge skal få hjelpetiltak som fører
til positive endringer i deres liv. Å systematisere erfaringer gjennom
forskning vil bidra til et mer kunnskapsbasert barnevern. Hjelpetiltak
skal tilpasses det enkelte barn og foreldrenes situasjon. Barnevernet
skal i større grad enn i dag bruke tiltaksplaner og evalueringsverktøy.
Jevnlig evaluering av de tiltakene barneverntjenesten bruker for
det enkelte barn, er nødvendig for å kunne vurdere om hjelpen som
er satt inn er tilstrekkelig.
Å ha nok fosterhjem
med en kvalitet som gir den grunnleggende trygghet, stabilitet,
omsorg og utvikling som barnet har behov for. Fosterhjemmet skal
legge til rette for barnets medvirkning og ivareta barnets rett
til å bli hørt.
Sikre god kvalitet
i den generelle veiledningen til fosterforeldre, med økt vekt på
kunnskapsbasert gruppeveiledning
I samarbeid med utdanningssektoren legge
til rette for at fosterhjemsarbeidet i større grad skal inngå som
del av utdanningene som kvalifiserer til arbeid i barnevernet
Fosterhjemstiltaket må videreutvikles. For å
gi barn i fosterhjemmene best mulig utviklingsmuligheter, må man
arbeide på flere hold. Det gjelder blant annet å sikre god utredning
av barnet før plassering, å rekruttere et tilstrekkelig antall kompetente
fosterforeldre og å gi disse en systematisk og langsiktig oppfølging
tilpasset det enkelte barn. Barnets rett til god informasjon og
medvirkning må vies særlig oppmerksomhet. Kapittel 25 om tilsyn
og kontroll med barn i fosterhjem diskuterer utfordringene med å
etablere et velfungerende tilsyn med barn i fosterhjem. Det vises
også til kapittel 24 om barneverntjenestens ansvar for å følge opp
barn etter en omsorgsovertakelse.
Institusjonstilbudet
skal bidra til å gi barn trygge rammer, utviklingsmuligheter, økt
livskvalitet og varige, positive endringer i livet deres. Dette betyr
at barna skal bli hørt og sett, bli tatt vare på, møtt med omsorg,
stabilitet og forutsigbarhet. Tilbudet skal være tilpasset det enkelte
barns behov
At institusjonsansatte
skal ha et høyere utdannings- og kompetansenivå enn de har i dag
Vurdere behovet for en egen modul for institusjonsledere
Revidere kvalitetsforskriften slik at den
blant annet blir oppdatert i henhold til ny kunnskap på området
At ansatte ved institusjonene
skal styrke sin kompetanse om psykisk helse
At ansatte ved institusjonene har kunnskap
om barnas behov for skoletilknytning og skoleresultater
At institusjonene samarbeider med skolen
og psykisk helsevern til det beste for barna
For noen barn er det best å bo på institusjon
i en kortere eller lengre periode. Barneverninstitusjoner er derfor
en nødvendig del av barneverntilbudet. Tilbudet skal være likeverdig
og differensiert med god kvalitet, tilpasset den enkeltes behov.
Det utføres mye godt arbeid på norske barneverninstitusjoner, og
det er allerede igangsatt et viktig arbeid for å videreutvikle tilbudet.
Det er likevel enkelte forhold som må forbedres. Barn skal i større
grad enn i dag bli tilstrekkelig utredet både før plassering, under og
etter endt opphold. Det er avgjørende at barnevernet samarbeider
mer systematisk med tjenester som skole og psykisk helsevern. For
å ivareta barn på institusjon er det også nødvendig å styrke de
ansattes kompetanse og tilrettelegge for barns medvirkning.
At det overordnede
prinsippet om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen for
barnevernet. Barnets beste skal baseres på følgende faglige prinsipper:
Tilknytnings-
og relasjonskvalitet: Samspill, relasjonskvalitet og tilknytningsform
sett i sammenheng med barnets alder
Biologiske bånd: At barn generelt sett
har best av å vokse opp i egen familie, og at kontakten mellom familien
og barnet skal opprettholdes etter en omsorgsovertakelse
Mildeste effektive inngrep: At barnevernet
ikke skal sette inn mer inngripende tiltak enn det som er nødvendig
i familier som trenger bistand. Samtidig må barnevernet mene at
tiltaket er effektivt og slik gi den hjelpen barnet har behov for.
Barnets medvirkning: Barnets mening skal tillegges
vekt i samsvar med barnets alder og modenhet
Vurdere om og i tilfelle hvordan prinsippene
kan presiseres ytterligere i barnevernloven
Utvikle faglige anbefalinger for å tydeliggjøre hvilke
momenter som bør inngå i vurderingen av barnets beste
Videreutvikle kompetansen både i barnevernet og
hos barnefaglige sakkyndige når det gjelder betydningen av tilknytnings-
og relasjonskvalitet
Sørge for at det
utarbeides faglige anbefalinger med utgangspunkt i ny kunnskap.
Dette skal hjelpe barnevernet til å vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse
er til stede
Igangsette tiltak for å øke barnevernets
utredningskompetanse for å vurdere om barnet lever i en situasjon
som gjør en omsorgsovertakelse nødvendig. Dette medfører også å
styrke kompetansen i å utrede tilknytningskvalitet og foreldrenes
potensiale for å gi barnet den omsorgen det trenger.
Igangsette forskning
om samvær
Vurdere behovet for faglige anbefalinger
om samvær, både i forhold til foreldre og søsken
Vurdere nærmere om det skal igangsettes
et arbeid for å innføre begrensninger i adgangen til å fremme en
endringssak om samvær
At adopsjon som barneverntiltak
bør kunne benyttes i større grad enn i dag
Vurdere nærmere utvalgets anbefalinger
slik at praksisfeltet skal bli bedre i stand til å vurdere adopsjon
der det er til barnets beste
Utvalget (NOU:2012:5) anbefaler at det bør være
obligatorisk for fylkesnemnda å vurdere barnets tilknytning til
blant annet fosterforeldre i alle saker som gjelder tilbakeføring,
dersom det har gått mer enn to år etter plassering. Utvalget foreslår
at dette skal gjelde uavhengig av om det er en frivillig plassering
eller ikke.
Utrede om hjelpetiltak
i større grad enn i dag skal kunne pålegges foreldre, med vekt på
både den faglige innretningen og de juridiske sidene
Lage en plan for hvordan barnevernet kan
sikres mer kompetanse om, og tilgang til, flere omsorgsendrende
eller foreldreveiledende tiltak som støtter opp under trygg tilknytning
Ta initiativ til
et langsiktig fagutviklingsprogram i samarbeid med kommunene for
systematisk å prøve ut hjelpetiltak i barnevernet. Målet er å bidra
til positiv endring for barnet. Innsatsen skal følges med forskning
for å sikre en videreutvikling av hele hjelpetiltaksfeltet. Gjennom
en slik innsats vil det være interessant å prøve ut forskningsbaserte
tilknytningsfremmende tiltak, med et langsiktig mål om landsdekkende
implementering av flere tiltak
Sørge for at virksomme tiltak og forskningskunnskap
blir tilgjengelige for ansatte i barnevernet
Videreutvikle kompetanse hos ansatte i
barnevernet
Raundalen-utvalget tar opp viktige dilemmaer og
verdivalg knyttet til barn og foreldres motstridende interesser
i barnevernssaker. Forslagene i utredningen skal først og fremst
sikre barna en mer stabil og forutsigbar omsorgssituasjon og som
ivaretar barnets utvikling. Departementet vil prioritere noen av
forslagene fra utvalget i det videre arbeidet. Blant annet vil vern
av barn som ikke er født stå sentralt. Videre vil departementet at
det overordnede prinsippet om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen
for alt arbeid i barnevernet. Departementet ser det som viktig å sikre
at tilknytnings- og relasjonskvalitet skal være en sentral del av
barnevernets faglige arbeid. Biologiske bånd, det mildeste effektive inngrep
og barnets rett til medvirkning vil også være viktige faglige prinsipper.
Departementet vil vurdere om og eventuelt hvordan prinsippene kan
presiseres ytterligere i barnevernloven. Departementet ønsker også
at barnevernet skal få et bedre grunnlag for å vurdere omsorgsovertakelser,
at foreldre får bedre oppfølging etter omsorgsplasseringer og at
barnet skal ha bedre stabilitet etter omsorgsovertakelse.