Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis
Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 111
S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiets fremmer ni forslag om et
mer helthetlig og effektivt Nav.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet for 2013 har
grundig omtale av blant annet partnerskap og organisering. Flertallet registrerer
at Stortinget tidligere har avvist forslag om statliggjøring av
sosialkontorene, som Fremskrittspartiet fremmet i forbindelse med Stortingets
behandling av Ot.prp. nr. 47 (2005–2006) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen
(arbeids- og velferdsforvaltningsloven), jf. Innst. O. nr. 55 (2005–2006),
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013),
jf. Innst. 15 S (2012–2013), om innføring av Nav-ombud og fra Fremskrittspartiet
om å kunne skifte Nav kontor og statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet i
Nav.
Forslagene om statliggjøring av sosialhjelp
og om Nav-ombud er nedstemt i forbindelse med Stortingets behandlingen
av Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010), jf. Innst. 15 S (2009–2010),
og forslaget om statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet ble nedstemt
i forbindelse med Stortingets behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013),
jf. Innst. S 15 (2012–2013).
Flertallet mener det oppsiktsvekkende
å fremme så mange og omfattende forslag og krav om en stor omorganisering
innen utgangen av 2014, uten forutgående utredning eller ivaretakelse
av tre-partsrettighetene. Forvaltningsreformen er en av de største
reformer i norsk velferdsforvaltning. Ansatte har stått på for brukerne
og bidratt til å utvikle Nav til en mer effektiv og brukervennlig
organisasjon. Nå vil Fremskrittspartiet gjennomføre store endringer
i organiseringen uten forutgående prosesser med ansattes representanter,
høring i brukerorganisasjonene eller innhenting av faglige råd.
Det er urovekkende.
Komiteen er opptatt av at Navs
effektivitet skal knyttes til kvalitativt godt arbeid. Brukere skal få
riktige vedtak til riktig tid og arbeidslinjen skal være sentral.
Brukere skal motta tjenester med bakgrunn i kvalifisert faglig vurdering
og utøvelse av godt faglig skjønn. Nav er og skal være en helhetlig velferdsforvalter.
Flertallet viser til at en så
stor omstilling på så kort tid, uten forutgående utredning av konsekvenser, vil
etter flertallets syn svekke effektivitet og kvalitet
i Nav og vil kunne sette utviklingen tilbake. Stortingsflertallet
har sluttet opp om måten Nav er organisert på. Formålsparagrafene
i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og lov om sosiale tjenester i
Nav peker på det todelte ansvarsområde Nav har. Begge legger partnerskapet
til grunn. For brukere med omfattende og sammensatte behov er det
viktig at ansatte i de forskjellige andre velferdstjenestene i kommunen samarbeider
bredt. Flertallet viser til at nærhet til saksbehandlere
er viktig, spesielt for brukere med behov for koordinerte og samordnede tjenester.
Det er viktig at brukere med sammensatte behov møter ansatte som
kan bruke sin faglige kompetanse og utøve godt faglig skjønn på
en god måte. Flertallet vil også peke på at det er
tatt flere andre grep for å bedre kvaliteten og effektiviteten i
Nav, som redusert byråkrati i næringslivet, digitaliseringsprosjekter
i statlig forvaltning, Ny Giv og ny modell for velferdsutdanninger
for å nevne noe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at intensjonen med Nav-reformen er å sikre at brukere med behov
for sammensatte tjenester får en bedre og mer effektiv bistand i
arbeidsrettede prosesser med sikte på mer varig deltakelse i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil videre vise
til Nav-reformens tre vedtatte hovedmål:
Flere i arbeid –
færre på stønad.
Enklere for brukerne og tilpasset brukernes
behov.
En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Disse medlemmer vil understreke
at Arbeids- og velferdsetaten representerer kjernen i det norske
velferdssamfunnet, og at mange hundre tusen menneskers hverdag er
avhengig av at denne etaten fungerer og leverer tjenester i tråd
med vedtatte lover og rettigheter. Selv om det i en reformfase vil
måtte brukes mer midler enn under ordinær virksomhet, er det også
viktig å peke på at en gjennom Nav-reformen har vært opptatt av
en mer effektiv velferdsforvaltning.
Disse medlemmer konstaterer på
bakgrunn av både merknader fra Riksrevisjonen gjennom de årlige
budsjettkontroller og gjennom henvendelser fra brukere, at det fortsatt
er slik at alt for mange av brukerne ikke kommer i kontakt med sitt
lokale Nav-kontor, og sin saksbehandler.
Riktignok varierer dette fra kontor til kontor. Men disse
medlemmer vil også understreke at det jevnlig meddeles i
media om ulike brukeres opplevelser med Nav som gir grunnlag til
å tro at situasjonen fortsatt er svært krevende, innen mange ytelsesområder,
både for de ansatte og ikke minst for brukerne.
Disse medlemmer viser også til
Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument 1 (2012–2013) om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2011, hvor det nok en gang
ble avdekket store feilutbetalinger i velferdsytelser. For arbeidsavklaringspenger
var 13 pst. av de kontrollerte sakene feil, slik at brukerne fikk
enten for mye eller for lite utbetalt, og for sykepenger var 11
pst. av de kontrollerte sakene feil. I tillegg til disse feilene
viser Riksrevisjonens kontroll at Nav har store utfordringer med
å beregne riktig pensjon.
Disse medlemmer vil peke på at
mange av feilutbetalingene fører til at et betydelig antall brukere
ikke får utbetalt korrekt ytelse, noe som også påvirker størrelsen
på ytelsen til livsopphold for en sårbar gruppe. Disse medlemmer mener
mye av skylden for de utfordringer og problemer Nav har stått overfor
er feilorganisering, manglende politiske styringssignaler fra ulike
arbeidsministre, manglende kompetansebygging internt i Nav, samt
mangelfull kontroll og oppfølging fra regjeringens side.
Disse medlemmer vil påpeke at
Nav-reformen har gitt så skjematiske måter å arbeide på at de ansatte
har mindre tid til dem som trenger det mest: rusavhengige, personer
med psykiske lidelser og andre med sammensatte problemer. Dette
bekreftes i en doktorgradsavhandling, som ble offentlig kjent høsten
2012, ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Ut fra de mange henvendelser disse medlemmer har
mottatt fra både ansatte og brukere, kan det tyde på at resultatet
av Nav-reformen har ført til enda mer byråkrati, papirarbeid og
tungrodde systemer. Tilbakemeldingene gir et klart bilde av at det fortsatt
er mange teoretiske størrelser som preger rapporteringen, man rapporterer
på måter som ikke egentlig sier noe om kvalitet eller resultater
av arbeidet. Altså, man måler bare inngangen i systemene, og ikke
utgangen.
Disse medlemmer mener at det
kan tyde på at Nav i altfor stor grad har rettet oppmerksomheten mot
inntektssikring som virkemiddel fremfor å hjelpe det enkelte menneske
tilbake til arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at Nav-reformens overordnede
målsetting var flere i arbeid og færre på trygd. Det skulle bli
enklere for brukerne, og organiseringen skulle tilpasses brukernes
behov, samt at man skulle forme en helhetlig og effektiv arbeids-
og velferdsforvaltning. Dette er målsettinger som fortsatt ligger
fast.
Disse medlemmer mener de siste
årene har vist at Nav har stått overfor en rekke utfordringer, og at
målsettingene langt fra er innfridd. Det er imidlertid gledelig
å spore forbedringer når det gjelder bedre kontroll og kortere saksbehandlingstider,
men disse medlemmer vil samtidig understreke at det fortsatt
er betydelige utfordringer som gjenstår, både når det gjelder utbetalinger
av ytelser og når det gjelder formidling til arbeid.
Disse medlemmer viser til at
det er godt dokumentert at Nav på flere områder fortsatt fungerer unødig
byråkratisk. Dette har i stor grad sammenheng med det detaljerte
målstyringsregimet man bruker til å styre etaten. Disse medlemmer mener man
bør vurdere innføringen av langt enklere målstyringsverktøy som
i større grad måler resultater og i mindre grad måler prosess enn
det som er tilfelle i dag.
Disse medlemmer vil minne om
at Bondevik II-regjeringens opprinnelige forslag til organisering
av arbeids- og velferdsapparatet innebar en reform som ville ha
gitt mindre støy i organisasjonen enn den som Stortingets flertall
til slutt vedtok. Disse medlemmer vil likevel understreke
at en videreutvikling av Nav må ta hensyn til Nav-reformen slik
den ble vedtatt og slik den ble gjennomført. Disse medlemmer vil
også understreke behovet for en kontinuerlig evaluering av enkeltelementene
i Nav-reformen og for en kontinuerlig forbedring av etaten til det
beste for brukeren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forslaget om statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet
i Nav ble nedstemt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
1 S (2012–2013), jf. Innst. 15 S (2012–2013). Flertallet er
av den oppfatning at dette ikke er tidspunktet for å sette i verk
nye organisatoriske endringer. Flertallet vil avvente
igangsatte evalueringer og foreta en grundig vurdering av hvordan
Nav skal utvikles videre. Trepartssamarbeidet må ivaretas i dette
arbeidet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en statliggjøring
ikke er svaret på de utfordringer mottakere av sosialhjelp og deltakere
i kvalifiseringsprogrammet har.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget omhandler endringer i partnerskapet i Nav, og at
et slikt forslag ikke er behandlet av Stortinget, hverken i forbindelse med
behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), eller i andre saker etter
at Nav-reformen trådte i kraft.
Disse medlemmer viser til at
man har mottatt en rekke henvendelser både fra Nav-ansatte, saksbehandlere,
lokale ledere og fylkesdirektører som har påpekt at dagens fragmenterte
organisering og partnerskap med kommunen fremstår utfordrende, og
hvor det er kommet tilbakemelding på at man kunne tenkt seg endringer
i dagens partnerskap.
Disse medlemmer vil videre vise
til innspill mottatt fra NTL-Nav og Parat som også har gitt tilbakemeldinger
om at man ønsker endringer i dagens partnerskap.
Disse medlemmer har valgt å lytte
til de innspill man har mottatt fra både brukere, ansatte og de
ansattes organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at dagens partnerskap i Nav endres, slik at man oppnår en sammenslåing
av den statlige og kommunale delen, og at Nav omdannes til én statlig
enhet, innen utgangen av 2014. Dette innebærer blant annet:
at den kommunale
sosialhjelpen gjøres til et statlig ansvar under Nav, og at man
innfører normerte satser likt over hele landet
at ansvaret for kvalifiseringsprogrammet
tilbakeføres fra kommunene til Nav.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsmerknader vedrørende organisering internt i Nav
i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst.
15 S (2012–2013), under kap. 605 og kap. 3605.
Flertallet mener at forbedringer
i organiseringen må ta utgangspunkt i tidligere fattede vedtak,
vist til i dette dokumentet og at ansatte og brukere må være deltakende
i slike prosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Nav-reformens overordnede målsetting var flere mennesker
i arbeid – færre på trygd. Det skulle bli enklere for brukerne,
og organiseringen skulle tilpasses brukernes behov, samt at man
skulle forme en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Dette er målsettinger som fortsatt ligger fast.
Disse medlemmer viser til at
Arbeids- og velferdsdirektoratet besluttet i april 2007 lokalisering av
nye spesialenheter for forvaltning (heretter kalt forvaltningsenheter)
etter at et forslag om lokalisering hadde vært på høring både blant
arbeidstakerorganisasjonene og kommunene. Våren 2008 ble forvaltningsenhetene
opprettet.
Disse medlemmer er kjent med
at formålet med etableringen av forvaltningsenheter var å frigjøre
tid i Nav-kontorene til mer individuell veiledning og oppfølging,
samt å sikre økt kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen. En
premiss for opprettelsen var at det for brukeren ikke skulle oppstå
nye koordineringsbehov mellom Nav-kontor og forvaltningsenheter,
og at Nav-kontoret skulle være brukerens kontaktpunkt med arbeids-
og velferdsforvaltningen.
Disse medlemmer konstaterer at
resultatet i mange tilfeller har vist seg snarere å bli det stikk
motsatte, og viser til Arbeidsforskningsinstituttets (AFI) rapport
5/2011 hvor det påpekes følgende, sitat:
«Nav-ansatte mener at resultatene av opprettelse av
forvaltningsenheter har vært negative eller at de ikke har ført
til bedringer for brukere eller Nav-systemet. Et flertall av medarbeiderne
mener at forvaltningsenhetene har ført til tap av kompetanse i Nav-kontorene,
at servicen til brukerne har blitt dårligere, at det har blitt mer
dobbeltarbeid i saksbehandlingen og at saksbehandlingen ikke går
raskere nå enn tidligere.»
Og videre slås det fast, sitat:
«Ikke i noen av enhetene mener et flertall at Nav-kontorene
har fått frigjort tid til å veilede og følge opp brukerne.»
Disse medlemmer vil påpeke at
det å innføre forvaltningsenheter var noe som ble fremmet av etaten
selv, og som ikke lå i noe oppdrag/mandat gitt av Stortinget i sin
opprinnelige beslutning. Etter etableringen av forvaltningsenheter
har denne organiseringen vært oppe til debatt ved flere anledninger.
Disse medlemmer er videre kjent
med at det fra 1. januar 2013 ble gjennomført en ny omorganisering
av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Omorganiseringen innebar blant
annet at man samlet forvaltningsenhetene under én ledelse lagt til
spesialenheten. Bakgrunnen for forslaget var ønsket om å legge bedre til
rette for at det skal være mulig å ta ut effektiviseringsgevinster
gjennom IKT-moderniseringen samtidig som kvaliteten i ytelsesforvaltningen
øker.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning,
og vil understreke at stortingsflertallet påpekte viktigheten av
at de lokale Nav-kontorene skulle fremstå som «myndige» lokalkontor
med stor veiledningskompetanse slik at brukerne skulle kunne få
en raskere, mer effektiv, og koordinert oppfølging og hjelp, jf.
Innst. S. nr. 198 (2004–2005). I forbindelse med Stortingets behandling
av St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids-
og velferdsforvaltningen, jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009). Endringer
og forbedringer av måten Nav skal organiseres på, må etter disse
medlemmers mening ta utgangspunkt i dette.
Disse medlemmer mener det derfor
er viktig at man blant annet sørger for:
Tilbakeføring av
kompetanse til førstelinjen/Nav-kontorene, slik at man sikrer god
nok bistand og oppfølging av brukerne, samt flytte mer vedtaksmyndighet
fra forvaltningsenhetene og ned til Nav-kontorene. Grensesnittet
må hindre dobbeltarbeid.
Tettere kontakt med arbeidslivet og økt
samarbeid med næringslivet slik at det blir mulig for flere å delta
i arbeidslivet.
Kompetanseløft som sikrer en bedre helhetlig opplæring.
Tydeligere oppgavedeling og grensesnitt.
Det er helt avgjørende at man har et klart grensesnitt slik at de
ulike nivå vet hva de skal gjøre innenfor de ulike ytelsene.
Innføre én styringslinje fremfor to. Dagens
partnerskap med kommunene har vist seg å være krevende og utfordrende.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag som sikrer tilbakeføring av kompetanse og vedtaksmyndighet
til Nav-lokalt når det gjelder de 'brukernære' ytelsene. Dette innebærer
at man foretar en ny oppgavefordeling som sikrer et klart grensesnitt,
slik at de ulike nivåene vet hva de skal gjøre innenfor de ulike
ytelser.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at det er flere måter å organisere samarbeidet på
mellom kommunene. Disse er vokst frem nedenfra, med utgangspunkt
i behov hos ansatte og ledere, ut fra en vurdering av hva som er
det beste for brukerne og den faglige kvaliteten på arbeidet. Dette
viser at det ligger store muligheter i rammeverket som styrer Nav.
Statlige direktiv om strammere organisering vil kunne bremse de
lokalt voksende samarbeidsmåter.
Flertallet viser til at lokalkontorene
skal sikre nærhet til brukerne av Nav. Det ble allerede i Ot.prp. nr.
47 (2005–2006) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids-
og velferdsforvaltningsloven), jf. Innst. O. nr. 55 (2005–2006)
lagt til grunn at alle kommuner skulle være dekket av Nav-kontor.
Dette er fulgt opp, og flere kommuner har funnet samarbeidsløsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utgangspunktet for dagens organisering innebærer at det skal
være ett Nav-kontor i hver kommune, og at minimumsbemanningen på
det statlige Nav-kontoret skal være tre årsverk.
Disse medlemmer er kjent med
at mange brukere med sammensatte lidelser ikke får den hjelp og
veiledning som man burde ha krav på. Dette skyldes i stor grad at
det er en utfordring ved små lokalkontor å få rekruttert ansatte
med tilstrekkelig kompetanse for denne gruppen.
Disse medlemmer vil videre understreke
at i små lokalkontor med få ansatte i små kommuner hvor «alle kjenner
alle», er det lett for at det kan oppstå situasjoner som går utover
brukersikkerheten.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge til rette for robuste og sterke Nav-kontor som kan gi
den enkelte riktig hjelp og veiledning, samt riktig ytelse til riktig
tid.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag som legger til rette for sammenslåing av små Nav-kontor,
og at de nye enhetene bygger på de naturlige arbeidsmarkedsregionene,
og naturlige samarbeidsregioner mellom kommunene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forslaget er avvist i forbindelse med Stortingets behandlingen
av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 15 S (2012–2013). I flertallsmerknadene
i denne innstillingen vises det til at det er viktig å utvikle kvaliteten
i Nav og at det i 2013 settes i gang toårige prøveprosjekter i fire
fylker med utvidet informasjon og veiledning til søkere og mottakere
av sosiale tjenester. Det er viktig at Nav lærer av sine feil, og
at kvalitet og utviklingsarbeid går hånd i hånd med praksis og teori-
og metodeutvikling. Flertallet konstaterer at Fremskrittspartiet
ikke er interessert i å avvente resultatene av disse prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
ved flere anledninger siden 2009 uttalt at man vil vurdere innføringen
av Nav-ombud, og at man vil fremlegge en egen sak for Stortinget
om dette. Fire år er snart gått uten at regjeringen har fremlagt
egen sak om Nav-ombud.
Disse medlemmer mener det er
behov for et Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet,
og for å legge til rette for dialog mellom Nav og brukerne, og sikre
at ikke mangelfull oppfølging og bistand skal føre til et for dårlig
tilbud til brukerne.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2013
fremme forslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fra pasient-
og brukerombudet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at et Nav-ombud bør opprettes fra januar 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at gjeldende
lovverk forbyr i dag ikke bytte av saksbehandler. Flertallet mener
det er viktig at ansatte utøver godt faglig skjønn i sin kontakt
med brukere. Bytte av saksbehandler er mulig, og skal skje ved inhabilitet
etter gjeldede regelverk. Det er muligheter til å søke om bytte
av Nav-kontor. Flertallet er enig i at dette er et
viktig forhold og forventer at ansatte praktiserer mulighetene på
en smidig måte og at brukere opplyses om hvilke muligheter som gjelder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner
videre at i enkelte situasjoner kan forholdet mellom bruker og saksbehandler/veileder
bli så anstrengt at det blir vanskelig å få til et konstruktivt
samarbeid. Det er derfor nødvendig å sikre at brukerne i slike tilfeller
kan få rett til å skifte saksbehandler/veileder. Det er viktig at
muligheten til å bytte saksbehandler/veileder ikke overlates til
skjønnsmessig behandling hos den enkelte saksbehandler/veileder
eller det lokale Nav-kontor. I tillegg vil det være behov for å
legge til rette for at brukerne i helt spesielle tilfeller kan få
rett til å bytte Nav-kontor.
Disse medlemmer er kjent med
at gjeldende lovverk ikke forbyr det å bytte saksbehandler, slik flertallet
påpeker, men vil understreke at det er en vesentlig forskjell mellom
det at det ikke er noe forbud mot skifte av saksbehandler, og det
å sikre retten til den enkelte bruker å kunne få skifte saksbehandler, slik disse
medlemmer ønsker.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
brukerne sikres rett til å bytte veileder i arbeids- og velferdsetaten,
samt at det gis mulighet i helt spesielle tilfeller for brukerne
til å kunne skifte Nav-kontor.»
Komiteen viser til
at det er betydelig kompetanse hos ansatte i Nav. Både omstillingskompetanse og
erfaring, og teoretisk kompetanse innen Navs ulike velferdsområder. Komiteen mener
kompetansestrategien skal ivareta og bygge på eksisterende kompetanse,
samt å utvikle ny. Summen må være tilpasset dagens og fremtidens
oppgaver. Komiteen legger til grunn at statsråden
følger opp dette på en hensiktsmessig måte i de årlige budsjettprosessene, slik
hun skriver i sitt svar av 13. mai 2013 til komiteen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
også til at det er tatt grep fra regjeringen for å få en mer helhetlig
utdanning innen velferdsfagene, jf. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning
for velferd, Innst. 320 S (2011–2012). Dette er et viktig bidrag
for å ta tak i de fremtidens utfordringer innen endringer i sykdomsbilde,
samhandling, samarbeid og en felles forståelse av velferdsstatens
overordnede oppgaver og behov for kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er betydelig kompetanse hos ansatte i Nav. Men vil påpeke
at etableringen forvaltningsenheter og spesialenheter førte til
at mye kompetanse ble flyttet fra førstelinjen og over til disse
enhetene. Det er fortsatt et kompetansegap i førstelinjen som etter disse
medlemmers mening må tettes og som gjør det nødvendig med
en kompetansestrategi.
Disse medlemmer viser også til
undersøkelser utført av blant annet sivilombudsmannen og opplysninger
fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) om at det fortsatt
er manglende kompetanse når det gjelder personer med sammensatte
lidelser, utfordringer og behov.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
en helhetlig kompetansestrategi for arbeids- og velferdsetaten,
og at Stortinget blir orientert gjennom de årlige budsjettproposisjonene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svarbrev om av hva som er gjort på disse områdene. Flertallet vil
peke på at det er en grense også for hvor mange endringer etaten
kan leve med, uten at praksis og brukere blir skadelidende. Flertallet slutter
seg til de vurderinger statsråden gir i sitt svar, alle viktige
forhold for å få ned byråkrati, sikre brukermedvirkning og gjøre
saksbehandlingen mer effektiv. Allerede i St.prp. nr. 51 (2008–2009)
Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen
og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten,
Innst. S. nr. 220 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009),
ble det fokusert på tiltak for å øke saksbehandlingskapasiteten med
sikte på å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden.
Driftsbevilgningen ble styrket flere ganger og i tillegg er det
gjort en rekke interne grep i etaten for å få opp effektiviteten. Flertallet viser
til at det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal fastsette
hvor i etaten vedtak om ytelser fattes. Brukerne og brukerorganisasjonene
må være aktive medspillere i disse prosessene. Flertallet viser
til at de store grepene som Fremskrittspartiet foreslår, vil, etter flertallets mening,
kunne redusere den kreativiteten og de mulighetene som nå ligger
i organisasjonen. Flertallet er sterkt i tvil om
en ytterligere statliggjøring av oppgaver og ytelser, vil føre til mindre
byråkrati og bedre tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til oppslag i Aftenposten 28. mai 2013, hvor foreløpig resultater
fra evalueringen av Nav-reformen, utført av forskere ved Frischsenteret,
viser ingen tegn til at målsetningene om flere i arbeid, og færre
på trygd er nådd.
Disse medlemmer viser videre
til at forskerne ved Frischsenteret har gjennomgått data for 1,7
millioner mennesker fra 1993 til 2010, og at ett av funnene viser
at alt for mange mennesker havner i den lange vandring mellom ulike
tiltak og ytelser.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg
(NOU) som får til mandat å gjennomgå dagens ytelser og tiltakskjede
i Nav. Utvalget gis videre mandat til å fremlegge forslag om hvordan
man kan forenkle dagens regelverk og tiltakssystem slik at man sikrer
redusert byråkrati, raskere saksbehandling og bedre brukeroppfølging,
samt sikre næringslivet økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det ikke er behov for en ytterligere
utredning på dette feltet nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at rask og effektiv saksbehandling av hjelpemidler er
viktig for den enkelte. Det handler om trygghet og tillit til etaten.
Effektiv saksbehandling og god service signaliserer forståelse for
at hjelpemidler er viktig for den enkelte. Noen hjelpemidler er
viktigere enn andre. Unødig venting og ineffektivitet kan oppleves
vanskelig for mange som er svært avhengig av hjelpemidler.
Flertallet er tilfreds med at
registrering av ventetider og saksbehandlingstid går i riktig retning og
har merket seg at statsråden vil følge utviklingen nøye. Det er
positivt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har også mottatt en rekke
henvendelser fra funksjonshemmede personer med behov for hjelpemidler
som opplever et rigid, tungrodd og byråkratisk system, både når
det gjelder å få innvilget hjelpemidler man har krav på, og når
det gjelder å få reparert og tilpasset innvilget hjelpemiddel.
Disse medlemmer viser videre
til sine innledende merknader og de tilbakemeldinger man har mottatt
fra en rekke brukere.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
raskere og mer effektiv saksbehandling for funksjonshemmede som
trenger hjelpemidler, samt forslag om forenkling for vedlikehold
og reparasjon av allerede innvilgede hjelpemidler.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Fremskrittspartiet ikke har konkrete endringsforslag
til de normer for saksbehandlingstid som Nav følger. Flertallet er
enig i at det er viktig med effektiv saksbehandling og at det er
viktig for mange å få hurtige avgjørelser. Imidlertid må dette veies
opp mot kvaliteten på selve vedtaket. Det er ikke heldig dersom
feilprosenten stiger selv om saksbehandlingstiden går ned. Sakene
er forskjellige og noen saker er mer kompliserte enn andre. Det
avgjørende må være å finne den gode balansen mellom riktig vedtak
og effektiv saksbehandling. Flertallet viser til
de tiltak som er iverksatt og at disse gir positive resultater. Det
er viktig å overvåke utviklingen kontinuerlig. Det er viktig at
Nav bruker disse registreringene til å lære, slik at man ser en
utvikling der kvaliteten på vedtakene blir bedre slik at feilutbetalinger
reduseres og grunnlag for klager som følge av feil saksbehandling
reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det fortsatt er slik at svært mange brukere blir rammet av lang
saksbehandlingstid, feilutbetalinger, ett tungrodd byråkrati, som
igjen fører til at alt for mange ikke får riktig ytelse til riktig
tid.
Disse medlemmer mener derfor
det er behov for at man på nytt foretar en gjennomgang av dagens
saksbehandlingsfrister innen Navs ytelsesforvaltning, og at man
får mer ansvarliggjørende og forpliktende saksbehandlingsfrister.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nye
og forpliktende saksbehandlingsfrister innen Navs ytelsesforvaltning.»