I meldingen heter det at fremtidens helse- og
omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og
deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse over egen hverdag, gjennom
mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Målet er å skape
tjenester som bidrar til at hver enkelt person får ivaretatt sine
grunnleggende behov og mulighet til å leve et aktivt og godt liv
i fellesskap med andre. Dette innebærer å ta i bruk brukernes ressurser
på nye måter, med økt fokus på mestring og den enkeltes erfaringskompetanse
som grunnlag for utvikling av tjenestene.
Dette prinsippet er allerede nedfelt i pasient-
og brukerrettighetsloven. Derfor handler ikke dette om å gjøre lovendringer,
men om å styre praksis slik at dette blir etterlevd. Samtidig ligger
det store muligheter ved å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder.
videreføre arbeidet
med en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk og utvide denne
til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgtjenesten
videreføre arbeidet med å utvikle en strategi
for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet
Komiteen viser til
at de fleste innbyggere i større eller mindre grad er brukere av
den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og dermed vil brukerrepresentasjon
og forskningsbaserte brukerundersøkelser være viktige virkemidler. Brukermedvirkning
bidrar også til å sikre legitimiteten til den offentlige tjenesteytelsen
og til å sikre kvaliteten. Et ledd i åpenhet, tilgjengelighet og
styrking av pasient- og brukerrollen er den offentlige helseportalen
www.helsenorge.no.
Komiteen støtter at pasienter
og pårørende i større grad tas med i beslutninger om egen behandling
og mestring av eget liv.
Komiteen viser til at meldingen
varsler at pårørende og frivillige skal få større og tydeligere
plass i helse- og omsorgstjenesten fremover. Gjennom Pårørendeprogammet
2020 skal en rekke tiltak gjennomføres fram mot 2020. Målet med
programmet er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende, samt
bedre samspillet mellom helse- og omsorgstjenesten, brukeren og
hans eller hennes nærmeste. Forskning og kunnskap om pårørende er
et viktig satsingsfelt ved Universitetet i Stavanger etter et initiativ
fra forskningsmiljøet for pårørendeforskning i 2013, hvor barn som
pårørende får økt oppmerksomhet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at pårørende og frivillige yter en stor innsats på omsorgsfeltet,
og at nasjonal helsepolitikk må sørge for å synliggjøre, anerkjenne og
støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Samspillet
mellom den offentlige og den uformelle omsorgen må bedres, slik at
kvaliteten i det samlede tjenestetilbudet også bedres. Det må legges
til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen minst på dagens nivå
og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn
og unge, voksne og eldre med funksjonsnedsettelser eller alvorlig
sykdom. Senterpartiet mener at omsorgslønnsordningen må styrkes,
og at pårørende med omsorgsoppgaver får rett til avlastning og opplæring. Dette medlem viser
til at regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i helse-
og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) om å pålegge kommunen
å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig
tyngende omsorgsarbeid, og at plikt til å ha tilbud om omsorgslønn
skal erstattes av en omsorgsstønad. Departementet vurderer at forslaget
ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning. Dette medlem avventer
endelig forslag fra regjeringen, men er skeptisk til omlegging fra
omsorgslønn til omsorgsstønad og at regjeringen ikke signaliserer
vilje til at pårørendeomsorg skal være et økonomisk satsingsområde.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016)
er foreslått bevilget tilskudd til aktivisering og arbeidstrening
i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap. Arbeidsrettede
tiltak og aktivisering i et arbeidsrettet løp er sentralt for rehabilitering
og inkludering av personer med rusproblemer i arbeids- og samfunnsliv. Disse
medlemmer mener det er behov for å styrke tilbud som kan bedre
tilknytningen til arbeidslivet og bidra til en meningsfull hverdag,
fremme mestringsevne og sosial inkludering for personer med rusproblemer.
Et mål for innsatsen er å styrke det frivillige
arbeidet for dermed å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet, samt
motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer. Som
et ledd i dette foreslås det derfor å styrke tilskudd til aktivisering
og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 15,5 mill.
kroner og tilskudd til sosialt entreprenørskap med 4,5 mill. kroner
i 2016.
Videre viser disse medlemmer til
at det i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås å videreføre momskompensasjonsordningen
for frivillige organisasjoner i 2016, med en bevilgning på 1,3 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen mener det må legges bedre til rette for arenaer
for dialog mellom ansatte, brukere og pårørende. Det er et ledelsesansvar
å sørge for at ansatte får opplæring, sånn at de kan dra nytte av den
ressursen som aktive brukere og pårørende representerer. Disse
medlemmer mener kommunene bør ha et bevisst forhold til
hvordan de sikrer bruker- og pårørendemedvirkning og organiserer
slik involvering. Det kan vurderes om det er behov for å etablere
permanente pårørende- og brukerutvalg hvor pasienter, brukere og
pårørende kan ta opp saker av felles interesse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at regjeringen
i denne meldingen foreslår å tydeliggjøre kommunenes plikt til opplæring
av pasienter og pårørende. Opplæring er et sentralt element i for
eksempel et rehabiliteringstilbud og helt nødvendig for å skape mestring.
Videre viser flertallet til
at regjeringen har sendt på høring forslag om å utvide pleiepengeordningen
ved å inkludere grupper av syke barn som i dag faller utenfor. Dette
gjelder barn som ikke er livstruende eller svært alvorlig syke, men
som har et kontinuerlig pleiebehov og barn med varig sykdom. Regjeringen
vil forenkle dagens regelverk og gjøre ordningen mer fleksibel ved
å øke graderingsmulighetene, slik at det skal bli lettere å kombinere
pleieoppgaver og yrkesdeltakelse. Dette er nærmere omtalt i Prop.
1 S (2015–2016). Målet er å styrke det sosiale sikkerhetsnettet
for pårørende som tar vare på sine nærmeste. Pleiepenger og omsorgspenger
skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i
forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall
av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Ytelsene
beregnes som sykepenger.