Jeg viser til at det ovennevnte representantforslaget
er todelt: 1) Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tar
imot 10 000 flyktninger fra Syria de to neste årene, og 2) Stortinget
ber regjeringen øke den økonomiske innsatsen i Syrias nærområde
kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det
andre forslaget ligger under Utenriksdepartementets konstitusjonelle
ansvar. Etter samordning med Utenriksministeren svarer jeg på vegne
av oss begge.
Jeg viser til statsministerens redegjørelse
i Stortinget 20. april 2015 om situasjonen i Middelhavet og humanitære
kriser i Syria og Irak. Regjeringen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig å bidra med støtte til flyktningene fra Syria,
både med å ta imot kvoteflyktninger og å gi bistand til regionen.
Regjeringens politikk har vært å gjøre begge deler. Regjeringen
er imidlertid av den oppfatning at vi kan hjelpe flest gjennom å
gi bistand til regionen. Det er der den største delen av flyktningene
befinner seg.
Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett
å øke støtten til humanitær innsats og utviklingsaktiviteter i Syria
og nabolandene med 250 millioner kroner, slik at den totale norske
støtten i år blir på èn milliard. Støtten går blant annet til mat, helse,
husly, utdanning, vann og sanitære tjenester, og vil kunne bidra
til hjelp for svært mange syriske flyktninger. Med dette vil Norge
ved utgangen av 2015 ha bidratt med nesten tre milliarder kroner
i bistand til Syria og regionen siden borgerkrigen startet.
Videre foreslår regjeringen å øke antallet plasser på
den medisinske delkvoten. Antallet plasser på denne delkvoten ble
økt fra 20 til 40 plasser i 2015. Regjeringen ønsker nå å øke denne
med ytterligere 20 plasser som foreslått i revidert nasjonalbudsjett,
noe som er en tredobling fra 2014. Dette vil bidra til at flere
særlig sårbare flyktninger kan få hjelp i Norge.
Når det gjelder å øke kvoten utover det som allerede
er gjort i 2015, må det sees hen til kommunenes kapasitet til å
bosette flyktningene. Det gjelder både kvoteflyktninger og flyktninger
fra mottak. Jeg viser til at det konstitusjonelle ansvaret for bosetting
ligger hos barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.
På bakgrunn av den pågående diskusjonen om Norge
skal ta i mot 10 000 syriske kvoteflyktninger i år og neste år,
har Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne
sendt brev til alle landets kommuner, der hun ba dem kartlegge hvor
mange flyktninger den enkelte kommune kan bosette i år og neste
år. Tallene fra kommunenes innmeldte bosettingskapasitet oppdateres
jevnlig på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
hjemmesider.
Jeg viser til at statsministeren som avslutning
på redegjørelsen 30. april inviterte Stortinget til en prosess knyttet
til de tre sentrale utfordringene hun tok opp i redegjørelsen, hhv.
Norges bidrag til krisen i Middelhavet, behovet for mer nødhjelp
til Syria og nærområdene og ambisjonsnivået for mottak av kvoteflyktninger
for 2016. Formålet er å finne løsninger på disse utfordringene som
kan gi grunnlag for bred politisk tilslutning. Som kjent pågår nå
forhandlingene om disse forholdene.