I denne proposisjonen legg Nærings- og fiskeridepartementet
fram endringsforslag på statsbudsjettet 2014.
Nærings- og fiskeridepartementet gjør framlegg om
å redusere løyvinga med 2,7 mill. kroner, frå 336,856 til 334,156
mill. kroner mot tilsvarande auke under kap. 911 post 1.
Tildeling av oppdraget med opprydding er blitt utsett.
Som følgje av utsetjinga gjer Nærings- og fiskeridepartementet framlegg
om å redusere løyvinga med 19,2 mill. kroner i 2014 mot å løyve
same beløp i 2015.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 19,2 mill. kroner, frå 20,5
til 1,3 mill. kroner.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har
på vegne av offentlege verksemder inngått ein avtale om leveranse
av sikker eID. Avtalen gjer at Brønnøysundregistra må overføre vel
1,1 mill. kroner til DIFI.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 1,105 mill. kroner, frå 324,550
til 323,445 mill. kroner, mot tilsvarande auke under kap. 540 post 22.
Brønnøysundregistra har hatt auka utgifter og inntekter
som følgje av fleire tenesteeigarar, fleire applikasjonar og oppdrag
frå Skattedirektoratet i samband med nye versjonar av Altinn.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 15 mill. kroner, frå 235,2 til 250,2
mill. kroner, mot tilsvarande auke under kap. 3904 post 3.
Konkurransetilsynet har i 2014 ein pressa budsjett-
og ressurssituasjon. Nærings- og fiskeridepartementet gjer difor
framlegg om å auke løyvinga med 2,7 mill. kroner, frå 88,965 til
91,665 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon under kap. 900 post
1.
I 2013 vart det lyst ut 45 nye grøne oppdrettsløyve.
Dei samla inntektane frå tildelinga av konsesjonar vart i revidert
budsjett 2014 berekna til 1 204,2 mill. kroner. Innbetalingane knytt
til tildelingsrunden er førebels begrensa til dei 15 løyva som vart
tildelte i lukka budrunde. Samla vederlag for desse utgjer 904,2 mill.
kroner. Det gjenstår å tildele inntil 30 løyve. Klagebehandlinga
for desse løyva vil ikkje vere avslutta før 2015. Innbetaling av
vederlag for desse løyva og fordeling av kommunane sin del vil ikkje kunne
gjerast før i 2015. Som følgje av dette må løyvinga i 2014 på kap. 919
post 60 reduserast med 321,1 mill. kroner og kap. 3917 post 13 må
reduserast med 300 mill. kroner. Nærings- og fiskeridepartementet
vil kome tilbake til Stortinget med forslag om tilsvarande auking
av løyvingane i 2015.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 321,108 mill. kroner, frå 481,662
til 160,554 mill. kroner.
Det visast til nærare omtale av saken under kap. 919,
post 60.
Nærings- og fiskeridepartementet gjer framlegg om
å redusere løyvinga med 300 mill. kroner, frå 1 204,155 til 904,155
mill. kroner.
Kontingenten i den europeiske romorganisasjonen
ESA blir utbetalt i euro. Ved Stortinget si handsaming av Prop.
93 S (2013–2014) vart det gitt ei tilleggsløyving på 17,4 mill.
kroner for å kompensere for styrka eurokurs. Det har no vist seg
at anslaget for eurokursen var for høgt, og gjeldande løyving kan
såleis reduserast med 4,6 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 4,6 mill. kroner, frå 164,9
til 160,3 mill. kroner.
Deltaking i internasjonal romverksemd utbetalast
i euro og amerikanske dollar. Ved Stortinget si handsaming av Prop.
93 S (2013–2014) vart det gitt ei tilleggsløyving på 34,6 mill.
kroner for å kompensere for styrka kursar. Det har no vist seg at
anslaga var for høge, og gjeldande løyving kan såleis reduserast
med 2,8 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 2,8 mill. kroner, frå 344,3
til 341,5 mill. kroner.
Noreg har hatt innbetalingar til EU til andre
valutakursar enn det som vart lagt til grunn i Saldert budsjett
2014. Endringane utgjer ei auke på 34,4 mill. kroner. Samstundes
har det vore ei endring i oppkallinga frå EU, som utgjer ei auke
på 4,3 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 38,7 mill kroner, frå 258,5 til
297,2 mill. kroner.
Løyvinga dekkjer kontingent til Europakommisjonen
for norsk deltaking i EU-program som Nærings- og fiskeridepartementet
har fagansvar for. I tillegg dekkjer løyvinga utgifter knytt til
oppfølging av programma. Faktiske utbetalingar til Europakommisjonen
har vore lågare enn forventa. Samstundes har eurokursen vore høgare
enn føresett.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 5,4 mill. kroner, frå 54,9 til
49,5 mill. kroner.
I Saldert budsjett 2014 er det løyvd 25,7 mill. kroner
til å dekkje utgifter og fagleg bistand i samband med aksjetransaksjonar
i selskap under Nærings- og fiskeridepartementet si forvalting.
Dei samla utgiftene for 2014 er anslått til vel 98 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 72,6 mill. kroner, frå 25,7 til
98,3 mill. kroner.
I Saldert budsjett 2014 vart det løyvd 8,3 mill. kroner
til refusjonar for miljøtiltak ved opprydding av historisk forureining
på Raufoss. Basert på oppdatert informasjon er det samla behovet
no anslått til vel 4 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 3,9 mill. kroner, frå 8,3 til
4,4 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2015 har regjeringa gjort framlegg
om å auke einskilde landsdekkande verkemiddel i Innovasjon Noreg,
mellom anna etablerartilskot- og miljøteknologiordningane. Det er
samstundes gjort framlegg om å redusere midla til Innovasjon Noreg
sine bransjespesifikke verkemiddel over budsjettet til Nærings-
og fiskeridepartementet for 2015, som er retta mot marin og maritim
sektor og reiselivsnæringa. Vidare har regjeringa foreslått ein
reduksjon i løyvinga til administrasjon av selskapet for å auke
effektiviteten. Samla tyder dette at Innovasjon Noreg i 2015 må
omstille si verksemd og redusere antal tilsette med mellom 40 og
55 årsverk. Løyvinga skal dekke lønskostnader fram til ny organisasjon
er på plass og i oppseiingsperioden, kostnader knytt til juridisk
bistand, karriererettleiing m.m.
Selskapet har ikkje eigenkapital til å dekkje
omstillingskostnader, og i tråd med Lov om Innovasjon Noreg framgår
det at eigarane må dekkje forpliktingane til selskapet. Middel til
omstilling må setjast av i selskapet sin rekneskap det året avgjerda
blir gjort.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 43,5 mill. kroner, frå 356,65 til
400,15 mill. kroner.
For å kunne overføre den delen av tilskotet
som ikkje blir utbetalt i 2014 til 2015, foreslår Nærings- og fiskeridepartementet
at løyvinga blir gjort overførbar. Programmet er ikkje vidareført
i regjeringa sitt framlegg til budsjett for 2015.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om at løyvinga blir tilføyd stikkordet «kan overførast»,
jf. forslag til vedtak II.
Innlåna har blitt auka noko ut over det som
låg til grunn ved salderinga av budsjettet for 2014. Dette inneber
òg at avdraga blir auka, jf. omtale under kap. 5325 post 90.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 3,75 mrd. kroner, frå 41,75 til
45,5 mrd. kroner.
Ved saldering av budsjettet for 2014 la ein
til grunn at Siva SF ville refinansiere lån på til saman 100 mill.
kroner. Siva SF har tatt opp mindre lån enn det som vart lagt til
grunn i Saldert budsjett 2014.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 30 mill. kroner, frå 100 til
70 mill. kroner.
Ein ny gjennomgang av økonomien i selskapet syner
at tilskotet for 2014 kan reduserast med 4,5 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 4,5 mill. kroner, frå 105 til
100,5 mill. kroner.
Nærings- og fiskeridepartementet gjer framlegg om
å redusere løyvinga med 0,2 mill. kroner, frå 0,2 mill. kroner til
0.
Ein ny gjennomgang av faktiske og forventa låneutbetalingar
frå Eksportkreditt Noreg AS, viser at samla utbetalingar kan bli
om lag 26,9 mrd. kroner i 2014.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 7,4 mrd. kroner, frå 19,5 til 26,9
mrd. kroner.
Grunna redusert gebyrinntekt i høve til gjeldande løyving,
gjer Nærings- og fiskeridepartementet framlegg om å redusere løyvinga
med 7,9 mill. kroner, frå 70,8 til 62,9 mill. kroner.
Nærings- og fiskeridepartementet gjer framlegg om
å auke løyvinga med 2,5 mill. kroner, frå 11,2 til 13,7 mill. kroner.
Omfanget av gebyrpliktige registreringar i Brønnøysundregistra
har auka meir enn forventa i 2014. Dette gjeld særleg Lausøyreregisteret
og Føretaksregisteret.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 25 mill. kroner, frå 525 til 550
mill. kroner.
Løyvinga foreslås auka med 15 mill. kroner,
frå 57 til 72 mill. kroner, mot tilsvarande auke under kap. 904,
post 22, jf. omtale under kap. 904 post 22.
Ved ein inkurie vart det ikkje oppretta ein
post for gebyr for lovbrot i statsbudsjettet for 2014. Hittil i 2014
er lovbrotsgebyr førebels postert på kap. 3911, post 1 Klagegebyr
og vil bli ompostert til ny post 2. For 2014 er det berekna at Konkurransetilsynet
vil motta 26 mill. kroner i lovbrotsgebyr.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om ei løyving på ny post 2 på 26 mill. kroner.
Ved ein inkurie vart det ikkje oppretta ein
post for lovbrotsgebyr for ulovlege direkte anskaffingar i statsbudsjettet
for 2014. Hittil i 2014 er lovbrotsgebyr for ulovlege direkte anskaffingar
førebels postert på kap. 3911 post 1 og vil bli ompostert til ny
post 3. For 2014 er det berekna at summen for gebyr ved ulovlege
direkte anskaffingar blir om lag 21 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om ei løyving på ny post 3 på 21 mill. kroner.
I saldert budsjett 2014 er det løyvd 25 mill.
kroner frå mogelege statlege aksjesal.
Generalforsamlinga i eit aksjeselskap kan gi
styret fullmakt til å kjøpe tilbake eigne aksjar med det føremålet
å slette desse aksjane på eit seinare tidspunkt.
Nærings- og fiskeridepartementet inngjekk i 2013
slike tilbakekjøpsavtalar med DNB ASA, Telenor ASA og Yara International
ASA.
Generalforsamlinga i Telenor ASA gav i mai 2013
styret i selskapet fullmakt til å erverve inntil 46 millioner eigne
aksjar, tilsvarande om lag 3 pst. av selskapet sin aksjekapital.
Fram til våren 2014 kjøpte selskapet 6 981 748 eigne aksjar i marknaden.
Kapitalnedsetting og sletting av desse aksjane og 8 184 493 aksjar
frå staten, blei vedteke på ordinær generalforsamling i Telenor
ASA i mai 2014. Etter at kapitalnedsettinga hadde trått i kraft
fekk staten utbetalt eit vederlag på 1 047,6 mill. kroner for dei
innløyste aksjane. Staten sin eigardel er etter dette uendra på
54 pst.
Generalforsamlinga i Yara International ASA gav
i mai 2013 styret i selskapet fullmakt til å erverve eigne aksjar
inntil 5 pst. av selskapets aksjekapital i marknaden og frå staten.
Fram til november 2013 kjøpte selskapet 1 450 000 eigne aksjar i
marknaden. Kapitalnedsetting og sletting av desse aksjane og 823 135
aksjar frå staten, blei vedteke på ordinær generalforsamling i Yara
International ASA i mai 2014. Etter at kapitalnedsettinga var sett
i kraft fekk staten utbetalt eit vederlag på 211,4 mill. kroner
for dei innløyste aksjane. Staten sin eigardel er etter dette uendra
på 36,2 pst.
Med grunnlag i fullmakt frå Stortinget 13. desember
2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 og Innst. 8 S (2013–2014), aksepterte
staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 20. oktober 2014 eit frivilleg
tilbod frå eit dotterselskap av japanske Mitsubishi Corporation
om kjøp av samtlige aksjar i Cermaq ASA. Staten solgte 54 731 604
aksjar for 5 254,2 mill. kroner. Staten sin eigardel i Cermaq ASA
ble dermed redusert frå 59,17 pst. til null.
Med grunnlag i fullmakt frå Stortinget 13. desember
2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 og Innst. 8 S (2013–2014), solgte
Nærings- og fiskeridepartementet 38,9 mill. aksjar i Entra ASA i
oktober 2014 i samband med børsnotering og delprivatisering av selskapet.
Salsummen utgjorde 2 530,4 mill. kroner.
I samband med salet lånte staten ut om lag 12 mill.
aksjar som ledd i ein stabiliseringsmekanisme for kursen. Av desse
vart vel 11,6 mill. aksjar selde for til saman 753,7 mill. kroner.
Staten sin eigardel i Entra ASA ble dermed redusert frå 100 pst.
til 49,9 pst.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga på post 96 sal av aksjer med 9 772,3
mill. kroner, frå 25 til 9 797,3 mill. kroner.
Som følgje av noko høgare opptak av lån enn
lagt til grunn i Saldert budsjett 2014, er det behov for å auke
løyvinga.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 2,8 mrd. kroner, frå 42,2 til 45,0
mrd. kroner.
Siva SF har innbetalt eit lån på 70 mill. kroner
i 2014.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 30 mill. kroner, frå 100 til
70 mill. kroner.
Nytt overslag på gebyrinntekter under ordninga er
55 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 15 mill. kroner, frå 40 til 55 mill.
kroner.
Nytt overslag tyder på at avdragsinnbetalingane under
ordninga aukar til 14,25 mrd. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 7,9 mrd. kroner, frå 6,35 til 14,25
mrd. kroner.
Nærings- og fiskeridepartementet gjer framlegg om
å auke løyvinga med 1,2 mill. kroner, frå 21,9 til 23,1 mill. kroner.
Nærings- og fiskeridepartementet gjer framlegg om
å redusere løyvinga med 30 mill. kroner, frå 265 til 235 mill. kroner.
I høve til tidlegare overslag for utbyte, som
blei auka til 12 067,253 mill. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett
2014, er innbetalt utbyte frå selskapa 180 mill. kroner høgare.
Dette skuldast at det var lagt til grunn eit utbyte på 169,7 mill.
kroner frå Flytoget AS. Faktisk utdelt utbyte frå selskapet utgjorde
399,7 mill. kroner. På den andre sida er innbetalt utbyte frå Argentum
Fondsinvesteringer AS 50 mill. kroner lågare enn opphaveleg lagt
til grunn.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og fiskeridepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 180 mill. kroner, frå 12 067,253
til 12 247,253 mill. kroner.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, frå Høgre,
Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, frå
Framstegspartiet, Harald Eivind Bakke, Øyvind Korsberg og Jørund
Rytman, frå Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, frå Senterpartiet,
leiaren Geir Pollestad, og frå Venstre, Pål Farstad, viser
til Prop. 29 S (2014–2015).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet har merka seg at regjeringa ber om ei løyving
på 43,5 mill. kroner for å nedbemanna Innovasjon Noreg. Slik desse
medlemene ser det, er dette penger som skal brukes i 2015,
og derfor hører de til i budsjettet for 2015, og ikke salderingen
for 2014.
Desse medlemene viser til at
regjeringa Solberg forskutterer handsaminga av statsbudsjettet for
2015 i si grunngjeving.
Desse medlemene viser til at
regjeringa Stoltenberg II la fram ei eiga stortingsmelding om Innovasjon
Noreg (Meld. St. 22 (2011–2012) og Innst. 365 S (2011–2012)).
Trass i at regjeringa Solberg er ei mindretalsregjering,
legg ein opp til ei massiv omlegging av både Innovasjon Noreg og
verkemidla utan ei slik forankring i Stortinget. Det er uklårt kva
regjeringa vil med Innovasjon Noreg og om dei prosessane er i tråd med
måla som er sett for selskapet.
Desse medlemene kan ikkje akseptere
dette og går difor mot løyvinga på kap. 2421 post 70. Desse
medlemene viser til at det nå foregår en omfattende høring
om organiseringen av Innovasjon Noreg. Stortinget bør få fremlagt
ei sak om dette før bevilgningen vedtas.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen for 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
innebærer en styrking av bevilgningen til Innovasjon Norge på 225,6
mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I
tillegg kommer midler satt av til nye såkornfond.
Disse medlemmene viser til at
etablerertilskuddsordningen og miljøteknologiordningen, som forvaltes
av Innovasjon Norge, er styrket betydelig i budsjettavtalen for
2015. Disse virkemidlene har høy innovasjonseffekt og er godt kjent
i næringslivet.
Den samlede bevilgningen til Innovasjon Norge gir
en netto økning for selskapet, men disse medlemmene understreker
at budsjettforslaget innebærer en reduksjon i selskapets administrasjonsbevilgning. Disse
medlemmene understreker at disse midlene går til økning
i poster og virkemidler som i stor grad vil gå direkte til Innovasjon
Norges kunder.
Disse medlemmene viser til at
de foreslåtte omstillingskostnadene i Nærings- og fiskeridepartementet
skal sikre at selskapet kan gjennomføre en forsvarlig omstillingsprosess.
Det er estimert at omstillingen vil kreve en nedbemanning på mellom
40 og 55 årsverk, til en kostnad av 43,5 mill. kroner.
Disse medlemmene viser til at
budsjettavtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre
innebærer en styrking av blant annet miljøteknologiordningen, noe
som fører til at det beregnede behovet for omstillingskostnader
reduseres til 41,5 mill. kroner.
Komiteen har elles
ingen merknader.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringa i 2014 legg opp
til å nytte kring 100 mill. kroner til utgifter og fagleg bistand
i samband med aksjetransaksjonar i selskap under Nærings- og fiskeridepartementet
si forvaltning. Ein stor del av desse er knytt til regjeringa sitt
nedsal i bedrifter. Desse medlemene er kritisk til
det storstilte nedsalet som regjeringa legg opp til og at transaksjonskostnadane
er betydelege. Dette er pengar som kunne vore nytta til auka verdiskaping
i Noreg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke at for å kunne ivareta
statens interesser på en forsvarlig måte i transaksjoner er det
nødvendig å hente inn uavhengige profesjonelle rådgivere. Enhver
selger må sikre seg at informasjon som gis ved et slikt salg er
riktig både for å sikre sine verdier, men også for å sikre at man
ikke feilinformerer kjøper. Kostnadene i 2014 har vært særlig store
grunnet børsnoteringen av Entra i oktober. Disse medlemmer vil
bemerke at dette er en privatisering det har vært bred enighet i
Stortinget om å gjennomføre. Alle honorarer departementet har hatt
i forbindelse med privatiseringsprosessen vurderes å være på markedsmessige
vilkår og f.eks. lavere enn ved børsnoteringene av Telenor (2001)
og Cermaq (2005). Disse medlemmer viser for øvrig
til Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og
verdiskapende eierskap), som ligger til behandling i komiteen, og
mener videre at et redusert statlig eierskap i selskaper der Stortinget
har vedtatt nedsalg, legger til rette for å styrke konkurransekraften
i norsk næringsliv, fordi det bidrar til et mer mangfoldig og verdiskapende
eierskap. Gjennom det mener disse medlemmer at man
bidrar til økt verdiskapning i norsk næringsliv i stedet for å bevilge
midler over statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det av næringskomiteens innstilling til behandling
av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 8 S (2014–2015), fremgår at komiteen
legger opp til å utsette behandlingen av forslag om fullmakter til
endring av statens eierandel i forskjellige selskaper til Stortinget
har behandlet Eierskapsmeldingen. Flertallet forutsetter
at det ikke omfatter allerede gitte fullmakter, som ble vedtatt
i forbindelse med statsbudsjettet 2014, og legger til grunn at de
videreføres.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil vurdere salgsfullmaktene for Mesta
AS og Entra AS i forbindelse med behandling av Eierskapsmeldingen.
Komiteen har elles
ingen merknader.
Komiteens tilråding fremmes av ein samla komité,
bortsett fra kap. 2421 post 70, som fremmes av komiteens medlemmer
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
fatte følgjande
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2014 blir det gjort
følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
Utgifter |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, blir
redusert med | 2 700 000 |
| | frå kr 336 856 000 til kr 334 156 000 | |
| 30 | Miljøtiltak Søve, kan
overførast, blir redusert med
| 19 200 000 |
| | frå kr 20 500 000 til kr 1 300 000 | |
904 | | Brønnøysundregistra | |
| 1 | Driftsutgifter, blir
redusert med | 1 105 000 |
| | frå kr 324 550 000 til kr 323 445 000 | |
| 22 | Forvalting av Altinn-løysinga, kan overførast, | |
| | blir auka med | 15 000 000 |
| | frå kr 235 200 000 til kr 250 200 000 | |
911 | | Konkurransetilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, blir
auka med | 2 700 000 |
| | frå kr 88 965 000 til kr 91 665 000 | |
919 | | Ymse fiskeriformål | |
| 60 | Tilskot til kommunar, kan
overførast,blir redusert med
| 321 108 000 |
| | frå kr 481 662 000 til kr 160 554 000 | |
922 | | Romverksemd | |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA), | |
| | blir redusert med
| 4 600 000 |
| | frå kr 164 900 000 til kr 160 300 000 | |
| 71 | Internasjonal romverksemd, blir redusert
med | 2 800 000 |
| | frå kr 344 300 000 til kr 341 500 000 | |
| 73 | EU sine romprogram, blir
auka med | 38 700 000 |
| | frå kr 258 500 000 til kr 297 200 000 | |
924 | | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram | |
| 70 | Tilskot, blir
redusert med | 5 400 000 |
| | frå kr 54 900 000 til kr 49 500 000 | |
950 | | Forvalting av statleg eigarskap | |
| 21 | Særskilde driftsutgifter, blir auka med | 72 600 000 |
| | frå kr 25 700 000 til kr 98 300 000 | |
960 | | Raufoss ASA | |
| 71 | Refusjon for miljøtiltak, blir redusert med | 3 900 000 |
| | frå kr 8 300 000 til kr 4 400 000 | |
2421 | | Innovasjon Noreg | |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon, blir auka med | 43 500 000 |
| | frå kr 356 650 000 til kr 400 150 000 | |
| 90 | Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving, | |
| | blir auka med
| 3 750 000 000 |
| | frå kr 41 750 000 000 til kr 45 500 000 000 | |
2426 | | Siva SF | |
| 90 | Lån, overslagsløyving, blir redusert med | 30 000 000 |
| | frå kr 100 000 000 til kr 70 000 000 | |
2429 | | Eksportkreditt Noreg AS | |
| 70 | Tilskot, blir
redusert med | 4 500 000 |
| | frå kr 105 000 000 til kr 100 500 000 | |
| 71 | Vidarefakturerte utgifter, blir redusert med | 200 000 |
| | frå kr 200 000 til 0 | |
| 90 | Utlån, blir auka med
| 7 400 000 000 |
| | frå kr 19 500 000 000 til kr 26 900 000 000 | |
| | | |
Inntekter |
3902 | | Justervesenet | |
| 1 | Gebyrinntekter, blir
redusert med | 7 900 000 |
| | frå kr 70 800 000 til kr 62 900 000 | |
| 3 | Inntekter frå sal av tenester, blir auka med | 2 500 000 |
| | frå kr 11 200 000 til kr 13 700 000 | |
3904 | | Brønnøysundregistra | |
| 1 | Gebyrinntekter, blir
auka med | 25 000 000 |
| | frå kr 525 000 000 til kr 550 000 000 | |
| 3 | Refusjonar og inntekter knytt til forvalting
av | |
| | Altinn-løysinga, blir
auka med | 15 000 000 |
| | frå kr 57 000 000 til kr 72 000 000 | |
3911 | | Konkurransetilsynet | |
| 2 (Ny) | Lovbrotsgebyr, blir
løyvd med | 26 000 000 |
| 3 (Ny) | Ymse inntekter, blir
løyvd med | 21 000 000 |
3917 | | Fiskeridirektoratet | |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjonar, blir redusert med | 300 000 000 |
| | frå kr 1 204 155 000 til kr 904 155 000 | |
3950 | | Forvalting av statleg eigarskap | |
| 96 | Sal av aksjar, blir
auka med | 9 772 300 000 |
| | frå kr 25 000 000 til kr 9 797 300 000 | |
5325 | | Innovasjon Noreg | |
| 90 | Avdrag på uteståande fordringar, blir auka med | 2 800 000 000 |
| | frå kr 42 200 000 000 til kr 45 000 000 000 | |
5326 | | Siva SF | |
| 90 | Avdrag på uteståande fordringar, blir redusert med | 30 000 000 |
| | frå kr 100 000 000 til kr 70 000 000 | |
5329 | | Eksportkreditt Noreg AS | |
| 70 | Gebyr m.m., blir
auka med | 15 000 000 |
| | frå kr 40 000 000 til kr 55 000 000 | |
| 90 | Avdrag på uteståande fordringar, blir auka med | 7 900 000 000 |
| | frå kr 6 350 000 000 til kr 14 250 000 000 | |
5613 | | Renter frå Siva SF | |
| 80 | Renter, blir auka med
| 1 200 000 |
| | frå kr 21 900 000 til kr 23 100 000 | |
5625 | | Renter og utbyte frå Innovasjon Noreg | |
| 80 | Renter på lån frå statskassa, blir redusert med | 30 000 000 |
| | frå kr 265 000 000 til kr 235 000 000 | |
5656 | | Aksjar i selskap under NFD si forvalting | |
| 85 | Utbyte, blir auka med
| 180 000 000 |
| | frå kr 12 067 253 000 til kr 12 247
253 000 | |
II
Tilføying av stikkord
Stortinget samtykkjer i at det for løyvinga i statsbudsjettet
for 2014 under kap. 2421 Innovasjon Noreg, post 75 Marint verdiskapingsprogram,
blir lagt til stikkordet «kan overførast».
Oslo, i næringskomiteen, den 4. desember
2014
Geir Pollestad |
leiar og ordførar |