26. april 2013 fremmet regjeringen Stoltenberg II
forslag til lov om omsetning av bøker (bokloven) i Prop. 144 L (2012–2013),
jf. Innst 465 L (2012–2013). Bokloven ble vedtatt i Stortinget og
sanksjonert 21. juni 2013, men er ikke trådt i kraft.
I kongelig resolusjon av 17. desember 2010 ble unntakene
fra konkurranseloven, som åpner for fortsatt fastprisordning for
fag- og lærebøker for høyere utdanning, forlenget til 31. desember 2012,
og for skjønnlitteratur og generell litteratur forlenget til 31. desember
2014.
I kongelig resolusjon av 7. desember 2012 er forskrift
om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid om omsetning av
fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning
forlenget til 31. desember 2014.
Bokloven ville erstattet unntaksforskriften.
Til forskjell fra forskriften inneholder bokloven obligatoriske
bestemmelser som skal omfatte alle norske utgivere og forhandlere
av bøker i det norske bokmarkedet. Bokloven inneholder videre bestemmelser
om maksimal rabatt fra leverandør til forhandler.
Regjeringen ønsker å legge til rette for bredde, mangfold
og kvalitet i norsk litteratur og god tilgjengelighet for alle i
Norge. Samtidig vil regjeringen vektlegge konkurransefremmende hensyn
i rammevilkårene i boknæringen. Regjeringen vil oppdatere unntaksforskriften slik
at den bedre legger til rette for konkurranse og samtidig hensyntar
litteratur- og språkpolitiske mål. Regjeringen tar sikte på å sende
et forslag til ny forskrift om unntak fra konkurranseloven på høring,
slik at ny forskrift kan vedtas i god tid før utløpet av den gjeldende forskriften.
Regjeringen foreslår derfor at bokloven oppheves.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og
Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Hanne Thürmer, viser til at regjeringen
Stoltenberg II den 26. april 2013 fremmet forslag til lov om omsetning
av bøker (bokloven) i Prop. 144 L (2012–2013), jf. Innst. 465 L
(2012–2013). Bokloven ble vedtatt i Stortinget og sanksjonert 21. juni
2013, men er ikke trådt i kraft. Komiteen viser videre
til Prop. 33 L (2013–2014) hvor regjeringen foreslår at bokloven
oppheves.
Komiteen viser til at unntakene
fra konkurranseloven, som åpner for fortsatt fastprisordning for
fag- og lærebøker for høyere utdanning, ble forlenget til 31. desember
2012, og for skjønnlitteratur og generell litteratur forlenget til
31. desember 2014, i kongelig resolusjon av 17. desember 2010. I
kongelig resolusjon av 7. desember 2012 er forskrift om unntak fra konkurranseloven
§ 10 for samarbeid om omsetning av fagbøker for profesjonsmarkedet
og lærebøker for høyere utdanning forlenget til 31. desember 2014.
Komiteen viser til at bokloven
ville erstattet unntaksforskriften. Til forskjell fra forskriften inneholder
bokloven obligatoriske bestemmelser som skal omfatte alle norske
utgivere og forhandlere av bøker i det norske bokmarkedet. Bokloven
inneholder videre bestemmelser om maksimal rabatt fra leverandør
til forhandler.
Komiteen vil understreke at litteraturpolitikken
skal legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur,
samt god tilgjengelighet over hele landet. Særlig med tanke på å ivareta
forfatteren og leseren.
Komiteen viser til de store endringer
den teknologiske utviklingen har ført med seg, og de dyptgripende
konsekvenser dette får for bokomsetningen verden over, også i Norge.
E-bøker må forventes å ta stadig større markedsandeler. Utviklingen
av gode lesebrettløsninger, og enkle ordninger for kjøp av bøker
på nett, vil raskt føre til endrede brukervaner og dermed endringer
i distribusjonsformer, konkurranseforhold og konseptutvikling av
produktet. Komiteen mener det er vesentlig for ivaretagelsen
av norsk litteratur og språk i fremtiden at bokbransjens aktører
makter å gjennomføre en god overgang til en situasjon der digital
produksjon og distribusjon vil være mer dominerende enn tilfellet
er i dag. Dette fordrer en dynamikk i bransjen preget av omstillingsevne,
økonomisk bærekraft og innovasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at litteraturtilbudet i Norge preges av høy litterær kvalitet,
bredde og mangfold. I et lite språksamfunn som det norske er det
ikke gitt at kvaliteten, bredden og mangfoldet lar seg opprettholde
av markedet alene. Flertallet peker på at bokloven
inneholder obligatoriske bestemmelser som omfatter alle norske utgivere
og forhandlere av bøker i det norske bokmarkedet. Flertallet ønsker
å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og
god tilgjengelighet for alle i Norge. Samtidig må konkurransefremmende
hensyn i rammevilkårene i boknæringen vektlegges. Derfor er det flertallets syn
at en oppdatert unntaksforskrift bedre legger til rette for konkurranse
og samtidig hensyntar litteratur- og språkpolitiske mål. Konkurranse
presser frem nye innovative løsninger og tvinger prisene ned, og flertallet viser
til at dette vil komme forbrukerne til gode i større grad enn gjennom
bokloven.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at regjeringen
erklærer at den vil gjennomføre en frihetsreform i kulturpolitikken,
i det perspektivet at det ikke er naturlig å sette i kraft en lov
som pålegger alle aktører – i dag og i fremtiden – en bestemt adferd.
En boklov pålegger også utgivere og distributører som i dag står
utenfor gjeldende samarbeidsavtale, å innrette seg etter en lov
som i hovedsak inneholder de samme bestemmelsene som Bokavtalen,
en avtale disse aktørene har valgt å ikke delta i.
Videre viser komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti til at aktørene som i
dag står utenfor Bokavtalen, utgjør en uensartet gruppe. Enkelte
fremstår som alminnelige forlag eller bokhandlere, mens andre opererer
annerledes både med hensyn til hvordan produsere og distribuere. Disse
medlemmer ønsker ikke med lov å tvinge igjennom likeartet
adferd for en uensartet gruppe.
Disse medlemmer peker på at en
bokavtale er basert på frivillighet. Man kan velge å inngå avtalen
eller stå utenfor. Med en slik avtale vil det være markedsutviklingen
som bestemmer om aktørene i bokbransjen vil være innenfor avtaleregimet
eller ikke. Disse medlemmer peker på at med en boklov
vil det i stedet være politikerne som har bestemt dette. En boklov
utgjør den ene ytterligheten, der fri pris er den andre.
En frivillig avtale gir etter disse medlemmers syn
bedre rom for konkurranse enn en boklov som påtvinger alle bransjeaktører
samme regulering.
Disse medlemmer er enig i at
systemet med bransjeavtale ikke bør erstattes med en boklov.
Komiteens medlemmer fra Høyre skulle gjerne
sett at partene strakk seg lenger i avtalen, både på rabattsiden
og ved å gjøre bransjerådet mer uavhengig, men merker seg at dette
er så langt partene ser ut til å ville komme forbrukerne i møte.
Disse medlemmer mener en bokavtale
som omfatter fastpris på nye bøker, kan medvirke til å opprettholde
både produksjon og spredning av litteratur som ellers ikke ville
blitt utgitt, gjennom henholdsvis en kryssubsidiering i produksjonen
og redusert konkurranse mellom bokhandlere. Her er det vektingen
mellom litteraturpolitikk i et lite språkområde mot forbrukerinteresser
og fri konkurranse som blir avgjørende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen 20. mars 2014
var enige om innholdet i en ny bokavtale. Den bygger på dagens avtale
og skal legge til rette for å bevare og utvikle norsk språk og litteratur,
samtidig som den stimulerer innovasjon og konkurranse i et lite
bokmarked som det norskspråklige. Det er også innarbeidet prinsipper
for forhandlingene mellom forlag og bokhandel, blant annet for å ivareta
mindre aktører. Flertallet har merket seg at det
er bransjen som har vurdert de EØS-rettslige sidene ved denne avtalen
og at eventuell usikkerhet om dette er bransjens ansvar.
Flertallet viser til at avtalen
er ment å tre i kraft 1. januar 2015 når den nåværende avtalen løper
ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at regjeringen burde tatt et større ansvar for å sikre en sårbar
bransje i voldsom endring og internasjonal konkurranse. Disse medlemmer viser
til at en rekke europeiske land har valgt å erstatte bransjeavtale
med boklov. Dette er gjort fordi man politisk vil verne om språk
og litteratur, og at bokbransjen trenger forutsigbare rammevilkår.
En boklov ville sikret dette, samt at rammevilkårene ville vært
like for alle. En boklov ville dessuten gitt de minste aktørene
gode vilkår og sørget for større bredde i bokutgivelser. Til tross
for dette mener disse medlemmer at den nye bokavtalen
legger til rette for utvikling i norsk bokbransje, og at bokavtalen
i mangel av en boklov vil være et av de viktigste virkemidlene for
å sørge for at norsk språk, norsk litteratur og norske aktører kan hevde
seg i en stadig sterkere global konkurranse.
Disse medlemmer mener fortsatt
at en boklov ville sikret best forutsigbarhet, og ikke minst ville
det vært et tydelig signal om at regjeringen hadde tatt ansvaret
for språk- og litteraturpolitikken. På bakgrunn av dette vil representantene
fra Arbeiderpartiet stemme imot opphevelse av bokloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker en litteraturpolitikk som
gir fremtidsrettede og gode rammevilkår for bokbransjen. Disse
medlemmer mener god tilvekst av norske forfattere i alle
sjangre og bred formidling av litteratur til alle deler av befolkningen
er de sentrale målsettingene for litteraturpolitikken. Disse
medlemmer ønsker et fremtidsrettet og helhetlig virkemiddelapparat
der innkjøpsordninger, gunstige avgiftsordninger, stipend og garantiinntekter
inngår som sentrale elementer ved siden av fastprisordningen slik
den har fungert i bransjeavtalen. Disse medlemmer mener
bokpolitikken i Norge i stor grad har vært en suksess, og at bransjen
kan vise til gode resultater, ikke minst med tanke på fremveksten
av gode forfatterskap.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener en boklov er et statisk og rigid virkemiddel
som er dårlig egnet til å fremme sunn konkurranse og innovasjon.
Samtidig er dette medlem opptatt av at vi ikke får
en situasjon med fripris i Norge. Dette medlem mener
derfor at systemet med bransjeavtale, og unntak fra konkurranselovgivningen,
er en god løsning som bør ivareta de kulturpolitisk begrunnede hensyn
på en god måte.
Tilrådingen fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
proposisjonen og til sine merknader, og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om oppheving av bokloven
I
Lov 21. juni 2013 nr. 96 om omsetning av bøker oppheves.
II
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 6. mai 2014
Svein Harberg
|
Jorid Holstad Nordmelan
|
leder
|
ordfører
|