2.1 Innledning

Finansiell stabilitet inneber at det finansielle systemet er robust nok til å ta imot innskot og andre tilbakebetalingspliktige midlar frå ålmenta, formidla finansiering, utføra betalingar og omfordela risiko på ein tilfredsstillande måte. Ein viktig del av dette er at bankar og andre finansinstitusjonar er solide og verkar på ein føremålstenleg måte.

Tidlegare krisar har lært oss at det er vanskeleg på førehand å seia kva forstyrringar økonomien kjem til å verta utsett for. Økonomien er i endring, og endringane kan gjera det norske finanssystemet meir sårbart. Til dømes synte den internasjonale finanskrisa at svikt i dei internasjonale kapitalmarknadene kunne skada norske bankar. Låg rente, høg bustadgjeld og høgare levealder er faktorar som no påverkar sårbarheita i finanssystemet.

Utviklinga i internasjonale finansmarknader betra seg noko i 2012. Aksjekursane har stige, og risikopåslaga på gjeld har gått ned. I Noreg steig aksjekursane på Oslo Børs med 15 pst. Bufferane til livsforsikringsselskapa auka i 2012, men dei har framleis store utfordringar knytte til høgare levealder og låge renter. Tilhøva på dei internasjonale marknadene er framleis prega av uvisse. Bankane styrkte soliditeten sin i 2012, og dei har òg skaffa seg meir robust finansiering.

Ein viser til meldinga for nærare omtale.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at tilstanden i de internasjonale finansmarkedene bedret seg i 2012. Samtidig er forskjellene i den økonomiske utviklingen mellom land og regioner store. Mens veksten holder seg godt oppe i framvoksende økonomier og ser ut til å være på vei opp i USA, er utviklingen i produksjon og sysselsetting fortsatt svak i euroområdet. Mange land i Europa har satt i verk krevende finanspolitiske innstramminger for å rette opp de ubalansene som bygde seg opp i årene før finanskrisen. Komiteen er urolig for at en utvikling hvor svekket etterspørsel, kombinert med rekordhøy arbeidsledighet, kan danne grunnlag for betydelig sosial uro og sviktende tillit til politikk og viktige samfunnsinstitusjoner i flere land. Komiteen understreker at usikkerheten om den videre utviklingen internasjonalt fortsatt er stor.

Komiteen mener situasjonen i norsk økonomi står i sterk kontrast til situasjonen hos mange av våre viktigste handelspartnere. Komiteen viser til at BNP for Fastlands-Norge økte med 3,5 pst. i 2012, samtidig som arbeidsledigheten er lav og sysselsettingen er høyere nå enn før finanskrisen.

Samtidig mener komiteen at tendensen til todeling av økonomien er alvorlig, hvor aktiviteten på norsk sokkel er høy samtidig som tradisjonelle eksportvirksomheter sliter med lav etterspørsel, sterk krone og et høyt kostnadsnivå. Det er også en klar geografisk todeling av norsk næringsliv, hvor det utvikler seg en sterk geografisk ubalanse med hensyn til vekstkraften i norsk næringsliv. Komiteen understreker at hvordan vi håndterer disse utfordringene vil få stor betydning for den økonomiske utviklingen framover.

Komiteen viser til at tidligere kriser har lært oss at det er vanskelig på forhånd å si hvilke forstyrrelser økonomien kan bli utsatt for i møte med nye kriser. Økonomien er i endring, og lav rente, høy boliggjeld og høyere levealder er faktorer som nå påvirker sårbarheten i det norske finansmarkedet. Komiteen understreker at robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer krever god risikostyring og soliditet i finansinstitusjonene. Komiteen mener det er avgjørende for finansiell stabilitet at norske banker har styrket sin soliditet betydelig etter 2008 – også i 2012 – ved å holde tilbake deler av resultatet og å hente inn ny kapital på markedet. Komiteen viser til at resultatutviklingen de siste åra har vært god, og vil bemerke at utsiktene framover tyder på at bankene også vil ha gode muligheter til å videre styrke soliditeten.

Komiteen er samtidig bekymret for at stadig flere husholdninger i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. I Norge har verken boligprisene eller husholdningenes gjeld noen gang vært så høye som nå, og rentenivået er samtidig svært lavt. Komiteen mener at kombinasjonen av blant annet lave renter, høy lønnsvekst og en sterk befolkningsvekst i mange områder medvirker til å presse prisnivået opp på boliger. Komiteen viser til at endringer i boligprisene vil kunne ha stor virkning på norsk økonomi og bankenes kredittrisiko. Skulle boligprisene falle mye, mister bankene trygghet for utlånene sine. Det kan true den finansielle stabiliteten i Norge. Komiteen mener dette taler for krav til bankenes egenkapital som setter banken i stand til å bære tap under den løpende driften, uten at bankens kunder og kreditorer blir skadelidende. Har banken godt med egenkapital, vil banken kunne opprettholde normal utlånsvirksomhet selv om den må bære tap, slik at heller ikke økonomien som helhet blir skadelidende.

Komiteen merker seg at Finansmarknadsmeldinga i år inneholder et eget vedlegg om eksperimentell økonomi, og mener det er positivt at meldinga på dette vis gir et bidrag til faglig utvikling.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader i kap. 3 om videreutvikling av finansmarkedsreguleringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til økende boligmangel, særlig i sentrale strøk, som sammen med lave renter, høy reallønnsvekst, tomtemangel og treg saksbehandling blant annet innen statlige instanser bidrar til økte boligpriser. Disse medlemmer mener Finanstilsynets krav om 15 pst. egenkapital ved boligkjøp rammer tilfeldig. Videre har det flyttet ansvaret for finansiering av bolig til kommunene som rapporterer om en økning i antall søknader og innvilgede startlån gjennom Husbanken. Disse medlemmer mener derfor at det økte kravet til egenkapital bør gjennomgås på nytt og erstattes med andre virkemidler som nødvendige krav til sikkerhet for lån og bedre ordninger for å spare til egen bolig gjennom Boligsparing for ungdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere Finanstilsynets krav om 15 pst. egenkapital ved boligkjøp.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil innføre et veiledende egenkapitalkrav på 10 pst. ved kjøp av bolig, men la bankene få utøve skjønn ved lånetilsagn bl.a. basert på utsikter til fremtidig inntekt.