Presidentskapet viser
til at dagens karanteneregler omfatter tre sett med retningslinjer:
ett for politikere i departementene som går over til stilling utenfor
statsforvaltningen, ett for politikere i departementene som tiltrer
eller gjeninntrer i stilling utenfor statsforvaltningen, og ett
for embets- og tjenestemenn som går til stilling utenfor statsforvaltningen.
Proposisjonen sluttfører gjennomgangen av erfaringene
med karantenereglene, som Stortinget ba regjeringen om å foreta
på bakgrunn av Innst. 179 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å innføre en registreringsordning for lobbyvirksomhet
i Stortinget, i departementene og på Statsministerens kontor, jf. Dokument
8:14 S (2009–2010). I denne innstillingen uttalte presidentskapet
følgende:
«Presidentskapet har merket seg at det er gitt ulike
regler om karantene og andre restriksjoner for de som beveger seg
mellom politisk arbeid og rådgivningsbransjen i enkelte land. Dette
forholdet omfattes ikke av det foreliggende forslaget, men karanteneordninger
er sentralt i reguleringen av forholdet mellom politiske myndigheter
og rådgivningsbransjen – også i forhold til offentlighet rundt slik
virksomhet. Regjeringens karanteneregler ble først fastsatt i 2005
på bakgrunn av behandlingen av St.meld. nr. 23 (2004–2005) Om bruk
av karantene for politisk leiing i departementa ved overgang til
stilling utanfor staten. Retningslinjene om karantene ble sist revidert
i september 2009. Presidentskapet mener det er ønskelig å få en
gjennomgang av erfaringene med karantenereglene, og en bredere politisk
behandling av behovet for endringer. Etter presidentskapets syn er
det naturlig at regjeringen i utgangspunktet selv foretar en slik
gjennomgang, og at saken deretter fremlegges for Stortinget i egnet
form, og presidentskapet fremmer forslag om det.»
Ved behandlingen av innstillingen vedtok Stortinget
å be regjeringen om å gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler
og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte. Presidentskapet viser
til at regjeringen på denne bakgrunn nedsatte et utvalg for å evaluere
statens karanteneregelverk. Evalueringsutvalget leverte en grundig
utredning om dette i NOU 2012:12 Ventetid – et spørsmål om tillit.
Proposisjonen bygger på denne utredningen, samt tre påfølgende høringsrunder. Presidentskapet mener
dette gir et godt grunnlag for å kunne vedta et helhetlig og hensiktsmessig
regelverk på området.
Presidentskapet viser til at
bakgrunnen for karanteneregelverket er kravet om en uavhengig forvaltning
og forutsetningen om et klart skille mellom embetsverk og departementenes
politiske ledelse. Det overordnete hensynet bak regelverket om karantene
og saksforbud er å styrke grunnlaget for den alminnelige tilliten
til statsforvaltningen og vårt politiske system ved overgang til
annen stilling i eller utenfor statsforvaltningen.
Presidentskapet viser til at
det i proposisjonen drøftes en rekke ulike hensyn som må balanseres for
at regelverket skal fungere på en mest mulig hensiktsmessig måte
for alle de tre aktuelle overgangskategoriene, samtidig som tilliten
til forvaltningen ivaretas på en tilfredsstillende måte. Presidentskapet vil
i denne forbindelse peke på at hensynet til den enkelte arbeidstakers
frihet til å søke arbeid må ivaretas, så vel som virksomhetenes
behov for rekruttering og mobilitet i arbeidsstyrken. Presidentskapet mener
at regelverket ikke må være av en slik karakter at det legger unødige
hindringer i veien for utveksling av arbeidskraft mellom ulike sektorer
i arbeidslivet, og dermed hindrer verdifull overføring av kompetanse
og innsikt. På den annen side er det åpenbart at direkte overgang
fra politiske embeter og en del andre stillinger i det offentlige
til ny arbeidsgiver i enkelte tilfeller kan være uheldig. Det vil
særlig være behov for å redusere muligheten for brudd på taushetsplikt
eller annen bruk av sensitive opplysninger og usaklige avgjørelser
før overgangen. Derfor vil det være nødvendig å benytte de virkemidlene
som ligger i karanteneregelverket for å etablere et nødvendig tidsmessig
skille mellom ulike roller. Karanteneregelverket vil således kunne
bidra til den nødvendige ryddighet i en overgangsfase.
Presidentskapet vil understreke
at selv om lovforslaget innebærer en plikt for politikere til å
informere om overgang til ny stilling utenfor statsforvaltningen,
skal karantene og/eller saksforbud bare ilegges i særlige tilfeller.
Karanteneutvalget må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt
tilfelle ut fra de retningslinjene som det gis anvisning på i lovforslaget.
Presidentskapet mener at lovfesting
av karanteneregelverket vil styrke hjemmelsgrunnlaget for ordningens
ulike elementer. Presidentskapet er også av den oppfatning
at det er et heldig grep å samle regelverket for de tre kategoriene
overganger i én felles lov. Fordelen ved et samlet regelverk er først
og fremst at det gir bedre oversikt for brukerne og gjør det enklere
å sammenligne ulike overgangssituasjoner og de hensyn som legges
til grunn for vurderingen av om kriteriene for karantene og saksforbud
er oppfylt.
Presidentskapet viser til at
det i en åpen og transparent forvaltning er viktig med åpenhet om
aktuelle overganger og vedtak om pålegg av restriksjoner. Presidentskapet mener
også at det må kommuniseres til publikum at ordningen med karantene og
saksforbud er et viktig virkemiddel for å opprettholde en uavhengig
forvaltning som grunnlag for vårt demokratiske styringssystem. I
denne forbindelse er det en forutsetning at regelverket er enkelt
tilgjengelig for allmennheten.
Presidentskapet mener
det er viktig for å sikre integritet og nøytralitet at avgjørelser
om karantene, saksforbud og eventuelle sanksjoner for politikere
som forlater statsforvaltningen, treffes av et faglig uavhengig
organ. Presidentskapet støtter derfor en videreføring
av den gjeldende ordningen med et karanteneutvalg, men med de endringer
som foreslås i proposisjonen, som bl.a. innebærer at Karanteneutvalget
foreslås benevnt Karantenenemda på bakgrunn av statusen som permanent
organ med forvaltningsmyndighet. Presidentskapet finner
det hensiktsmessig at det gis nærmere bestemmelser i forskrift om
sammensetning og funksjonstid for Karantenenemda (i innstillingen
benevnt Karanteneutvalget for å følge proposisjonens systematikk).
Presidentskapet viser til at
med dagens regler må fratrådte politikere selv vurdere
om den konkrete overgangen til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen
er meldepliktig, med den risikoen dette innebærer for å kunne komme
til å bryte informasjonsplikten. Presidentskapet støtter
forslaget i proposisjonen om en utvidelse av informasjonsplikten
som innebærer at alle overganger til ny stilling eller verv utenfor
statsforvaltningen, ev. oppstart av næringsvirksomhet, skal omfattes. Presidentskapet antar
at dette vil være enklere å forholde seg til for den enkelte enn
dagens ordning. Dessuten vil Karanteneutvalget få kunnskap om alle
saker hvor det kan være aktuelt å ilegge karantene og saksforbud,
hvilket kan bidra til en mer enhetlig praksis uten tilfeldige variasjoner.
Presidentskapet er videre enig
i videreføring av den gjeldende fristen for å informere om ny stilling/oppstart
av virksomhet, som er på tre uker før tiltredelse.
Presidentskapet viser til at
det i proposisjonen er redegjort nærmere for innholdet i informasjonsplikten,
og at nærmere bestemmelser foreslås fastsatt i forskrift. Departementet
legger til grunn at Karanteneutvalget og dets sekretariat vil være
bundet av forvaltningslovens saksbehandlingsregler, herunder reglene
om taushetsplikt. Departementet drøfter i denne forbindelse om en
politiker skal oppgi kundelistene til Karanteneutvalget dersom vedkommende
går til et rådgivningsfirma. Der det er sannsynlig at det dreier
seg om rådgivning på vegne av ukjente kunder, vil slike overganger
ofte fanges opp av bestemmelsen om at karantene er nødvendig for
å ivareta tilliten til forvaltningen. Departementet ser derfor ikke
at det er behov for at vedkommende skal måtte gi informasjon om
kundelister for at Karanteneutvalget skal kunne behandle sak om
ileggelse av karantene/saksforbud. Presidentskapet deler dette
syn.
Presidentskapet er også enig
med departementet i at det må kreves at tidligere politikere som skal
etablere næringsvirksomhet, og dermed vil være omfattet av karantenereglene,
må dokumentere at virksomheten faktisk er etablert.
Presidentskapet viser til at
departementet har vurdert Evalueringsutvalgets forslag om å benytte
begrepet ventetid i stedet for karantene, og har konkludert med
å ville beholde det innarbeidete begrepet karantene. Presidentskapet har
ingen merknader til dette.
Presidentskapet viser til at
det i proposisjonen ikke er foreslått vesentlige endringer i de
gjeldende vilkår for å pålegge karantene og saksforbud, men at det
er lagt inn et vilkår om at «bestemte saker som var til behandling
i departementet i politikerens funksjonstid» kan gi grunnlag for
reaksjoner. Presidentskapet er enig i denne utvidelsen,
som medfører at det enklere kan ilegges karantene og saksforbud
overfor politiske rådgivere, som ofte har inngående kunnskap om
bestemte saker i departementet hvor de har arbeidet, uten at de
har hatt direkte ansvar for disse eller bestemte saksområder.
Presidentskapet slutter seg til
forslagene i proposisjonen vedrørende lengden på saksforbud og karantene.
I dette ligger en videreføring av en karanteneperiode på inntil
6 måneder etter fratreden og en utvidelse av maksimumsgrensen for
saksforbud fra 6 til 12 måneder når særlig tungtveiende hensyn tilsier dette,
slik at den samlede varigheten av saksforbud og karantene kan utgjøre
maksimalt 18 måneder.
Presidentskapet slutter
seg til forslaget om en videreføring av dagens regler. I lovforslaget
er det gitt nærmere anvisning på hvilke arbeidsoppgaver som ikke
kan utføres av en tidligere politiker i en viss periode, avhengig
av hvilken stilling vedkommende har gått over til i et departement. Presidentskapet mener
at disse begrensningene i embets-/ og tjenestemenns funksjoner og/eller
saksutøvelse er nødvendig for at den politiske ledelsen skal kunne
ha tillit til at embetsverket opptrer nøytralt og lojalt, og for at
publikum skal kunne ha tillit til at embetsverket gir råd utelukkende
på faglig grunnlag.
Politikere som tiltrer eller gjeninntrer som
embets- eller tjenestemenn i departementene, må stå til umiddelbar
disposisjon for arbeidsgiver etter tiltredelsen. Presidentskapet mener
det er en hensiktsmessig ordning at tidligere politikere som går over
til de øverste embetene/stillingene, automatisk ilegges visse lovbestemte
restriksjoner på utøvelsen av stillingen for en periode. Samtidig
er det rimelig at slike restriksjoner ikke automatisk kan pålegges andre
stillinger, men at vedkommende departement må gjøre en konkret vurdering
av behovet for dette.
Presidentskapet ser det også
som hensiktsmessig at det i forslaget til lovbestemmelser er innebygget
en viss fleksibilitet, slik at det aktuelle fagdepartementet f.eks.
kan gjøre unntak fra den automatiske begrensningen i funksjoner
for de ledende administrative stillingene når tungtveiende hensyn
tilsier dette.
Presidentskapet slutter
seg til den foreslåtte adgangen til å ilegge karantene og saksforbud
for de øverste embetene i departementene og de øverste lederne for
statlige virksomheter ved overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen,
selv om det ikke er tatt forbehold om slike restriksjoner i arbeidskontrakten.
Dette er en utvidelse av gjeldende retningslinjer, som ifølge departementet
antas å føre til en mer enhetlig praksis. Presidentskapet vil
likevel fremheve at eventuell karantene og saksforbud også her skal
bero på en streng vurdering av nødvendigheten av slike restriksjoner.
Presidentskapet legger til grunn
at det for øvrige embeter og stillinger i statsforvaltningen ikke er
de samme sterke hensyn som tilsier en direkte adgang til å pålegge
karantene og saksforbud. Disse skal i utgangspunktet ikke kunne
påregne ileggelse av slike restriksjoner dersom det ikke er tatt
forbehold om dette i forbindelse med tilsettingen. I likhet med
departementet ser presidentskapet at det for tjenestemenn
uten slik klausul, i nærmere bestemte tilfeller, kan være nødvendig
å ha en unntakshjemmel, en såkalt sikkerhetsventil, som hjemler
pålegg av karantene og saksforbud også for denne gruppen, dersom
tungtveiende hensyn vedrørende tilliten til forvaltningen tilsier
dette. For at det skal være en reell mulighet for å kunne vurdere
eventuelle restriksjoner, er presidentskapet enig
i at arbeidsgiver må gis hjemmel til å kreve informasjon om overgangen,
forutsatt at vedkommende tjenestemanns arbeidsoppgaver kan gi grunnlag
for karantene og saksforbud etter unntakshjemmelen.
Presidentskapet viser
til at ifølge erfaringene fra Karanteneutvalgets praksis tas pålegg
om restriksjoner etter de gjeldende retningslinjene til
følge. Selv om presidentskapet går ut fra at dette ikke vil endre
seg vesentlig fremover, er det likevel nødvendig å ha mulighet for
å ilegge visse sanksjoner i tilfelle manglende oppfølging. Presidentskapet slutter
seg til forslagene i proposisjonen om reaksjoner ved overtredelse
i kapittel fem i lovforslaget, som innebærer at Karanteneutvalget
og tilsettingsmyndigheten gis myndighet til å gi pålegg om tiltak
for å bringe ulovlige forhold til opphør, ilegge tvangsmulkt ved
fristbrudd, og sørge for administrativ inndragning av inntekt mottatt
som følge av lovovertredelsen. Det kan også reageres med ilegging
av overtredelsesgebyr ved grovt uaktsomme og forsettlige overtredelser.
Presidentskapet er enig med departementet i
å videreføre reglene om godtgjørelse når det gjelder overgang til
stilling utenfor statsforvaltningen, herunder at godtgjørelsen skal
tilsvare lønnen i den foregående stillingen. Presidentskapet støtter
også en videreføring av ordningen for politikere som tiltrer eller
gjeninntrer i embete eller stilling i departementene og som mottar
embetets eller stillingens lønn fra tiltredelsen, selv om det ilegges
restriksjoner. Det er også rimelig at det er en adgang til å gjøre fradrag
i godtgjørelse/lønn etter de anvisninger som gis i lovforslaget.
Presidentskapet konstaterer at
forvaltningsloven gis anvendelse med de særlige bestemmelser som
gis i loven. Etter dette kan vedtak etter loven ikke påklages, men
parten kan kreve ny vurdering av saken av det samme organet som
har truffet vedtaket. Presidentskapet støtter dette.
Det samme gjelder for reglene om saksbehandling i Karanteneutvalget
og vedkommende tilsettingsmyndighet, samt at departementet kan gi
nærmere saksbehandlingsregler i forskrift.