Jeg viser til brev av 13.6.2014 fra Transport-
og kommunikasjonskomiteen. Under følger svar på spørsmål 2–15 fra
komiteen.
2. Stortinget har svært
kort tid til å behandle Prop. 119 S (2013–2014), dersom vedtak skal
fattes i denne sesjonen. En rentekompensasjonsordning for bompengelån
ble varslet og beskrevet i Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker
om luftfart, veg og jernbane.
Hvorfor ble ikke prinsippet
om å oppheve en beregningsteknisk rente på bompengelån på 6,5 pst. fremmet
i Prop. 97 S (2013–2014)?
Prop. 97 S (2013-2014) ga en overordnet beskrivelse
av den bompengereformen Regjeringen jobber med. Jeg har merket at
det fra ulike partier i Stortinget, en rekke ganger, har vært etterlyst
flere resultater fra regjeringens bomløfter, og er derfor mitt ønske
å presentere viktige momenter raskest mulig.
Harstadpakken er første konkrete veisak fra
Regjeringen etter at Stortinget ble informert om rentekompensasjonsordningen.
For å gi prosjektet tilgang til noen av fordelene som rentekompensasjonsordningen
legger opp til, så vi at det var nødvendig å konkretisere prinsippene
for hvordan rentekompensasjonsordningen skal komme bilistene til
gode i perioden fra nå og fram til selve rentekompensasjonsordningen
kan iverksettes – altså en slik overgangsordning som beskrevet i
Prop S 119 (2013–2014).
3. I Prop. 119 S (2013–2014)
beskrives forslaget om å oppheve den beregningstekniske renten på bompengelån
på 6,5 pst, som en «overgangsordning for rentekompensasjonsordning
for bompengelån».
- Hvorfor betegnes dette
som en «overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån»?
Er ikke dette i stedet
et forslag der man prinsipielt foreslår å endre den beregningstekniske
renten på bompengelån på 6,5 pst.?
Som en overgangsordning er det foreslått at
den beregningstekniske renten kan settes lavere enn 6,5 pst., dersom
lokale myndigheter ønsker det og fortsatt stiller med nødvendige
garantier. Dette er en overgangsordning som skal gjelde fram til
rentekompensasjonsordningen er etablert, jf. svar over, og som allerede
nå gir bomprosjektet enkelte fordeler som vil bli ytterligere forsterket
når bompengereformens øvrige elementer trer i kraft.
Etter at rentekompensasjonsordningen er etablert,
vil det komme på plass nye prinsipper for bompengefinansiering,
herunder at det kan legges til grunn lavere beregningsteknisk rente.
4. Hvordan er den «beregningstekniske
renten på bompengelån på 6,5 pst.» hjemlet?
Ved planlegging av bompengeprosjekt har det vært
lagt til grunn at det skulle tas høyde for usikkerhet for framtidig
rentenivå. Det kan ikke sies å foreligge et tradisjonelt hjemmelsgrunnlag
for den beregningstekniske renten. Høsten 2012 sluttet Samferdselsdepartementet
seg til at 6,5 pst. skulle legges til grunn som beregningsteknisk
lånerente i bompengeprosjekt.
5. Hvordan har rentesatsen
på den beregningstekniske renten på bompengelån blitt fastsatt?
Jeg viser til svar på spørsmål 4.
6. Har rentesatsen på den
beregningstekniske renten på bompengelån noen gang blitt endret
eller justert?
Gjennom en årrekke var det praksis å legge til grunn
en gjennomsnittlig lånerente på 8 pst. i bompengeproposisjonene.
Som nevnt under spørsmål 4, sluttet Samferdselsdepartementet seg
til at det i stedet skulle legges til grunn en beregningsteknisk
rente på 6,5 pst. høsten 2012.
7. Hva er gjennomsnittlig
faktisk rente for bompengeselskapene per dags dato, eller siste
år?
Effektiv lånerente for bompengeselskapene var per
31.12.2013 2,73 pst, mens effektiv lånerente inkludert rentesikring
var 3,64 pst.
8. Hvordan har utviklingen
i rentebanen de 15 siste år, og prognoser for de 15 neste år, vært
mellom «beregningsteknisk rente på bompengelån» og «10-års statsobligasjonsrente»?
I tillegg utviklingen for
gjennomsnittlig faktisk rente for bompengeselskapene de 15 siste
år og prognose for de 15 neste år.
Dette er ikke opplysninger som Samferdselsdepartementet
sitter på. Det er derfor ikke mulig å besvare spørsmålet på den
korte tiden. 10-åring statsobligasjoner har for tiden
hatt en rente på rundt 2,8 %.
9. I Prop. 97 S (2013–2014)
sies det at inntil ny rentekompensasjonsordning er på plass for
nye bompengeprosjekt, skal beregnes takster basert på 10-års statsobligasjonsrente,
mens det i Prop. 119 S (2013–2014) pkt. 7.3 sies at taksten skal
være basert på en rente i intervallet mellom 6,5 pst. og 10-års
statsobligasjonsrente.
- Hvordan skal man beregne
dette, og hva er grunnen til at man ikke legger seg på et bestemt
rentenivå for alle nye bompengeprosjekt
(f.eks.10-års statsobligasjonsrente)?
- Hvorfor vil det kunne
være behov for å sette forskjellig rentesats?
Jeg understreker at det i Prop. 97 S (2013–2014) står
at det skal ”beregnes” takster – ikke
at det skal legges til grunn takster
- basert på 10-års statsobligasjonsrente. Formålet er å synliggjøre
hvilke utslag regjeringens nye politikk med bl.a. rentekompensasjonsordning
vil kunne gi for bilistene. Inntil rentekompensasjonsordningen kommer
på plass, vil overgangsordningen innebære at lokale myndigheter kan
få mulighet til å basere takstene på en lavere beregningskteknisk
rente. Det er lokale myndigheter som må vurdere den beregningstekniske
renten for sitt prosjekt i forbindelse med garantivedtakene til bompengelånene.
10. I Prop. 97 S (2013–2014)
sies det at rentekompensasjonsordningen skal brukes til å sette
ned bompengetakstene eller korte ned innkrevingstiden, mens det
i Prop. 119 S (2013–2014) og kun snakkes om å redusere bompengetakster.
Hvordan ser departementet
for seg at man gjennom en rentekompensasjonsordning skal korte ned innkrevingstiden?
Rentekompensasjonsordningen vil innebære at staten
skal dekke rentekostnader for bompengeselskapenes lån, det vil si
at kostnadene ved bompengeprosjektene kan reduseres betraktelig.
Bilistenes innbetalte bompenger vil derfor gå til å nedbetale gjelden,
mens staten betaler rentene. Dette vil jeg at skal komme bilistene
til gode ved enten lavere takster/økte rabatter eller kortere innkrevingstid
enn hva som ellers ville vært tilfelle. Hvilken tilnærming som velges
vil skje i tett samarbeid med berørte myndigheter. For den omtalte
overgangsordningen i Prop. S 119 (2013–2014) skal effektene ved
lavere beregningsteknisk rente kun tas ut ved lavere takster.
11. Når man har en «positiv»
differanse mellom beregningsteknisk rente på 6,5 pst. og faktisk
rente for et bompengelån, vil ikke dette medføre at en korter ned
innkrevingstiden for et bompengeprosjekt?
Det er for så vidt riktig. Det er ikke uvanlig
at prosjekter avvikles tidligere enn planlagt som følge av bedre
økonomisk utvikling, herunder høyere trafikk enn antatt eller lavere
rente. Samtidig kan også takstene reduseres nettopp som følge av
en positiv økonomisk utvikling. En del steder er takstene så høye
at det medfører betydelig uønsket trafikklekkasje til omkringliggende
lokalveier. Lavere takst kan redusere denne trafikklekkasjen betydelig.
Høyere takster som følge av en beregningsteknisk rente som er høyere
enn nødvendig, vil ofte innebære negative trafikkavvisningseffekter
i prosjektet. Det reduserer den samfunnsøkonomiske nytteverdien
av prosjektet. Jeg ønsker derfor at takstene beregnes på bakgrunn
av en beregningsteknisk rente som i større grad er i samsvar med
den faktiske renten.
12. Kan departementet gi
ett «positivt» og ett «negativt» eksempel på hvordan differansen
mellom beregningsteknisk rente og faktisk rente har virket for lengden
av innkrevingsperioden for bompenger?
Generelt sett har den beregningstekniske renten
i bompengeprosjekt vært høyere enn den faktiske renten.
13. I proposisjonens pkt.
7.3 listes det opp 13 prosjekter der innkrevingen ikke har startet
opp, men som skal inngå i overgangsordningen.
Kan departementet gi en
oversikt liknende den i proposisjonens tabell 5.2, som viser forskjeller
i bompengetakst basert på «beregningsteknisk rente på 6,5 pst»,
«10-års statsobligasjonsrente» og «faktisk rente for bompengeprosjektet
(alternativt gjennomsnittlig faktisk rente)» for alle prosjektene.
For de 13 prosjektene som er opplistet i pkt.
7.2 i Prop. 119 S (2013-2014) vil Samferdselsdepartementet utarbeide
oversikt over ulike nivå for bompengetakster for prosjekt basert
på ønsker fra lokale myndigheter. En oversikt som viser utslagene
av regjeringens politikk kan oversendes Stortinget når lokale myndigheter
har gitt sine prioriteringer om man ønsker å delta i ordningen og
på hvilket rentenivå. Tilsvarende tabell for de 13 prosjektene som
tabell 5.2 i Prop. S 119 (2013-2014), er ikke tilgjengelig p.t..
14. I proposisjonens pkt.
7.2 sies det at det ikke vil bli gjort endringer overgangsperioden
for prosjekt som allerede har startet innkrevingen.
- Hvilke vurderinger ligger
til grunn for at regjeringens forslag om å oppheve den beregningstekniske
renten på bompengelån på 6,5 pst., ikke skal gjelde for alle bompengeprosjekt
hvis det blir vedtatt?
Grunnen til dette er at når rentekompensasjonsordningen
er på plass, vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til Stortinget
med reviderte takstopplegg for alle bompengeprosjekt som omfattes
av ordningen. Overgangsordningen skal imidlertid kun gjelde for
en kort periode, og det var naturlig å sette skillet ved prosjekt
der innkrevingen allerede er startet opp og hvor man har etablert
en takst og system rundt den. Denne gruppen av prosjekter vil som nevnt
bli omfattet av selve rentekompensasjonsordningen når den kommer
på plass.
15. Rentesatsen for prosjektene
endres jo fra rentesats lagt til grunn ved vedtak (som hovedregel
6,5 pst.) og til rentesats for 10-års statsobligasjonsrente.
Hva blir den totale bompengekostnad
og totalkostnad for Harstadpakken, basert på rente lagt til grunn
ved gjeldende praksis opp i mot total bompengekostnad og prosjektkostnad
ved gjeldende 10-års statsobligasjonsrente.
Overgangsordningen innebærer kun at det åpnes for
å endre den beregningstekniske renten i enkelte bompengeprosjekt.
Dette har ikke konsekvenser for prosjektkostnadene for de aktuelle
prosjektene, men innebærer at takstene kan beregnes på bakgrunn
av mer realistiske renteforutsetninger. Utslag på takstnivå i Harstadpakken
vil avhenge av hvilken beregningsteknisk rente som blir lagt til
grunn. I tabell 5.2 i proposisjonen er dette vist med 6,5 og 2,8
pst. rente. Nivået på den beregningstekniske renten som skal legges
til grunn, vil framkomme i dialog med lokale myndigheter. Når rentekompensasjonsordningen kommer
på plass, vil ikke det i seg selv endre bompengekostnaden, inkl.
finansieringskostnader. Den andelen som belastes trafikantene, blir
imidlertid redusert. Samtidig planlegges også andre endringer på bompengeområdet,
bl.a. organisering i et fåtall bomselskaper. Dette er endringer
som kan medvirke til lavere rente, og dermed lavere bompengekostnad.
Dersom det skulle være behov for svar på ytterligere
spørsmål eller presiseringer, vil jeg tilstrebe meg å svare komiteen
på dette.»