Finansdepartementet er i lov om Statens pensjonsfond
gitt ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Fondet
består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond
Norge (SPN). Den operasjonelle forvaltningen av de to delene av fondet
ivaretas av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet. Forvaltningen
er regulert i mandater fastsatt av departementet. Mandatene inneholder
bestemmelser om referanseindekser, plasseringsrammer, ansvarlig
forvaltningsvirksomhet, risikostyring og rapportering. Departementets
regulering av forvaltningen av Statens pensjonsfond er rammepreget og
prinsippbasert, og forutsetter at Norges Bank og Folketrygdfondet
fastsetter mer detaljerte interne regler.
Rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond
bygger på en klar ansvars- og rolledeling både mellom eier og forvalter,
og mellom de ulike organene som fører tilsyn og kontroll med fondet.
I tidligere meldinger til Stortinget om forvaltningen av Statens
pensjonsfond er det gjort nærmere rede for dette rammeverket, jf.
Meld. St. 27 (2012–2013) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i
2012.
Departementet arbeider løpende med å videreutvikle
rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Det legges
vekt på at rammeverket skal være tilpasset investeringsstrategien,
og på at styringsstruktur og regulering er i tråd med ledende praksis
internasjonalt.
Det samlede rammeverket for forvaltningen av Statens
pensjonsfond er tilgjengelig på departementets nettsider. Utfyllende
regler om forvaltningen fastsatt av hovedstyret i Norges Bank og
styret i Folketrygdfondet er tilgjengelige på forvalternes respektive
nettsider (www.norges-bank.no og www.ftf.no). Det vises til meldingen
for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det vises til meldingen for omtale.
Komiteen viser til at rammeverket
for forvaltningen av SPU bygger på en klar ansvars- og rolledeling
både mellom eier og forvalter, og mellom de ulike organene som fører
tilsyn og kontroll med fondet.
Komiteen har merket seg regjeringens
oppfølging av Stortingets vedtak om endringer i rammeverket for
ansvarlig forvaltningsvirksomhet ved behandlingen av fjorårets melding.
Komiteen understreker at Stortinget
vedtok å opprettholde ordningen med Etikkrådet, herunder klare forventninger
til utviklingen av ny struktur og organisering, og forutsetter at
Etikkrådets uavhengighet, faglige styrke og åpenhet blir videreført
i dette arbeidet. Komiteen mener den nye organiseringen
bidrar til en mer sammenhengende kjede av virkemidler i arbeidet
med ansvarlige investeringer, og legger til grunn at Etikkrådet
og Norges Bank sammen etablerer gode rutiner og arbeidsformer for å
tydeliggjøre ansvarslinjer og bidra til god kommunikasjon.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen varsler at en vil omtale dette arbeidet grundigere
i neste års melding til Stortinget.
Komiteen viser videre til at
SPU fortsetter å vokse, og at veksten i størrelse og i nye aktivaklasser gjør
det naturlig å vurdere dagens styrings- og tilsynsstrukturer, og
den kompetansen de innehar. Komiteen viser videre
til at i dagens struktur fører det stortingsoppnevnte representantskapet
tilsyn med bankens virksomhet, herunder Norges BankIM og deres forvaltning
av fondet. Komiteen mener representantskapet gjennomfører
dette tilsynet på en god måte og i tråd med tildelt mandat.
Komiteen deler regjeringens ambisjon
om at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank skal utvikles
i takt med endringene i oppgavene til Norges Bank, og støtter det
igangsatte arbeidet med en bredere gjennomgang av Norges Banks styringsstruktur og
oppnevnelsen av et utvalg med mandat til en helhetlig gjennomgang
av disse strukturene.
Komiteen har merket seg at sist
en hadde en slik gjennomgang, med påfølgende endringer, var da gjeldende
sentralbanklov ble vedtatt i 1985. Komiteen mener
videre at dagens kontroll- og styringssystemer er modne for en helhetlig
gjennomgang.
Komiteen vil understreke at kontroll-
og styringssystemet er et område Stortinget er opptatt av, jf. Interpellasjon
nr. 37 (2014–2015).
Komiteen mener mandatet for utvalget
som skal vurdere sentralbankloven og styringen i Norges Bank bør
inneholde en helhetlig gjennomgang av styrings- og kontrollstruktur,
herunder representantskapets rolle og mandat som stortingsoppnevnt kontrollorgan,
diskutere forbedringer rundt Stortingets mål om åpenhet, og vurdering
av ulike styringsformer, herunder eget styre for NBIM.
Komiteen understreker at bakgrunnen
for å forespørre en gjennomgang av de nevnte områder er at Stortinget
ønsker en bred gjennomgang som belyser flere sider av kontroll-
og styringssystemet, slik at eventuelle diskusjoner om endringer
er basert på faglige vurderinger og grundige prosesser. Komiteen ser
frem til å drøfte ulike modeller på grunnlag av utvalgets innstilling
og høringsuttalelser til denne.
Komiteen viser videre til ytterligere
merknader på dette området i Innst. 299 L (2014–2015), jf. komiteens
behandling av endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges
Bank) Prop. 90 L (2014–2015), samt til merknader i Innst. 293 S (2014–2015),
jf. Dokument 9 (2014–2015).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Prop. 90 L (2014–2015) Endringer i sentralbankloven om organiseringen
av Norges Bank. Dette medlem peker på at Norges Banks
hovedstyre har mange og utfordrende roller som er krevende å sammenfatte
i ett styre: pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell
stabilitet og forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU). Dette
reflekteres i at dagens hovedstyremedlemmer og styreleder i hovedsak
har kompetanse på pengepolitikk og Norges Banks tradisjonelle funksjoner, ikke
finansforvaltning. Dermed har fondet i dag en styreorganisering
som etter alt å dømme ikke er optimal. Et styre skal blant annet
fastsette strategiske planer, budsjetter og retningslinjer og påse
at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal
være en strategisk dialogpartner og premissgiver for administrasjonen.
Dagens styremedlemmer og styreleder er dyktige fagpersoner på sine
områder, men de kan i liten grad fylle en slik rolle for SPU, på grunn
av manglende erfarings- og kompetansebakgrunn fra finansforvaltning.
Dette er uheldig.
Dette medlem understreker behovet
for at Gjedrem-utvalget foretar en vurdering av om den valgte organiseringen
av Statens pensjonsfond utland er optimal, særlig med tanke på om
det bør etableres et eget styre for SPU bestående av personer med
betydelig erfaring og kompetanse på finansforvaltning.
Det vises til meldingen for omtale.
Komiteen tar omtalen til orientering.