Nærings- og fiskeridepartementet legger med dette
frem forslag til endring i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids-
og småbåter om å innføre et påbud om bruk av egnet flyteutstyr for
barn og ungdom under 16 år om bord i fritidsfartøy. Lovforslaget
er en oppfølging av Stortingets vedtak i juni 2014 der regjeringen
ble bedt om å fremme en sak i løpet av inneværende år om bedret
sikkerhet til sjøs, herunder en vurdering av påbud om bruk av flyteutstyr
og hvordan dette kan gjennomføres.
Proposisjonen omhandler spørsmål som sorterer under
flere departementer. Spørsmål knyttet til nasjonale fartsgrenser
til sjøs hører under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Spørsmål
om promillegrenser til sjøs hører under Justis- og beredskapsdepartementets
ansvarsområde, mens krav til flyteutstyr og sertifikater hører inn
under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.
Departementet foreslår at det på nåværende tidspunkt
ikke innføres høyhastighetssertifikat og nasjonale fartsgrenser.
Disse tiltakene vil bli vurdert i forbindelse med Klima- og miljødepartementets
evaluering av vannscooterregelverket i 2015.
Etter departementets syn bør alle som er om
bord i båt bruke flyteutstyr, mens et påbud om å ha på seg flyteutstyr
kun bør rette seg mot barn og ungdom. Begrunnelsen er at det ikke
kan forventes at denne gruppen ivaretar egen sikkerhet i tilstrekkelig
grad eller ser alle konsekvenser av egne eller andres handlinger
i like stor grad som voksne. Svømmeferdigheter, utholdenhet, evne til
å takle stress og vanskelige situasjoner tilsier også at barn og
ungdom bør ha et ekstra vern og sikkerhet om de skulle havne i vannet.
Ved å innføre et påbud om bruk av egnet flyteutstyr for denne aldersgruppen
vil det ikke være opp til foreldre eller andre voksne å vurdere
om flyteutstyr skal benyttes. Etter departementets syn kan dette
bidra til økt sikkerhet for barn og ungdom. Gode holdninger på sjøen
er viktig, og et slikt påbud vil trolig føre til økt fokus på sikkerhet
og bruk av flyteutstyr som en naturlig del av båtturen. Et påbud
om flyteutstyr for barn og ungdom er videre med på å bevisstgjøre
voksne med hensyn til egen bruk.
Stortinget fattet henholdsvis 13. og 20. juni
2014 tre vedtak:
Vedtak nr. 475 og nr. 476, 13. juni 2014
Stortinget ber regjeringen fremme et forslag
som påbyr bruk av flytevest i fritidsbåter der det er barn i båten.
Stortinget ber regjeringen fremme en sak med tiltak
for å styrke sikkerheten i sjø/elv/vann, herunder sterkere tiltak
mot promillekjøring og fart til sjøs. Stortinget ber regjeringen
vurdere innføring av 0,2 som promillegrense for fritidsbåter under
15 meter, samt egne obligatoriske kurs for skippere av raske båter.
Vedtak nr. 606, 20. juni 2014
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
i løpet av 2014 om bedret sikkerhet på sjøen, herunder en vurdering
av påbud om bruk av flyteutstyr og hvordan dette kan gjennomføres.
Departementets lovforslag er ikke sendt på alminnelig
høring. Sikkerhet knyttet til bruk av fritidsbåt ble behandlet av
en arbeidsgruppe nedsatt av Sjøfartsdirektoratet, se pkt. 2.2 i
proposisjonen. Arbeidsgruppens rapport «Rapport om sikkerhet ved
bruk av fritidsbåt» ble lagt frem i april 2012 og deretter sendt
på etterfølgende høring. I alt 29 høringssvar ble mottatt og oversendt
departementet. Departementene har vurdert det slik at spørsmålene
som er diskutert i denne lovproposisjonen dermed er tilstrekkelig opplyst.
Lovbestemmelser om fritids- og småbåter er samlet
i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven).
Småbåtloven påbyr at fritidsbåter skal være
utstyrt med egnet flyteutstyr til alle om bord under seilas, jf.
§ 23 første ledd. Påbudet ble innført ved forskrift 8. mai 1995
nr. 409 om flyteutstyr om bord på fritidsfartøy.
Arbeidsgruppens flertall legger opp til at det
bør innføres et generelt påbud om flyteutstyr. Arbeidsgruppens mindretall
mener spørsmålet om å ta på seg flyteutstyr bør være opp til den
enkelte. Det fremholdes at bruken av flyteutstyr allerede er på
et så høyt nivå at det kan stilles spørsmål ved hvor stor effekt
et så drastisk inngrep som brukspåbud vil kunne gi.
Det er bred enighet om at alle som oppholder
seg i mindre fritidsbåter i utgangspunktet bør bruke flyteutstyr.
Imidlertid er det usikkert om et generelt påbud om flyteutstyr vil
ha noe, vesentlig innvirkning på ulykkesstatistikken. Departementet
mener imidlertid at barn og ungdom bør ha en særskilt beskyttelse
mot egen og voksnes eventuelle ubetenksomhet. Videre kan et påbud om
bruk av egnet flyteutstyr for barn og ungdom medføre en større bevissthet
rundt sikkerhet i fritidsbåt og bedre holdninger til sjøs. Forslaget som
fremmes understøtter departementets syn på at et regelverk skal
være holdningsskapende og i mindre grad kriminaliserende.
Departementet legger vekt på uttalelsen til
Norges Seilforbund om at det for mange vil kunne oppfattes som en
uforholdsmessig inngripen i folks rett til å ta ansvar for egen
sikkerhet. I tillegg vil det av mange kunne oppfattes som detaljstyring og
unødig inngripen i privatlivet at staten bestemmer hva man skal
ha på seg når man er ute i båt.
Det vises i arbeidsgruppens rapport til at bruk
av bilbelte økte med det dobbelte da det ble innført påbud om dette
i 1975. Bilbeltebruk er riktignok et sammenliknbart sikkerhetstiltak,
men stiller seg annerledes på flere områder. Spørsmålet knyttet
til påbud av flyteutstyr likner i så måte mer på spørsmålet om hvorvidt
sykkelhjelm og refleks skal påbys. Mange av de samme avveiningene
mellom innføring av generelle påbud og personlig frihet bør ligge
til grunn for diskusjonen knyttet til flyteutstyr.
Etter departementets syn vil en innføring av
et generelt påbud om bruk av flyteutstyr sannsynligvis ikke i seg
selv ha den ønskede effekten dersom påbudet ikke samtidig følges
opp med økte kontrolltiltak. En vesentlig økning av kontrollnivået
for å håndheve påbudet om flyteutstyr vil gå ut over andre viktige
oppgaver. Nye generelle forbud og påbud vil etter departementets
syn ikke føre til økt sikkerhet til sjøs. Avgjørende for å bedre
ulykkesstatistikken for fritidsbåtbrukere vil være videre arbeid
med holdningsskapende arbeid.
Justisdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 51 (1997–1998)
forslag til ny lov om fritids- og småbåter. Det ble blant annet
foreslått en fast promillegrense på 0,5 for førere av småbåter under
15 meter og seilbåter mellom 4,5 og 15 meter. Under stortingsbehandlingen
ble departementets forslag til ny lov om fritids- og småbåter vedtatt,
jf. Innst. O nr. 59 (1997–1998). Det ble vedtatt innført en fast
promillegrense som ble satt til 0,8. Flertallet i komiteen viste
til at et overveldende flertall av høringsinstansene slutter seg
til at det blir innført en fast promillegrense, og at et klart flertall
ville ha en promillegrense på 0,8. Videre ble det vist til at dette
er i samsvar med anbefalingene fra FNs sjøfartsorganisasjon, International
maritime organization (IMO).
Departementet har merket seg at forslaget om
å vurdere en skjerpelse av promillegrensen har et solid flertall
i arbeidsgruppen og i de avgitte høringsuttalelsene. Departementet
er i likhet med arbeidsgruppen ikke kjent med at det foreligger
dokumentasjon som tilsier at promille på inntil 0,8 har ført til
alvorlige ulykker. Ved vurderingen av en skjerpet promillegrense
er det etter departementets vurdering viktig å se hen til hvilken
effekt en skjerpelse vil ha for å forebygge ulykker.
Antall omkomne fra fritidsbåter per år har vært stabilt
de siste 20 årene. Dette er også tilfellet etter innføringen av
fast promillegrense på 0,8 fra 1999. Det er derfor vanskelig å fastslå
med sikkerhet hvorvidt promillegrensen på 0,8 har ført til en reduksjon
av antall omkomne.
Ut fra den generelle kunnskap om promillens
påvirkning på menneskers atferd og reaksjonsmønster er det grunn
til å tro at det er høyere promille over 0,8 som representerer en
reell fare på sjøen. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering
ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at en skjerping av promillegrensen
vil føre til færre ulykker, men man kan på den annen side ikke se
bort fra at en lavere promillegrense vil ha en viss allmennpreventiv
effekt. For å sikre en allmennpreventiv effekt forutsettes det at
kontrollnivået økes, noe som nødvendiggjør større ressursbruk. Det
vises i denne sammenheng til departementets vurderinger av økt ressursbruk til
sjøkontroller under pkt. 8.2.4 i proposisjonen.
Etter en samlet vurdering har departementet kommet
til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å endre promillegrensen
for fritidsbåter.
Stortinget ba, i anmodningsvedtak nr. 475, 476 og
606 fra juni 2014, regjeringen fremme ulike tiltak knyttet til sikkerhet
ved bruk av fritidsfartøy. Det ble bl.a. bedt om sterkere tiltak
mot fart til sjøs og at regjeringen vurderer innføring av egne obligatoriske
kurs for skippere av raske fritidsbåter.
Det fremmes i denne proposisjonen ikke forslag om
høyhastighetssertifikat for raske fartøy og nasjonale fartsgrenser.
Disse forslagene vurderes nærmere i forbindelse med Klima- og miljødepartementets
varslede gjennomgang av vannscooterregelverket. Klima- og miljødepartementet
mottar evalueringen i januar 2015, og departementet vil da utarbeide
forslag om videre saksgang i samarbeid med Samferdselsdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementet.
Sjøfartsdirektoratet har en viktig rolle i arbeidet med
å øke sikkerheten til sjøs. Det er bred enighet om at det holdningsskapende
arbeidet er viktig og at forskjellige kampanjer og informasjon når
frem til mange. Midler til prosjekter som fremmer sikkerhet og holdninger
på sjøen tildeles grupper etter søknad til Sjøfartsdirektoratet. For
2014 mottok Sjøfartsdirektoratet rundt 170 søknader, hvorav 70 fikk
støtte til sine prosjekter.
I arbeidsgrupperapporten ble det foreslått en
teoretisk påbygning til båtførerprøven som vektlegger risikomomentene
som oppstår for fører, passasjerer og omgivelsene ved høy hastighet. Sjøfartsdirektoratet
har revidert båtførerprøvepensumet slik at alle båtførere som har
bestått båtførerprøven skal få kompetanse til slik kjøring. Revisjonen
av pensumet ble gjennomført sommeren 2014, og ny læreplan, nye spørsmål
og mer konkret vekting av relevante deler av prøven vil foreligge
i løpet av første halvdel 2015.
Arbeidsgruppen mener at det er behov for økt kontrollvirksomhet
og et mer synlig politi på sjøen. Arbeidsgruppen mener at en god
løsning kan være å gi Utrykningspolitiet (UP) ansvar for økt kontrollaktivitet
på sjøen. Etter arbeidsgruppens syn vil UP på sjøen kunne styrke
sjøsikkerheten for fritidsbåter gjennom tilføring av ressurser for
å øke politiets antall kontroller fra om lag 8 500 kontroller per
år til 50 000 kontroller per år.
Justisdepartementet initierte i tildelingsbrev
til Politidirektoratet i 2012 en gjennomgang av organisering av
politiets sjøtjeneste, hvor også UPs ansvar skulle vurderes. Politidirektoratet
leverte sin anbefaling 1. september 2012 i «Rapport om organisering
av politiets sjøtjeneste».
I likhet med Politidirektoratets anbefalinger
i rapporten, og de politidistrikter som har uttalt seg i høringsrunden
til arbeidsgruppens rapport, finner departementet det lite hensiktsmessig
å opprette nye enheter fremfor å bygge på dagens struktur.
Departementet ser det videre ikke som hensiktsmessig
å øremerke betydelige midler til sjøtjenesten for å seksdoble deres
kontrollkapasitet på bekostning av politiets øvrige oppgaver. De økonomiske
ressursene som stilles til disposisjon for politiet bør prioriteres
på en slik måte at det gir mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse
samt best resultat på alle områder politiet har ansvaret for.
Departementet finner i likhet med arbeidsgruppen
grunn til å vurdere nivået for bøtesatsene for forenklet forelegg
for overtredelse av småbåtloven.
Brudd på ny § 23 a om påbudt bruk av flyteutstyr bør
bøtelegges. Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta nødvendige
endringer i forskriften om forenklet forelegg for overtredelse av
småbåtloven, slik at manglende bruk av flyteutstyr kan bøtelegges
med hjemmel i forskriften. Det legges opp til at gjennomføringen
av forskriftsendringene skjer samtidig med ikrafttredelse av lovendringen.
Den foreslåtte lovendringen vil ikke medføre økonomiske
eller administrative konsekvenser for det offentlige. Det vil ikke
medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for privatpersoner
ettersom det allerede er krav om at alle fritidsbåter skal være
utstyrt med egnet rednings- og flyteutstyr til alle om bord jf. småbåtloven
§ 23.
Politiet vil kontrollere om barn og ungdom har på
seg flyteutstyr samtidig som de foretar en kontroll av om pålagt
flyteutstyr til alle er om bord i båten. Politiet vil utstede forenklede
forelegg til båtfører eller eier der påbudet ikke overholdes.
Departementet legger til grunn at politiet fortsatt vil
være i stand til å føre tilstrekkelig god kontroll og sanksjonere
en promillegrense på 0,8 innenfor gjeldene budsjettrammer.