Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Henry Blattmann, Else-May Botten, Ingrid Heggø og Knut Storberget,
fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og
Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Morten Ørsal
Johansen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, viser til Prop. 51 L (2014–2015) og vil understreke
at gode holdninger på sjøen er viktig. Rapporten som regjeringen
Stoltenberg II fikk utarbeidet og som peker på at holdningsskapende
arbeid for å bedre sikkerheten ved bruk av båt er det aller viktigste.
Økt kunnskap om bruk av båt og båtliv gjennom arbeid
med gode holdninger, god sjømannskunnskap, båtførerprøve og informasjon til
fisketurister og båtbrukere er blant tiltakene som har bidratt sterkt
til at antall omkomne i fritidsbåtulykker har gått vesentlig ned.
Dette til tross for at bruken av fritidsbåter i samme periode har
økt kraftig.
En ulykke inntreffer ofte som følge av en kombinasjon
av høy hastighet, høy promille, kjøring i mørke og manglende bruk
av flyteutstyr.
Det er ikke bare på sjøen at norsk friluftsliv
innebærer risiko. Likevel er det rotfestet praksis i Norge at vi
ikke har statlige sikkerhetspåbud eller forbud i friluftslivet –
ikke engang i de aller mest risikofylte formene for friluftsliv.
Friluftsliv i norsk natur foregår på eget ansvar. Dette har også
en verdi som bygger samfunn og ansvarlige individer, uavhengig av
statens lovverk.
Komiteen er enig med regjeringen
i at alle som oppholder seg om bord i mindre fritidsbåter, og/eller
der det kan være fare for drukningsulykker, bør bruke flyteutstyr.
Regjeringen må arbeide videre med problemstillingen.
Komiteen ber regjeringen intensivere
det holdningsskapende arbeidet for å bedre sjøsikkerhetsarbeidet,
samt påse at koordineringen av ressursene som brukes for å følge
opp sjøsikkerheten blir bedre, slik det påpekes i rapporten. Dette
gjelder også oppfølging av kravene i småbåtloven § 32 der det stilles
krav til at føreren ikke skal være uskikket til å føre fartøyet, dersom
føreren er påvirket av alkohol eller andre midler.
Komiteen registrerer at utfordringene
rundt sikkerhet på sjøen involverer flere departement, og at Nærings-
og fiskeridepartementet vil avvente en diskusjon om innføring av
høyhastighetssertifikat og nasjonale fartsgrenser til Klima- og
miljødepartementets evaluering av vannscooterregelverket i 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at dersom vurderingen om
nasjonale fartsgrenser og høyhastighetssertifikat ikke resulterer
i særskilte tiltak, ber flertallet om at det blir
økt oppmerksomhet på dette i opplæringen til båtførerprøven og i
det holdningsskapende arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til båtlivsundersøkelse fra
2012 der 80 pst. svarte at de bruker flyteutstyr «alltid» eller
«nesten alltid» når de er om bord i fritidsbåt. Dette vitner om
at et generelt påbud om bruk av flyteutstyr ikke er den avgjørende
faktoren for bruk av dette. Det handler om kunnskap og holdninger,
og bruk av nødvendig flyteutstyr i de rette sammenhenger.
Disse medlemmer mener således
at regelverket skal være holdningsskapende og i mindre grad kriminaliserende.
Disse medlemmer mener et generelt
påbud kan føre til uthuling av regelverket siden det er mange aktiviteter
knyttet til båtliv som ikke vil omfattes av et generelt påbud. Dette
vil kunne gi manglende respekt for påbudet, og dertil dårligere
holdninger til bruk av flyteutstyr når situasjonen krever det.
Disse medlemmer er således enig
i at et påbud om å ha på seg flyteutstyr kun bør rette seg mot barn
og ungdom. Begrunnelsen er at det ikke kan forventes at denne gruppen
ivaretar egen sikkerhet i tilstrekkelig grad eller ser konsekvensen
av egne eller andres handlinger i like stor grad som voksne.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
rapporten «Sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» som ble overlevert
Nærings- og fiskeridepartementet i april 2012.
Arbeidsgruppen bak rapporten var bredt sammensatt,
og ledet av Sjøfartsdirektøren. I rapporten ble det presisert at
et påbud om å bruke flytemidler i båt i fart ville være det enkelttiltaket som
ville gi størst effekt på dødstallene for ulykker med fritidsbåt.
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår å innføre et påbud om flytevest kun for barn. Barn er den
gruppen båtbrukere som i dag er flinkest til å bruke flyteutstyr
og i minst grad, utsatt for drukning ved bruk av båt.
Flertallet viser til at regjeringen
mener et påbud om vest kun for barn skal bidra til å skape sunne
holdninger. Flertallet mener den holdning som man
signaliserer gjennom regjeringens forslag, er at bruk av vest er
noe som er viktigst for barn, og at voksne kan være mer fleksible med
vestbruk. Det er stikk i strid med drukningsstatistikken og et dårlig
utgangspunkt for å skape sunne holdninger.
Flertallet viser til at det store
flertall av folk i dag bruker flyteutstyr i båt. Det tilsier at
et påbud er lite inngripende. I tillegg foreligger det alt et påbud
om å ha med flyteutstyr om bord i båt. Det innføres med andre ord
ikke et nytt påbud om flytevest, men et eksisterende påbud gjøres
mer effektivt.
Flertallet viser til at målet
med et påbud er å få dem som i dag ikke bruker flyteutstyr, til
å gjøre det. Disse er i dag overrepresentert i drukningsstatistikken.
For flertallet har også hensynet til de som driver
redningsarbeid på sjøen vært en avgjørende faktor.
Flertallet foreslår derfor et
generelt påbud om å ha på seg flytevest i båten når den er i fart. Flertallet mener
at § 23 a første ledd første punktum skal lyde slik:
«I fritidsbåt med lengde mindre enn 8 meter skal alle
ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold i båten når båten
er i fart.»
Mens plikten til å ha slikt flyteutstyr om bord påhviler
båtfører og båteier, jf. § 23 og § 27, mener flertallet at
ansvaret for bruken av dette utstyret bør påhvile den enkelte. Dette
foreslås presisert i § 23 første ledd nytt annet punktum, for på
den måte å klargjøre at fører og eier ikke er ansvarlig etter § 27,
og dermed heller ikke kan straffes etter § 28, dersom den enkelte
ikke overholder sin plikt til å ta på seg flyteutstyr. Etter dette
skal da § 23 a første ledd annet punktum lyde:
«Ansvar etter første punktum, jf. § 27 og § 28, påhviler
den enkelte som har plikt til å ha på seg flyteutstyr.»
Ansvaret for at barn under 15 år oppfyller plikten til
å ha på seg flyteutstyr, bør likevel påhvile båtfører. Dette er
i tråd med den tilsvarende regel for bilførers ansvar for at barn
under 15 år benytter bilbelte, jf. vegtrafikkloven § 23 a og forskrift
21. september 1979 nr. 7 § 3 annet ledd. Således skal § 23 a første
ledd tredje punktum da lyde:
«For barn under 15 år påhviler ansvaret båtfører.»
For så vidt gjelder de øvrige elementer i påbudet, slutter flertallet seg
til regjeringens merknader til forslaget til ny § 23 a første ledd.
Dette gjelder også henvisningen til at overtredelse av bestemmelser
i kapitel 3 kan straffes med bøter, jf. § 28 og forenklet forelegg,
jf. § 42, og at ny § 23 a derfor vil omfattes av sanksjonsbestemmelsene.
Flertallet har heller ingen merknader
til forslag til annet ledd. Flertallet foreslår imidlertid
at ny § 23 a trer i kraft 1. mai 2015, og ikke fra den tid Kongen
bestemmer, slik regjeringen har foreslått.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I
I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter skal ny § 23
a lyde:
§ 23 a Bruk av egnet flyteutstyr om bord
I fritidsbåt med lengde
mindre enn åtte meter skal alle ha på seg egnet flyteutstyr ved
utendørs opphold i båten når båten er i fart. Ansvar etter første
punktum, jf. § 27 og § 28, påhviler den enkelte som har plikt til
å ha på seg flyteutstyr. For barn under 15 år påhviler ansvaret
båtfører.
Kongen kan i forskrift
fastsette unntak fra kravet i første ledd, herunder i situasjoner
der sikkerheten generelt er ivaretatt på annet vis.
II
Loven trer i kraft 1. mai 2015.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at regjeringen uttaler følgende
i proposisjonen:
«Et generelt påbud kan fort føre til en uthuling og
manglende respekt for regelverket om det ikke følger med en markant
økning av kontrollapparatet.»
Disse medlemmer peker på at det
er vanskeligere å bedømme alderen på en person enn om personen har
på seg redningsvest eller ikke. Disse medlemmer peker
på at et påbud rettet inn mot en gitt aldersgruppe således er vanskeligere
å kontrollere, og dermed krever større økning i kontrollapparatet,
enn et generelt påbud. Disse medlemmer mener regjeringens
argument om uthuling og manglende respekt for regelverket taler
mer i favør av et generelt påbud enn regjeringens forslag om aldersspesifikt påbud.
Disse medlemmer peker videre
på at regjeringen skriver følgende:
«… et generelt påbud om bruk av flyteutstyr anses
som mindre treffende og effektivt for å få ned antallet drukningsulykker.»
Disse medlemmer peker på at ulykkesstatistikken
slår fast at den typiske dødsulykken skjer med menn over 40 år som
er alene i båten. Disse medlemmer mener et påbud
om bruk av flyteutstyr rettet mot barn, slik regjeringen tar til orde
for, er mindre treffsikkert for å motvirke dødsulykker blant menn
over 40 år enn et generelt påbud. Disse medlemmer mener
derfor at et generelt påbud, slik disse medlemmer tar
til orde for, er mer treffsikkert for å motvirke dødsulykker enn
regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
det allerede er vilje i befolkningen til å innføre et generelt påbud
om redningsvest. Disse medlemmer viser til at Redningsselskapet,
sammen med IPSOS-MMI, har gjennomført en undersøkelse hvor 4 000
nordmenn ble spurt om de synes det var riktig eller galt at det
ble innført et påbud om å ha på redningsvest i åpen båt i fart.
Disse medlemmer viser til at
71 pst. av mennene, og så mange som 94 pst. av de spurte kvinnene,
mente det var riktig å innføre et påbud om bruk av vest i båt som
er underveis.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen har kommet frem til at
promillegrensen for fritidsbåter ikke skal endres.
Dette medlem viser til at 12
av 13 høringsinstanser støtter en skjerpelse av promillegrensen, blant
dem er Riksadvokaten, Politidirektoratet, Politiet og Folkehelseinstituttet.
Kun Norges Seilforbund går imot en skjerpelse av promillegrensen.
Dette medlem peker på at arbeidsgruppen nedsatt
av Sjøfartsdirektoratet uttalte følgende:
Dette medlem viser til at det
også i arbeidsgruppen kun var Norges Seilforbund som gikk imot en
skjerpelse av promillegrensen, da de mente det var en «for stor
inngripen i den enkeltes handlefrihet».
Dette medlem viser til at det
fremgår av arbeidsgruppens rapport at 86 (26 pst.) av de omkomne
de siste 10 år har vært alkoholpåvirket.
Dette medlem viser til at undersøkelser
viser at skjerpelsen av promillegrensen for bilkjøring ser ut til
å ha skapt en klarere markering av at bilkjøring og alkohol ikke
hører sammen. Dette medlem mener at en skjerping
av promillegrensen til sjøs for fritidsbåter vil ha samme effekt.
Dette medlem peker på at det
fra arbeidsgruppen også vises til at undersøkelser fra Folkehelseinstituttet
viser at man blir mer kritikkløs og risikovillig allerede ved en
promille mellom 0,5 og 1,0. Dette medlem mener kritikkløs
og risikovillig adferd ved føring av båt i størst mulig grad må
begrenses, og mener dette er et sterkt argument for å skjerpe promillegrensen.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om skjerping
av promillegrensen til sjøs for fritidsbåter til 0,2.»