Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget og til vedlagte brev til komiteen av 26. mai 2014, 6. juni 2014 og 12. juni 2014 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden med hhv. uttalelse til representantforslaget og svar på spørsmål stilt av komiteen.

Komiteen er gjort kjent med at hurtigruteskipet «MS Polarlys» sammenstøtte med kaia i Mehamn – den såkalte Nordkynterminalen – i april 2012. Komiteen er også kjent med at en annen kai i Mehamn – den såkalte Industrikaia – en periode ble benyttet ved anløp i Mehamn, før Nordkynterminalen igjen ble benyttet. Fra januar 2014 har Hurtigruten ikke anløpt Mehamn i det hele tatt.

Komiteen viser til brevet fra samferdselsministeren av 26. mai 2014 der det påpekes at det er Hurtigruten som rederi som har det overordnede ansvaret for sikker drift av sine skip, og at det er skipenes kapteiner som har ansvar for sikker daglig drift. Komiteen er enig i denne vurderingen. Samtidig mener komiteen at det anløpsmønsteret som er bestemt i kontrakten mellom staten og Hurtigruten, skal følges. Slik komiteen ser det, kan det virke som om det i Mehamn er oppstått en situasjon der Hurtigruten som rederi hevder at full stans i alle anløp skyldes sikkerhetsmessige vurderinger av hurtigruteskipenes kapteiner, mens de lokale havnemyndighetene betviler dette ettersom Hurtigruten periodevis har anløpt Mehamn etter sammenstøtet med kaia i april 2012. Komiteen synes det er synd at situasjonen virker å ha vært fastlåst.

Komiteen viser til at forslagsstiller i representantforslaget foreslår at regjeringen skal gi Kystverket i oppdrag å foreta en faglig vurdering av anløpsforholdene i Mehamn, og å gi Kystverket i oppdrag å tilråde eventuelle tiltak for å sikre anløp fremover. Komiteen har merket seg at samferdselsministeren i sitt brev til komiteen av 26. mai 2014 mener det ikke vil være riktig å gi Kystverket et slikt oppdrag, og at samferdselsministeren mener at en vurdering fra Kystverket kan legge press på kapteinenes vurderinger og vil kunne undergrave prinsippet om hvem som skal ta den endelige vurderingen av sikkerheten ved skipets navigasjon og manøvrering.

Komiteen finner det ikke riktig å be om at Kystverket foretar en faglig vurdering av anløpsforholdene i Mehamn eller kommer med forslag til tiltak, ettersom det faller utenfor Kystverkets ansvar. Å vurdere tilstanden på kaier er et forhold mellom havnemyndigheter og rederi.

Komiteen mener det aldri skal være tvil om at det er kapteinene som til enhver tid skal ha ansvar for de sikkerhetsmessige vurderinger knyttet til navigasjon og manøvrering. Samtidig mener komiteen at er det uheldig dersom Hurtigruten som rederi kan velge å sløyfe alle anløp i en av havnene over en lengre periode, slik situasjonen nå er i Mehamn. Staten kjøper tjenester fra Hurtigruten på strekningen Bergen–Kirkenes for store summer. Da må også Hurtigruten levere tjenester i tråd med kontrakten og de krav som er satt fra statens side. Komiteen finner det nødvendig å slå fast at det vedtatte anløpsmønsteret for Hurtigruten skal følges. Dersom en av partene ønsker å endre på anløpsmønsteret, må det forhandles om det i tråd med bestemmelsene som omhandler det i kontrakten som gjelder for perioden 1. januar 2012–31. desember 2019. Komiteen er ikke kjent med at noen av partene ønsker det, og forutsetter derfor at dagens anløpsmønster følges – inkludert Mehamn.

Komiteen har registrert at lokale havnemyndigheter i Mehamn utad har meddelt at hurtigrutekaia ved Nordkynterminalen i Mehamn vil være ferdig utbedret i august/september 2014. Komiteen forutsetter at Hurtigruten anløper Mehamn umiddelbart etter at kaia er ferdig, og ber regjeringen om å følge opp dette slik at avklaringer om når anløp igjen kan finne sted, foretas mellom Hurtigruten og lokale havnemyndigheter underveis i anleggsperioden.