I dokumentet fremmes følgende forslag:
«A
Vedtak til lov
om endringer i utlendingsloven
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Lovens formål
Loven skal gi grunnlag for regulering av og
kontroll med inn- og utreise, og utlendingers opphold i riket, og begrense tilstrømningen av utlendinger innenfor
rammene av internasjonale forpliktelser.
Loven skal legge til rette for lovlig bevegelse over
landegrensene der dette ikke er i strid med innvandringspolitiske
hensyn, og ivareta rettssikkerheten til utlendinger som reiser
inn i eller ut av riket, som oppholder seg her, eller som søker
en tillatelse etter loven.
Loven skal gi grunnlag for vern mot
forfølgelse for flyktninger og andre utlendinger som er reelt forfulgt,
og en restriktiv fortolkning av alminnelig folkerett og internasjonale
konvensjoner skal legges til grunn.
§ 3 skal lyde:
§ 3 Lovens forhold til
internasjonale regler
Loven skal anvendes i samsvar
med EØS-reglene, EFTA-reglene og nordiske konvensjoner.
§ 5 andre ledd skal lyde:
Nordiske borgere er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse
for å ta opphold eller arbeid i riket. Kongen kan fastsette
ytterligere unntak i forskrift dersom dette ikke er i strid med
innvandringspolitiske hensyn.
§ 7 andre ledd oppheves.
§ 8 tredje ledd oppheves.
§ 9 første ledd skal lyde:
Utlendinger må ha visum til Norge for å kunne reise
inn i riket, med mindre Kongen i forskrift har gjort unntak fra
dette kravet. En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse etter reglene i kapittel
4, har likevel rett til innreise uten visum.
§ 10 åttende ledd oppheves.
§ 11 første ledd skal lyde:
Når det er nødvendig av nasjonale
hensyn eller akutte humanitære grunner,
kan visum utstedes for inntil tre måneder selv om vilkårene
i § 10 ikke er oppfylt. Bestemmelsen i § 9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Innreisevisum
En utlending som gis oppholdstillatelse,
kan gis visum for innreise etter nærmere regler fastsatt av
Kongen i forskrift.
§ 14 første ledd skal lyde:
Dersom ikke annet er bestemt, skal inn- og utreise
skje over grenseoverganger fastsatt av departementet. Indre Schengen-grense
kan passeres hvor som helst såfremt det ikke er innført midlertidig
grensekontroll. Slik grensekontroll kan bare innføres hvis det foreligger en trussel mot offentlig orden eller indre
sikkerhet. Tollovgivningen gjelder ved passering av indre Schengen-grense.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
§ 15 andre ledd skal lyde:
Ved inn- og utreisekontroll påses at enhver
har pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument,
og at visumpliktige har gyldig visum. Dersom den kontrollerte nekter
å oppgi sin identitet, eller det er grunn til mistanke om at den
oppgitte identiteten er falsk, eller at personen skjuler legitimasjonsdokument, skal
det foretas visitasjon med sikte på å fremskaffe legitimasjonsdokument.
Det skal også påses at det ikke foreligger annet grunnlag for bortvisning,
jf. § 17.
§ 17 første ledd bokstav h skal lyde:
når utlendingen i utlandet er straffet eller
er ilagt særreaksjon for et forhold som etter norsk lov kan føre
til fengselsstraff i tre år eller mer,
§ 17 første ledd bokstav j skal lyde:
når kompetent helsepersonell finner at utlendingen
åpenbart lider av alvorlig sinnslidelse eller alvorlig
sykdom med stor smittefare,
§ 17 andre ledd oppheves.
§ 17 nytt fjerde ledd skal lyde:
Bortvisning i saker med
uavklart identitet kan skje til antatt hjemland.
§ 20 første ledd bokstav g skal lyde:
utdanningsinstitusjoner
skal gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller
studenter.
§ 23 første ledd bokstav d skal lyde:
Det foreligger et konkret tilbud om arbeid.
Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én
arbeidsgiver, og være av en viss varighet.
Unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens
art.
§ 23 femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift,
herunder om innholdet av oppholdstillatelsen,
situasjonen ved arbeidsledighet, tilbakekall av oppholdstillatelsen
og unntak fra kravet til oppholdstillatelse.
§ 23 nytt sjette ledd skal lyde:
Tillatelsen danner ikke
grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
§ 25 oppheves.
§ 26 overskriften skal lyde:
Oppholdstillatelse for
studier og for vitenskapelig formål o.a.
§ 26 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift,
herunder om innholdet av oppholdstillatelsen
og tilbakekall av oppholdstillatelsen.
§ 26 nytt tredje ledd skal lyde:
Tillatelsen danner ikke
grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
§ 27 tredje ledd skal lyde:
Ved mistanke om overtredelse av vilkårene eller om
at utlendingen ikke har nødvendig oppholdstillatelse, skal Arbeidstilsynet umiddelbart varsle utlendingsmyndighetene.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Oppholdstillatelse
for reelt forfulgte utlendinger (asyl)
En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal
etter søknad anerkjennes som flyktning og gis
oppholdstillatelse dersom utlendingen har en velbegrunnet
frykt for forfølgelse på grunn av raseforestillinger,
religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe
eller på grunn av politisk oppfatning, og ikke
kan pårope seg beskyttelse i hjemlandet eller land i samme region, jf.
flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar
1967.
En utlending som er i riket
eller på norsk grense, skal etter søknad få opphold dersom utlendingen uten
å falle inn under første ledd likevel står i reell fare for å bli
utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.
Søkeren skal som hovedregel anerkjennes som flyktning
etter første ledd også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter
at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger. Ved
vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal
det særlig legges vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger
som er straffbare etter norsk lov, eller om det fremstår som mest
sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært
å oppnå oppholdstillatelse.
Retten til anerkjennelse som flyktning etter første
ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse
i andre deler av hjemlandet enn det området søkeren har flyktet
fra, og det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse
i disse delene av hjemlandet.
Når en utlending har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse
etter denne bestemmelsen, skal vedtaksmyndigheten av eget tiltak
vurdere om bestemmelsene i § 38 skal anvendes.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
anvendelsen av denne paragrafen og §§ 29 og 30.
§ 29 overskriften skal lyde:
Nærmere om forfølgelse
etter § 28 første ledd
§ 29 første ledd innledningen skal lyde:
For at handlinger skal anses å utgjøre forfølgelse i
henhold til § 28 første ledd, må de enten
§ 29 tredje ledd bokstav b skal lyde:
organisasjoner eller grupperinger som kontrollerer
statsapparatet eller en så stor del av statens territorium at utlendingen
ikke kan henvises til å søke beskyttelse i andre deler av landet,
jf. fjerde ledd, eller
§ 30 overskriften skal lyde:
Nærmere om grunnlaget for
forfølgelse etter § 28 første ledd
§ 30 første ledd innledningen skal lyde:
Ved anvendelsen av § 28 første ledd
skal følgende legges til grunn ved vurderingen av grunnlaget
for forfølgelsen:
§ 30 første ledd ny bokstav e skal lyde:
Raseforestillinger skal
særlig anses å omfatte hudfarge, avstamning og tilhørighet til en bestemt
etnisk gruppe.
§ 31 overskriften skal lyde:
Utelukkelse fra rett til
anerkjennelse som flyktning og rett til opphold etter § 28
§ 31 første ledd bokstav b skal lyde:
har gjort seg skyldig i en alvorlig
forbrytelse etter norsk rettsoppfatning utenfor Norges grenser,
før han fikk adgang til Norge som flyktning, eller
§ 31 andre ledd skal lyde:
Rett til anerkjennelse som beskyttelsestrengende etter
§ 28 annet ledd foreligger heller ikke dersom det er grunnlag for
å utvise utlendingen ut fra grunnleggende nasjonale interesser,
sikkerhetsmessige hensyn, eller utlendingen har fått endelig dom
for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare
for det norske samfunnet.
§ 31 tredje ledd skal lyde:
Rett til anerkjennelse som beskyttelsestrengende etter
§ 28 annet ledd foreligger heller ikke
dersom utlendingen forlot hjemlandet kun for å unngå straffereaksjoner
for en eller flere straffbare handlinger som kunne ha blitt straffet
med fengsel dersom handlingene var blitt begått i Norge.
§ 34 første ledd skal lyde:
Dersom det foreligger en massefluktsituasjon i Norges nærområder, kan Kongen i statsråd beslutte
at det kan gis kollektiv beskyttelse etter denne paragrafen. Kongen
i statsråd beslutter også når adgangen til å gi kollektiv beskyttelse skal
bortfalle.
§ 35 første ledd skal lyde:
Etter anmodning fra FNs høykommissær for flyktninger,
andre internasjonale organisasjoner eller andre instanser som er
fastsatt av Kongen i forskrift, kan Utlendingsdirektoratet innenfor
de rammene og etter de retningslinjene som er fastsatt av overordnet
myndighet, treffe vedtak om at en utlending skal gis innreisetillatelse. Ved vedtak om innreisetillatelse skal særlig
integreringspolitiske hensyn legges til grunn. Kongen kan
i forskrift legge vedtaksmyndigheten til et annet organ.
§ 37 første ledd ny bokstav g skal lyde:
det avdekkes at søkeren
har gitt feil opplysninger om identitet, nasjonalitet eller asylgrunnlag.
Kap. 5 overskriften skal lyde:
Kap. 5 Adgang til opphold
på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn eller særlig
tilknytning til riket
§ 38 overskriften skal lyde:
Oppholdstillatelse på grunn
av særlig sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket
§ 38 første ledd skal lyde:
Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene
i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger særlige sterke
menneskelige hensyn.
§ 38 andre ledd innledningen skal lyde:
For å avgjøre om det foreligger særlige sterke menneskelige
hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant
annet legges vekt på om
§ 38 andre ledd bokstav b oppheves.
§ 38 andre ledd bokstav c oppheves.
§ 38 andre ledd bokstav d blir ny bokstav b.
§ 38 tredje ledd skal lyde:
I saker som berører barn, skal
det tas hensyn til barnets beste.
§ 38 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
integreringsmessige og
andre samfunnsmessige konsekvenser,
§ 39 skal lyde:
§ 39 Referanseperson
Med referanseperson menes i denne loven den personen
som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å etablere familieliv
med. Referanseperson må være enten
a) norsk,
nordisk eller EØS-statsborger som er bosatt eller skal bosette seg
i riket,
b) utlending med permanent
oppholdstillatelse i riket,
c) utlending som har
eller får lovlig opphold i riket med oppholdstillatelse som kan
danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller
d) utlending som har
oppholdstillatelse etter § 34 uten at ordningen med kollektiv beskyttelse
har opphørt.
§ 40 oppheves.
§ 40 a skal lyde:
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter §§ 44 a, 45 a og 46 a at referansepersonen
oppfyller kravene i § 62, når referansepersonen har
a) asyl, jf.
§ 28,
b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd
c) kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf.
§ 34
d) oppholdstillatelse på grunn av særlige
sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf.
§ 38.
Ny § 40 b skal lyde:
§ 40 b Familieoppholdstillatelse
En familieoppholdstillatelse
avviker fra en ordinær oppholdstillatelse ved at utlending med familieoppholdstillatelse
ikke kan være referanseperson i familieinnvandringssaker, bortsett
fra i saker der det dreier seg om egne barn etter § 41 a nr. 2.
Kongen kan gi nærmere begrensninger i forskrift.
En familieoppholdstillatelse
gir rett til permanent oppholdstillatelse når kravene som stilles til
innvilgelse av permanent oppholdstillatelse, er innfridd.
Dersom det viser seg at
en familieoppholdstillatelse er gitt på bakgrunn av uriktige opplysninger,
kan denne tillatelsen trekkes tilbake.
§ 41 oppheves.
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a Personkrets
En utlending kan søke om
familieoppholdstillatelse for å gjenforenes med, eller for å etablere familieliv
med, herboende referanseperson. Personkretsen som kan søke om familieoppholdstillatelse,
er begrenset til:
1. utlending over 24
år som bor sammen i ekteskap, eller planlegger å bo sammen i ekteskap, med
en person over 24 år som er fastboende i Norge som enten
a) er norsk, nordisk eller EØS-borger
b) har fått opphold
i Norge som flyktning, eller
c) har permanent oppholdstillatelse
i Norge og minimum 10 års botid.
2. ugift mindreårig barn under 15 år av
en fastboende person i Norge eller dennes ektefelle, når barnet
ikke gjennom fast samlivsforhold har stiftet selvstendig familie,
og når den fastboende person i Norge enten
a) er norsk, nordisk eller EØS-borger
b) har fått opphold
i Norge som flyktning eller
c) har permanent oppholdstillatelse
i Norge eller oppholdstillatelse som åpner for permanent oppholdstillatelse.
3. mindreårig utlending med henblikk på
opphold i Norge hos en annen fastboende person enn den foresatte,
når hensikten med familieoppholdstillatelsen er adopsjon, og når
den fastboende person i Norge enten
a) er norsk, nordisk eller EØS-borger
b) har fått opphold
i Norge som flyktning, eller
c) har permanent oppholdstillatelse
i Norge eller oppholdstillatelse som åpner for permanent oppholdstillatelse.
§ 42 oppheves.
Ny § 42 a skal lyde:
§ 42 a Unntatt fra krav
til innvilgelse av familieoppholdstillatelse
Nordiske borgere og EØS-borgere
som søker om familieoppholdstillatelse, er unntatt fra kravene i
§ 43 a, § 44 a, § 45 a og § 46 a. Unntaket gjelder også eksisterende
ektefeller og egne barn til nyankomne flyktninger, og det kan i
slike tilfeller også gis unntak fra 24-årsregelen i § 41 a nr. 1.
Kongen kan i forskrift gi unntak for borgere fra ytterligere land
dersom innvandring fra disse landene erfaringsmessig ikke vil være
i strid med integreringspolitiske hensyn.
§ 43 oppheves.
Ny § 43 a skal lyde:
§ 43 a Generelle betingelser
for innvilgelse av
familieoppholdstillatelse
For innvilgelse av familieoppholdstillatelse stilles
følgende generelle vilkår:
1. Referanseperson og
søkeren må skrive under på en erklæring om at referanseperson etter
beste evne skal delta i søkerens integrasjonsprosess, og også integrasjonsprosessen
til eventuelle medfølgende barn.
2. Referanseperson
må bestå en herboendetest som måler referansepersonens evne til
å bidra til søkers integrasjonsprosess.
3. Referanseperson
må kunne dokumentere at søkeren kan forsørges, samt stille en økonomisk garanti
nærmere fastsatt i forskrift.
4. Referanseperson
må ikke, med mindre særlige grunner taler imot dette, ha mottatt
hjelp etter sosialtjenesteloven eller introduksjonsloven i løpet
av det siste året.
5. Referanseperson
må ha egnet bolig med rimelig standard og størrelse.
6. Referanseperson
må ha latt seg bli DNA-testet der det etter loven er nødvendig å
fastslå, eller avkrefte, at det eksisterer en familierelasjon, jf. § 87.
Familieoppholdstillatelsen
må være innvilget innen innreise finner sted. Etter innreise kan søknad
om familieoppholdstillatelse normalt ikke innvilges, med mindre
sterke grunner taler for dette. Dette gjelder likevel ikke hvis
søker har lovlig opphold i Norge etter annen tillatelse.
Når en familieoppholdstillatelse er betinget
av at det har blitt stilt økonomisk sikkerhet, og det senere ytes
økonomisk hjelp til søkeren etter sosialtjenesteloven eller introduksjonsloven,
kan tilsvarende beløp innkreves gjennom regress fra referanseperson.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan slik tvangsinndrivelse
skal finne sted.
Offentlige instanser har plikt til å informere
utlendingsmyndighetene om forhold knyttet til søker og referanseperson
som er relevante i familieinnvandringssaker.
§ 44 oppheves.
Ny § 44 a skal lyde:
§ 44 a Betingelser for
innvilgelse av familieoppholdstillatelse for ektefeller
For innvilgelse av familieoppholdstillatelse
for ektefeller etter § 41 a nr. 1 stilles følgende vilkår:
1. Familieoppholdstillatelse
innvilges kun når ektefellenes samlede tilknytning er større til Norge
enn ektefellenes samlede tilknytning til noe annet land, bortsatt
fra når referanseperson har hatt norsk statsborgerskap i minimum
28 år. I tilfeller der referansepersonen har kommet til Norge gjennom
adopsjon og er norsk statsborger, anses vedkommende som norsk statsborger fra
fødsel hvis vedkommende har kommet til Norge før fylte 6 år.
2. Familieoppholdstillatelse
innvilges ikke når det kan reises tvil om ekteskapet er inngått
etter begge partenes ønske. Det ansees som tvilsomt at ekteskapet
er inngått gjennom fri vilje dersom ekteskapet er inngått mellom
personer i nær slekt.
3. Familieoppholdstillatelse
innvilges ikke når det er grunn til å anta at bakgrunnen for ekteskapet
hovedsakelig er opphold i Norge.
4. Familieoppholdstillatelse
innvilges ikke når referanseperson i løpet av de siste 10 år har
blitt dømt for et kriminelt forhold med strafferamme på 3 måneders
fengsel eller lenger, eller for vold mot ektefelle eller barn.
5. Familieoppholdstillatelse
innvilges ikke hvis det ikke samtidig søkes om familieoppholdstillatelse
for søkerens barn, med mindre det kan dokumenteres at søkerens barn
har opphold hos nærstående familie i hjemlandet og hensyn til barnet
ikke taler imot.
6. Familieoppholdstillatelse
innvilges ikke hvis ikke søkeren har bestått en språk- og kunnskapstest
i grunnleggende norsk språk og vestlig samfunnsforståelse.
7. Med mindre særskilte
omstendigheter tilsier noe annet, er det et vilkår at ektefellene
skal bo sammen.
8. En søker kan nektes
familieoppholdstillatelse dersom det er mest sannsynlig at søkeren
eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.
9. Dersom referansepersonen
får opphold i riket etter å ha inngått ekteskap med flere, kan bare
én av de ektede få familieoppholdstillatelse. Dersom referansepersonen
allerede er gift med en person som er bosatt i riket, kan familieoppholdstillatelse
etter denne paragrafen ikke gis. Dersom referansepersonen tidligere
har vært gift med en annen, og det fremstår som mest sannsynlig
at de tidligere ektefellene akter å fortsette samlivet, kan familieoppholdstillatelse nektes.
§ 45 oppheves.
Ny § 45 a skal lyde:
§ 45 a Betingelser for
innvilgelse av familieoppholdstillatelse for egne barn
For innvilgelse av familieoppholdstillatelse
for egne barn etter § 41 a nr. 2, stilles følgende vilkår:
1. Familieoppholdstillatelse
innvilges ikke hvis dette åpenbart vil stride mot barnets beste.
2. Familieoppholdstillatelse kan i tilfeller
der søkeren og en av søkerens foreldre er bosatt i hjemlandet, kun
innvilges hvis søkeren har en mulighet for å oppnå en slik tilknytning
til Norge at en vellykket integrasjon i Norge er mulig.
3. Familieoppholdstillatelse kan kun gis
til barn som tidligere har oppfylt kravene i § 41 a nr. 2, men som
ikke lenger oppfyller kravene, dersom helt spesielle forhold og
barnets beste taler for dette.
4. Familieoppholdstillatelse innvilges
ikke når referanseperson eller dennes ektefelle i løpet av de siste
10 år har blitt dømt for et kriminelt forhold med strafferamme på
3 måneders fengsel eller lenger, eller for vold mot ektefelle eller barn.
5. En søker kan nektes familieoppholdstillatelse dersom
det er mest sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt
utnyttet.
§ 46 oppheves.
Ny § 46 a skal lyde:
§ 46 a Betingelser for
innvilgelse av familieoppholdstillatelse for adopterte barn
For innvilgelse av familieoppholdstillatelse
for adopterte barn etter § 41 a nr. 3, stilles følgende vilkår:
1. Familieoppholdstillatelse
betinges av at referansepersonen påtar seg å forsørge søkeren frem til
søker er 18 år.
2. Familieoppholdstillatelse
innvilges ikke når referanseperson eller dennes ektefelle i løpet
av de siste 10 år har blitt dømt for et kriminelt forhold med strafferamme
på 3 måneders fengsel eller lenger, eller for vold mot ektefelle
eller barn.
3. Samtykke må være
gitt av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen før barnet er kommet
til riket.
4. Referanseperson
må være norsk, nordisk eller EØS-borger.
5. En søker kan nektes
familieoppholdstillatelse dersom det er mest sannsynlig at søkeren
vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.
§§ 47 til 52 oppheves.
§ 53 første ledd innledningen skal lyde:
En utlending som har familieoppholdstillatelse etter § 41 a nr. 1, skal etter søknad gis oppholdstillatelse
på selvstendig grunnlag dersom:
§ 53 andre ledd skal lyde:
Ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag kan
etter søknad også gis til en utlending som har familieoppholdstillatelse
etter § 41 a nr. 1, dersom utlendingen
som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet
de sosiale og kulturelle forholdene der.
§ 56 fjerde ledd bokstav b oppheves.
§ 57 første ledd skal lyde:
Når det er svært sannsynlig
at søknaden vil bli innvilget, kan søkeren etter anmodning gis en oppholdstillatelse
som løper inntil vedtaket foreligger.
§ 60 første ledd skal lyde:
Førstegangs oppholdstillatelse gis som midlertidig
oppholdstillatelse for inntil ett år. Varigheten av
en tillatelse gitt etter bestemmelsene i kapittel 6 skal ikke overstige
utløpet av tillatelsen til referansepersonen, jf. § 39. Varigheten
av en tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 3 skal ikke overstige
arbeidsforholdets lengde.
§ 60 tredje ledd ny bokstav e skal lyde:
en utlending kan si fra
seg oppholdstillatelse i Norge mot kontantvederlag. Kongen kan gi nærmere
regler i forskrift.
§ 61 andre ledd skal lyde:
En oppholdstillatelse etter
§§ 28 og 34 skal normalt fornyes, med mindre det er grunnlag
for opphør eller tilbakekall etter §§ 37 eller 63. En oppholdstillatelse
etter § 34 kan likevel ikke fornyes dersom det er besluttet at adgangen
til å gi kollektiv beskyttelse er bortfalt, jf. § 34 første ledd.
§ 61 tredje ledd skal lyde:
For tillatelse etter kapittel 6 gjelder ikke
krav om at barn skal være under 15 år
ved fornyelse
§ 61 femte ledd skal lyde:
Fornyet tillatelse gis som midlertidig oppholdstillatelse for ett år.
§ 61 sjuende ledd skal lyde:
En utlending som søker oppholdstillatelse på nytt
faktisk eller rettslig grunnlag, kan få fortsatt opphold på samme
vilkår som tidligere tillatelse inntil søknaden er endelig avgjort.
Utlendingen har rett til dette dersom vedkommende søker om ny tillatelse
senest én måned før utløpet av gjeldende tillatelse, og vedkommende
har hatt lovlig opphold i medhold av tidligere tillatelse minst
de siste ni månedene.
§ 62 første ledd innledningen skal lyde:
En utlending som de siste seks årene
har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som
danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter søknad
rett til permanent oppholdstillatelse dersom
§ 62 første ledd bokstav a skal lyde:
utlendingen de siste seks årene
ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn seks måneder
til sammen,
§ 62 første ledd bokstav d skal lyde:
utlendingen har bestått
prøve i norsk språk og samfunnskunnskap. Kongen kan i forskrift
gi nærmere retningslinjer for hva en slik prøve skal inneholde.
§ 62 første ledd ny bokstav e skal lyde:
utlendingen ikke har benyttet
seg av muligheten til å si fra seg oppholdstillatelse i Norge mot kontantvederlag,
jf. § 60 tredje ledd bokstav e.
§ 62 første ledd ny bokstav f skal lyde:
utlendingen ikke har forfalt
gjeld til det offentlige. Kongen kan gjennom forskrift gi nærmere retningslinjer
for hva som skal defineres som forfalt gjeld til det offentlige.
§ 62 første ledd ny bokstav g skal lyde:
utlendingen har vært i
heltidsarbeid i to og et halvt år av de siste tre år, og ikke har
vært arbeidsledig i mer enn et halvt år av de siste tre år og ikke
har mottatt sosiale ytelser eller liknende i henhold til lov om
sosiale tjenester og introduksjonsloven,
§ 62 første ledd ny bokstav h skal lyde:
utlendingen har underskrevet en erklæring
om integrasjon og aktivt medborgerskap, eller på andre måter har
tilkjennegitt aksept for innholdet av erklæringen. Kongen kan i
forskrift gi nærmere retningslinjer for denne erklæringen.
§ 62 nytt andre ledd skal lyde:
Tvungent opphold ved institusjon
regnes ikke som oppholdstid i Norge med henblikk på oppholdstillatelse,
og danner heller ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
§ 62 nåværende andre til femte ledd, blir nye tredje
til sjette ledd.
§ 62 sjette ledd skal lyde:
Tillatelsen faller bort når innehaveren har
oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn ett
år.
§ 64 første ledd skal lyde:
Flyktning som har lovlig
opphold i riket, kan etter søknad gis reisebevis for flyktninger,
for reise utenfor Norge dersom ikke særlige grunner taler mot det. Tapt reisebevis kan anses som særlig grunn. Har
flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder denne
retten bare når flyktningen er innvilget asyl
eller bosettingstillatelse, eller Norge i henhold til internasjonal avtale
har plikt til å utstede reisebevis for flyktninger.
§ 64 andre ledd oppheves.
§ 66 første ledd bokstav b skal lyde:
når utlendingen i
utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter
norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder. Tilsvarende
gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold
som nevnt,
§ 66 første ledd ny bokstav g skal lyde:
dersom utlendingen har tvunget noen til
å inngå ekteskap mot eget ønske, eller har medvirket til dette,
og har blitt dømt for dette.
§ 66 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom grunnlaget for utvisning
er første ledd bokstav e eller f, skal utlendingen holdes i lukket forvaring
med brev- og besøkskontroll inntil utvisningen kan effektueres.
§ 66 nytt tredje ledd skal lyde:
Utvisning i saker med uavklart
identitet kan skje til antatt hjemland.
§ 66 nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 67 første ledd bokstav a skal lyde:
når utlendingen i utlandet har sonet eller er ilagt straff for
et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer
enn tre måneder. Tilsvarende gjelder
ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som
nevnt,
§ 67 første ledd ny bokstav f skal lyde:
dersom utlendingen har tvunget noen til
å inngå ekteskap mot eget ønske, eller har medvirket til dette,
og har blitt dømt for dette.
§ 67 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom grunnlaget for utvisning
er første ledd bokstav d eller e, skal utlendingen holdes i lukket forvaring
med brev- og besøkskontroll inntil utvisningen kan effektueres.
§ 67 nytt fjerde ledd skal lyde:
Utvisning i saker med uavklart
identitet kan skje til antatt hjemland.
§ 68 første ledd bokstav a skal lyde:
når utlendingen i utlandet har sonet
eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til
fengselsstraff i to år eller mer. Tilsvarende gjelder ved en ilagt
særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt,
§ 68 første ledd ny bokstav e skal lyde:
dersom utlendingen har tvunget noen til
å inngå ekteskap mot eget ønske, eller har medvirket til dette,
og har blitt dømt for dette.
§ 68 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom grunnlaget for utvisning
er første ledd bokstav c eller d, skal utlendingen holdes i lukket forvaring
med brev- og besøkskontroll inntil utvisningen kan effektueres.
§ 68 nytt fjerde ledd skal lyde:
Utvisning i saker med uavklart
identitet kan skje til antatt hjemland.
§ 69 overskriften skal lyde:
Vernmot
utvisning for norske borgere
§ 69 andre ledd oppheves.
§ 70 oppheves.
§ 71 andre ledd skal lyde:
Utvisningen er til hinder for senere innreise
i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset,
men ikke for kortere tidsrom enn to år.
Innreiseforbudet kan etter søknad oppheves dersom nye omstendigheter
tilsier det.
§ 73 første ledd ny bokstav c skal lyde:
utlendingen selv har satt seg i en vanskelig
posisjon med det formål å unngå utsendelse fra Norge.
§ 73 andre ledd skal lyde:
En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende
ville være i en situasjon som nevnt i § 28 andre
ledd. Vernet etter denne bestemmelsen gjelder også ved situasjoner
som nevnt i første ledd bokstav a og b.
§ 73 tredje ledd skal lyde:
Vernet etter første og annet ledd gjelder også utsendelse
til et område der vedkommende ikke ville være trygg mot å bli sendt
videre til et slikt område som nevnt i § 28 første
og andre ledd.
§ 75 andre ledd skal lyde:
Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsdirektoratet,
politiet, norske utenriksstasjoner og andre offentlige myndigheter. Dersom
det ikke fremgår direkte av loven, bestemmer Kongen i forskrift
hvilke oppgaver og hvilken myndighet de ulike offentlige instansene
skal ha etter loven.
§ 76 første ledd skal lyde:
Vedtak etter loven truffet av politiet, utenriksstasjoner
eller andre forvaltningsorganer, kan påklages til Utlendingsdirektoratet.
Vedtak etter loven truffet av Utlendingsdirektoratet kan påklages
til forvaltningsdomstol.
§ 76 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan beslutte at vedtak truffet
av Utlendingsdirektoratet til gunst for utlendingen skal overprøves
av forvaltningsdomstol. Beslutningen
skal treffes senest fire måneder etter at vedtaket ble truffet,
være skriftlig og grunngis.
§ 76 femte ledd skal lyde:
Kongen kan delegere rutinemessige
innvandringspolitiske saker til politiet, men dette gjelder ikke
saker etter forvaltningslovens kapittel IV og VI.
§ 76 sjette ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksforberedelse i saker etter fjerde
ledd.
§§ 77 til 79 oppheves.
§ 83 andre ledd skal lyde:
Ved innreise, og frem til korrekt identitet
er registrert, har utlendinger plikt til å medvirke til å avklare
sin identitet. Utlendingsmyndighetene kan
også senere pålegge utlendingen en slik plikt dersom det er grunn
til å anta at den registrerte identiteten ikke er den riktige. En
utlending kan ikke pålegges å medvirke til å avklare sin identitet
på en måte som kommer i konflikt med et behov for beskyttelse. Utlending som oppgir feilaktige eller mangelfulle
opplysninger etter denne paragraf, kan bortvises.
§ 84 nytt andre ledd skal lyde:
Organer omtalt i første
ledd, bokstav a til f, kan, uten hinder av taushetsplikt, informere
det organ som behandler sak etter loven her, eller instanser som
omtalt i første ledd, der dette anses som nødvendig.
§ 84 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 85 overskriften skal lyde:
Vandelskontroll i sak om
familieoppholdstillatelse,
jf. § 40 a
§ 85 første ledd skal lyde:
Politiet kan som ledd i forberedelsen av en
sak som nevnt i §§ 40 b, 41 a, 43 a, 44 a,
45 a og 46 a benytte vandelsopplysninger om referansepersonen
eller den referansepersonen har fått familieetablering med.
§ 85 andre ledd skal lyde:
Dersom politiet har vandelsopplysninger av betydning
for om familieoppholdstillatelse kan nektes etter §§ 40
b, 41 a, 43 a, 44 a, 45 a og 46 a, skal det gis en uttalelse
om dette til det organet som avgjør saken.
§ 86 første ledd skal lyde:
Dersom Utlendingsdirektoratet
finner at det er særlig grunn til å undersøke referansepersonens vandel
for å avgjøre om visum skal nektes etter § 10 fjerde ledd, kan det
innhentes uttalelse fra politiet om forhold av betydning for å bedømme dette.
§ 86 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om hvilke
vandelsopplysninger som skal gis til Utlendingsdirektoratet
etter første ledd, og om utformingen av politiets uttalelse
for øvrig.
§ 87 første ledd skal lyde:
Når det i saker etter loven her er nødvendig
å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, skal søkeren
og referansepersonen anmodes om å avlegge en DNA-test.
§ 87 andre ledd skal lyde:
Dersom søkeren eller referansepersonen
avslår anmodningen om en DNA-test, skal søknaden avslås. Resultatene
fra slik DNA-test lagres i et nasjonalt DNA-register, jf. § 90.
§ 88 første ledd skal lyde:
Dersom det i en sak hvor
det er fremmet søknad om asyl eller familieinnvandring, ikke
er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet at søker oppgir korrekt
alder, kan utlendingen anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre
alderen. Resultatet av undersøkelsen skal vurderes i forhold til
de øvrige opplysningene i saken.
§ 88 andre ledd skal lyde:
Avslår utlendingen å la seg undersøke, skal søknaden avslås.
§ 88 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av aldersundersøkelse.
§ 90 tiende ledd skal lyde:
Når forvaltningsdomstolen har
truffet et vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, kan
den instruere politiet om å utsette iverksettingen. Forvaltningsdomstolen kan instruere politiet
om å utsette iverksettingen dersom slikt vedtak er truffet av direktoratet. Forvaltningsdomstolen kan instruere politiet
om å utsette iverksettingen av et vedtak truffet av direktoratet på
departementets saksområde, når vedtaket innebærer at utlendingen
må forlate riket. Forvaltningsdomstolen kan
instruere Utlendingsdirektoratet om å
utsette iverksettingen av en bestemt type vedtak som innebærer at utlendingen
må forlate riket, i påvente av endringer i lov eller forskrift.
§ 92 tredje ledd skal lyde:
I sak som nevnt i § 76 fjerde ledd har utlendingen
rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
§ 94 oppheves.
§ 95 overskriften skal lyde:
Innkvartering ved søknad
om beskyttelse og søkers rettsstilling
§ 95 første ledd skal lyde:
En utlending som søker beskyttelse, skal innkvarteres i lukket mottak inntil identiteten
er klarlagt, jf. § 107, og skal deretter gis tilbud om videre innkvartering.
Dette gjelder også utlending som vurderes å utgjøre en sikkerhetsrisiko eller
trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, utlending som vurderes
å være psykisk ustabil, utlending med alvorlig sykdom med stor smittefare,
utlending med kriminelt rulleblad og utlending som har fått avslag
på søknad om beskyttelse i påvente av utreise. Bestemmelsene i denne
paragrafen skal kun anvendes der dette ikke vil være i strid med
barnekonvensjonen.
§ 95 nytt andre ledd skal lyde:
Søker har ikke rett til
å ta arbeid inntil søknaden er avgjort.
§ 95 nåværende andre og tredje ledd blir nye tredje
og fjerde ledd.
§ 98 overskriften skal lyde:
Oversending og utveksling
av opplysninger
§ 98 første ledd skal lyde:
Norske myndigheter skal samarbeide med FNs høykommissær
for flyktninger i samsvar med flyktningkonvensjonen artikkel 35,
og skal herunder legge til rette for at FNs høykommissær for flyktninger
kan utøve sin plikt til å føre tilsyn med at bestemmelsene i flyktningkonvensjonen overholdes.
§ 98 b Oppnevning, opplæring
mv.
Bostedskommunen, eller
interkommunal sammenslutning som bostedskommunen er en del av, skal
oppnevne en representant for den mindreårige straks de er blitt
kjent med at den mindreårige befinner seg i en situasjon som nevnt
i § 98 a. Representanten skal oppnevnes av bostedskommunen
eller interkommunal sammenslutning som bostedskommunen er en del av
i det vergemålsdistriktet hvor den mindreårige har fast opphold.
Bostedskommunen, eller
interkommunal sammenslutning som bostedskommunen er en del av, skal
gi representantene i sitt distrikt nødvendig opplæring veiledning
og bistand, og føre tilsyn med representantene i sitt distrikt.
Bostedskommunen, eller
interkommunal sammenslutning som bostedskommunen er en del av, skal
gi Utlendingsdirektoratet melding om hvem som er oppnevnt som representant.
§ 98 c skal lyde:
§ 98 c Hvem som kan oppnevnes
som representant
Den som oppnevnes som representant, må være egnet
for oppdraget og samtykke til oppnevningen. Den mindreåriges herboende slektninger, ektefelle eller
samboer kan ikke være representant.
Den som oppnevnes som representant, skal legge
frem politiattest. I attesten skal det anmerkes om personen er siktet,
tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av
de straffebud som følger av barneomsorgsattesten, jf. politiregisterloven
§ 39 første ledd. Attesten skal være uttømmende i samsvar med politiregisterloven
§ 41 nr. 1. Opplysningene fra politiattesten skal inngå i egnethetsvurderingen
etter første ledd første punktum.
§ 98 d tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om dekning av utgifter til tolk.
§ 98 e skal lyde:
§ 98 e Plikten til å høre
den mindreårige
Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er
i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis
anledning til å uttale seg før representanten treffer avgjørelse
i sak som vedrører barnet. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar
med barnets alder og modenhet. Kongen kan i
forskrift gi nærmere bestemmelser.
§ 98 f skal lyde:
§ 98 f Godtgjøring for
representantoppdraget og dekning av utgifter
Representanten har krav på godtgjøring for arbeidet
som representant og har rett til å få dekket nødvendige utgifter
i forbindelse med representantoppdraget. Godtgjøring og utgifter
dekkes av bostedskommunen, eller interkommunal
sammenslutning som bostedskommunen er en del av, i det vergemålsdistrikt
hvor den mindreårige har fast opphold.
§ 98 g andre ledd skal lyde:
En oppnevnt representant kan med rimelig varsel
til bostedskommunen, eller interkommunal sammenslutning
som bostedskommunen er en del av, kreve å bli løst fra oppdraget
som representant. Bostedskommunen, eller interkommunal sammenslutning
som bostedskommunen er en del av, skal frata en oppnevnt representant
oppdraget dersom hensynet til den mindreåriges beste tilsier det.
Representantens oppdrag opphører ikke før en ny representant er
oppnevnt.
§ 99 første ledd skal lyde:
Et tvangsmiddel kan bare brukes når det er tilstrekkelig
grunn til det.
§ 99 andre ledd oppheves.
§ 100 første ledd skal lyde:
Det skal tas fotografi,
fingeravtrykk og DNA-profil av en utlending som
§ 100 andre ledd skal lyde:
Fingeravtrykk og fotografi tatt i medhold av denne
paragrafen kan registreres elektronisk i et register. Kongen kan
i forskrift gi nærmere regler om behandlingen av opplysningene, herunder
føring, bruk og sletting av opplysninger i registeret. Politiet
kan bruke registeret i forbindelse med etterforskningen av en eller
flere handlinger som samlet kan medføre høyere straff enn fengsel
i 3 måneder.
§ 100 nytt fjerde ledd skal lyde:
DNA-profil tatt i medhold
av denne paragrafen kan registreres elektronisk i et register. Kongen kan
i forskrift gi nærmere regler om behandlingen av opplysningene,
herunder føring, bruk og sletting av opplysninger i registeret.
Politiet kan bruke registeret i forbindelse med etterforskningen
av en eller flere handlinger som samlet kan medføre høyere straff
enn fengsel i 3 måneder. Utlendingsforvaltningen og politiet kan
bruke registeret i forbindelse med behandling av utlendingssaker.
§ 100 nåværende fjerde og femte ledd blir nye femte
og sjette ledd
§ 100 femte ledd skal lyde:
En beslutning om at det skal tas fotografi, fingeravtrykk eller DNA-profil treffes
av polititjenestemann, utenriksstasjon eller Utlendingsdirektoratet.
§ 103 første ledd innledningen skal lyde:
Det bør foretas undersøkelse
av utlendingens person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted dersom
det er skjellig grunn til å mistenke at
utlendingen
§ 103 andre ledd skal lyde:
Beslutningen om undersøkelse
skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet
med undersøkelsen og hva undersøkelsen omfatter. En muntlig beslutning
skal snarest mulig nedtegnes. Før undersøkelsen foretas, skal beslutningen
så vidt mulig leses opp eller forevises utlendingen. Foreligger
det ingen skriftlig beslutning, skal det så vidt mulig muntlig opplyses
hva saken gjelder og formålet med undersøkelsen.
§ 104 første ledd skal lyde:
Dersom det foreligger tvil om utlendingens identitet,
eller det er skjellig grunn til å mistenke at utlendingen
skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin identitet, bør det
foretas beslag av reisedokumenter, billetter eller annet materiale
som kan bidra til å avklare eller dokumentere identiteten. Tilsvarende
gjelder ved tvil om tidligere oppholdssted.
§ 104 andre ledd skal lyde:
Når det er sannsynlig at
utlendingen vil unndra seg iverksetting av et vedtak, skal det foretas
beslag av reisedokumenter og annet materiale som kan dokumentere
utlendingens identitet. Tilsvarende kan det foretas beslag av billetter
og penger eller andre formuesgoder til dekning av kostnader som
utlendingen plikter å dekke i forbindelse med utreisen. Kongen kan
i forskrift gi nærmere regler om størrelsen på beløpet som kan beslaglegges.
§ 106 første ledd innledningen skal lyde:
En utlending kan pågripes, fengsles
eller holdes i lukket mottak hvis
§ 106 første ledd bokstav d skal lyde:
det foreligger et vedtak
om utvisning og utlendingen ikke har overholdt meldeplikten etter § 105,
§ 106 tredje ledd skal lyde:
Pågripelse besluttes av politimesteren, Utlendingsdirektoratet eller den politimesteren
gir fullmakt. Når det er fare ved opphold, kan en polititjenestemann
foreta pågripelse. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende
snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen, fremstilles
for tingretten med begjæring om fengsling. Straffeprosessloven §§ 174
til 191 gjelder så langt de passer. Fengsling etter første ledd kan besluttes for høyst 3 måneder av gangen.
§ 106 fjerde ledd skal lyde:
Samlet fengslingstid kan ikke overstige ett år. Fengsling for å forberede eller
gjennomføre en utsendelse kan bare overstige 12 uker dersom utlendingen
ikke samarbeider om gjennomføring av utsendelsen eller det er forsinkelser
med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter,
eller dersom beslutningen om fengsling er truffet med grunnlag i
første ledd bokstav g. Fengsling kan ikke overstige 18 måneder,
med mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff eller
særreaksjon eller vedkommende er fengslet i medhold av første ledd bokstav
g.
§ 107 overskriften skal lyde:
Lukket mottak
§ 107 første ledd skal lyde:
En utlending som pågripes og fengsles i medhold
av § 106 første ledd, skal som hovedregel anbringes i lukket mottak, jf. § 95.
§ 107 fjerde ledd innledningen skal lyde:
Når politiet finner det
formålstjenlig for iverksetting etter § 90, eller for å opprettholde
ro, orden eller sikkerhet, kan politiet
§ 107 nytt ellevte ledd skal lyde:
I saker der utlendingen
har blitt plassert i lukket mottak av politiet kan saken ankes til
Utlendingsdirektoratet.
§ 107 nytt tolvte ledd skal lyde:
I saker der utlendingen
har blitt plassert i lukket mottak av Utlendingsdirektoratet kan
saken ankes til forvaltningsdomstol.
§ 107 nytt trettende ledd skal lyde:
Vedtak om ufrivillig opphold
på lukket mottak kan besluttes for høyst 3 måneder av gangen, og kan
deretter fornyes inntil tre ganger.
§ 107 nåværende ellevte ledd blir nytt fjortende ledd.
§ 108 andre ledd innledningen skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil
to år eller begge deler straffes den som:
§ 108 andre ledd ny bokstav d skal lyde:
forsettlig eller grovt
uaktsomt gjør bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen
ikke har nødvendig tillatelse etter loven.
§ 108 tredje ledd innledningen skal lyde:
Med bot eller med fengsel inntil fire år straffes den som
§ 108 fjerde ledd innledningen skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil seks år
straffes den som
§ 108 femte ledd innledningen skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil tolv år
straffes den som
§ 108 niende ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet
skal ved mistanke om straffbart forhold etter denne paragrafen anmelde
forholdet umiddelbart når det er grunn til å tro at det har
skjedd en overtredelse av første ledd bokstav a eller annet ledd
bokstav a, ved at det er gjort bruk av arbeidskraften til en utlending
som ikke har nødvendig tillatelse etter loven.
§ 108 tiende ledd oppheves.
§ 119 tredje ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet avgjør søknader om varig oppholdsbevis
og varig oppholdskort etter denne bestemmelsen. Avgjørelse
kan påklages til forvaltningsdomstol.
§ 120 åttende ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om tilbakekall
etter annet ledd. Vedtaket kan påklages til
forvaltningsdomstol.
§ 121 tredje ledd skal lyde:
Sak om bortvisning etter første ledd bokstav
a og c må reises ved innreise eller senest innen sju virkedager.
Dersom sak om bortvisning ikke er reist innen sju virkedager, kan
en utlending som ikke har oppholdsrett etter dette kapitlet, bortvises
etter vedtak fra Utlendingsdirektoratet etter reglene i første ledd
bokstav c. Vedtaket kan påklages til forvaltningsdomstol.
§ 124 tredje ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om utvisning
etter bestemmelsene i §§ 122 og 123, og avgjør også søknad om adgang
til riket fra en utlending som er utvist. Sak som skal avgjøres
av Utlendingsdirektoratet, forberedes av politiet. Vedtak
fra Utlendingsdirektoratet kan påklages til forvaltningsdomstol.
§ 125 skal lyde:
Ved utvidelse av EØS-avtalen til nye avtaleparter skal Kongen fremlegge sak til behandling for
Stortinget med henblikk på behovet for særlovgivning vedrørende
nye avtaleparter. Først når behovet er identifisert, kan Kongen
i forskrift fastsette overgangsordninger som avviker fra bestemmelsene
i dette kapittelet.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
B
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å overføre oppgavene som i dag ligger i Utlendingsnemnda
over til en forvaltningsdomstol.
C
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å sikre at behandlingstiden i utlendingsforvaltningen
går vesentlig ned.
D
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag som øker underholdskravet ved familieinnvandring til 5 G,
og slik at tillatelser kun gis om referanseperson er norsk statsborger
eller har permanent oppholdstillatelse i Norge.
E
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag med innskjerpelser i grunnlaget for permanent oppholdstillatelse,
slik at botidskravet økes fra 3 til 6 år.
F
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å igangsette prosjektering av lukkede mottak for asylsøkere
som ikke oppgir korrekt identitet, eller vegrer å assistere med
å fastslå identitet, eller er å anse som en trussel mot nasjonal
sikkerhet og orden, eller som har søkt internasjonal beskyttelse
i andre land i Schengen-området eller har fått avslag på sine søknader
og skal returnere.
G
Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om
lov for lukkede mottak for asylsøkere som ikke oppgir korrekt identitet,
eller vegrer å assistere med å fastslå identitet, eller er å anse
som en trussel mot nasjonal sikkerhet og orden, eller som har søkt
internasjonal beskyttelse i andre land i Schengen-området eller
har fått avslag og skal returnere.
H
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag som sikrer at vedtak om opphold etter asyl- og flyktningregler
oppheves hvis vedkommende har vært på ferie i land/områder som han/hun
har flyktet fra opptil fem år etter at oppholdstillatelse ble gitt.
I
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag som sikrer at barn ikke brukes som tolk for sine foresatte
i møte med norske offentlige virksomheter eller virksomheter som
har driftsavtaler med det offentlige.
J
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som
forbyr ekteskap mellom fetter og kusine.»
Det pekes i dokumentet på at lov om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) siden den
ble vedtatt av Stortinget i 2008, jf. Besl. O. nr. 51 (2007–2008)
og Innst. O. nr. 42, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007), frem til den
trådte i kraft 1. januar 2010, og etter dette, har vært gjenstand
for flere revisjonsrunder.
Forslagsstillerne peker på at siden begynnelsen av
1970-tallet og frem til i dag har Norge hatt en netto innvandring
nesten hvert eneste år, og siden fjerde kvartal 2005 har befolkningsveksten vært
innvandringsdrevet. Fra 2004 til 2013 har innvandrerbefolkningen
(innvandrerne og deres norskfødte barn) doblet seg i antall. Den
frie bevegelse av mennesker mellom medlemslandene i Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har ført titusener av mennesker
fra sine hjemland til Norge. Forslagsstillerne peker på at dette
ikke bare medfører fordeler for det norske samfunnet, men også ulemper.
At befolkningsveksten er historisk høy og ikke ser
ut til å avta, og veksten i hovedsak er innvandringsdrevet, har
langsiktige utfordringer som forslagsstillerne tar på alvor.
Forslagsstillerne mener dagens utlendingslov
er moden for en større revisjon.
Forslagsstillerne har som utgangspunkt at Norge skal
føre en innvandringspolitikk til beste for landets borgere.
Forslagsstillerne er ikke bare kritiske til
Norges offisielle innvandrings- og integreringspolitikk, men også
en del av premissene for denne. Forslagsstillerne mener at det ideelt
sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene også
av mennesker og peker på at problemet er at dette ikke lar seg gjøre
med et velferdssystem der enhver innbygger er garantert et meget
godt livsopphold på skattebetalernes bekostning.
Forslagsstillerne peker på at forutsetningen
for at mennesker fra andre deler av Europa og verden skal lykkes
i Norge, er innstillingen til å bidra med sin kompetanse, til å
lære norsk og til verdimessig assimilering.
Forslagsstillerne har over lengre tid merket
seg at integreringsutfordringene knyttet til store ikke-vestlige
minoriteter er påtagelige, spesielt i Oslo.
Forslagsstillerne motsetter seg ikke innvandring til
Norge, men mener at innvandringen til Norge er lite bærekraftig,
og peker her spesielt på asyl- og familieinnvandring og integreringsutfordringer
knyttet til en rekke grupper som både sliter med å komme seg i arbeid
og/eller utdanning, og i å delta i det norske samfunnet. God integrering
fordrer, etter forslagsstillernes syn, en bærekraftig innvandringspolitikk.
Forslagsstillerne viser til at følgende fremkommer
i NOU 2011:7 Velferd og migrasjon: «Med et høyt velstandsnivå og
en sterk økonomi er Norge et attraktivt innvandringsland», og at
følgende fire utfordringer presenteres der:
Forslagsstillerne foreslår omlegging av norsk familieinnvandringspolitikk
og av norsk asyl- og flyktningpolitikk.
Forslagsstillerne er i hovedsak tilfreds med
dagens ordninger overfor arbeidsinnvandrere, men mener at saksbehandlingen
med fordel bør strømlinjeformes. Norge har for øvrig allerede en
stor arbeidskraftsreserve innen offentlig sektor, blant trygdede
og blant personell i brøkdelsstillinger. I tillegg gir EØS-avtalen
gode muligheter til å rekruttere blant EUs 500 millioner innbyggere,
mens ekspertkvoten gir gode muligheter til å rekruttere høykompetent arbeidskraft
fra hele verden.
Forslagsstillerne mener at mange innvandrergrupper
utgjør en betydelig kostnad for det norske samfunnet og at målrettede
løsninger for å skaffe næringslivet tilstrekkelig med kompetent
arbeidskraft må vurderes kontinuerlig i takt med næringslivets endrede
behov.
Forslagsstillerne ønsker også en helt ny integreringspolitikk
parallelt med ny utlendingslov der innvandrere i langt større grad
ansvarliggjøres for egen integrering.
Forslagsstillerne mener det er av avgjørende
betydning å ha et innvandringsregelverk som er stramt, men rettferdig.
Forslagsstillerne fremsetter følgende siktelinjer som
de mener må utgjøre fundamentet i norsk innvandrings- og integreringspolitikk:
Det vises for øvrig til dokumentet for en nærmere
omtale av forslaget.