I proposisjonen fremmes forslag til nye regler om
uførepensjon i:
lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens pensjonskasse,
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.,
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere,
lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven).
Det er lagt vekt på å videreføre en god uføreordning
for offentlig ansatte som er tilpasset den nye uføretrygden i folketrygden
og nye skatteregler for uføreytelser. Den nye ordningen er utformet slik
at den er enklere å forstå enn dagens uføreordning i offentlig tjenestepensjon.
Når det gjelder endringer i andre lover vises
det til proposisjonens kapittel 6. Det foreslås her at uføreordningen
for pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet
mv. utformes på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse. Tilsvarende
endringer gjennomføres for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer.
Det vises til proposisjonens kapittel 10 der
det er nærmere redegjort for merknader til de enkelte bestemmelsene
i lovforslaget.
Når det gjelder departementets forslag i høringsnotatet,
samt høringsinstansenes syn, vises det til de enkelte kapitlene
i proposisjonen der dette er nærmere omtalt.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er redegjort nærmere for bakgrunnen for forslagene i proposisjonen,
samt om ny uføretrygd i folketrygden. Arbeidet med pensjonsreformen
har pågått siden 2001. Stortinget vedtok i desember 2011 regler
for ny uføretrygd i folketrygden. Uføretrygden skal tilsvare 66
pst. av tidligere inntekt, det skal bli enklere å kombinere uføretrygd
og arbeid, og ytelsen skal skattlegges som lønn. Også uføreytelser
fra tjenestepensjonsordninger skal skattlegges som lønn. Det tas
sikte på at reglene skal tre i kraft fra 2015. Omleggingen fra uførepensjon
til uføretrygd i folketrygden gjør at også uførepensjonen fra offentlige
tjenestepensjonsordninger må legges om.
Forslaget har vært ute på høring. I forkant
av høringen ble det gjennomført flere møter med arbeidstaker- og
arbeidsgiverorganisasjonene om arbeidet med ny uførepensjon i de
offentlige tjenestepensjonsordningene. Det vises for øvrig til omtalen
av høringsinstansenes merknader under behandlingen av de ulike forslagene
i proposisjonen.
Det opplyses at det vil være behov for ytterligere regelverksavklaringer.
Blant annet innebærer dette at det må foretas endringer i samordningsregelverket.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilpasninger
i samordningsregelverket.
Det vises til proposisjonens kapittel 3 for nærmere
omtale av dagens uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene,
herunder:
Generelt om tjenestepensjonsordningene
i offentlig sektor,
Uførepensjon i offentlig sektor,
Vilkår for uførepensjon,
Beregning av uførepensjon (Beregning av
brutto uførepensjon, Barnetillegg, Samordning med folketrygden og
Avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt),
Skatt på uførepensjon (Uførepensjon fra
offentlig tjenestepensjonsordning og fra folketrygden, Uførepensjon
fra offentlig tjenestepensjonsordning og arbeidsavklaringspenger
fra folketrygden, Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning
uten rett til noen folketrygdytelse),
Kompensasjonsgrader før og etter skatt.
På samme måte som alderspensjon i de offentlige
tjenestepensjonsordningene er uførepensjonene bruttopensjoner som
samordnes med uførepensjon fra folketrygden.
Det vises til at proposisjonen først ble fremmet av
regjeringen Stoltenberg II 4. oktober 2013. Den nye regjeringen
Solberg opprettholdt proposisjonen.
Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen
ble det 9. januar 2014 avholdt høring i saken. Følgende deltok på
høringen:
I forbindelse med komiteens behandling oversendte
Arbeiderpartiets stortingsgruppe 15. januar 2014 spørsmål til statsråden
med bakgrunn i de problemstillinger som ble reist av arbeidstakerorganisasjonene
under høringen om beregningsgrunnlaget, som er lagt til grunn i proposisjonen.
Brevet, samt statsrådens svar av 4. februar 2014, følger vedlagt
innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen,
og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen
Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn og fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny
Ingebrigtsen, viser til at denne saken er en oppfølging
av Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd
og alderspensjon til uføre) som var en nødvendig tilpasning til
pensjonsreformen av folketrygdens ytelser til uføre. Men uførereformen
var også et ledd i en fornyelse av folketrygdens stønadsordninger
for personer med helseproblemer: sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon.
Etter alderspensjon er uførepensjonen den trygdeytelsen
som flest mottar.
Komiteen vil påpeke at det er
flere fordeler ved å beskatte alle i yrkesaktiv alder etter de samme skattereglene.
Det blir forutsigbart for dem som kan kombinere uføretrygd og arbeid,
noe som styrker målet om sømløse overganger. Komiteen viser
til at ved å ha felles skatteregelverk, vil det være enklere å utforme
treffsikre regler.
Omtrent 1/3 av alle arbeidstakere i Norge omfattes
av en offentlig tjenestepensjonsordning. Dette gjelder arbeidstakere
i stat, kommune, fylkeskommune, helseforetak og enkelte virksomheter
med offentlig tilknytning. Ordningen i staten danner mønster for
de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.
Et medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning
som ikke kan fortsette i sin vanlige stilling på grunn av sykdom
eller skade, har rett til uførepensjon. Uførepensjonen utbetales
normalt etter ett års sykmelding. I de offentlige tjenestepensjonsordningene
er det ikke krav om at uførheten er varig. Det kan dermed utbetales uførepensjon
til personer som har arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon
fra folketrygden.
I folketrygden gis det ikke uførepensjon for
lavere uføregrad enn 50 pst., eller 40 pst. for personer som går
over fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. Uførepensjon
ytes frem til aldersgrensen for stillingen.
Uførepensjonsordningene i de offentlige tjenestepensjonsordningene
er utformet som bruttoordninger. Det innebærer at det er den offentlige tjenestepensjonen
som i hovedsak bestemmer det samlede pensjonsnivået. Den enkelte
mottar pensjon fra folketrygden uavkortet, mens tjenestepensjonsordningene
gjør samordningsfradrag for ytelsene fra folketrygden. Skattereglene avhenger
av hvilken folketrygdytelse det samordnes med, slik at personer
med samme brutto uførepensjon mottar forskjellig samlet ytelse,
både før og særlig etter skatt, avhengig av hvilken folketrygdytelse
de mottar. Når tjenestetiden er kortere enn 30 år, og når gjennomsnittlig
deltidsprosent er lavere enn 100 pst., reduseres pensjonen forholdsmessig.
Oppsatt uførepensjon beregnes av pensjonsgrunnlaget
på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget reguleres deretter
med lønnsveksten (tilsvarer økningen i folketrygdens grunnbeløp) frem
til tidspunktet det ytes pensjon. Kravet til full tjenestetid i
disse tilfellene er hvor mange år man teoretisk sett kunne ha oppnådd
ved å arbeide helt frem til aldersgrensen, maksimalt 40 år og minst
30 år.
Alle med uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
som forsørger barn under 18 år, kan ha krav på et tillegg til uførepensjonen. For
hvert barn utgjør barnetillegget 10 pst. av brutto tjenestepensjon.
Bruttopensjonen (før samordning) inkludert tillegg for barn kan
likevel ikke overstige 90 pst. av pensjonsgrunnlaget.
Etter samordningsloven skal uførepensjon fra offentlige
tjenestepensjonsordninger samordnes med blant annet uførepensjon
fra folketrygden. Som hovedregel skal det gjøres fradrag i tjenestepensjonen
for hele tilleggspensjonen/særtillegget. For folketrygdens grunnpensjon
er fradraget 75 pst. av grunnbeløpet (G). Systemet innebærer at
pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 pst. av
sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid. Fullt opptjent
grunnpensjon i folketrygden ytes i dag med enten 85 eller 100 pst.
av G, mens samordningsfradraget for grunnpensjonen er begrenset
til 75 pst. av G, justert for stillingsbrøk. Minst 0,10 G holdes dermed
utenfor samordning (omtales som grunnpensjonsfordelen). Dette betyr
at alle som har full opptjeningstid, får en samlet pensjon som er høyere
enn bruttogarantien (66 pst.). De detaljerte samordningsreglene
er med andre ord utformet slik at alle uførepensjonister i tjenestepensjonsordningene
som har full opptjening, får utbetalt mer enn bruttogarantien på
66 pst. i samlet pensjon.
Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
samordnes ikke med barnetillegg fra folketrygden.
Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
skal normalt avkortes når pensjonisten har arbeidsinntekt. Det fastsettes
da en ny, lavere uføregrad. Reglene for når en uførepensjon skal reduseres
i slike tilfeller, er noe forskjellige i de ulike tjenestepensjonsordningene.
Uførepensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere
med samme inntekt. Disse skattefordelene var tidligere felles for
alders- og uførepensjonister. Skattereglene for personer som mottar
uførepensjon skiller seg fra skattereglene for lønnstakere på følgende
punkter: skattebegrensningsregel, særfradrag, minstefradrag og lavere
trygdeavgiftssats.
Komiteen viser til at mens dagens
uførepensjon i folketrygden i det vesentlige blir beregnet som en
alderspensjon, er den nye uføretrygden løsrevet fra alderspensjonsregelverket
og vil i større grad erstatte den inntekten som er falt bort på
grunn av uførheten. Komiteen vil også peke på at
omleggingen i folketrygden fra uførepensjon til uføretrygd gjør
at også uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger
må legges om. Årsaken er at dagens bruttoordning innebærer at økt
bruttoytelse fra folketrygden i utgangspunktet ville føre til en
tilsvarende reduksjon i nettoytelsen fra tjenestepensjonsordningen.
Siden nye skatteregler innebærer at skatten øker, ville inntekten
etter skatt blitt lavere dersom samlet uføreytelse før skatt var
uendret.
Komiteen støtter forslaget om
at ny uføreordning for offentlig ansatte innføres for nye mottakere
fra 2015, samtidig og samkjørt med innføring av ny uføreordning
i folketrygden.
Komiteen viser til at uføretrygden
skal sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom, skade eller
lyte har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt.
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende
arbeid er varig nedsatt med minst halvparten. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger
når krav om uføretrygd settes frem, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er
nedsatt med 40 pst. Det gis hel uføretrygd til personer som er helt
arbeidsuføre, og gradert uføretrygd til de som er delvis arbeidsuføre.
Hel uføretrygd ytes med 66 pst. av tidligere inntekt, som er gjennomsnittet
av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene
før uførheten oppsto. Det medregnes inntekt opp til 6 G. Minsteytelsen
er 2,28 G (ordinær sats) for gifte/samboere og 2,48 G (høy sats)
for andre. Den særlige minstesikringen for unge uføre er noe høyere.
Det kreves 40 års trygdetid i Norge for å få
full uføretrygd. Når trygdetiden er kortere, avkortes uføretrygden
forholdsmessig. Det medregnes fremtidig trygdetid fra uføretidspunktet
til og med det året vedkommende fyller 66 år. Uføretrygden reguleres
årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp.
De nye reglene for beregning av uføretrygd gjelder
fullt ut for nye mottakere. Personer som mottar uførepensjon når
reglene om uføretrygd trer i kraft, får ikke fastsatt uføreytelsen
på nytt etter de nye beregningsreglene, men skal overføres til det
nye regelverket på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir
på samme nivå som tidligere. Regjeringen vil gi nærmere overgangsregler
i forskrift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, legger til grunn at hovedtrekkene i endringene i de
lovfestede tjenestepensjonsordningene som foreslås i proposisjonen
her, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
forslagene i Prop. 202 L (2012–2013) omhandler de lovfestede tjenestepensjonsordningene,
og at tilsvarende endringer i øvrige tjenestepensjonsordninger i
offentlig sektor vil måtte bli gjenstand for forhandlinger mellom
partene, i den grad ordningene inngår som tariffestede rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 15. januar
2014 (vedlagt), med spørsmål som ble reist av arbeidstakerorganisasjonene
under høringen om beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn i proposisjonen. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev,
av 4. februar 2014 (vedlagt), der det fremgår at disse forholdene
er vurdert under utarbeidelsen av forslagene i proposisjonen. Disse
medlemmer viser til samme svarbrev, der det også er foretatt
en beregning av kostnadene ved arbeidstakerorganisasjonenes forslag
til endringer i beregningsreglene for ny uførepensjonsordning i Statens
pensjonskasse.