Det vises i proposisjonen til at kommunesektoren
forvalter en betydelig del av de samlede ressursene i norsk økonomi.
En stor del av de offentlige tjenestene leveres av kommuner og fylkeskommuner,
og én av fem arbeidstakere er sysselsatt i kommunal sektor.
Den demografiske utviklingen stiller krav til kommuner
og fylkeskommuner om videre utbygging av tjenestetilbudet for å
tilby velferdstjenester til en voksende befolkning.
De største og viktigste målgruppene for kommunale
og fylkeskommunale tjenester er barn og unge under 19 år og innbyggere
over 67 år. I løpet av de siste sju årene har antall innbyggere
i disse gruppene økt med 101 500, noe som indikerer et økt behov
for kommunale tjenester.
Det vises i proposisjonen til at antall barn
i barnehagealder de siste sju årene har økt kraftig. Flere barn
i barnehagealder har isolert sett gjort det mer krevende å oppnå
målsetningen om full barnehagedekning. I alt 62 600 flere barn har
fått plass i barnehage siden 2005, og barnehagedekning som andel
av 1–5 åringer har økt fra i overkant av 76 pst. i 2005 til i overkant
av 90 pst. i 2012. Økningen i dekningsgraden skyldes den sterke
barnehageutbyggingen i perioden.
Samtidig som det har blitt flere barn i barnehage har
også barna i gjennomsnitt tilbrakt stadig mer tid i barnehagen.
I snitt tilbrakte hvert barn med barnehageplass om lag 4,2 timer
mer i barnehagen per uke i 2012 enn i 2005, og andelen barn med
heltidsplass i barnehage har økt kraftig i perioden.
Den sterke utbyggingen av barnehageplasser har vært
fulgt av en kraftig økning i ressursinnsatsen målt ved avtalte årsverk.
Siden 2005 har veksten i antall årsverk (45 pst.) ligget på om lag
samme nivå som kapasitetsveksten i sektoren målt ved korrigerte
oppholdstimer i kommunale barnehager (47 pst.). Siden 2005 har andelen
styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning
gått nedover. Nedgangen må ses i sammenheng med at antall barnehager og
antall barnehageplasser økte kraftig i perioden, uten at antallet
styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning
økte i samme takt som utbyggingen av sektoren. Andelen assistenter
med fagutdanning har på sin side økt fra knappe 19 pst. i 2005 til
om lag 27 pst. i 2012.
Utviklingen fra de siste årene ble i stor grad
videreført i 2012. Kommunene har fortsatt satsingen på barnehage,
også etter at sektoren ble rammefinansiert i 2011. Totalt fikk 3 400
flere barn plass i barnehage i løpet av 2012, og barnehagedekningen
var ved utgangen av året på i overkant av 90 pst. Også barnas gjennomsnittlige
oppholdstid per uke fortsatte å øke i 2012, slik at også i 2012
gikk en del av kapasitetsveksten i sektoren med til å gi barn som
allerede hadde plass lengre oppholdstid. Ressursinnsatsen fortsatte
også å øke i 2012, og avtalte årsverk vokste i takt med korrigert
oppholdstid. Etter en periode med svak nedgang i andelen styrere
og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning fram til
2010, fortsetter den svake økningen fra 2011 i 2012. Også andelen
assistenter med fagutdanning økte i 2012.
Utviklingen i grunnskolen har vært relativt
stabil de siste sju årene. Antall elever i grunnskolen har gått
noe ned i perioden, men stiger i 2012. Ressursinnsatsen, målt ved
antall årstimer til undervisning har økt gjennom sjuårsperioden,
men synker svakt fra 2011 til 2012. Økningen i årstimer til undervisning
gjennom sjuårsperioden kan i stor grad knyttes til en økning i antall årstimer
til spesialundervisning.
Elevtallet i grunnskolen øker fra 2011 til 2012, mens
antall elever med spesialundervisning synker svakt etter en lang
periode med vekst. Veksten i årstimetallet som har vært de siste
årene flater ut, og det kan forklares med at den sterke veksten
i timer til spesialundervisning gjennom sjuårsperioden nå ser ut
til å avta.
I løpet av de siste sju årene har stadig flere
barn fått plass i skolefritidsordningen (SFO), og andelen av elevene
i aldersgruppen 6–9 år som går i SFO har økt fra 52,3 pst. i 2005
til 62,7 pst. i 2012.
I løpet av 2012 fikk nærmere 4 100 flere barn plass
i SFO, noe som er en økning på i overkant av 2,7 prosentpoeng fra
året før.
Gruppestørrelsen på både barne- og ungdomstrinnet
går noe ned i perioden, og indikerer at det blir flere lærere per
elev.
Det pekes i proposisjonen på at den demografiske
utviklingen med stadig flere eldre, særlig i aldersgruppen over
90 år, gir økende behov innen pleie- og omsorgstjenestene. I tillegg til
at antallet eldre øker blir det også flere yngre mottakere av pleie-
og omsorgstjenester. I takt med de økende behovene i sektoren har
det også vært en kraftig økning i antall årsverk. I løpet av de
siste sju årene har antall årsverk økt med om lag 23 pst.
De siste årene har antall mottakere av hjemmetjenester
under 67 år økt mer enn befolkingsveksten skulle tilsi, og denne
gruppen utgjør en stadig større andel av mottakerne av hjemmetjenester.
Endring i sammensetning av mottakergruppen med flere mottakere blant
yngre og de eldste (under 67 år og 67–79 år) kan tyde på at den
totale pleietyngden øker, selv om det er en liten nedgang fra 2011
til 2012 i mottakere over 80 år.
Fra 2005 til 2012 økte antall årsverk med 25 000, og
økningen var på 3 200 årsverk i 2012 (eksklusive tall for Oslo).
Årsverk av leger i institusjon har økt kraftig de siste årene, og
økte også i 2012. Også fysioterapeutdekningen har økt i perioden,
og økningen fortsatte i 2012. Andel årsverk med fagutdanning har
også økt noe i løpet av de siste sju årene. Andelen enerom, der
beboeren har eget bad og toalett, gikk noe ned i 2012, men det er
noe usikkerhet knyttet til disse tallene. Gjennom sjuårsperioden
har derimot eneromsdekningen økt betydelig.
Innenfor sosialhjelpstjenesten har det vært
nedgang i antall sosialhjelpstilfeller i løpet av de siste sju årene,
og også i 2012 var det en nedgang i antallet. Gjennomsnittlig utbetaling
per stønadsmåned har økt med om lag 800 kroner siden 2005 (nominelle
tall), og fra 2011 til 2012 var det en økning på 2,6 pst. Gjennomsnittlig stønadslengde
per mottaker har gått ned i hele perioden, og denne utviklingen
fortsatte også i 2012.
Antallet kommunalt disponerte boliger for vanskeligstilte
per 1 000 innbyggere har gått ned fra 20,4 i 2011 til 19,9 i 2012.
Det vises i proposisjonen til at regjeringens mål er at ingen skal
oppholde seg i midlertidig botilbud mer enn tre måneder. Andelen
husstander som oppholder seg i midlertidig botilbud av kortere varighet
enn tre måneder gikk ned fra om lag 77 pst. i 2011 til om lag 74
pst. i 2012.
Eldre og personer med ulike funksjonsnedsettelser
utgjør en høy andel av dem som tildeles kommunalt disponerte boliger.
Det er derfor viktig at boligene tilrettelegges for rullestolbrukere. I
2012 var 47,3 pst. av de kommunalt disponerte boligene tilrettelagt
for personer som bruker rullestol, dette er en liten økning fra
året før.
Barnevernstjenestene har økt kraftig i omfang
i syvårsperioden. Både antall årsverk, antall undersøkelser og antall
barn som tar imot hjelp fra barnevernet har økt, også når en ser
det opp mot veksten i antall barn og unge.
Økningen i barnevernet fortsatte også i 2012.
I alt mottok i underkant av 53 500 barn og unge hjelp fra barnevernet
i 2012, det er en økning på 1,3 pst. fra året før. Det har vært
en kraftig økning i antall årsverk i barnevernet de siste syv årene,
totalt 1 600.
Når barnevernet får en melding, skal det innen én
uke avklares om det skal settes i gang en undersøkelse eller om
meldingen kan henlegges. En undersøkelse skal gjennomføres innen
tre måneder (i særlige tilfeller kan fristen være seks måneder).
Andelen undersøkelser der saksbehandlingstiden overskred fristen
i lovverket på tre måneder har gått ned de siste fem årene, og særlig
fra 2011 til 2012 har nedgangen vært sterk.
Antall elever i videregående skole har økt med 4 300
eller 2,2 pst. fra 2011 til 2012. Det pekes i proposisjonen på at
dette er en betydelig vekst når det sammenlignes med veksten i antall
16–18-åringer som er på 2 100 fra 2011 til 2012. Veksten i antall
elever er noe større i de fylkeskommunale videregående skolene enn
i de private når det måles i antall elever, men prosentvis er økningen
størst i de private skolene. Andelen av 16–18-åringene som er i
videregående opplæring har ligget relativt stabilt i overkant av
91 pst., og nærmer seg 92 pst. i 2012.
Økningen i lærlinger i 2011 fortsetter også
i 2012, etter at antallet gikk ned i perioden 2008 til 2010. Ressursinnsatsen
ved de fylkeskommunale skolene, var noe høyere i 2012 enn året før, men
veksten var svakere enn veksten i elevtallet.
De siste årene har andelen elever og lærlinger som
har bestått videregående opplæring i løpet av sju år gått noe opp,
og i 2011 var andelen på 70 pst., noe som var siste tilgjengelige
tall. Andelen av elevene som fikk oppfylt førstevalget til utdanningsprogram
i 2012 gikk litt opp sammenlignet med 2011, men gjennom sjuårsperioden sett
under ett har andelen økt forholdsvis mye, fra 74,9 pst. i 2005
til 88,5 pst. i 2012. Andelen elever som har sluttet i løpet av
året er uendret fra 2011 til 2012. Antall årsverk har i sjuårsperioden
økt med 1 600, og med 300 fra 2011 til 2012.
Det pekes i proposisjonen på at mangel på kunnskap
og kompetanse om eiendomsforvaltning har vært en av de store utfordringene
i kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet har støttet
opp om arbeidet i KoBE-prosjektet (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning).
Fra 2008 fikk kommunesektoren bedre styringsinformasjon
i form av nøkkeltall om eiendomsforvaltning i KOSTRA.
Det vises til proposisjonen for tabeller og
omtale av kommunal og fylkeskommunal eiendomsforvaltning 2008–2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
dette kapitlets innhold til orientering.