Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen 18. juni
2014.
Stortinget ber regjeringen
påse at ventelistene ved helseforetakene gjennomgås på en hensiktsmessig
måte og at de pasientene som står på ventelistene, blir kontaktet
for å avklare om tilstanden er uendret, forverret eller om de har fått
behandling et annet sted. Samtidig skal pasientene gis aktiv informasjon
om mulighet for kortere ventetider gjennom fritt sykehusvalg i de tilfellene
der det er aktuelt. Stortinget ber regjeringen, i tilknytning til
statsbudsjettet for 2015, legge frem resultater fra en slik kvalitetsgjennomgang
av ventelistene ved helseforetakene.
Utforming av pasient- og brukerrettighetene
og den praktiske oppfølgingen av disse definerer i stor grad hvordan
pasientene på venteliste følges opp. Enhver pasient som henvises
til spesialisthelsetjenesten har rett til å få helsetilstanden vurdert
innen maksimalt innen 30 virkedager. Ved mistanke om alvorlig eller
livstruende sykdom bør det være en maksimalfrist på 15 dager. Pasienten
og henvisende instans skal få tilbakemelding om hvordan pasientenes
helsetilstand er blitt vurdert og hvilken helsehjelp som det eventuelt
planlegges at pasienten skal gis. Henvisninger som er mangelfulle
kan ikke returneres til henvisende instans uten vurdering. Det må
om nødvendig innhentes supplerende opplysninger, eller pasienten
må innkalles til undersøkelse slik at det kan gjøres en faglig forsvarlig
vurdering av helsetilstanden. Det skal også informeres om når behandlingen
eventuelt forventes å bli gitt. Dersom pasienten har rett til prioritert
helsehjelp, skal pasienten og henvisende instans informeres om dette
og om den juridiske bindende fristen som i så fall er fastsatt for
når helsehjelpen senest kan gis.
I juni 2013 vedtok Stortinget fire sentrale
endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Retten til vurdering
av henvisningen ble endret fra 30 til 10 virkedager. Videre skal
spesialisthelsetjenesten gi et tidspunkt til pasientene for når utredning
eller behandling skal starte. Dette bør for de fleste pasienter
være en konkret time for utredning eller behandling. Skillet mellom
rettighetspasienter og behovspasienter ble også opphevet. Lovendringen
innebærer at dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjeneste har
pasienten også en rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste og
krav på en individuell fastsatt frist for når helsehjelpen skal
igangsettes. I tillegg ble også ansvaret for å kontakte HELFO dersom
man ser at pasienten ikke kan gis helsehjelp innen den juridiske
fristen flyttet fra pasienten til sykehuset. Det innebærer at det
er sykehuset som skal kontakte HELFO når det ser at fristen ikke
kan oppfylles. Lovendringene vil tre i i kraft i 2015. I revidert
nasjonalbudsjett fikk regjeringen tilslutning til en bevilgningsøkning på
til sammen 17 mill. kroner til bl. a. vedtatte endringer i pasient-
og brukerrettighetsloven.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene
for 2014 er det satt krav om at den gjennomsnittlig ventetiden til
oppstart av utredning eller behandling skal ned. De regionale helseforetakene
og sykehusene har satt i gang flere tiltak for å redusere ventetiden.
Flere sykehus har bedret aktivitetsplanleggingen og bruker ventelistene
aktivt i planleggingen av driften. Andre tiltak er samarbeid mellom
sykehusene og Kontoret for fritt sykehusvalg og kontakt med enkelt
pasienter for å avklare videre behandling.
I departementets oppfølging av tiltak for å
redusere ventetiden er det lagt vekt på at arbeidet skal skje innenfor
rammen av styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten og den etablerte
rollefordelingen mellom departement, de regionale helseforetakene
og Helsedirektorat. Det iverksettes kontinuerlig tiltak ute i tjenesten
der ansvaret for å initiere og gjennomføre tiltak ligger på den
enkelte sengepost, avdeling, klinikk, sykehus eller helseforetak.
Departementet understøtter dette arbeidet ved å forbedre de sentrale
strukturene og rammene som ansatte i sykehusene arbeider innenfor,
for eksempel knyttet til forenkling av krav til rapportering og
mer enhetlige IKT-standarder.
Riksrevisjonens undersøkelse av fritt sykehusvalg
i 2011 viste at sykehusene har etablert rutiner for å informere
om muligheten til å velge sykehus. Helseforetakene tar utgangspunkt
i mal utarbeidet av Helsedirektoratet som angir hva slags informasjon
helseforetakene har plikt til å gi. Sykehus og fastleger har plikt
til å informere pasientene om ordningen fritt sykheusvalg. Nettsiden
www.frittsykehusvalg.no gir en oversikt over tilgjengelige behandlingssteder
og tilbud både hos offentlige og private behandlingssteder med avtaler.
Her finnes det lett tilgjengelig informasjon om forventede ventetider,
antall behandlinger, rettigheter og enkelte kvalitetsmål.
Tall fra Kontoret for fritt sykehusvalg viser
at befolkningens kjennskap til tjenesten øker. I 2013 mottok pasientrådgiverne
i fritt sykehusvalg totalt om lag 32 600 telefonhenvendelser, noe
som er 26 prosent flere enn i 2012. I samme periode ble det registrert
om lag 400 000 besøk på nettsiden www.frittsykehusvalg.no. Dette tilsvarer
en økning på om lag 11 pst. sammenlignet med året før.
Stortinget ber regjeringen
påse at helseforetakene finner effektive måter å følge opp pasientene i
forkant av avtalte timer slik at man kan utnytte ressursene optimalt
og til beste for pasientene.
For mange pasienter og brukere uteblir fra avtalt time
på poliklinikkene uten å gi beskjed. Dette er uheldig. De som ikke
møter opp, tar opp plassen til en annen pasient. Dette er en utfordring
for sykehusene. I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene
mai 2013 la foretaksmøtet til grunn at de regionale helseforetakene
skulle iverksette tiltak for å redusere antall pasienter som ikke
møter til avtalt time. Sykehusene arbeider med ulike tiltak for
å øke tilgjengeligheten til sykehusene, og gjennom dette redusere
ventetider. Men det er viktig at også pasientene møter til avtalt
tid. Det kan skje alle at noe hindrer en i å møte. Da er det viktig
å gi beskjed, slik at en annen kan få timen. Det må bli enklere
å nå sykehusenes poliklinikker dersom pasienter ønsker å endre avtale.
Spekter estimerer at anslagsvis 3 til 7 prosent
av pasientene ikke møter til poliklinisk konsultasjon uten å gi
beskjed. Det er angitt et intervall på mellom 200 000 og 500 000
konsultasjoner. Det utføres årlig over 5 millioner polikliniske
konsultasjoner innenfor somatikk. I tillegg kommer et betydelig
antall polikliniske konsultasjoner innenfor psykisk helsevern og
rus. Analyser viser at andelen ikke møtte er størst innenfor rus
og psykisk helse, mens antallet totalt sett er høyest innenfor somatiske
lidelser. Årsaken til at pasientene og brukerne uteblir fra avtalt
time er sammensatt. Dette handler om sykehusenes tilgjengelighet
slik som åpningstider og om kommunikasjon mellom sykehus og pasient
ved behov for å endre time. For mennesker med rusavhengighet og
psykiske lidelser, er det behov for en vurdering av om time på poliklinikk
er det rette tiltaket for å gi god helsehjelp.
Mange sykehus jobber aktivt for at færrest mulig uteblir
fra avtalt time. Mange har tatt i bruk sms-varsling og e-post som
minner pasientene om avtalt time med gode resultater. Helsedirektoratet
har utgitt en veileder for hvordan sykehusene innenfor lovverket
kan anvende sms-meldinger og e-post som kommunikasjonsmedia. Andre sykehus
ringer opp pasienter dagen før timen, mens andre igjen har innført
en egen kontaktperson (driftskoordinator) som pasientene kan kontakte
ved behov for å endre time. Analyser som blant annet Helse Vest
har gjort, viser at antallet som ikke møter til avtalt time er høyere
enn antallet som venter på helsehjelp. Det viser at det er et stort
potensial for forbedring.
Dagens regelverk sier at pasienten kan avkreves betaling
tilsvarende egenandel dersom pasienten uteblir fra time eller at
timen er avbestilt mindre enn 24 timer før avtalt tid, dvs 320 kroner. Pasienten
skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Slik betaling
kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er fritatt fra
betaling av egenandel. Dette følger av forskrift om utgifter til
helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige institusjoner og
helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. En
eventuell økning av egenandelen for pasienter som ikke møter til
time er en budsjettsak og vil evt. måtte vurderes i statsbudsjettet.
Helse Vest har etablert prosjektet ”Alle møter” hvor
Helsedirektoratet er leverandør for elektronisk kommunikasjon mellom
helseforetak og pasient/pårørende. Det er flere delmål i prosjektet
”Alle møter”, men ett av målene er i tråd med forslagsstillernes
ønske om å legge til rette for bedre kommunikasjon og oppfølging
av pasientene i forkant av avtalte timer for å sikre at pasienter
møter til tildelte timer og at helseforetakene utvikler bedre planleggingshorisonter. Helse
Vest har etablert www.vestlandspasienten.no i kombinasjon med www.helsenorge.no. Det
er lagt til rette for at løsningen når den er ferdig utviklet og
tatt i bruk på Vestlandet, er tilgjengelig for de øvrige helseregionene.
Det forutsetter imidlertid en konsolidert og felles bruk av IKT
systemer.
Stortinget ber regjeringen
gjennomgå ordningen fritt sykehusvalg for å sikre at den fungerer
optimalt og så pasientvennlig som mulig.
Fritt sykehusvalg er en pasientrettighet. For
at ordningen skal bli brukt er det viktig at fastlegene følger opp
den plikten de har til å informere om ordningen, og at nettsiden
frittsykehusvalg.no er mest mulig oppdatert på informasjon om ventetid,
men også etter hvert suppleres med mer informasjon om kvalitet,
som er relevant for pasientene.
Regjeringen er i gang med å innføre en ytterligere
styrking av pasient- og brukerrettighetene gjennom å etablere ordningen
fritt behandlingsvalg. Gjennom fritt behandlingsvalg vil pasientens
mulighet til å velge behandling bli utvidet – også utover de begrensningene
som i dag er i fritt sykehusvalg og utover de begrensningene som
i dag er knyttet til at en må oppleve fristbrudd for å kunne velge
andre enn de som har avtale som går inn under ordningen fritt sykehusvalg.
Fra 1. januar 2014 er også røntgentjenester inne i ordningen med
fritt sykehusvalg, og det arbeides også med sikte på å inkludere
private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionalt helseforetak
i ordningen.
Stortinget ber regjeringen
snarest mulig og senest i forbindelse med forslag til statsbudsjettet for
2015 fremme forslag om pilotprosjekt ved noen sykehus med konkrete
mål til ventetidsreduksjon samt vurdere finansiering av forslagene
gjennom en definert ventetidspott for å stimulere til smartere organisering
ved de offentlige sykehusene.
Det er en utfordring av mange pasienter venter unødvendig
lenge på behandling, og jeg har derfor stilt krav i oppdragsdokumentene
til de regionale helseforetakene om redusert ventetid i 2014.
De regionale helseforetakene og helseforetakene har
igangsatt en rekke tiltak for å redusere ventetiden. Mange av tiltakene
er tilpasset lokale forhold da årsaken til ventetiden varierer mellom sykehus
og også innad mellom avdelinger i sykehus. Eksempler på tiltak er
å redusere antallet som ikke møter til avtalt time, forkorte tiden mellom
henvisning og vurdering, god oppgavedeling, langsiktig planlegging
av legekapasitet, mer effektiv logistikk og støttefunksjoner, bedre ressursutnyttelse
og reduksjon i antall strykninger grunnet interne forhold. Helseforetakene
har også tatt i bruk private aktører i større grad, jf. regjeringens
styrking på 300 mill. kroner i 2014 til økt aktivitet hos private
for å redusere ventetidene.
Å få ventetidene ned krever gjennomføring av prioriterte
reformer, slik som samhandlingsreformen og fritt behandlingsvalgreformen,
og godt lokalt forankret arbeid i sykehusene for å effektivisere
arbeidsprosessene. En øremerket ventetidspott framstår ikke som
et egnet virkemiddel for å sikre gode insentiver og lokal handlefrihet.
En slik pott vil tvert i mot kunne gi økt byråkrati og utilsiktede
vridninger av ressursinnsatsen.
Innenfor de rammer storting og departement setter,
må ansvaret for å finne de gode løsningene og den smartere organiseringen
ligge på de regionale helseforetakene og de lokale sykehusene. Disse
vet best hvor skoen trykker. Ansvaret for å redusere ventetidene
må ses i sammenheng med sykehusenes ansvar for planlegging av pasientforløp,
logistikk og ressursutnyttelse. Arbeidet for å redusere ventetid
må derfor finansieres innenfor normale driftsbevilgninger og ikke
egne avgrensede bevilgninger over statsbudsjettet.
Utarbeidelse av behandlings- eller pakkeforløp er
en viktig del av regjeringens kreftsatsing. Formålet med satsingen
er raskere diagnose og kortere ventetid. Tverrfaglige diagnosesentre kommer
i alle regioner i løpet av 2014. Tverrfaglige grupper har startet
å utarbeide behandlingsforløp bygd på danske erfaringer og de behandlingsretningslinjene
som allerede er utarbeidet i Norge. Brukerne deltar i arbeidet.
Målet er å innføre pakkeforløpene i 2015.
Stortinget ber regjeringen
ta initiativ til en særskilt avtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden
i helseforetakene for å kunne iverksette ventetidsprosjekter og
prosjekter ved poliklinikkene på kvelds- og helgebasis, og fremme
forslag om finansiering i statsbudsjettet for 2015 etter gjennomførte
forhandlinger.
Jeg mener at tiltak for å redusere ventetidene
må finne sin løsning innenfor normale driftsbevilgninger.
Den gjeldende tariffavtalen for leger i
sykehus som er inngått mellom Spekter og Legeforeningen har bestemmelser
som åpner for at det kan inngås avtaler lokalt om ventetidsprosjekter
og poliklinikker på kvelds- og helgebasis. Det skal lokalt også
avtales hvilken kompensasjon som skal gis for dette arbeidet. Omfanget
av denne typen lokale avtaler varierer, noe som har sin bakgrunn
i personalressurser og kostnader.
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene
i januar 2013 stilte departementet krav om at de regionale helseforetakene
skulle bidra i arbeidet med kartlegging og utredning for å vurdere
å utvide sykehusenes åpningstid for planlagt virksomhet. Målet er
å ivareta pasientens behov på en bedre måte. Utvidet åpningstid kan
gi bedre utnyttelse av arealer, utstyr og personell i sykehusene,
og på sikt gi bedre tilbud til pasienter og brukere.
En eventuell mer bruk av utvidet åpningstid,
slik jeg ser det, må løses i forhandlinger mellom tariffavtalens
parter. Staten som eier er som kjent ikke part i tariffavtalene
i sykehusene. Det vil derfor ikke være i tråd med eksisterende foretaksmodell
om regjeringen skal ta en aktiv rolle for å få til særskilte avtaler
mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i sykehusene.
Stortinget ber regjeringen
i arbeidet med statsbudsjettet for 2015 sikre en aktivitetsvekst
i den offentlige delen av spesialisthelsetjenesten på minimum 12
milliarder kroner i denne stortingsperioden for å sikre økt kvalitet
og økt behandlingskapasitet til beste for pasientene.
Regjeringen mener at hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten
skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er samtidig en utfordring
at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling,
også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Regjeringen
vil gjøre mer bruk av private, der dette kan bidra til å redusere
ventetidene. Regjeringen har derfor foreslått å innføre fritt behandlingsvalg
som en bred reform, jf. utsendt høringsnotat om dette.
Sykehusenes økonomi ble styrket med 2,7 mrd. kroner
i 2014, det første året i denne stortingsperioden. Dette tilsvarte
en vekst i all pasientbehandling på om lag 2,6 pst., og var vel
0,3 prosentenheter høyere enn Regjeringen Stoltenberg II s forslag.
Dette er den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten for de regionale helseforetakene
noen sinne. Regjeringen vil fremme sitt forslag til statsbudsjett
for 2015 i oktober.