Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget
og vedlagte brev, datert 22. mai 2015, fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden i saken.
Komiteen viser til Nasjonal sykkelstrategi 2014–2023
som er en del av Nasjonal transportplan 2013–2023, og som gir prioritet
til sykling som transportform og å bidra til at flere sykler, gjennom
tiltak, kunnskap, organisering og ulike aktørers ansvar.
Komiteen har registrert det pågående
arbeidet med å få bedre ressursutnyttelse ved utbygging av sykkelveinettet
og støtter dette arbeidet.
Komiteen viser også til at økt
bruk av elsykkel kan bidra til både bedre helse og miljø samt økt
framkommelighet på vegnettet i storbyene. Komiteen mener
det vil være naturlig å ta med tilrettelegging for elsykkel i arbeidet
med revisjon av Nasjonal transportplan.
Komiteenviser
til at et samlet storting har sluttet seg til at trafikkveksten
i byområdene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange.
Dette har Stortinget sluttet seg til for å redusere klimagassutslippene
i transportsektoren og sørge for mer effektiv areal- og transportbruk.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om å gi økt fleksibilitet i hvordan sykkelveger, -felt og -traseer
kan utformes.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av å gjøre det enklere for folk å ta grønne valg i hverdagen. Smart
og tilgjengelig infrastruktur for sykkel er etter forslagsstillers
syn et bidrag til dette.
Flertallet viser også til at
samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre har innført en ny statlig støtteordning der staten finansierer
inntil 50 pst. av planlegging og utbygging av sykkelveger og parkeringer.
Sykkel vil også være en sentral del av forhandlingene av belønningsordning
og bymiljøavtaler i de større byområdene. Et godt sykkelnett til
og gjennom sentrum i byområdene og mellom store boligområder, kollektivknutepunkter
og arbeidsplasser, bør være en del av de samordnede areal- og transportplanene
i disse regionene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med
fylkeskommunene, utrede og fremme forslag som sørger for at utbygging
av infrastruktur for sykkel blir høyere prioritert.»
«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for
økt elsykkelbruk.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at økt sykling gir bedre fremkommelighet,
bedre miljø og samfunnsgevinster, særlig i form av bedre helse.
Videre mener disse medlemmer at det i samarbeid mellom
staten, fylkeskommunene, kommunene, skoleverket, næringslivet, reiselivet,
frivillige organisasjoner og andre må etableres en kultur der sykling blir
et naturlig transportvalg for flere enn i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen
for gang- og sykkelveger.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at den største gruppen blant dem som
sykler i dag, er gutter mellom 13 og 17 år. Dette speiler seg også
i at reiser til skolen er den største kategorien av sykkelreiser.
De som tjener minst og mest sykler mer enn de med middelsinntekt.
Menn sykler mer enn kvinner. Det er fortsatt få som sykler til arbeid,
fritid og hverdagshandel. Dette viser at det ligger et stort potensial
i å gjøre sykkel til et attraktivt transportmiddel for vanlige folk
i hverdagen. Det vil etter forslagsstillerne syn både kreve en endring
i hvordan vi bygger og prioriterer infrastruktur for sykkel og mer
intensiv bruk av dagens virkemidler.
Disse medlemmer viser til at
helsefremmende transportløsninger er vinn-vinn, både for den enkelte
og for miljøet. Det ligger store samfunnsgevinster i å bygge et
samfunn der det er lettere å bevege seg, enten det er til fots eller
på sykkel. Kristiansand er et eksempel på en kommune som har fått
sykkelandelen av total transport opp i 10 pst., og som siden 2009
har hatt en vekst på 8,5 pst. Dette viser at politiske ambisjoner,
god planlegging fra flere myndigheter og en samordning av tiltak
gir effekt