Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Henry Blattmann, Else-May Botten, Ingrid Heggø og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Morten Ørsal Johansen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til Prop. 51 L (2014–2015) og vil understreke at gode holdninger på sjøen er viktig. Rapporten som regjeringen Stoltenberg II fikk utarbeidet og som peker på at holdningsskapende arbeid for å bedre sikkerheten ved bruk av båt er det aller viktigste.

Økt kunnskap om bruk av båt og båtliv gjennom arbeid med gode holdninger, god sjømannskunnskap, båtførerprøve og informasjon til fisketurister og båtbrukere er blant tiltakene som har bidratt sterkt til at antall omkomne i fritidsbåtulykker har gått vesentlig ned. Dette til tross for at bruken av fritidsbåter i samme periode har økt kraftig.

En ulykke inntreffer ofte som følge av en kombinasjon av høy hastighet, høy promille, kjøring i mørke og manglende bruk av flyteutstyr.

Det er ikke bare på sjøen at norsk friluftsliv innebærer risiko. Likevel er det rotfestet praksis i Norge at vi ikke har statlige sikkerhetspåbud eller forbud i friluftslivet – ikke engang i de aller mest risikofylte formene for friluftsliv. Friluftsliv i norsk natur foregår på eget ansvar. Dette har også en verdi som bygger samfunn og ansvarlige individer, uavhengig av statens lovverk.

Komiteen er enig med regjeringen i at alle som oppholder seg om bord i mindre fritidsbåter, og/eller der det kan være fare for drukningsulykker, bør bruke flyteutstyr. Regjeringen må arbeide videre med problemstillingen.

Komiteen ber regjeringen intensivere det holdningsskapende arbeidet for å bedre sjøsikkerhetsarbeidet, samt påse at koordineringen av ressursene som brukes for å følge opp sjøsikkerheten blir bedre, slik det påpekes i rapporten. Dette gjelder også oppfølging av kravene i småbåtloven § 32 der det stilles krav til at føreren ikke skal være uskikket til å føre fartøyet, dersom føreren er påvirket av alkohol eller andre midler.

Komiteen registrerer at utfordringene rundt sikkerhet på sjøen involverer flere departement, og at Nærings- og fiskeridepartementet vil avvente en diskusjon om innføring av høyhastighetssertifikat og nasjonale fartsgrenser til Klima- og miljødepartementets evaluering av vannscooterregelverket i 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at dersom vurderingen om nasjonale fartsgrenser og høyhastighetssertifikat ikke resulterer i særskilte tiltak, ber flertallet om at det blir økt oppmerksomhet på dette i opplæringen til båtførerprøven og i det holdningsskapende arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til båtlivsundersøkelse fra 2012 der 80 pst. svarte at de bruker flyteutstyr «alltid» eller «nesten alltid» når de er om bord i fritidsbåt. Dette vitner om at et generelt påbud om bruk av flyteutstyr ikke er den avgjørende faktoren for bruk av dette. Det handler om kunnskap og holdninger, og bruk av nødvendig flyteutstyr i de rette sammenhenger.

Disse medlemmer mener således at regelverket skal være holdningsskapende og i mindre grad kriminaliserende.

Disse medlemmer mener et generelt påbud kan føre til uthuling av regelverket siden det er mange aktiviteter knyttet til båtliv som ikke vil omfattes av et generelt påbud. Dette vil kunne gi manglende respekt for påbudet, og dertil dårligere holdninger til bruk av flyteutstyr når situasjonen krever det.

Disse medlemmer er således enig i at et påbud om å ha på seg flyteutstyr kun bør rette seg mot barn og ungdom. Begrunnelsen er at det ikke kan forventes at denne gruppen ivaretar egen sikkerhet i tilstrekkelig grad eller ser konsekvensen av egne eller andres handlinger i like stor grad som voksne.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til rapporten «Sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» som ble overlevert Nærings- og fiskeridepartementet i april 2012.

Arbeidsgruppen bak rapporten var bredt sammensatt, og ledet av Sjøfartsdirektøren. I rapporten ble det presisert at et påbud om å bruke flytemidler i båt i fart ville være det enkelttiltaket som ville gi størst effekt på dødstallene for ulykker med fritidsbåt.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å innføre et påbud om flytevest kun for barn. Barn er den gruppen båtbrukere som i dag er flinkest til å bruke flyteutstyr og i minst grad, utsatt for drukning ved bruk av båt.

Flertallet viser til at regjeringen mener et påbud om vest kun for barn skal bidra til å skape sunne holdninger. Flertallet mener den holdning som man signaliserer gjennom regjeringens forslag, er at bruk av vest er noe som er viktigst for barn, og at voksne kan være mer fleksible med vestbruk. Det er stikk i strid med drukningsstatistikken og et dårlig utgangspunkt for å skape sunne holdninger.

Flertallet viser til at det store flertall av folk i dag bruker flyteutstyr i båt. Det tilsier at et påbud er lite inngripende. I tillegg foreligger det alt et påbud om å ha med flyteutstyr om bord i båt. Det innføres med andre ord ikke et nytt påbud om flytevest, men et eksisterende påbud gjøres mer effektivt.

Flertallet viser til at målet med et påbud er å få dem som i dag ikke bruker flyteutstyr, til å gjøre det. Disse er i dag overrepresentert i drukningsstatistikken. For flertallet har også hensynet til de som driver redningsarbeid på sjøen vært en avgjørende faktor.

Flertallet foreslår derfor et generelt påbud om å ha på seg flytevest i båten når den er i fart. Flertallet mener at § 23 a første ledd første punktum skal lyde slik:

«I fritidsbåt med lengde mindre enn 8 meter skal alle ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold i båten når båten er i fart.»

Mens plikten til å ha slikt flyteutstyr om bord påhviler båtfører og båteier, jf. § 23 og § 27, mener flertallet at ansvaret for bruken av dette utstyret bør påhvile den enkelte. Dette foreslås presisert i § 23 første ledd nytt annet punktum, for på den måte å klargjøre at fører og eier ikke er ansvarlig etter § 27, og dermed heller ikke kan straffes etter § 28, dersom den enkelte ikke overholder sin plikt til å ta på seg flyteutstyr. Etter dette skal da § 23 a første ledd annet punktum lyde:

«Ansvar etter første punktum, jf. § 27 og § 28, påhviler den enkelte som har plikt til å ha på seg flyteutstyr.»

Ansvaret for at barn under 15 år oppfyller plikten til å ha på seg flyteutstyr, bør likevel påhvile båtfører. Dette er i tråd med den tilsvarende regel for bilførers ansvar for at barn under 15 år benytter bilbelte, jf. vegtrafikkloven § 23 a og forskrift 21. september 1979 nr. 7 § 3 annet ledd. Således skal § 23 a første ledd tredje punktum da lyde:

«For barn under 15 år påhviler ansvaret båtfører.»

For så vidt gjelder de øvrige elementer i påbudet, slutter flertallet seg til regjeringens merknader til forslaget til ny § 23 a første ledd. Dette gjelder også henvisningen til at overtredelse av bestemmelser i kapitel 3 kan straffes med bøter, jf. § 28 og forenklet forelegg, jf. § 42, og at ny § 23 a derfor vil omfattes av sanksjonsbestemmelsene.

Flertallet har heller ingen merknader til forslag til annet ledd. Flertallet foreslår imidlertid at ny § 23 a trer i kraft 1. mai 2015, og ikke fra den tid Kongen bestemmer, slik regjeringen har foreslått.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter skal ny § 23 a lyde:

§ 23 a Bruk av egnet flyteutstyr om bord

I fritidsbåt med lengde mindre enn åtte meter skal alle ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold i båten når båten er i fart. Ansvar etter første punktum, jf. § 27 og § 28, påhviler den enkelte som har plikt til å ha på seg flyteutstyr. For barn under 15 år påhviler ansvaret båtfører.

Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd, herunder i situasjoner der sikkerheten generelt er ivaretatt på annet vis.

II

Loven trer i kraft 1. mai 2015.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at regjeringen uttaler følgende i proposisjonen:

«Et generelt påbud kan fort føre til en uthuling og manglende respekt for regelverket om det ikke følger med en markant økning av kontrollapparatet.»

Disse medlemmer peker på at det er vanskeligere å bedømme alderen på en person enn om personen har på seg redningsvest eller ikke. Disse medlemmer peker på at et påbud rettet inn mot en gitt aldersgruppe således er vanskeligere å kontrollere, og dermed krever større økning i kontrollapparatet, enn et generelt påbud. Disse medlemmer mener regjeringens argument om uthuling og manglende respekt for regelverket taler mer i favør av et generelt påbud enn regjeringens forslag om aldersspesifikt påbud.

Disse medlemmer peker videre på at regjeringen skriver følgende:

«… et generelt påbud om bruk av flyteutstyr anses som mindre treffende og effektivt for å få ned antallet drukningsulykker.»

Disse medlemmer peker på at ulykkesstatistikken slår fast at den typiske dødsulykken skjer med menn over 40 år som er alene i båten. Disse medlemmer mener et påbud om bruk av flyteutstyr rettet mot barn, slik regjeringen tar til orde for, er mindre treffsikkert for å motvirke dødsulykker blant menn over 40 år enn et generelt påbud. Disse medlemmer mener derfor at et generelt påbud, slik disse medlemmer tar til orde for, er mer treffsikkert for å motvirke dødsulykker enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det allerede er vilje i befolkningen til å innføre et generelt påbud om redningsvest. Disse medlemmer viser til at Redningsselskapet, sammen med IPSOS-MMI, har gjennomført en undersøkelse hvor 4 000 nordmenn ble spurt om de synes det var riktig eller galt at det ble innført et påbud om å ha på redningsvest i åpen båt i fart.

Disse medlemmer viser til at 71 pst. av mennene, og så mange som 94 pst. av de spurte kvinnene, mente det var riktig å innføre et påbud om bruk av vest i båt som er underveis.