2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet» av 7. oktober 2013 og «Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre for stortingsperioden 2013–2017» av 30. september 2013. Disse medlemmer mener at det fremlagte forslaget, med tillegg, til statsbudsjett for 2016 godt ivaretar innholdet i avtalene og den politiske retningen partiene er enige om innen rammeområde 7.

Disse medlemmermerker seg at regjeringens budsjettforslag sikrer en langsiktig bærekraft i det sosiale sikkerhetsnettet, for å sikre at flere av dem som faller utenfor, inkluderes i velferdssamfunnet.

Disse medlemmerhar merket seg at norsk økonomi har endret seg vesentlig det siste året. En oljepris som, etter et sterkt fall, ser ut til å ha stabilisert seg på et vedvarende lavt nivå har endret situasjonen i arbeidsmarkedet dramatisk i enkelte regioner. I tillegg opplever Norge nå en ekstraordinær situasjon med dramatisk økt tilstrømming av flyktninger og migranter. Disse medlemmermener regjeringens forslag til statsbudsjett svarer godt på disse utfordringene, selv om forutsetningene er usikre. Disse medlemmerstøtter regjeringens profil i budsjettforslaget, for å ta Norge gjennom en omstilling av økonomien og sikre arbeid og aktivitet.

Disse medlemmermener at like muligheter for innbyggerne og sosial mobilitet er en stor styrke for det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at den største forskjellen i dagens samfunn går mellom dem som er i arbeid og dem som har falt utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer støtter regjeringens mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Disse medlemmermener at offentlige velferdsordninger må innrettes slik at det alltid lønner seg å arbeide og at det ikke bygges unødige terskler for den enkelte som har mulighet til å gå fra trygd til arbeid, helt eller delvis.

Disse medlemmer mener at budsjettforslaget til regjeringen Solberg for 2016 samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker å få, beholde og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet og verdiskapningen. Det er også en fordel for samfunnet og finansieringen av de offentlige velferdsgodene at det stimuleres til yrkesdeltakelse.

Arbeidsmarkedet

Disse medlemmer viser til at et viktig mål for regjeringen Solberg er et velfungerende arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Regjeringens budsjettforslag peker på at dette skal nås gjennom en aktiv og målrettet arbeids- og velferdspolitikk hvor det lønner seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens gode intensjoner og virkemidler for å nå dette. Disse medlemmer mener et velfungerende, omstillingsdyktig og fleksibelt arbeidsmarked er avgjørende for at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og for å sikre de offentlige finansene. Dette er sentralt for at den enkelte skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner.

Enkelte grupper i arbeidsmarkedet opplever vedvarende utfordringer med å skaffe seg en jobb og stå i den over tid. Slike grupper kan være personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere fra ikke-vestlige land eller personer som ikke har fullført videregående opplæring. Psykiske lidelser er også en faktor som i økende grad har bidratt til sykefravær og utstøting av arbeidslivet. Disse medlemmerviser til at regjeringen har forelagt Stortinget og fått gjennomslag for flere tiltak for å bygge ned terskelen inn i arbeidslivet for dem som står utenfor. Disse medlemmervil med særlig interesse følge effektene av de viktige vedtakene som ble gjort i Stortinget i forbindelse med endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven mv. i Innst. 208 (2014–2015).

Disse medlemmer har merket seg at ekspertutvalget som ble nedsatt av regjeringen Solberg for å gjennomgå Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne, for å hjelpe flere fra trygd til arbeid, har levert sine forslag. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har varslet at det vil fremmes sak for Stortinget første halvår 2016 med endringer i Nav for å sikre brukerne et bedre tjenestetilbud. Disse medlemmer ser frem til å få gjennomført nødvendige vedtak for å forbedre denne viktige etaten.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har ført, og fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen følger utviklingen i arbeidsmarkedet og tilpasser antallet tiltaksplasser etter det behovet som melder seg i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er positivt at arbeidsmarkedstiltak prioriteres tydelig i budsjettforslaget. Disse medlemmer merker seg at det legges opp til en tydelig utgifts- og aktivitetsvekst under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget legger opp til et samlet tiltaksnivå på om lag 74 000 plasser i 2016. Disse medlemmer merker seg at dette er en økning på 4 000 plasser sammenliknet med saldert budsjett 2015. Disse medlemmer merker seg at tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne foreslås videreført.

Tiltak mot ungdomsledighet

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har fremmet en egen tiltakspakke mot økende arbeidsledighet blant ungdom. Disse medlemmer er svært tilfreds med at regjeringen Solberg har et særlig fokus på ungdom, som er mer utsatt ved konjunktursvingninger enn eldre arbeidstakere. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å motvirke at unge faller utenfor arbeidslivet eller et opplæringsløp. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget har kommet med en rekke virkningsfulle tiltak, blant annet 1 000 flere tiltaksplasser for unge, det opprettes et nytt toårig opplæringstiltak for personer med svake grunnleggende ferdigheter og at regjeringen vil gjennomgå garantiordningene for ungdom. I tillegg legges det opp til en rekke tiltak innen andre rammeområder enn rammeområde 7.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Disse medlemmersvisjon er et samfunn der alle kan delta.Disse medlemmer har merket segat regjeringen vil tilrettelegge for at flere personer med nedsatt arbeidsevne skal komme i arbeid, eller opprettholde sin tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at det er økt risiko for utstøting av arbeidslivet og overgang til varig uføretrygd, og at personer i denne gruppen derfor kan ha særskilt behov for tilrettelegging og bistand. Disse medlemmer mener det er positivt at unge personer med nedsatt funksjonsevne prioriteres, med referanse til garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne, Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne og IA-avtalens delmål 2.

Arbeidsliv

Disse medlemmer vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet og høy trivsel blant arbeidstakerne. Det vil sikre et ryddig arbeidsliv og understøtte rollefordelingen i norsk arbeidsliv. Situasjonen i arbeidsmarkedet har endret seg, og det norske arbeidslivet opplever nå en økende arbeidsledighet enn det som har vært vanlig de senere år. Disse medlemmerstøtter regjeringens profil i budsjettforslaget med arbeid, aktivitet og omstilling og mener dette svarer godt på utfordringene arbeidsmarkedet opplever.

Disse medlemmer legger opp til en politikk som gir grunnlag for sosial mobilitet. Disse medlemmer mener respekten for kunnskap og en offensiv satsing på skole skaper muligheter for alle og danner grunnlaget for sosial mobilitet. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs tydelige satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Disse medlemmer mener dette er viktige overordnede prioriteringer for å skape et produktivt og omstillingsdyktig næringsliv, men også sosial mobilitet. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg har foreslått endringer av skattesystemet. Disse medlemmer mener at skatt ikke er et mål, men et middel. Regjeringen Solberg vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og sørge for konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv. Disse medlemmer ser svært positivt på at det private eierskapet skal styrkes, og at at det skal lønne seg å jobbe, spare og investere i norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at arbeidsmiljøloven har blitt modernisert, jf. Innst. 207 (2014–2015) og Innst. 208 (2014–2015). Disse medlemmer mener økt fleksibilitet innen trygge og ansvarlige rammer kan være et gode både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer er opptatt av at det er uavhengige faginstanser som skal vurdere alternative arbeidstidsavtaler, men også at det skal være et ønske fra arbeidstakerne i slike tilfeller. I tillegg vil midlertidige ansettelser på generelt grunnlag med strenge begrensninger, som kvote og karantene, kunne fungere som et springbrett inn i arbeidslivet for dem som står utenfor. Disse medlemmermener disse endringene er et viktig grep for å tilpasse arbeidsmiljøloven til dagens arbeidsliv og slik bevarer man lovens kraft for fremtiden.

Mange yrkesgrupper og arbeidsplasser har et høyt sykefravær. Sykefraværet har i mange år holdt seg noenlunde stabilt på et høyere nivå enn ønskelig, til tross for tverrpolitisk enighet om at det bør bli lavere. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil jobbe sammen med partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet, og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt. Disse medlemmer viser til politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet og den inngåtte IA-avtalen og følgelig at sentrale hovedtrekk i sykelønnsordningen ikke skal endres uten forutgående dialog med partene i arbeidslivet.

Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til konkurransekraft og omstilling blir større. Det siste årets kraftige og vedvarende fall i oljeprisen har akselerert omstillingsbehovet betraktelig. De neste tiårene vil det bli færre arbeidstakere pr. pensjonist, og vi kan møte bemanningsutfordringer særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor vil legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor.

Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak preges av ryddige og ordentlige forhold, er noen bransjer preget av arbeidslivskriminalitet og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt, både for arbeidstakerne som rammes og for konkurrerende bedrifter som følger loven. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer mener det er alvorlig at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for grov arbeidslivskriminalitet i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ved flere anledninger har intensivert arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg sammen med LO og NHO har utarbeidet en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer er opptatt av at bedrifter i Norge skal ha like konkurransevilkår.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i budsjettforslaget nok en gang vil styrke Arbeidstilsynet for å intensivere arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer vil derfor fortsatt ønske velkommen konstruktive og gode forslag som kommer fra regjeringen Solberg som har til hensikt å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer vil bygge opp under trepartssamarbeidet og det organiserte arbeidslivet. Samtidig er det viktig at organisasjonsfriheten skal gå begge veier, både retten til å organisere seg men også retten til ikke å organisere seg. Disse medlemmer vil derfor påpeke at også uorganiserte arbeidstakere har et behov for vern, fleksibilitet og ivaretakelse politisk.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen Solberg i budsjettforslaget har satt av midler til enda et servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA). Dette kontoret er et meget godt eksempel på at næringslivets behov blir tatt på alvor, og at prosessen med å hente inn kvalifisert arbeidskraft gjøres mer effektiv. Disse medlemmer er fornøyd med at næringslivet, akademia og utenlandske arbeidstakere i Trondheim med dette raskere vil kunne rekruttere utenlandske arbeidstakere på en enklere måte.

Pensjon

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en trygg og verdig alderdom. Pensjon er en opptjent rettighet som man betaler inn til gjennom et yrkesaktivt liv. Derfor er det viktig at folk føler trygghet for sine pensjonsrettigheter og at pensjonssystemet er så enkelt og oversiktlig som mulig. Det er viktig å stimulere til privat pensjonssparing og oppmuntre til å ta del i arbeidslivet. Det er positivt både for samfunnet og for husholdningene at den enkelte bidrar til å sikre egen økonomisk trygghet i pensjonstilværelsen.

Disse medlemmer viser til at det på sikt blir færre yrkesaktive pr. pensjonist i Norge. For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet skal pensjonsforliket ligge fast.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg følger opp regjeringsplattformen og øker grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet. I dag utgjør grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister 85 pst. av grunnbeløpet, mens den for enslige pensjonister utgjør 100 pst. av grunnbeløpet.

Disse medlemmer viser også til avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre for stortingsperioden 2013–2017, punkt 4 k.

Disse medlemmer anser det som urimelig at man får en avkortning i pensjonen basert på sivilstatus og er fornøyd med at man nå retter opp noe av urimeligheten. Økningen sørger for økt likebehandling og rettferdighet. Endringen vil komme ca. 650 000 pensjonister til gode – ca. 500 000 alderspensjonister, ca. 140 000 uføretrygdede og ca. 15 000 andre (hovedsakelig kommunal og statlig AFP). Den enkelte pensjonist får en økning i pensjonen på ca. 4 000 kroner pr. år, altså ca. 8 000 kroner for hvert ektepar/samboerpar.

Disse medlemmer merker seg at endringene gjelder gammel folketrygd. Den medfører derfor ikke en varig svekkelse av bærekraften i pensjonssystemet, men økte kostnader i en overgangsperiode inntil ny folketrygd er innfaset for alle.

Tiltak mot fattigdom

Disse medlemmer vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en god skole som utjevner sosiale forskjeller, skaper sosial mobilitet og et åpent arbeidsliv med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Disse medlemmer viser til at regjeringen mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at disse får den hjelpen de trenger.

Det må arbeides på bred front for å hindre at mennesker faller utenfor. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil føre en bedre politikk for integrering av de som kommer til Norge. Det er også viktig med en offensiv politikk for å hjelpe familier som rammes av rusproblematikk og psykiske helseutfordringer. Uavhengig av årsaken til at mennesker faller utenfor, må samfunnet stille opp og hjelpe dem tilbake i arbeidslivet. For dem som blir varig uføre må det også være gode og verdige ordninger.

Barn rammes også av fattigdom. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor har utarbeidet en egen strategi rettet mot barn som vokser opp i fattige familier, jf. samarbeidsavtalen. Arbeidet omfatter flere departement, og vil derfor kunne bli langt mer effektivt da tiltak kan koordineres på tvers i den omforente strategien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale arenaer. Derfor har det blitt innført en sosial profil på foreldrebetalingen for barnehage og SFO. Disse medlemmer viser til at regjeringen også vil styrke tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsatte barn og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har arbeid til alle som politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet og full sysselsetting bidrar til å finansiere gode og universelle velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Det lønner seg å jobbe. Samtidig trygger arbeid velferden, og for disse medlemmer er derfor en aktiv linje for arbeid en politisk bærebjelke. Med plikt og rett til å arbeide og delta i samfunnet, må de som trenger det få bistand til å komme i arbeid. Samtidig vil disse medlemmer fremheve at de som trenger hjelp fra velferdssystemet skal fanges opp av et godt sosialt sikkerhetsnett som gir dem økonomisk trygghet.

Disse medlemmer har jevnbyrdige kår folk og grupper imellom, rettferdig fordeling og sosial og geografisk utjevning som grunnleggende verdier. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må virke sammen for å nå disse målene. En sterk og effektiv offentlig sektor har vært og er en forutsetning for utjevning og jevnbyrdige vilkår for alle.

Disse medlemmer er bekymret over at vi nå har det høyeste antallet arbeidsledige på over 20 år. Det er foreløpig ingen tegn til at ledigheten vil falle. Disse medlemmer frykter den vil spre seg til flere bransjer og flere geografiske områder, og dermed bite seg fast på et høyt nivå. Særlig er den store arbeidsledigheten blant ungdom bekymringsfull. Det trengs derfor flere og sterkere virkemidler mot den stigende arbeidsledigheten.

Disse medlemmer mener at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet skal bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet. Disse medlemmer mener svekkelsene av arbeidsmiljøloven vanskeliggjør arbeidet for et godt arbeidsmiljø, et syn som fikk bred støtte under høringen til de borgerliges svekkelser av arbeidsmiljøloven.

Disse medlemmer jobber for et seriøst arbeidsliv hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av arbeidskraft eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder i Norge. Stadige avsløringer fra kontrolletatene og media om grove brudd på arbeidsmiljøloven, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet viser at vi har store utfordringer i deler av arbeidslivet. Disse medlemmer mener derfor vi trenger flere og kraftigere tiltak for å stoppe utnytting av arbeidstakere, noe som også vil bidra til en rettferdig og sunn konkurranse i næringslivet. Det viktigste vernet mot utnytting av arbeidstakere finnes i det organiserte arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor styrke partenes rolle i arbeidslivet og stimulere til økt organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere.

Tiltak mot økende arbeidsledighet

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 med sterkere grep for å møte den økende arbeidsledigheten. Arbeiderpartiet foreslår der tiltak for å skape flere arbeidsplasser. Disse medlemmer følger opp innspill fra Norsk Industri, Rederiforbundet, LO, Fellesforbundet, Bedriftsforbundet m.fl. om å forbedre permitteringsregelverket. Endringene etterspørres for at flere kan beholde sin tilknytning til arbeidsplassen samtidig som bedriftene kan beholde sin kompetanse til tidene bedrer seg. Det vises i denne sammenhengen til Representantforslag 7 S (2015–2016) om midlertidige endringer i permitteringsregelverket for å møte utviklingen i norsk økonomi, jf. Innst. 65 S (2015–2016).

Disse medlemmer mener at det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre gjøres feil prioriteringer gjennom å kutte i tiltakene for å få flere i arbeid. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til kutt i budsjettforliket på 10 mill. kroner i tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet, og kutt på 4 mill. kroner i arbeids- og utdanningsreiser.

Disse medlemmer stiller seg kritiske til en rekke forslag som vil gjøre hverdagen vanskeligere for dem som rammes av arbeidsledighet. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettforliket går inn for å skattlegge sluttvederlaget som gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Likeledes stiller disse medlemmer seg kritiske til at karantenetiden for rett til dagpenger økes fra 8 uker til 12 uker for arbeidsledige som selv har avsluttet sitt arbeidsforhold. Disse medlemmer peker også på at regjeringspartiene tidligere har kuttet i Lønnsgarantifondet, noe som kan ramme dem som blir arbeidsledige fordi bedriften de jobber i går konkurs. Og endelig vil disse medlemmer peke på at regjeringen har fjernet ferietillegget i dagpengeordningen, hvilket betyr at de som er arbeidsløse, eller de som nylig har kommet seg i jobb etter en periode som arbeidsløs, ikke får penger til å ta ferie.

Disse medlemmer vil også øke bedriftenes muligheter til å bruke bedriftsintern opplæring (BIO), for å styrke kompetansen og opplæringsmulighetene til ansatte i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen. Disse medlemmer går inn for å endre regelverket slik regjeringen Stoltenberg gjorde i 2009, slik at også bedrifter, som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte til BIO.

Samtidig mener disse medlemmer vi må gjøre mer for å hjelpe de som er arbeidsledige ut i jobb, og viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 der antall tiltaksplasser blir økt med 2 000 sammenliknet med regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett. I tillegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets særskilte ungdomspakke med mer målrettet oppfølging fra Nav overfor ledige ungdommer. Disse medlemmer mener unge under 30 år som har dagpenger bør få anledning til å ta utdanning som gir dem arbeidsrelevant kompetanse. Disse medlemmer går også inn for et forsøksprosjekt, Nav Ung, i de fylkene som er hardest rammet av arbeidsledighet.

Arbeidsmarkedspolitikken

Disse medlemmer viser til at arbeidskraften er vår viktigste ressurs, som må utnyttes på en effektiv måte. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal stimulere til arbeid og aktivitet, og bidra til å redusere risikoen for langvarig arbeidsledighet og varig utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer merker seg at det i Prop. 1 S (2015–2016) opplyses om at langtidsgarantien som gjelder overfor dem med lange ledighetsperioder kun er oppfylt for 10 pst. av målgruppen. Dette er etter disse medlemmers syn en alt for svak måloppnåelse. Arbeidsmarkedspolitikken skal også bidra til å sikre et tilstrekkelig tilbud av kvalifisert arbeidskraft som kan gå inn i ledige stillinger, slik at bedrifter raskt får dekket sine rekrutteringsbehov. Disse medlemmer viser til at offentlig sektor i tiden fremover er ventet å få store utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til utdannings- og omsorgsyrker.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 52 S (2014–2015), jf. Innst. 269 S (2014–2015) om løft for yrkesfag.

Disse medlemmer viser til at personer som står utenfor arbeidslivet kan ha behov for bistand som styrker deres muligheter til å få eller beholde arbeid. Utsatte grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Det samme gjelder personer med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer på vei inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg, til tross for massiv faglig motstand, endret tiltaksforskriften med virkning fra 1. januar 2015 slik at flere av tiltakene på attføringsfeltet settes ut på anbud. Et stort flertall av aktørene innen feltet, blant annet NHOs bransjeforening NHO Attføringsbedriftene, kritiserte regjeringens politikk på området. Disse medlemmer frykter at anbudsutsettingen vil ramme brukerne som står lengst fra det ordinære arbeidslivet. Disse medlemmer er også kritiske til regjeringens mål om å overføre ansvaret for Varig tilrettelagt arbeid fra stat til kommunene og frykter at dette vil ramme de svakeste brukerne av tjenestene. Disse medlemmer viser til innspill og uttalelser fra ASVL og Funksjonshemmedes fellesorganisasjonen og ber om at regjeringen stanser overføringen av Varig tilrettelagt arbeid fra stat til kommune.

Sosial utjevning

Disse medlemmer vil føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet. Fattigdom bekjempes best ved å legge til rette for at alle har mulighet til å delta i arbeidslivet og gjennom de offentlige og skattefinansierte velferdsordningene. Disse medlemmer vil bedre forholdene og mulighetene for de som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene, og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom. Alle barn og unge skal gis muligheter til å utvikle seg og delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 122 S (2014–2015) om barnefattigdom, jf. Innst. 66 S (2015–2016).

Disse medlemmer mener det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre prioriteres feil, ved at det gjøres kutt som rammer personer med varig nedsatt funksjonsevne gjennom at aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år kuttes med 12 mill. kroner.

Arbeidstakerrettigheter og arbeidsmiljø

Disse medlemmer vil sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et godt arbeidsmiljø. Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå målet om at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær. Disse medlemmer viser til innspill fra LO under arbeids- og sosialkomiteens høring om viktigheten av at Arbeidstilsynet sikres økonomiske rammer som gjør at de også kan prioritere forebyggende tilsyn og innsats for å hindre økt risiko for arbeidsrelaterte skader, sykdom og ulykker i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg bidrar til å svekke det viktige trepartssamarbeidet gjennom manglende involvering. Disse medlemmer vil, i motsetning til regjeringen, styrke partenes rolle i arbeidslivet og stimulere til økt organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere, blant annet ved å øke fagforeningsfradraget. Disse medlemmer er også kritiske til at regjeringen Solberg, sammen med støttepartiene i Stortinget, har gjennomført endringer i arbeidsmiljøloven som, mot råd fra en rekke faglige myndigheter med Arbeidstilsynet i spissen, svekker vernet av arbeidstakerne. Disse medlemmer mener det er klargjort at endringene i arbeidsmiljøloven også kan virke negativt inn på arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer mener at et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse virksomheter. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør styrkes i nært samarbeid med bransjene selv. Disse medlemmer er kjent med regjeringen Solbergs strategi mot arbeidslivskriminalitet, men mener denne strategien svekkes av for få konkrete og kraftfulle tiltak.

Disse medlemmer mener at regjeringen Solberg, gjennom endringene i arbeidsmiljøloven som gir generell adgang til midlertidige ansettelser og ved å ta vekk virkemidler mot sosial dumping som kollektiv søksmålsrett, samlet sett har en politikk som svekker arbeidet mot de useriøse delene av arbeidslivet. Disse medlemmer viser til Representantforslag 20 S (2014–2015) som legger frem konkrete grep mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som regjeringen burde følge opp. Disse medlemmer vil øke de økonomiske rammene til Arbeidstilsynet og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 der de økonomiske rammene økes for å styrke kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2015–2016), der Arbeiderpartiet foreslår å opprette to nye tverrfaglige senter mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer er fornøyd med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre følger opp dette.

Press på norske standarder i arbeidslivet

Disse medlemmer påpeker at tryggheten for mange arbeidstakere i det norske arbeidslivet i dag er under et økende press. Økt bruk av innleid arbeidskraft og stadig mer uoversiktlige arbeidsforhold, blant annet gjennom mange ledd i kontraktskjedene, gjør det vanskeligere å kontrollere om relevant lov- og regelverk og lønns- og avtaleforhold følges. Disse medlemmer mener det er viktig at Stortinget tar grep for å motvirke denne utviklingen og viser til Representantforslag 20 S (2014–2015), Arbeiderpartiets fjerde handlingsplan mot sosial dumping.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i deler av arbeidsmarkedet med økende tendens til bruk av kontraktsformer av typen «fast ansettelse uten garantilønn», og viser til at det ved behandlingen av Representantforslag 104 S (2014–2015) om å forby visse typer ansettelseskontrakter i norskregistrerte foretak ble fremholdt at praksisen med kontrakter av typen «fast ansatt uten lønn imellom oppdrag» er i strid med Stortingets oppfatning av begrepet fast ansettelse. Disse medlemmervisertil at Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen fremmet med grunnlag i denne forståelsen følgende forslag, sitat:

«Stortinget ber regjeringen følge opp saken i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, og om nødvendig presisere regelverket.»

Disse medlemmer understreker at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse og myndigheter som sikrer at reglene respekteres. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av et tett og godt samarbeid mellom blant annet arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet, Økokrim, tolletaten og finansnæringen for å avdekke mest mulig svindel og lovbrudd.

Arbeids- og velferdsforvaltningen

Disse medlemmer viser til at arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for realisering av et velfungerende arbeidsmarked og bidra til å innfri målet om arbeid til alle. Nav-reformen la grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning, men disse medlemmer mener mye gjenstår før alle målene med Nav-reformen er innfridd. For disse medlemmer er det et sentralt mål at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, videreutvikles for å fremme overgang til arbeid og aktivitet, og færre på passiv stønad. Disse medlemmer mener det er viktig at det enkelte mennesket som er i kontakt med Nav-kontoret møtes med service, smidighet og respekt, og at forvaltningen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at stønadsmottakere møtes av riktige virkemidler. Det kan være helsehjelp, aktivitet eller andre vilkår. Disse medlemmer viser til at lov om sosiale tjenester i Nav gir kommunene full rett til å bruke aktivitet som vilkår der det er riktig, men mener det bør være opp til Nav å vurdere om aktivitetsplikt er et riktig krav overfor hver enkelt mottaker av sosialhjelp. Det avhenger blant annet av i hvilken grad meningsfylt aktivitet faktisk er tilgjengelig for brukerne. Disse medlemmer vil for øvrig vise til kvalifiseringsprogrammet, der aktivitetsplikten er en helt sentral bestemmelse. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg ikke har gjennomført nødvendige endringer for å innføre et generelt krav til aktivitetsplikt overfor alle mottakere av sosialhjelp. Disse medlemmer viser samtidig til KS sine beregninger at en generell aktivitetsplikt vil gi økt byråkratisering og har anslått merutgiften for kommunene til 500 mill. kroner.

Endring av uføretrygden

Disse medlemmer peker på at uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011, og at den ble iverksatt fra 1. januar 2015. En viktig del av omleggingen er at uførepensjon endres til å bli en trygd som kompenserer for tapt lønnsinntekt, og skal således beskattes som vanlig lønnsinntekt. Hensikten er at uføre – de som kan – lettere skal kunne kombinere jobb med uføretrygd med lavere barrierer når det gjelder regler for skatt og avkortning.

Disse medlemmer understreker at kutt i det behovsprøvde barnetillegget for uføre ikke er en del av den vedtatte uførereformen som alle partiene var enige om, men at Fremskrittspartiet og Høyre stod alene om dette kuttforslaget i 2011, da uførereformen ble behandlet. Disse medlemmer mener det opprinnelige kuttforslaget i det behovsprøvde barnetillegget i statsbudsjettet for 2015 er et tydelig eksempel på en usosial politikk. Disse medlemmer peker på at kuttet i barnetillegget satt opp mot denne regjeringens skattekutt til folk som har mye fra før, gir et bilde av en regjering som fremmer en sosialt skjev profil.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti inviterte til egen høring på Stortinget om virkningene av uførereformen den 17. mars 2015. På denne høringen deltok også Kristelig Folkeparti. 15 interesseorganisasjoner kom med tilbakemeldinger om erfaringene etter at uførereformen trådte i kraft. Virkningene av uførereformen ble deretter debattert i Stortinget i henhold til forretningsordenen § 22 (såkalt initiativdebatt) 7. april 2015 der statsråden ble bedt om å utrede eventuelle uforutsette utslag av reformen.

Disse medlemmer viser til at overgangsreglene for en netto inntektsreduksjon gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2015 ble utvidet gjennom å senke tapsbeløpsgrensen til 4 000 kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsket velkommen forslaget om utvidelse av overgangsordningen, men påpeker samtidig at regjeringen ikke har avklart spørsmålet om forlengelse av overgangsperioden ut over 3 år, eventuelt å gjøre ordningen permanent.

Disse medlemmer viser til spørsmål fra Arbeiderpartiet, Dokument nr. 15:780 (2014–2015), om den midlertidige endringen vedtatt for å skjerme uføre mot kutt i utbetalt statlig bostøtte. I sitt svar lover kommunalministeren å komme tilbake til Stortinget med svar på hvordan bostøttesøkere med uføretrygd skal behandles etter 1. juli 2016. Disse medlemmer ber om at dette skjer så raskt som mulig for å fjerne usikkerheten de berørte i dag opplever.

Høringsuttalelser

Disse medlemmer viser til høring i arbeids- og sosialkomiteen 22. oktober 2015 om statsbudsjettet for 2016. Disse medlemmer har merket seg innspillene og vil legge vekt på dem i sitt videre arbeid med statsbudsjettet for 2016 og i arbeidet med konkrete saker. Spesielt ønsker disse medlemmer å påpeke den brede tilbakemeldingen fra høringsinstanser som LO, Fellesforbundet, Norsk Industri og Rederiforbundet om at permitteringsreglene må forsterkes for å møte nedgangstidene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforlag 7 S (2015–2016) om midlertidige endringer i permitteringsregelverket for å møte utviklingen i norsk økonomi, jf. Innst. 65 S (2015–2016).

2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at i Senterpartiet sitt alternative budsjettframlegg, slik dette går fram av vedlegg til Innst. 2 S (2014–2015), blir budsjettramma til arbeids- og sosialkomiteen auka med 586 mill. kroner samanlikna med framlegget frå regjeringa. Denne medlemen ser stadig aukande problem med å sikra den norske arbeidslivsmodellen som skal gje alle arbeidsføre tryggleik for utkome av eige arbeide. Denne medlemen vil difor systematisk arbeida for eit betre regulert arbeidsliv med vekt på faste tilsettingar, stimulera til fagorganisering og eit tillitskapande trepartssamarbeid mellom arbeidstakarar, arbeidsgjevarar og det offentlege. Etter denne medlem si meining er ikkje noko sak viktigare for utdanning og danning av ungdom enn at alle ser eit framtidshåp i eit trygt arbeidsliv. Denne medlemen arbeider for å sikra Noreg som eit annleisland i vesteuropeisk arbeidsliv.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet prioriterer ei tiltakspakke for å avdekkja og motverka arbeidslivskriminalitet og sosial dumping der Arbeidstilsynet, arbeids- og velferdsetaten, politiet og skatteetaten vert tilført ekstra ressursar. Vidare prioriterer Senterpartiet ei tiltakspakke for auka innsats for svakarestilte på arbeidsmarknaden og ein auke i alderspensjonen til einslege minstepensjonistar. Denne medlemen er tilhenger av ein felles arbeidsmarknad i Norden.

Denne medlemen viser til at konsekvensane av politikken med fri flyt av arbeidskraft innanfor EØS-området kombinert med økonomiske dårlegare tider i Noreg for alvor blir synleggjort i den norske arbeidsmarknaden.

Denne medlemenviser til at det i dag bur om lag 170 000 fleire personar frå dei austlege medlemslanda i Den europeiske union (EU) i Noreg enn det gjorde i 2003, før dei store EU-utvidingane austover i 2004 og 2007. I tillegg arbeidde det nesten like mange frå EU-land i Aust-Europa (om lag 150 000 personer) på korttidsopphald i fjerde kvartal 2014. Denne medlemen meiner dette viser omfanget av tilbodssjokket som den norske arbeidsmarknaden har vore utsett for som følgje av austutvidingane av EU og Noreg si deltaking i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med fri flyt av personar, kapital, tenester og varer.

Denne medlemen vil understreka at dette tilbodssjokket som den norske arbeidsmarknaden har vore utsett for som følgje av den ikkje-regulerte EØS-innvandringa sidan utvidingane av EU austover i 2004, har gjeve lågare produktivitetsvekst, lågare lønsvekst og større inntektsskilnader, jf. «Rapport nr. 2-2015» fra Senter for lønnsdannelse.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet er imot EØS-avtalen fordi Noreg med avtalen gav avkall på suverenitet og sjølvråderett, mellom anna reguleringa av den norske arbeidsmarknaden. Denne medlemen meiner full sysselsetting og små inntektsskilnader må vere det overordna målet i arbeidslivspolitikken. Avgjerande for å nå dette målet er reguleringa av tilbodssida i den norske arbeidsmarknaden. Utan regulering av tilbodet av arbeidskraft frå EØS-området, vil situasjonen i den norske arbeidsmarknaden forverre seg i takt med det auka omfanget av asylsøkjarar som blir gitt mellombels opphald i Noreg og med det får arbeidsløyve i Noreg. Sidan yrkesdeltakinga for desse er lågare enn for befolkninga elles, vil dette svekke finansieringa av vårt velferdssystem.

Denne medlemen vil visa til at median utlikna skatt for personar, som på eit tidspunkt har innvandra til Noreg, i aldersgruppa 25–62 år, er lågare enn for befolkninga eksl. personar som har innvandra til Noreg, jf. Dokument 15:216 (2015–2016). Berre for personar som har innvandra til Noreg frå Norden er median utlikna skatt høgare enn median utlikna skatt for alle personar i aldersgruppa 25–62 år. Denne medlemen ser det som viktig folkeopplysing å få fram dette faktum fordi det har stor tyding for finansieringa av den norske modellen.

Denne medlemen prioriterer tiltak for svakarestilte i den norske arbeidsmarknaden. Denne medlemen prioriterer slik at 5 000 fleire personar kan delta i arbeidslivet gjennom den nye ordninga med varig lønstilskot til arbeidsgjevar. Denne medlemen prioriterer òg 2 000 fleire tiltaksplasser for personar med nedsett arbeidsevne og 2 000 fleire tiltaksplasser i Varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Denne medlemenviser vidare til at Senterpartiet prioriterer 200 mill. kroner i auka løyvingar til kommunane slik at fleire kan gjevast høve til å delta og gjennomføre kvalifiseringsprogrammet med mål om å kome i arbeid, i tillegg til at løyvingane til kommunale innvandrartiltak blir auka slik at fleire kan gjennomføre Jobbsjansen.

Denne medlemen vil visa til at dette samla vil gje grunnlag for å skaffa om lag 10 000 av dei svakast stilte på arbeidsmarknaden høve til inntektsbringande arbeid. Dette meiner denne medlemen er heilt avgjerande for å følgja opp dei mange program og uttaler som viser til å gjera ein betre jobb nettopp for desse gruppene. Omfanget av asylsøkjarar som blir gjeve mellombels opphaldsløyve forsterkar behovet for desse tiltaka ytterlegare. Denne medlemen vil visa til at det er Senterpartiet sitt grunnsyn at svake sosiale grupper ikkje skal setjast opp mot kvarandre.

Denne medlemen prioriterer å styrkja arbeidet med å motverke dei negative konsekvensane av EØS-avtalen for den norske arbeidsmarknaden når det gjeld omfanget av arbeidslivskriminalitet og oppfølging av allmenngjorte tariffavtalar Denne medlemen viser til at Senterpartiet prioriterer ei tiltakspakke som inkluderer auka løyvingar på til saman 115 mill. kroner til Arbeidstilsynet, arbeids- og velferdsetaten, politiet og skatteetaten. Denne medlemenmeiner det er naudsynt både med lov- og forskriftsendringar i tillegg til langt sterkare tiltak for å avdekkja grove lovbrot i arbeidsmarknaden som undergrev og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet. Denne medlemen vil her visa til Innst. 63 S (2015–2016) frå justiskomiteen. Utviklinga følgjer av ei rettsutvikling der friast mogleg konkurranse over landegrensene går på kostnad av styresmaktene sin kontroll og innsyn, noko som igjen har gjort mange arbeidstakarar sårbare for utnytting og at organiserte kriminelle nettverk har fått auka utbreiing i Noreg.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der det samla blei foreslått følgjande endringar under rammeområde 7 Arbeid og sosial:

2.4 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til alternativet statsbudsjett for 2016, jf. Innst. 2 S (2015–2016). Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Venstre sine konkrete endringer på rammeområde 7 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabell under.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet, men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for å opprettholde velferdsordninger også i fremtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid fremfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for å lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i fremtiden. Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 er derfor målrettet mot en slik kursendring. Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Nav har i løpet av de senere årene fått kritikk fra flere hold om at livssituasjonen til barn ikke blir kartlagt når foreldrene søker om sosialhjelp. Det gjelder for eksempel barnas behov for klær, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta på ulike aktiviteter. Dette medlem mener det er behov for mer bruk av lokalt skjønn og handlefrihet i Nav ved oppfølging og utarbeiding av tiltak til de som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.

En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlemsførsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling av Fordelingsmeldingen (Meld St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremmet 25 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom – spesielt rettet mot barn og barnefamilier.

Det aller viktigste virkemiddelet for å hindre fattigdom er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og gir både sosiale og helsemessige gevinster.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Godt under halvparten, 41 pst. av personer med nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen 16–66 år, deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser fra blant annet SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor, og at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om det lykkes.

Dette medlem viser til Fafo-rapport 2013:54, «Inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne», som peker på en rekke forhold som fungerer som barrierer for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Et moment her er at nedsatt arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert arbeidsevne. Et annet moment er hvorledes arbeidsgiver vurderer risiko ved rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. I den forbindelse slår rapporten fast at det å ha erfaringer med ansatte med nedsatt funksjonsevne, gir mer positive holdninger. Et siste moment er mangel på tilstrekkelig tilrettelegging og utfordringer med å få hensiktsmessig tilrettelegging.

På den bakgrunn vil dette medlem styrke tilretteleggingstilskuddet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. I tillegg vil dette medlemha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 500 ekstra plasser, hvilket vil være en økning på 61 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre en dobling i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. Dette er en provenynøytral ordning innenfor en ramme på 53,5 mill. kroner hvor utbetalingene til arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende. Dette medlem foreslår videre å utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet. Konkret foreslår dette medlem at ordningens varighet utvides fra 1 til 2 år og at lønnstilskuddet utvides fra 50 til 75 pst. for bedrifter som ansetter en kvinne med innvandrerbakgrunn som ikke har vært i lønnet arbeid de siste to årene. En slik ordning er beregnet til å koste om lag 27 mill. kroner.

Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 42 mill. kroner. Dette medlem mener at den samlede ramme for varig tilrettelagt arbeid ikke må svekkes. Dette medlem støtter derfor ikke regjeringens forslag om at det gis fullmakt til å omdisponerer inntil 10 pst. av bevilgede midler under kap. 634 post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634 post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Samlet innebærer Venstres alternative forslag til statsbudsjett for 2016 en samlet bokført satsing på tiltak for vanskeligstilte i arbeidslivet på 253,5 mill. kroner.

I fremtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Da Stortinget innførte de velferdsordningene vi har i dag, var det syv i yrkesaktiv alder pr. pensjonist. Om 50 år vil det være to yrkesaktive pr. pensjonist. Forskning viser i tillegg at personer mellom 25 og 65 år som bor i en husholdning uten personer med varig yrkestilknytning, har fem ganger høyere sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt enn alle andre i samme aldersgruppe. Dette medlem mener at denne utfordringen må møtes med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Dette medlem mener Norge står overfor to utfordringer: 1) En økende arbeidsledighet som i det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et svært høyt kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer som krever en grønn og bærekraftig omstilling.

Statsbudsjettet for 2016 må derfor både bli et budsjett for langsiktig omstilling, men som samtidig får ned ledigheten. Det er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen må over i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny jobb. Hovedutfordringen er å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull kompetanse beholdes i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen brukes til det grønne skiftet alle snakker om, men som for få har en reell vilje til faktisk å gjennomføre.

Norge har over år tillatt et kostnadsnivå som ligger langt over land det er naturlig å sammenligne seg med. Skal Norge fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse. En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn. Derfor er det ekstra viktig å bevare og videreutvikle den kompetansen som allerede eksisterer i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.

Dette medlem mener at omstilling er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som i kortere eller lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige tider. Vår oppgave er å gjøre den perioden så kort som mulig og stimulere de mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft må Norge derfor utvikle et nytt næringsliv. Vi trenger et næringsliv som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg la frem en tiltakspakke på om lag 4 mrd. kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Venstre støtter de fleste av tiltakene i den pakken, men mener at den må forsterkes og utvides. Venstre foreslår derfor en samlet omstillingspakke på 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav vel 3 mrd. kroner er målrettede skattelettelser for å få økte investeringer i næringslivet, økt tilgang på risikovillig kapital og gjøre det lettere å starte nye bedrifter. Venstres tiltakspakke kan grovt oppsummeres som følger: 3 mrd. kroner til vedlikehold, miljøvennlig infrastruktur og vedlikehold, 700 mill. kroner til teknologioverføring og innovasjon, 1,3 mrd. kroner til forskning og høyere utdanning, 1 mrd. kroner til tiltak for å stimulere til flere gründere og selvstendig næringsdrivende, 750 mill. kroner til flere stillinger i offentlig sektor primært innenfor skolehelsetjenesten, helsestasjoner og forskning og høyere utdanning, 250 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte i arbeidslivet (se tabell bak) og altså 3 mrd. kroner i målrettede skattelettelser. Nærmere omtale av de ulike forslagene er under rammeområde 9 (Næring), rammeområde 17 (Transport og kommunikasjon) og rammeområde 21 (Skatter og avgifter) i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at mange av de som nå blir ledige knyttet til nedgang i oljerelaterte virksomheter har behov for etterutdanning eller å fullføre formell utdanning for å kunne få nye jobber. Dette medlem vil derfor ha mer fleksible regler slik at det kan være mulig å motta dagpenger under utdanning i inntil ett år. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til dagpenger til denne gruppen.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i vårt forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg er det lagt til grunn, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2016.

Norge er et av verdens rikeste land, og de fleste har hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Noen har likevel så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til å delta fullt ut i samfunnet

Dette medlemer av den oppfatning at årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også skyldes en krevende omsorgsituasjon med mange barn, eller at flere lever på én inntekt. Samtidig viser forskning at de som utsettes for vold eller overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en viktig vei ut av fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning for arbeid, på lik linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet.

Mens pensjonister var en del av de største gruppene innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør en større andel. Over halvparten av alle fattige barn som vokser opp i Norge i dag er innvandrerbarn.

Mennesker som er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av, skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlemsog Venstresførsteprioritet vil derfor være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Det er ikke slik at barn starter med blanke ark og like muligheter når de kommer til verden. Ingen velger sine foreldre, og ingen velger sin barndom.

I dag er det om lag 84 000 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen. Dette medlemforeslår derfor å øke tilskuddet til tiltak i kommunen for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge med 20 mill. kroner.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Dette medlem mener det er nødvendig at sosialhjelpssatsene økes for å redusere fattigdom, og i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås det å bevilge 550 mill. kroner for å heve den veiledende sosialhjelpssatsen med 10 pst. og gjøre den om til en nasjonal minstenorm.

Dette medlem viser til at Venstre i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd, samt differensiere oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet. Derfor har Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 prioritert å differensiere barnetrygden, differensiert foreldrebetaling til SFO samt utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til også å gjelde treåringer. I Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 prioriteres det også betydelig mer midler til å styrke det kommunale barnevernet, skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Denne prioritering på familievern, barnevern og helsetiltak betyr et løft på 630 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det finnes over 6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig.

Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger. Dette medlem mener derfor at Husbanken spiller en sentral rolle i boligpolitikken, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås å utvide Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette medlem å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.

For dette medlem er forebygging svært viktig for å nå målet om å redusere antallet fattige. Dette medlem viser til rammeområde 2, 6, 16 og 18 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016), hvor flere tiltak for å utjevne sosiale forskjeller, redusere antallet fattige barn og satsing på oppvekst og tidlig innsats er nærmere beskrevet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 en satsing på oppvekst og tidlig innsats på om lag 2 mrd. kroner, nærmere beskrevet under rammeområde 2 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en samlet innsats for å bekjempe fattigdom på 2,3 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende å lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer gitt de langsiktige utfordringer Norge står foran.

Dette medlem har derfor kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal de velferdstilbudene som eksisterer i dag styrkes og videreutvikles, er det nødvendig å prioritere samt å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at det statlige bidraget til AFP-ordningen halveres i 2016 og fases helt ut på sikt. Dette medlem legger til grunn en innsparing på 830 mill. kroner som følge av dette.

Staten bruker i dag om lag 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Og i dag bruker samfunnet over 550 mill. kroner til å utbetale AFP til personer som fortsatt står i jobb. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper.

Dette medlem foreslår videre en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2016. Den samlete innsparing som følge av Venstres opplegg vil bli på om lag 148 mill. kroner for 2016.

Dette medlem viser til at Stortinget i 2013 vedtok en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer som trer i kraft fra og med 2015. En av hovedendringene i omleggingen av uførepensjonen innebærer at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. Venstre støtter dette grunnprinsippet.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatte her. Dette medlem kan ikke slutte seg til dette usosiale og unødvendige kutt som kan frata eldre medborgere en verdig alderdom.

Dette medlem mener at dagens periode på 4 år hvor det er mulig å motta arbeidsavklaringspenger er for lang i forhold til formålet med å få en raskest mulig avklaring og en raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet for flest mulig. Derfor foreslår dette medlem en reduksjon i maksimal varighet fra 4 til 3 år, hvilket vil ha en netto innsparingseffekt på 2,25 mrd. kroner gitt at om lag den samme andel som går fra arbeidsavklaringspenger til arbeid etter endt periode i dag også gjør det ved en avkortning av perioden det er mulig å motta denne ytelsen. Dette medlem understreker at det fortsatt vil være gode overgangs- og unntaksordninger for dem som åpenbart har behov for mer enn 3 år for å bli avklart mot arbeid, uføretrygd eller annet.

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlemvil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. Ikke bare fordi det er en urimelig forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt og nyskapende næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig næringsdrivende. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.

Dette medlem mener at Venstres gjennomslag i dette års statsbudsjett for å likestille selvstendige næringsdrivende og lønnsmottakere når det dreier seg om omsorgs- og pleiepenger er et skritt i den riktige retning. Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 175 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2016.

Dette medlem viser til Representantforslag 69 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling i Norge, jf. Innst. 496 S (2012–2013). Dette medlem mener tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling. Dette medlem viser til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette medlem mener dette er uheldig og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre reell likestilling. Dette medlem vil vise til at det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner enn unge menn å få jobb og viser til at det er under ett år siden Likestillings- og diskrimineringsombudet meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere i jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette medlem mener en slik tankegang er håpløs gammeldags og vil i stedet iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir belastet unødig når en kvinnelig arbeidstaker blir gravid. Dette medlem vil derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden) for kvinner ved svangerskap. Dette medlem foreslår derfor å styrke sykelønnsordningen tilsvarende 100 mill. kroner for å innføre en slik ordning.

Dette medlem viser til det pågående arbeidet med å gjennomgå forslag fra en nordisk arbeidsgruppe under Nordisk ministerråd som har kartlagt innsatser for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, og vurdere hvordan innsatsen for å legge til rette for sosialt entreprenørskap kan videreutvikles. I dag er det altfor mange mennesker i arbeidsfør alder som befinner seg utenfor arbeidslivet. De fleste mottar et minimum av økonomiske ytelser, og mangler deltakelse i sosiale nettverk. Sosialt entreprenørskap kan bidra med å gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en fornyelse og kvalitetsheving. Det offentlig kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de ideelle organisasjonene som kan bidra med et verdibasert tilbud. Sosiale entreprenører kan være en skreddersøm som utfyller systemene, og skape gode småskalaløsninger til for eksempel skole, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg. I tråd med den kommende nye strategi for sosialt entreprenørskap og for å styrke rammene, kunnskapen og utviklingen på området foreslår Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 at det under Arbeids- og sosialdepartementet opprettes et nasjonalt senter for sosialt entreprenørskap i 2016. Dette medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til et slikt senter.

Dette medlem mener at den stigende ungdomsledigheten generelt, og blant ungdom med minoritetsbakgrunn spesielt, er alvorlig. Tall fra Nav fra september 2015 viser at det i dag er det 22 919 arbeidsløse under 30 år. Dette er nær en tredjedel av alle arbeidsledige registrert hos Nav. Iberegner man også unge som ikke er registrert i Nav, som er verken i skole eller jobb, er antallet av FAFO estimert til å være på over 100 000 personer. Utover offentlige virkemidler og tilbud gjennom Nav, mener dette medlem at det offentlige i større grad må støtte opp om ikke-offentlige initiativer og tilbud som er spesielt målrettet mot unge. Ungdom må få tilbud om jobbsøkningskurs og veiledning på et tidlig tidspunkt, for å forebygge ledighet før den inntreffer og supplere Navs tjenester. I dag eksisterer det ikke tilstrekkelig med slike tilbud for å forebygge ungdomsledighet. Man må være registrert arbeidsledig for å få jobbsøkerhjelp fra Nav, og skolepensum gir ikke tilstrekkelig kunnskap på dette feltet.

Dette medlem vil derfor foreslå at det for 2016 brukes 10 mill. kroner i tilskudd til JobbX – en avdeling ved Stiftelsen Antirasistisk Senter. Tiltaket forebygger ungdomsledighet gjennom korte, gratis jobbsøkingskurs, jobbveiledning, veiledning gjennom e-læringsplattformer m.m. Dette tiltaket foreslås at iverksettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet (kap. 634 post 21) som et nytt utviklingstiltak.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om at gifte og samboende får 90 pst. av grunnbeløpet i folketrygden i grunnpensjon, opp fra dagens 85 pst. fra september 2016 med full effekt fra 2017. Dette medlem står inne for samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, men mener at dette er et helt feil tidspunkt å innfase ordningen på gitt de økonomiske utfordringene Norge står overfor både når det gjelder økende ledighet og økende kostnader knyttet til økte asylankomster. Samlet vil denne endringen binde om minst 2,7 mrd. kroner i 2017 og øke som følge av flere eldre i årene som kommer. Dette kan, etter dette medlems synspunkt, vurderes om det skal innfase en nedtrapping av avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister i 2017 dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier at det er mulig og fornuftig.

Dette medlemviser til endringene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven i lovvedtak 53 (2014–2015). I Innst. 207 L (2014–2015), jf. Prop. 48 L (2014–2015), ble flertallet enige om at «det er et behov for tiltak som bedrer varslernes situasjon». Et tiltak som flertallet ba regjeringen om, var å gi Arbeidstilsynet et prosjekt/samordningsansvar mellom de relevante tilsynene for å bedre informasjonen om varsling og regelverket, herunder å vurdere en felles veileder med informasjon om rettigheter og plikter for alle involverte. Arbeidstilsynet har veiledningsansvar for arbeidsmiljøloven og et særlig ansvar for å henvise varslere til riktig tilsynsmyndighet. Det ble også vist til at det er et potensial for å sette åpenhet og ytringsklima tydeligere og oftere på dagsordenen ute i virksomhetene. I den forbindelse ba flertallet regjeringen om å vurdere å ta initiativ til en holdningskampanje/informasjonskampanje i samarbeid med partene i arbeidslivet. I dag er det slik at arbeidstakere i bedrifter som har egne varslingsrutiner, varsler mer, og i mindre grad risikerer sanksjoner ved varsling. I forhold til å styrke varslervernet ba flertallet også regjeringen om å utrede flere mulige forslag, for eksempel konkrete krav til form og innhold, eller fastsette at alle virksomheter av en viss størrelse skal ha varslingsrutiner. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en merbevilgning på 10 mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynets innsats og arbeide knyttet til varsling.

Dette medlem foreslår også å styrke Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandrere med 1 mill. kroner. Dette er et viktig tiltak for blant annet å hindre sosial dumping.

Dette medlemviser til pensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre at Norge har et pensjonssystem som det er mulig å betale for i fremtiden. Dette medlem mener at det fremdeles er behov for å reformere og forenkle pensjonssystemet, blant annet slik at den enkelte kan ta med seg sine pensjonsrettigheter, uansett om man arbeider i det offentlige, det private næringsliv eller egen virksomhet og uavhengig av de ulike arbeidsforholds varighet. Arbeidsmarkedet er fundamentalt annerledes enn for noe tiår tilbake, med en helt annen mobiliteten. De aller færreste blir værende hos en arbeidsgiver gjennom hele arbeidslivet. Dette medlem mener derfor at regelen om opptjeningstid i Statens pensjonskasse for å oppnå (tilleggs) pensjon på tre år, hverken er rimelig for arbeidstakere eller bidrar til å øke mobiliteten i arbeidslivet, en mobilitet som også i høyere grad blir nødvendig for å imøtekomme fremtidens økonomiske utfordringer. Dette medlem mener derfor at regjeringen på egnet måte bør oppheve reglene om opptjeningstid på tre år i Statens pensjonskasse for å opptjene tilleggspensjon, og vil stille forslag om dette under kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil øke bevilgningene med 40 mill. kroner for å videreføre dagens ordning.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til «Raskere tilbake-ordningen» med 25 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det samlet ble foreslått følgende konkrete endringer under rammeområde 7 Arbeid og sosial:

2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti jobber for et trygt og godt arbeidsliv der folk har ei lønn å leve av og en arbeidsdag å leve med. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen. De som ikke kan jobbe, må trygges av fellesskapet og sikres inntekt. Dette medlem vil ha ei arbeidslinje som virker.

Dette medlem mener at regjeringen har gjort arbeidslivet mer utrygt gjennom svekkelsen av arbeidsmiljøloven. Arbeidsledigheten stiger. Regjeringen tar ikke de viktigste utfordringene i arbeidslivet, som sosial dumping, ufrivillig deltid og utstøting fra arbeidslivet på alvor.

Dette medlem mener at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av arbeidskraft eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder i Norge. Arbeidsmiljøet skal bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet.

Trygt og inkluderende arbeidsliv

Dette medlem viser til at flere enn før opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon. Arbeidsledigheten har økt mye det siste året, særlig i olje- og gasssektoren på Vest- og Sørlandet. Derfor er det nødvendig med kraftige tiltak mot arbeidsledighet og for grønn omstilling. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 bruker 5,6 mrd. kroner på en tiltakspakke som omfatter vedlikehold i kommunene, næringsutviklingsmidler, storstilt satsing på fornybar energi og ENOVA, arbeidsmarkedstiltak, bedre permitteringsordninger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil opprette flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Permitteringsregelverket bør endres, slik at arbeidsgiverperioden blir fem dager og maksimal permitteringslengde blir 52 uker. Da kan flere beholde jobben i usikre tider, samtidig som bedrifter slipper å tømmes for kunnskap og erfaring. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil fremme flere forslag for at denne perioden kan brukes til kompetanseheving for den permitterte, blant annet for å kunne kvalifisere seg til andre arbeidsoppgaver.

Dette medlem viser til at ungdom har blitt spesielt rammet av den økende arbeidsledigheten. Dette medlem mener at målrettet innsats som sørger for at unge får trygg og stabil tilknytning til arbeidslivet er et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom i Norge. Derfor går Sosialistisk Venstreparti inn for en ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak, eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid.

Dette medlem mener at et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse virksomheter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti styrker innsatsen mot sosial dumping ved å gi mer penger til Arbeidstilsynet og opprette en ny enhet mot arbeidslivskriminalitet. Samtidig heves fagforeningsfradraget, for å legge til rette for et mer organisert arbeidsliv.

Likestilling

Dette medlem viser til at kvinner fremdeles har mindre makt enn menn. Kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn, og lønnsforskjellene øker. Det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bruke 50 mill. kroner på nye erfaringer med 6-timersdag. En kortere normalarbeidsdag vil kunne gjøre det mulig for flere å jobbe fullt og delta flere år i arbeidslivet, samtidig som det kan gi mer fritid, bedre livskvalitet og økt likestilling.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å fjerne kontantstøtten, samtidig som fedrekvoten utvides til 14 uker og det innføres ventestøtte på samme nivå til de som har søkt, men ikke har fått barnehageplass enda. Dette medlem viser til at det bevilges 75 mill. kroner på å bekjempe ufrivillig deltid i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2016, slik at flere som ønsker å jobbe fullt skal få muligheten til det. Sosialistisk Venstreparti styrker trepartssamarbeidet for likestilling og øker innsatsen mot diskriminering av gravide i arbeidslivet.

Kamp mot fattigdom og forskjeller

Dette medlem vil dele goder og bekjempe klasseskiller. Hvis vi deler mer, skapes det mer, både av økonomiske verdier og gode liv for flere. Derfor fremmer Sosialistisk Venstreparti en politikk for omfordeling. Folk som får god bistand og økonomisk trygghet når de opplever sykdom, arbeidsledighet eller vanskeligheter i livet, klarer bedre å overkomme problemene.

Barn som vokser opp i fattigdom får ikke de samme mulighetene som andre barn. Dette medlem viser til at regjeringen har nylig lagt frem en strategi som skal gjøre hverdagen bedre for barn som vokser opp i fattige familier. Det er positivt, men strategien er på langt nær nok for å redusere barnefattigdomsproblematikken i Norge. For mye av fattigdomspolitikken handler om å avbøte situasjonen for folk som er fattige, i stedet for å bekjempe selve fattigdommen. Samtidig fører regjeringen en politikk som tar oss i motsatt retning, ved å øke skattelettene til de som har mest og kutte i barnetillegget for uføre.

Dette medlem mener det er behov for at partiene på Stortinget går sammen om å gjennomføre mer omfattende tiltak for å få færre fattige barn. Dette medlem viser til Representantforslag 122 S (2014–2015) fra Kirsti Bergstø og Karin Andersen, som inneholder 11 konkrete forslag for å redusere barnefattigdommen i Norge og at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett tar grep for at færre barn skal vokse opp i fattigdom i Norge, jf. Innst. 66 S (2015–2016).

Fellesskap, ikke privatisering

Dette medlem frykter en utvikling hvor stadig mer av velferden privatiseres og kommersialiseres. Det er i fellesskap vi finner de beste løsningene. Fellesskapsløsninger bidrar til at ulike mennesker kan få like muligheter, uavhengig av lommebok, og at folk møtes av trygge ansatte med tid og tillit til å gi god velferd. Fellesskapsløsninger sikrer at pengene som brukes på velferd faktisk brukes på velferd.

Dette medlem viser til Representantforslag 128 S (2014–2015) fra Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Snorre Serigstad Valen om profitt i offentlige finansierte velferdstjenester, hvor man ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester, og foreslå tiltak som kan sørge for at offentlige midler som bevilges til velferdstjenester, i sin helhet går til dette formålet.

Dette medlem viser også til Representantforslag 109 S (2014–2015) fra Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å sikre pensjon ved privatisering, jf. Innst. 67 S (2015–2016). Når offentlig sektor privatiserer virksomhet, går det ofte ut over de ansattes lønns- og pensjonsvilkår. I anbudsrunder i kommunene ser man ofte at det er kutt i pensjon og lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte som gjør at private aktører vinner anbud. Særlig eldre arbeidstakere kan oppleve å tape mye på dette, uten mulighet til å påvirke egne rettigheter, kort tid før pensjonsalder. Dette medlem mener det er nødvendig å få på plass en lovendring som gjør det mulig å etablere likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen, eller gir ansatte rett til å beholde minst like gode pensjonsytelser som før ved privatisering av virksomhet i offentlig sektor.

2.6 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7