5.1 Innledning

5.1.1 Sammendrag

Finansdepartementet er i lov om Statens pensjonsfond gitt ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Fondet består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Den operasjonelle forvaltningen av de to delene av fondet ivaretas av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet. Forvaltningen er regulert i mandater fastsatt av departementet. Mandatene inneholder bestemmelser om referanseindekser, plasseringsrammer, ansvarlig forvaltningsvirksomhet, risikostyring og rapportering. Departementets regulering av forvaltningen av Statens pensjonsfond er rammepreget og prinsippbasert, og forutsetter at Norges Bank og Folketrygdfondet fastsetter mer detaljerte interne regler.

Rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond bygger på en klar ansvars- og rolledeling både mellom eier og forvalter, og mellom de ulike organene som fører tilsyn og kontroll med fondet. I tidligere meldinger til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond er det gjort nærmere rede for dette rammeverket, jf. Meld. St. 27 (2012–2013) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2012.

Departementet arbeider løpende med å videreutvikle rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Det legges vekt på at rammeverket skal være tilpasset investeringsstrategien, og på at styringsstruktur og regulering er i tråd med ledende praksis internasjonalt.

Det samlede rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond er tilgjengelig på departementets nettsider. Utfyllende regler om forvaltningen fastsatt av hovedstyret i Norges Bank og styret i Folketrygdfondet er tilgjengelige på forvalternes respektive nettsider (www.norges-bank.no og www.ftf.no). Det vises til meldingen for nærmere omtale.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.2 Endring i rammeverket for ansvarlig forvaltningsvirksomhet for Statens pensjonsfond utland

5.2.1 Sammendrag

Det vises til meldingen for omtale.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at rammeverket for forvaltningen av SPU bygger på en klar ansvars- og rolledeling både mellom eier og forvalter, og mellom de ulike organene som fører tilsyn og kontroll med fondet.

Komiteen har merket seg regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om endringer i rammeverket for ansvarlig forvaltningsvirksomhet ved behandlingen av fjorårets melding.

Komiteen understreker at Stortinget vedtok å opprettholde ordningen med Etikkrådet, herunder klare forventninger til utviklingen av ny struktur og organisering, og forutsetter at Etikkrådets uavhengighet, faglige styrke og åpenhet blir videreført i dette arbeidet. Komiteen mener den nye organiseringen bidrar til en mer sammenhengende kjede av virkemidler i arbeidet med ansvarlige investeringer, og legger til grunn at Etikkrådet og Norges Bank sammen etablerer gode rutiner og arbeidsformer for å tydeliggjøre ansvarslinjer og bidra til god kommunikasjon.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen varsler at en vil omtale dette arbeidet grundigere i neste års melding til Stortinget.

Komiteen viser videre til at SPU fortsetter å vokse, og at veksten i størrelse og i nye aktivaklasser gjør det naturlig å vurdere dagens styrings- og tilsynsstrukturer, og den kompetansen de innehar. Komiteen viser videre til at i dagens struktur fører det stortingsoppnevnte representantskapet tilsyn med bankens virksomhet, herunder Norges BankIM og deres forvaltning av fondet. Komiteen mener representantskapet gjennomfører dette tilsynet på en god måte og i tråd med tildelt mandat.

Komiteen deler regjeringens ambisjon om at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank skal utvikles i takt med endringene i oppgavene til Norges Bank, og støtter det igangsatte arbeidet med en bredere gjennomgang av Norges Banks styringsstruktur og oppnevnelsen av et utvalg med mandat til en helhetlig gjennomgang av disse strukturene.

Komiteen har merket seg at sist en hadde en slik gjennomgang, med påfølgende endringer, var da gjeldende sentralbanklov ble vedtatt i 1985. Komiteen mener videre at dagens kontroll- og styringssystemer er modne for en helhetlig gjennomgang.

Komiteen vil understreke at kontroll- og styringssystemet er et område Stortinget er opptatt av, jf. Interpellasjon nr. 37 (2014–2015).

Komiteen mener mandatet for utvalget som skal vurdere sentralbankloven og styringen i Norges Bank bør inneholde en helhetlig gjennomgang av styrings- og kontrollstruktur, herunder representantskapets rolle og mandat som stortingsoppnevnt kontrollorgan, diskutere forbedringer rundt Stortingets mål om åpenhet, og vurdering av ulike styringsformer, herunder eget styre for NBIM.

Komiteen understreker at bakgrunnen for å forespørre en gjennomgang av de nevnte områder er at Stortinget ønsker en bred gjennomgang som belyser flere sider av kontroll- og styringssystemet, slik at eventuelle diskusjoner om endringer er basert på faglige vurderinger og grundige prosesser. Komiteen ser frem til å drøfte ulike modeller på grunnlag av utvalgets innstilling og høringsuttalelser til denne.

Komiteen viser videre til ytterligere merknader på dette området i Innst. 299 L (2014–2015), jf. komiteens behandling av endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) Prop. 90 L (2014–2015), samt til merknader i Innst. 293 S (2014–2015), jf. Dokument 9 (2014–2015).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Prop. 90 L (2014–2015) Endringer i sentralbankloven om organiseringen av Norges Bank. Dette medlem peker på at Norges Banks hovedstyre har mange og utfordrende roller som er krevende å sammenfatte i ett styre: pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell stabilitet og forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU). Dette reflekteres i at dagens hovedstyremedlemmer og styreleder i hovedsak har kompetanse på pengepolitikk og Norges Banks tradisjonelle funksjoner, ikke finansforvaltning. Dermed har fondet i dag en styreorganisering som etter alt å dømme ikke er optimal. Et styre skal blant annet fastsette strategiske planer, budsjetter og retningslinjer og påse at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal være en strategisk dialogpartner og premissgiver for administrasjonen. Dagens styremedlemmer og styreleder er dyktige fagpersoner på sine områder, men de kan i liten grad fylle en slik rolle for SPU, på grunn av manglende erfarings- og kompetansebakgrunn fra finansforvaltning. Dette er uheldig.

Dette medlem understreker behovet for at Gjedrem-utvalget foretar en vurdering av om den valgte organiseringen av Statens pensjonsfond utland er optimal, særlig med tanke på om det bør etableres et eget styre for SPU bestående av personer med betydelig erfaring og kompetanse på finansforvaltning.

5.3 Endring i rammeverket for Statens pensjonsfond Norge

5.3.1 Sammendrag

Det vises til meldingen for omtale.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.