Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
mener det er viktig av flere grunner å skape en heltidskultur i
helsesektoren: Pasientene kan få bedre kvalitet på helsetjenestene
og kan forholde seg til færre helsearbeidere. Det har betydning
for kompetanseutvikling og styrker arbeidsmiljøet og samarbeidet
på arbeidsplassen. En heltidskultur bidrar også til at spesialisthelsetjenesten
får medarbeidere med større tilknytning til arbeidsplassen, og lederne
får bedre mulighet til å følge opp. Problemstillingen har også et
viktig likestillingsaspekt i og med at de fleste i deltidsstillinger
er kvinner. For å beholde og rekruttere nok medarbeidere med rett kompetanse
i fremtiden, må sykehusene legge til rette for medarbeiderne på
en god måte ved at arbeidsorganiseringen tar utgangspunkt i faste heltidsstillinger.
Fra 2011 har regjeringen i oppdragsdokumentet stilt
konkrete krav til helseforetakene om å øke andelen faste stillinger,
øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og tilby
flere heltidsstillinger. Komiteen registrerer at
samtlige helseforetak har oppnådd positive resultater i forhold
til målet om å redusere deltid med 20 prosent, men at andelen fast
ansatte som jobber deltid, fortsatt er høy og varierer fra 24 prosent
i Helse Sør-Øst til 31 prosent i Helse Midt-Norge. Komiteen har
merket seg at alle organisasjonene som deltok på høringen eller
som har sendt innspill, mener at krav om redusert deltid i oppdragsdokumentet
har hatt betydning for at helseforetakene har prioritert arbeidet
med heltidskultur, og at de støtter intensjonene i forslaget om
at dette fortsatt bør være et krav til helseforetakene.
Komiteen har merket seg Norsk
Sykepleierforbunds (NSF) undersøkelse om endring av holdningen til
deltid blant sykepleierstudentene, der andelen som oppga mulighet
for deltidsarbeid som viktig for valg av yrke, var 75 prosent i
2001 og 37 prosent i 2012. NSF viser også til at andelen deltidsstillinger
blant sykepleiere har vært stabil i perioden 2001–2012, og i spesialisthelsetjenesten
har andel som jobber deltid, økt fra 48,4 prosent til 50,3 prosent.
De viser også til at kun 41 prosent av de nyutdannede i 2013 fikk 100
prosent-stillinger, og at 28 prosent av de ledige sykepleierstillingene
første kvartal 2013 var heltidsstillinger. NSF er positiv til at
ansatte skal jobbe på tvers av avdelinger, i vikarpooler eller bemanningsenheter,
men det forutsetter medbestemmelse og at det faglige og arbeidsmiljøet blir
ivaretatt på en god måte. NSF tilrår at forslaget konkretiseres
med at faste stillinger som hovedregel skal lyses ut som hele stillinger.
Den Norske Jordmorforening gjennomførte en arbeidslivsundersøkelse
i 2010, der det kom frem at 55 prosent jobbet deltid. Årsakene til deltid
var små barn, ønske om mer fritid, stor arbeidsbelastning og ønske
om færre ubekvemme vakter av helsemessige grunner. Én av fire ønsker
større stillingsbrøk, og gjennomsnittlig stillingsprosent ved de
store klinikkene mener de er 58 prosent. De viser videre til at
det er høy gjennomsnittsalder blant jordmødre, og at vi står overfor
store rekrutteringsutfordringer de kommende 5–10 årene. De færreste
nyutdannede får tilbud om fast jobb.
Det er kuttet drastisk ned på liggetid i barseltiden,
og de nye nasjonale retningslinjene for barselomsorg tilrår hjemmebesøk
av jordmor. Komiteen støtter Den Norske Jordmorforenings
forslag om økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene
for å tilby hele stillinger til jordmødre. I tillegg til at dette
vil bidra til å nå målet om flere heltidsstillinger, vil det gi
god breddekompetanse og spre de ubekvemme vaktene på flere.
Komiteen vil særlig understreke
det store behovet for heltidsstillinger for jordmødre. Ifølge Den
Norske Jordmorforening får de fleste ikke full jobb som jordmor
når de er ferdig utdannet. Den Norske Jordmorforening henviste i
komiteens høring også til Helsedirektoratets kvalitetskrav fra 2010
om at jordmor skal være til stede i aktiv fase av fødselen, noe
som jordmødrene selv mener de bare har anledning til å kunne gjøre
i halvparten av tilfellene, og de store kvinneklinikkene kommer
dårligst ut her. Komiteen er bekymret over signalene
om at kvalitetskravene i fødselsomsorgen ikke blir fulgt opp. Komiteen mener
at å tilby deltidsansatte jordmødre større stillinger vil kunne bidra
til at gravide og fødende sikres et forsvarlig tilbud og til å redusere
arbeidsbelastningen og ufrivillig deltid.
Komiteen deler Fagforbundets
tilnærming om at skal man klare å nå målet om heltid i helsesektoren,
må helseforetakenes strategiske arbeid fokusere mer på systemene,
strukturen og organiseringen av arbeidet og ikke bare på den enkelte
som ønsker å jobbe mer. Fagforbundet mener det må skapes klare forventninger
til arbeidstakerne om at hovedregelen er heltid. Forbundet viser
videre til behov for nye turnussystemer og bevisst kulturendring
blant personalet og til at alle parter må involveres og få et eierforhold
til målet og arbeidet. Fagforbundet viser spesielt til at brukere/pasienter
får et kvalitativt bedre tilbud med ansatte i hele stillinger som
er bedre trent i jobben og har mer kompetanse, og at dette også minsker
faren for feilbehandling. Forbundet fremhever også kvinneperspektivet
med sikker inntekt og pensjonsrettigheter, samt mulighet for planlagt
fritid uten å måtte jakte på ekstravakter. De indirekte personalkostnadene
vil også gå ned med mer heltid. Fagforbundet viser til at de ca. 40 000
ansatte innenfor LO og YS sine medlemsområder utfører ca. 30 000
årsverk, noe som gir en gjennomsnittlig stillingsprosent på 75.
Hjelpepleierne utgjør 7 390 ansatte og 4 929 årsverk, dvs. et snitt
på 67 prosent.
Norsk Fysioterapeutforbund gjennomfører årlige
lønns- og arbeidsundersøkelser, og ca. 80 prosent har full stilling,
men i 2013 økte andelen som jobber deltid. Få fysioterapeuter går
i turnus. Komiteen har merket seg at 30 prosent av fysioterapeutene
som har deltidsstillinger i 2013, ønsker høyere stillingsbrøk.
Norsk Ergoterapeutforbund mener at deltidsstillinger
i helsesektoren er et utbredt problem. Forbundet viser til at deltid
ofte blir begrunnet med behovet for at turnuser skal gå opp. Dette
mener de er et vikarierende argument og viser til at ergoterapeuter
i liten grad går i turnus. Det gjelder kun 12 prosent, men allikevel
jobber 25 prosent deltid. Ergoterapeutforbundet viser til at deltidsstillinger
begrunnes med sykehusenes eller kommunenes økonomi, og at de lever
i usikkerhet hver budsjetthøst. Komiteen har merket seg
at 30 prosent av dem som jobber deltid, ønsker høyere stillingsbrøk,
og at dette i liten grad har endret seg de siste årene, samtidig
som deltid er lite utbredt blant dem som jobber turnus. Norsk Ergoterapeutforbund
ser deltid som et kvinnepolitisk problem som medfører ustabile arbeidsforhold,
usikkerhet om arbeidstid og ekstravakter, negativ virkning når pensjonsgrunnlaget
skal beregnes og for muligheter til boliglån. Forbundet ber om at
kravet utvides til også å omfatte kommunesektoren.
Komiteen har merket seg at flere
av arbeidstakerorganisasjonene viser til at grunnbemanningen må
øke for å nå målet om flere heltidsstillinger, og at en god seniorpolitikk
er viktig.
Den norske legeforening stiller seg positiv
til forslaget om å gjeninnføre konkrete og tydelige krav om redusert
deltidsbruk i norske sykehus, og mener det må skje på en fleksibel
måte i samarbeid med ansatte som en del av en livsfaseorientert
arbeidsgiverpolitikk. Komiteen merker seg at den
store utfordringen for Legeforeningen er at halvparten av legene
i helseforetakene er midlertidig ansatte, og at de i gjennomsnitt
er 42 år når de får fast stilling. De viser også til at det er vanskelig
å hevde lovhjemlede rettigheter for midlertidig ansatte leger, og
at de vegrer seg for å melde fra om kritikkverdige forhold. Dette
mener de har konsekvenser for pasientsikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at faste stillinger må være hovedregelen i arbeidslivet. Disse
medlemmer slutter seg derfor til høringsuttalelsene fra
Den norske legeforening om at sykehusdriften i Norge må baseres
på fast ansatte arbeidstakere, og at alle sykehus må ha en plan
for langsiktige investeringer i ansatte i sykehus som grunnlag for
å redusere bruken av deltidsansettelser og midlertidige ansettelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet.
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
det foreligger en modell for implementering av faste stillinger, utarbeidet
av regionale helseforetak og videreutviklet i samarbeid med Legeforeningen
og Spekter, men at det foreløpig er stillstand når det gjelder oppstarten
av arbeidet med implementeringen av faste stillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette klare krav
til helseforetakene om å redusere bruken av midlertidige ansettelser,
og om at faste stillinger skal være hovedregelen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er stilt krav i foretaksmøtene om å tilrettelegge
for flest mulig faste stillinger; også når det gjelder leger i spesialistutdanning
(LIS-leger). Dette kravet ligger fast.
Flertallet viser til at det har
vært prosesser mellom de regionale helseforetakene og Legeforeningen
for å finne en modell som ivaretar behovet for effektive utdanningsløp
for LIS-legene, god fordeling mellom spesialiteter og geografisk
fordeling, og at det ikke opprettes flere stillinger enn det er
behov og økonomisk dekning for.
Flertallet vil videre vise til
at man har kommet frem til en enighet om modell, men arbeidsgiverforeningen
Spekter og Legeforeningen er uenig om det er behov for endringer
i tariffavtalen og eventuelt hvilke. Det er avholdt flere møter
mellom partene om dette. Flertallet påpeker at Helse-
og omsorgsdepartementet verken er arbeidsgiver eller part i tariffavtalen,
og det er partene som har ansvar for å komme frem til enighet.
Komiteen viser til
at NITO Bioingeniørfaglig institutt mener at alle skal ha mulighet
til heltidsarbeid, men det må være et valg ut fra egen livssituasjon.
Ufrivillig deltidsarbeid er ikke et problem for bioingeniører, som
er NITOS største yrkesgruppe innen helse, men de støtter forslaget om
at regjeringen bør gjeninnføre konkrete og tydelige krav om redusert
deltidsbruk i norske sykehus.
Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til at
det er bred enighet i sykehusene om at heltid skal være det normale,
og at deltid så langt som mulig skal unngås. Spekter mener at arbeidet
som er i igangsatt i helseforetakene, vil fortsette med uforminsket
styrke, uavhengig av rapporteringskrav. Komiteen har
merket seg at Spekter viste til at på Sørlandet sykehus var det
kun 14 av 100 som ønsket økt stillingsbrøk, som takket ja til å
øke stillingsbrøken ved å knytte seg til et bemanningssenter, fordi
de fortrinnsvis ønsket å jobbe mer på samme post. Spekter viser
også til at det er svært få små stillinger i helseforetakene. I
Helse Sør-Øst som omfatter ¾ av de ansatte, er det under 1 prosent
som har under 20 prosent-stilling, og dette er stort sett studenter.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Helse Sør-Øst er ca. 90 prosent,
og Oslo universitetssykehus har 97 prosent. Spekter viser til en
kartlegging i 2012 der kun 6,4 prosent av de deltidsansatte ønsket hel
stilling, og 13,6 prosent ønsket å øke stillingsbrøken, men ikke
til hel stilling. Samtidig viser en annen generell undersøkelse
at 70 prosent av dem som jobber deltid i Norge, vil jobbe mer dersom
de får mer tilpasset arbeidstid. Spekter prioriterer derfor tiltak
knyttet til arbeidstidens organisering og tilpassing til den enkeltes
hverdag. Spekter viser også til at enkelte arbeidstakerorganisasjoners
krav til organisering av helgearbeid gjør det utfordrende å redusere deltid.
Spekter mener at det først og fremst er behov for å endre arbeidsmiljøloven
slik at ledere får økt handlingsrom til å tilrettelegge arbeidstidsordninger
som er tilpasset driftsmessige behov og den enkelte ansattes livssituasjon
og ønsker.
KS viser til at deltidsarbeid er en stor utfordring i
den kommunale helse- og omsorgssektoren, og at mye deltid er uheldig
for kvaliteten på tjenestene og for mulighetene til å rekruttere
tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Deltidsarbeid over tid
er også uheldig for den enkelte arbeidstaker med tanke på muligheter
for inntekts- og kompetanseutvikling og fremtidige pensjonsrettigheter. Komiteen har
merket seg at KS ønsker endring i arbeidsmiljøloven som innebærer
at arbeidsgiver kan fastsette ordinære turnusordninger som gjennomgående
praktiseres i dag etter drøftinger med tillitsvalgte. KS understreker
betydningen av gode lokale prosesser, hvor intensjonene i partssamarbeidet
er et viktig grunnlag for dialog. KS ønsker en utvidelse av medleverforskriftens
virkeområde og at partene lokalt gis adgang til å inngå avtaler
om alternative arbeidstidsordninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at helsesektoren
har et stort rekrutteringsbehov, at arbeidsgiverpolitikken må innrettes
slik at man sikrer tilgang på godt kvalifiserte søkere, og at man
ikke sløser med de knappe arbeidskraftressursene. I dag representerer
både den høye deltidsandelen og det høye sykefraværet i helsesektoren
store tap av arbeidskraftressurser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at Sundvolden-erklæringen er tydelig på at regjeringen
vil arbeide for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet
i offentlig sektor, samt at regjeringen vil arbeide aktivt for å
etablere en heltidskultur i arbeidslivet. Dette flertallet viser
til at det i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene spesielt
pekes på arbeidet knyttet til denne problemstillingen. Regjeringens
tydelige ambisjoner er uttrykt slik:
«Arbeidet med å øke andelen faste stillinger og redusere
bruken av deltid videreføres. De regionale helseforetakene skal
delta i utvikling av kunnskapsgrunnlaget og samarbeide om tiltak for
å øke andelen faste stillinger og redusere bruken av deltid i samarbeid
med tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjoner».
Dette flertallet merker seg at
de regionale helseforetakene skal rapportere på dette til departementet.
Dette flertallet viser til at
til tross for at arbeidet for en sterkere heltidskultur har pågått
i mange år, er om lag 35 prosent deltidsansatt i de regionale helseforetakene. Dette
flertallet merker seg at Arbeidsgiverforeningen Spekter på
høring i komiteen den 18. mars 2014 presenterte en kartlegging fra
2012 som viser at bare 6,4 prosent av de deltidsansatte i sykehusene
ønsker hel stilling, og videre at kun 13,6 prosent ønsket å øke
stillingsandelen, men ikke til hel stilling. Dette flertallet noterer
seg at flertallet av dem som arbeider i sykehusene, ikke ønsker
en endring i stillingsprosent. Dette flertallet mener
dette viser at arbeidet med å øke heltidskulturen i sykehusene må
handle om flere og mer aktive tiltak enn kun å pålegge helseforetakene
krav om å redusere deltidsbruken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at Fagforbundet og
Arbeidsgiverforeningen Spekter i 2011 inngikk et samarbeid om heltid
i sykehusene, og at målsettingen er å ta initiativ til prosesser
og prosjekter som tar sikte på i størst mulig grad å fjerne ufrivillig
deltid og få flere ansatte i sektoren til å velge større stillingsbrøk eller
hel stilling. Flertallet merker seg også at de nevnte
organisasjoner mener det må arbeides for nye løsninger innen arbeidstidsfeltet,
og at arbeidsplaner og turnusplaner er viktige elementer i arbeidet
med å redusere deltidsandelen. Flertallet mener det
er viktig å oppfordre til flere gode samarbeidsordninger mellom
arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Flertallet viser
i den sammenheng til flere forsøk med alternative turnusordninger
som har gitt gode resultater både for lavere sykefravær, økt pasienttilfredshet
og større heltidsandel bl.a. i Bergen kommune.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
krav til helseforetakene om å øke andel faste stillinger og redusere deltid
har hatt effekt, men at det fortsatt er for mange som jobber deltid.
Høy andel deltid har konsekvenser for pasientsikkerheten, rekruttering,
effektiv bruk av helseressurser og likestilling i samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
bruk av deltid varierer mye mellom helseyrkene. Mens det er lite
utbredt blant leger, bioingeniører og teknisk personell, er det
fortsatt mange sykepleiere, helsefagarbeidere og hjelpepleiere som
jobber deltid.
Disse medlemmer innser at det
tar tid å endre holdninger og arbeidsorganisering, men skal vi lykkes
med å skape en heltidskultur for alle yrkesgrupper i helsesektoren,
må det settes tydelige krav til det offentlige som arbeidsgiver.
Disse medlemmer mener at organisering
av arbeidet må ta utgangspunkt i heltidsstillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det må skapes klare forventninger til arbeidstakere om at faste heltidsstillinger
er det normale i helsesektoren. Arbeidsgiver må ha hovedfokus på
de heltidsansattes arbeidstid og arbeidsbelastning. Arbeidstiden
til dem som søker deltid bør i størst mulig grad tilpasses de heltidsansattes
arbeidstid. Arbeidsgiver kan oftere benytte styringsretten, noe
som vil gjøre det enklere å lyse ut hele stillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er en rekke virkemidler som må tas i bruk i sykehusene for å
øke andelen heltidsansatte. Løsningene må være forankret både hos
ledelsen og de tillitsvalgte. Disse medlemmer vil
presisere at det er et overordnet mål at alle arbeidstakere som
ønsker det, skal kunne sikres hele stillinger, og at hele stillinger
skal være hovedregelen på sykehus og ikke noe man må kjempe seg
til.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det
samtidig er viktig å understreke at deltidsarbeid fortsatt skal være
en mulighet, og at det må tilrettelegges for arbeidstakere som i
perioder ønsker redusert arbeidstid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidstakere
i helsesektoren skal ha de samme muligheter som andre yrkesgrupper
til å søke om tilpasset arbeidstid på grunn av omsorg for små barn,
av helsemessige årsaker og gjennom seniortiltak.
Disse medlemmer er opptatt av
at myndighetene spiller på lag med partene i arbeidslivet for å
skape en heltidskultur i hele helsesektoren. Det er spesielt gledelig
at samtlige arbeidstakerorganisasjoner nå har hovedfokus på heltid.
Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og KS mener det er nødvendig
å endre arbeidsmiljøloven for å nå målet om mer heltid. Disse
medlemmer viser til at et flertall av yrkesgruppene i helsesektoren
arbeider heltid innenfor gjeldende lov, slik som mange andre yrkesgrupper
som har døgnkontinuerlig aktivitet, jf. politi og brannvesen. Arbeidsmiljøloven skal
verne om arbeidstakernes helse og gi mulighet til et forutsigbart
familieliv og fritid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er åpne for å justere og modernisere myndighetenes
regulering av arbeidslivet, men ikke for å svekke intensjonene i
arbeidsmiljøloven og vern om arbeidstakerne.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at deltid har vært en utfordring
over mange år. Det har vært vanskelig å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for
å sette inn tiltak som virker. Først når kunnskapsgrunnlaget foreligger,
har det vært mulig å endre utviklingen. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har forsterket fokuset på å skape pasientens
helsetjeneste. Derfor er det viktig at vi setter kompetanse og kontinuitet
som viktige tiltak for å bidra til å utvikle kvaliteten i helsetjenesten
enda mer. Regjeringen har ikke endret fokus, men tvert imot fortsatt
oppfølgingen av utviklingen på dette området.
Disse medlemmer vil påpeke at
regjeringen ikke har redusert styringskravene til de regionale helseforetakene
om å videreføre arbeidet med å redusere bruken av deltid og etablere
heltidskultur i sykehusene. Disse medlemmer ønsker, som
regjeringen, en forenkling av styringsbudskap og krav til rapportering. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at det i foretaksprotokollen
til de regionale helseforetakene januar 2014 ble stilt bl.a. følgende
styringskrav:
Viktige forbedringstiltak
som er igangsatt, må videreføres. Dette gjelder blant annet bedre
oppgavedeling, utvidet åpningstid for planlagt virksomhet, øke andelen
faste stillinger og etablere heltidskultur.
Sykehusene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk
som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida
og forsikre seg om at ansatte hos leverandører – også i andre land
– har forsvarlige vilkår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at en heltidskultur ikke oppstår av seg selv. Det krever vedvarende politisk
innsats. Disse medlemmer understreker at det er uheldig
at regjeringen velger å svekke denne innsatsen gjennom svakere krav
til helseforetakene. Disse medlemmer vil også presisere
at klare krav til heltidskultur og faste stillinger må bli tydeliggjort
i den varslede nasjonale helse- og sykehusplanen.
Disse medlemmer viser til at
folk trenger tid til å omstille livet sitt, til å finne gode og
praktiske løsninger for familien og hverdagen. Derfor må tilbud
om nye og større stillinger skje i nært samarbeid med tillitsvalgte,
og med mest mulig fleksibilitet for de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at ut fra dagens situasjon
er en av utfordringene nå å få medarbeiderne til å ville arbeide
i hele stillinger. Disse medlemmer er opptatt av
at valgfrihet med hensyn til stillingsstørrelse fortsatt må få være
en viktig verdi, også i helsesektoren, og at arbeidet med å oppnå en
heltidskultur må handle om innsats på mange ulike områder. Disse
medlemmer mener nytenking knyttet til turnusordninger kan
være en av løsningene på deltidsproblematikken. Disse medlemmer viser
til at f.eks. flere langvakter kan ha positiv effekt knyttet til
helgebelastningen for ansatte. Disse medlemmer viser
til erfaringer fra intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus
(OUS) hvor man har praktisert tolvtimersvakter i helgene i flere
år. Disse medlemmer har merket seg at man ved OUS ikke
har erfaring med at det gjøres mer feil på disse vaktene, selv om
dette er fremhevet som en av årsakene til at flere arbeidstakerorganisasjoner
ser ut til å være skeptiske til bruk av langvakter. I tillegg mener disse
medlemmer at det bør etableres fleksible ordninger slik
at medarbeiderne kan arbeide i ulike avdelinger, og at deler av
stillingen kan knyttes til sykehusenes egne bemanningsbyråer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag
i høringen fra Norsk Sykepleierforbund om konkretisering av forslaget
ved å legge til «Faste stillinger skal som hovedregel lyses ut som
hele stillinger», og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre konkrete og
tydelige krav om å redusere deltidsbruken i norske sykehus, og at
reduksjonen må skje på en fleksibel måte i samarbeid med de ansatte.
Faste stillinger skal som hovedregel lyses ut som hele stillinger.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil stemme imot de fremsatte forslag.