Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at spredning av masseødeleggelsesvåpen
utgjør en av de alvorligste truslene mot vår felles sikkerhet. Det
er tidligere inngått internasjonale traktater som forbyr kjemiske
og biologiske våpen, men ikke atomvåpen. Det vil være svært alvorlig
hvis nye land trer inn i atommaktenes rekker eller hvis kjernevåpen
havner i terroristenes hender. Dette understreker at arbeidet med nedrustning
og ikke-spredning av atomvåpen krever langsiktig innsats langs flere
spor. Komiteen vil likevel understreke at Norge fortsatt må
være en aktiv pådriver i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at dagens sikkerhetspolitiske
situasjon tydeliggjør hvorfor dette er langsiktig arbeid.
Komiteen viser til
utenriksministerens brev til komiteen av 22. april 2015, hvor han
skriver:
«Regjeringen støtter målet om en verden uten atomvåpen.
Dette er et mål Norge har sluttet seg til internasjonalt og er forpliktet
av, både gjennom Ikkespredningsavtalen (NPT) og gjennom NATO, senest
ved NATOs toppmøtevedtak i 2014».
Utenriksministeren skriver videre at «I spørsmål om
kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning følger Regjeringen samme
hovedlinje som forrige regjering», kfr. Prop. 1 S (2013–2014) (UD)
hvor regjeringen Stoltenberg slår fast:
«Regjeringen vil arbeide aktivt for å fremme kjernefysisk
nedrustning og ikke-spredning på grunnlag av NPT og avtalens handlingsplan
fra tilsynskonferansen i 2010. Vårt mål er en verden uten atomvåpen».
Komiteen viser til at ikkespredningsavtalen (NPT)
i dag er det overordnede rammeverket for nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet
og hvor denne visjonen er forankret. NPT har tre pilarer: rett til
sivil bruk av atomkraft, forbud mot spredning av teknologi til våpenbruk,
og atommaktenes plikt til nedrustning. Dersom den siste pilaren
ikke følges opp, svekkes også muligheten til å fremme de to første.
Arbeidet innenfor NPT-avtalen har vært utfordrende
i lengre tid. Til tross for at kjernevåpenarsenalene globalt er
redusert med 80 pst. siden den kalde krigen, eksisterer fortsatt
17 000 slike våpen globalt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til denne mangelen
på fremgang og understreker at stater som ønsker fremgang innen
internasjonal atomnedrustning, trenger et nytt verktøy i tillegg
til ikkespredningsavtalen og tilsynskonferansen.
Komiteen viser til
at Norge spilte en sentral rolle i arbeidet med å få på plass en
handlingsplan ved siste revisjonskonferanse, hvor målet om en atomvåpenfri
verden slås utvetydig fast.
Komiteen viser til at Oslo-konferansen
om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i 2013, som regjeringen
Stoltenberg II tok initiativet til, ga en ny innfallsvinkel og ny
energi til arbeidet med atomnedrustning. Det humanitære perspektivet
har bidratt til at nedrustningsspørsmålene drøftes mer inngående
enn tidligere.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at over 155
land nå er med på initiativet, og at Norge har vært med i en viktig gruppe
av 16 land som har drevet arbeidet fremover, den såkalte 16-landsgruppen. Disse medlemmer mener
det er viktig at Norge, Mexico, Østerrike og andre land – som så
langt har tatt ansvar og vært ledere i det humanitære initiativet
– står sammen om å føre dette arbeidet videre. Vi legger til grunn
at Norge vil fortsette samarbeidet med andre land innen det humanitære
initiativet, og ber i tillegg regjeringen bidra til å danne en kjernegruppe
som driver dette arbeidet.
Komiteen viser til
brev fra utenriksministeren hvor det påpekes at «Regjeringen har
arbeidet aktivt med å følge opp Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser
og de oppfølgende konferansenes faktabaserte tilnærming» og at «Norge
vil bringe resultatene og kunnskapen fra Oslo-konferansen inn i
NPT-tilsynskonferansen i april/mai».
Komiteen viser til at vårt medlemskap
i NATO er av sentral betydning for norsk sikkerhet. På NATOs toppmøte
i Lisboa 2010 ble det vedtatt et nytt og oppdatert strategisk konsept
for alliansen, og i 2012 var det en gjennomgang av avskrekkings-
og forsvarspolitikken. Dokumentene fra disse møtene og slutterklæringen
fra toppmøtet i Wales i 2014 fastslår at NATO slutter opp om NPTs
mål om en verden uten kjernevåpen.
Komiteen viser til at i det oppdaterte
strategiske konseptet fra 2010 ble visjonen om en verden fri for
kjernevåpen uttrykt på denne måten:
«We are resolved to seek a safer world for all and to
create the conditions for a world without nuclear weapons in accordance
with the goals of the Nuclear Non-Prolifiration Treaty, in a way that
promotes international stability,and is
based onthe principle of undiminished security
for all.»
Samtidig legger det strategiske konseptet til grunn
at NATO bygger sin avskrekkingsstrategi på kjernevåpen.
Dette viser, etter komiteens syn,
at arbeidet for å virkeliggjøre visjonen om en verden fri for atomvåpen
gjennom balanserte og gjensidige nedrustningsavtaler, er forankret
i NATOs strategiske konsept.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at i en tid med nye sikkerhetsutfordringer
må Norge bidra til samhold og til at NATO forblir en aktiv og troverdig
forsvarsallianse. Så lenge det finnes atomvåpen i verden, vil slike
våpen også være en del av NATOs avskrekkingsstrategi.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det heller
ikke finnes noen juridiske hindringer for at Norge kan gå i bresjen
for å få på plass et forbud mot atomvåpen.
Komiteen viser til
at det er ulike synspunkter på hvordan denne visjonen kan virkeliggjøres. Situasjonen
i de etablerte nedrustningsprosessene er krevende og fastlåste.
Nord-Korea og Iran har atomprogrammer som gir grunn til betydelig bekymring.
Risikoen for spredning til nye aktører er reell.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidet
for et internasjonalt forbud mot atomvåpen i dag fremstår som den
mest realistiske strategien for å virkeliggjøre visjonen om en verden
fri for atomvåpen. Når dette forslaget behandles, har 107 land allerede
lovet å arbeide for å forby atomvåpen. Dette løftet er tidligere
kalt «Austrian Pledge», men fra 18. mai 2015 er navnet endret til
«Humanitarian Pledge», fordi den har fått så bred internasjonal støtte.
Kunnskapen som er kommet frem gjennom det humanitære initiativet
har vært sentral i å løfte arbeidet med å få på plass et internasjonalt forbud
mot atomvåpen på agendaen. Arbeidet med å få på plass et forbud
er en forlengelse av det humanitære initiativet, og disse
medlemmer understreker viktigheten av at Norge opprettholder
sin lederrolle i dette arbeidet.
Disse medlemmer mener Norge skal
slutte seg til «Humanitarian Pledge», eller avgi en egen erklæring
med samme innhold, og dermed vise at vi vil arbeide for et internasjonalt
forbud mot atomvåpen. Å slutte seg til dette løftet, eller å komme
med en tilsvarende erklæring, innebærer heller ingen krav til NATO
spesielt, og kan på ingen måte beskrives som et forslag om ensidige tiltak.
Disse medlemmer viser til at
dette er et arbeid som vil ta tid. Likevel vil en slik prosess ha viktig
normdannende effekt og bidra til å legge press på atomvåpenstatene
til å ruste ned.
Komiteen vil fremheve
den politiske enigheten i atomforhandlingene mellom Storbritannia, Frankrike,
Tyskland, USA, Russland, Kina og Iran som et positivt signal. Dette
er et viktig skritt mot en endelig avtale som skal sikre at Irans
atomprogram kun brukes til fredelige formål. Komiteen vil
i denne sammenheng gi sin fulle støtte til regjeringen i det videre
arbeidet internasjonalt for å komme frem til en helhetlig og verifiserbar
avtale innen 30. juni.
Komiteen viser til at det humanitære
initiativet har skapt fornyet engasjement i arbeidet med nedrustning
og ikke-spredning. Det må bygges videre på dette, slik at det steg
for steg kan skapes reell framgang og resultater.
Komiteen mener at oppgaven må
være å skape et politisk grunnlag for forhandlinger om reduksjon
av atomvåpenarsenalene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at
dette må lede til en internasjonal konvensjon som regulerer vilkårene
for en verden fri for kjernevåpen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at dette kan åpne for et påfølgende
arbeid for en internasjonal konvensjon som regulerer vilkårene for
en verden fri for kjernevåpen.
Komiteen påpeker at
et sentralt element i et slikt rammeverk vil være mekanismer for
å kunne verifisere at nedrustning faktisk finner sted. Norge og
Storbritannia har over flere år arbeidet med verifisering av nedrustning
og utviklet metoder for kontroll av destruksjon av atomstridshoder.
Dette samarbeidet blir nå videreutviklet. Komiteen peker
på det unike ved at en kjernevåpenmakt sammen med en ikke-kjernevåpenstat
arbeider sammen om dette, som er av avgjørende betydning for et
troverdig rammeverk.
Komiteen viser til høringen om
representantforslaget, hvor folkerettsekspert Cecilie Hellestveit
fra International Law and Policy Institute viste til at ulike folkerettslige
instrumenter, som NPT, humanitærretten og internasjonal miljørett,
på ulike måter innebærer at bruk av atomvåpen strider mot disse.
Ingen av disse innebærer imidlertid et spesifikt forbud mot atomvåpen,
og overflødiggjør således ikke et juridisk rammeverk som uttrykkelig
forbyr atomvåpen, på linje med traktatene om kjemiske og biologiske
våpen.
Komiteen viser til at utenriksministeren
i interpellasjonsdebatten i Stortinget 5. juni 2014 ga uttrykk for
at Norge skal fortsette å jobbe for visjonen om en atomvåpenfri
verden, og for at vi over tid kan etablere en politisk forståelse
for at man trenger et rammeverk rundt denne visjonen. Komiteen støtter
dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve
at Norge må innta en pådriverrolle i det videre arbeidet med å skape
en prosess bygget på balansert nedrustning, ikke ensidige tiltak og
med det langsiktige mål å lage et juridisk rammeverk som innebærer
et forbud mot atomvåpen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet understreker at regjeringen arbeider
for en sikrere verden for alle og for å skape muligheter for en
verden uten atomvåpen, i tråd med målsettingen i ikkespredningsavtalen
og internasjonal stabilitet og sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker at Norge
må delta – uten å på forhånd ta stilling til sluttresultatet – i
internasjonale forhandlinger om en avtale som forbyr atomvåpen,
dersom en slik prosess starter opp.
Disse medlemmer viser til at
Norge gjennom flere år har prioritert nedrustning i vår utenrikspolitikk
og understreker at et slikt arbeid vil være en videreføring av norsk
utenrikspolitisk tradisjon, og disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa arbeide for ein internasjonal
bindande avtale som forbyr atomvåpen.»
«Stortinget ber regjeringa fremme ei erklæring, eller
eit løfte, tilsvarande det løftet Austerrike gav etter den internasjonale
konferansen i Wien i desember 2014 om å arbeide for å stigmatisere, forby
og avskaffe atomvåpen, også kalla «The Austrian Pledge».
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til
og delta i ei kjernegruppe av land som kan arbeide for eit internasjonalt
forbod mot atomvåpen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener Norge må spille en aktiv rolle
som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen
og arbeide langsiktig for et forbud mot slike våpen.
Flertallet mener kampen for et
internasjonalt forbud mot atomvåpen trenger at flere land påtar seg
en aktiv pådriverrolle. Norge bør være blant disse landene. Spredning
av atomvåpen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Flertallet vil
understreke likheten mellom biologiske, kjemiske og kjernefysiske
våpen og den humanitære katastrofen som vil inntre ved bruk eller
uhell. Derfor må Norge spille en aktiv rolle som pådriver i det
internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen og arbeide langsiktig
for et forbud mot slike våpen.
Flertallet viser til at Norge
både som part i ikkespredningsavtalen og som medlem av NATO har
forpliktelser om å arbeide for en verden fri for atomvåpen. Flertallet viser
bl.a. til at det i NATOs oppdaterte strategiske konsept fra 2010 står
at alliansens medlemmer er opptatt av å skape en verden uten kjernefysiske
våpen i samsvar med målene i ikkespredingsavtalen, på en måte som
fremmer internasjonal stabilitet og er basert på prinsippet om usvekket
sikkerhet for alle. Flertallet mener derfor at det
langsiktige arbeidet for å oppnå et universelt forbud mot atomvåpen
og norsk medlemskap i forsvarsalliansen NATO kan forenes. I det
videre arbeidet må det skapes mer effektiv framdrift for en prosess
bygget på balansert nedrustning, ikke ensidige tiltak og med det
langsiktige mål å lage et juridisk rammeverk som forbyr atomvåpen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti anser
det viktig at Norge i samsvar med dette utformer en offensiv norsk
viljeserklæring om kampen mot atomvåpen – et «Norwegian Pledge»
– og arbeider aktivt og langsiktig for en internasjonal, bindende
avtale som forbyr atomvåpen.