Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 30. januar 2015, (uttalelse til Dokument 8:41 S (2014–2015))

Ad Dokument 8:41 S (2014-2015), fra stortingsrepresentantene Lisbeth Berg-Hansen, Else-May Botten, Magne Rommetveit og Terje Aasland om mer gods på sjø

Det vises til henvendelse av 11. desember 2014, der transport- og kommunikasjonskomiteen ber om samferdselsministerens uttalelse til to representantforslag. Under følger min uttalelse til Dokument 8:41 S (2014-2015).

Jeg er enig med stortingsrepresentantene i at mer gods skal transporteres sjøveien. Derfor har jeg gjort flere grep for å bygge opp under dette.

Før jeg går inn på hvilke grep jeg har gjort, vil jeg tillate meg å gjengi hovedfunnene fra Riksrevisjonens undersøkelse av den statlige kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport til sjøs. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2009-2013.

• Andelen innenlands godstransport på sjø har vært synkende siden 2009

• Det er klare svakheter ved Kystverkets arbeid for å fremme overføring av gods fra vei til sjø.

• • Det er svakheter ved Kystverkets rolle som transportetat

  • Det er risiko for manglende gjennomslag i NTP-prosessen for tiltak som fremmer økt godstransport på sjø

• Fiskeri- og kystdepartementet (nå Samferdselsdepartementet) har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp målet om å overføre gods fra vei til sjø

• Det er svak styring og oppfølging av godsmålet

• Tilretteleggingen av viktig infrastruktur kan forbedres

• Avgiftssystemet fremmer i liten grad godsmålet for sjøtransport.

Effektive havner

21. januar 2015 lanserte regjeringen nasjonal havnestrategi. Strategien er en del av regjeringens arbeid med å tilrettelegge for at mer gods transporteres til sjøs. Regjeringen vil legge til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkt som fremstår som attraktive for vareeiere og transportører.

I nasjonal havnestrategi legger regjeringen opp til en forenkling av havnestrukturen for å fokusere på utvikling av effektive, intermodale knutepunkter. Regjeringen ønsker videre å forbedre og forsterke stamnetthavnregimet, slik at statlige investeringer i landbasert og maritim infrastruktur ses i sammenheng med hverandre, med utvikling i næringsliv og godstransportstrømmer og med lokal satsning på havn. Regjeringen vil i 2015 etablere en tilskuddsordning for havnesamarbeid, for å bidra til at sjøtransportens konkurranseevne styrkes gjennom økt transportkvalitet og/eller redusert pris. Videre ønsker regjeringen å starte en diskusjon blant sentrale aktører om hvordan vi kan regulere havnene til det beste for sjøtransporten, og har i strategien presentert fire modeller for regulering av havnekapital som utgangspunkt for videre diskusjon.

I den forrige regjeringens nærskipsfartsstrategi ble det varslet en insentivordning for overføring av gods fra veg til sjø. Dette er en ordning som krever notifisering til ESA, og departementet har etter fremleggelsen av nærskipsfartsstrategien hatt uformelle møter med Europakommisjonen. Europakommisjonen har signalisert skepsis til en ordning som ikke kan sannsynliggjøre varig effekt. Erfaringer fra slike ordninger, blant annet fra Italia, viser at det er vanskelig å få til en varig godsoverføring utover støtteperioden. Europakommisjonen rådet også til å vurdere om den grunnleggende infrastrukturen fungerer optimalt før man vurderer slike insentivordninger. Videre vurdering av denne ordningen vil ses i sammenheng med den brede godsanalysen og eventuelle forslag til etablering av insentivordning vil bli behandlet i den ordinære budsjettprosessen.

I nærskipsfartsstrategien ble det også varslet en tilskuddsordning for investering i havn. Foreløpige analyser av havneregnskap for 2012 indikerer at de fleste havnene går med driftsoverskudd. Videre er det gjennom arbeidet med havnestrategien fremkommet at det samlet sett ikke er behov for ytterligere investeringer i havn i forhold til kapasitet. Det er i dag ledig kapasitet i flere havner (se tabell 1).

Tabell 1. Kilde: TØI-rapport 1324/2014

På bakgrunn av havnenes gode økonomi og havnenes samlede kapasitet anbefales det å vente med videre vurdering av ordningen til godsanalysen foreligger. Hensiktsmessigheten av en slik ordning må vurderes opp mot havnenes finansielle utvikling. Videre må en tilskuddsordning også vurderes opp mot eventuelle endringer i rammebetingelser for havnekapitalen.

Mer klima- og miljøvennlige løsninger

Det står i regjeringens politiske plattform at regjeringen vil bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i næringen. Dette arbeidet er i gang, og også næringen tar initiativ for å fremme miljøvennlige løsninger. Status for arbeidet på dette feltet vil vurderes i forbindelse med regjeringens maritime strategi som skal fremlegges våren 2015.

I 2014 ba jeg Transnova om å gi prioritet til prosjekter innenfor nærskipsfart, LNG og andre miljøvennlige løsninger i maritim sektor. Transnova og Enova er nå slått sammen, og transport videreføres som et viktig satsingsområde.

I Kystverkets avgifter for 2015 gis det en avgiftsrabatt til miljøvennlige skip. Rabattordningen vil treffe godt for fartøy med LNG-drift og som er registrert i Environmental Ship Index.

Endringer i gebyrer og avgifter som kan styrke sjøtransportens konkurransekraft

Det står i regjeringens politiske plattform at regjeringen vil sørge for et gebyr- og avgiftsregime som styrker nærskipsfarten. Regjeringen har nedsatt Grønn skattekommisjon som skal sluttføre sitt arbeid innen 1. desember 2015. Det vil være naturlig å se gebyr- og avgiftspolitikken i sammenheng med oppfølging av Grønn skattekommisjon, og vil for øvrig vurderes i den ordinære budsjettprosessen.

I statsbudsjettet for 2015 ble det varslet en gjennomgang av gebyrer og sektoravgifter. Dette skal følges opp med en revisjon av retningslinjene. Sektoravgifter under Kystverket omfatter losavgifter og sikkerhetsavgiften. I Prop. 65 L (2013-2014) Lov om losordningen opplyses det om at regjeringen vil vurdere reduksjoner i losavgiftene som et virkemiddel for å fremme nærskipsfarten. Videre opplyses det om at departementet i utformingen av avgiftsstrukturen vil vurdere nærmere fordelingen mellom de ulike avgiftskomponentene og graden av kryssubsidiering. Gjennomgangen av Kystverkets avgifter vil også bli sett i sammenheng med kartlegging og revisjon av retningslinjene for offentlig gebyr- og avgiftsfinansiering, jf. Prop. 1 LS (2014-2015) Skatter, avgifter og toll 2015, pkt. 9.1.

Øvrige tiltak

I tillegg til disse punktene som representantene spesifikt spør om i sitt forslag, har jeg også gjort andre grep for å styrke sjøtransporten.

Kystverket er de seneste år styrket som transportetat. Regjeringen har flyttet ansvaret for kystforvaltningen til Samferdselsdepartementet, og et viktig mål med dette er å ytterligere styrke Kystverket som transportetat.

Kystverket skal videreutvikle den maritime infrastrukturen for å legge til rette for utvikling av sjøtransport som en integrert del av et fremtidsrettet transportsystem. Regjeringen har i budsjettet for 2015 styrket kystforvaltningen, gjennom forsering av farledstiltak i NTP og økte økonomiske rammer til transportplanlegging for å bedre utredningskapasiteten. Bevilgningen til Kystverket i 2015 er økt med 15,8 prosent fra saldert budsjett 2014. I Prop. 1 S (2014-2015) foreslår Regjeringen at 10 prosent av avkastningen i 2015 fra det nye infrastrukturfondet skal gå til å styrke sjøtransporten.

Som et tiltak for å stimulere havnene til bedre utnyttelse av infrastruktur som igjen kan gi lavere enhetskostnader for godstransport til sjøs, etableres en tilskuddsordning for havnesamarbeid. Kystverket skal administrere tilskuddsordningen.

Regjeringen vil gjennomføre en rekke tiltak med sikte på å effektivisere losordningen og bedre rammebetingelsene for nærskipsfarten. Tiltakene omfatter omorganisering av lostjenesten, konkurranseutsetting av tilbringertjenesten og ny og forbedret farledsbevisordning. Dette medfører en rekke endringer for Kystverket, og dette er de er i gang med fra 1.1.2015.

En satsing på nærskipsfart vil gi få resultater dersom den uansett utkonkurreres av lastebilnæringen. Derfor har jeg også tatt flere grep for å få sunnere konkurranse innen vegtransporten. Regjeringen har styrket konkurransesituasjonen for seriøse aktører i lastebilnæringen ved å firedoble vogntogkontrollene. Vi har også innført krav om vinterdekk på tilhenger, og har fremmet lovforslag om utvidet rett til å holde tilbake farlige vogntog og økt bruk av hjullås. Regjeringen har videre innført krav om bruk av bombrikke i tunge kjøretøy, og også initiert flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjøring. Til sammen vil disse tiltakene bidra til sunnere konkurranse også i transportnæringen som helhet.