Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre,
Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og
Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad,
viser til representantforslaget og videre til uttalelse i brev av
12. oktober 2015 fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden,
i saken.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring over at det i Norge kastes flere hundre tusen tonn spiselig
mat hvert år og er glad for at dagens regjering har satt i gang
mange tiltak og prosjekter for å redusere dette.
Komiteen har merket seg at flere
statsråder og en samlet matbransje, fra primærnæring til forbrukerleddet,
i mai i år undertegnet en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn.
Formålet med intensjonsavtalen er å styrke samarbeidet mellom myndighetene
og aktørene i hele matkjeden for ytterligere å redusere matsvinn.
Intensjonsavtalen vil gjelde til den erstattes av en konkret bransjeavtale
når det foreligger statistikk og indikatorer som kan gi grunnlag for
konkrete reduksjonsmål. Komiteen er enig i at avtalen
er et godt utgangspunkt for et bredere samarbeid med hele verdikjeden
i matbransjen om hvordan arbeidet med å redusere matsvinn og øke
ressursutnyttelsen kan utvikles videre.
Komiteen har også merket seg
at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 varsler at Finansdepartementet
vil sende på høring et forslag om at det inntas en egen bestemmelse
i merverdiavgiftsloven hvor det gis fritak for uttak av næringsmidler
som leveres vederlagsfritt til frivillige organisasjoner. Komiteen ser
det også som viktig at Matsentralen ble opprettet i 2013 og at norske
myndigheter deltar aktivt i det internasjonale arbeidet med å redusere
matsvinn både i FN, OECD, EU og Nordisk ministerråd.
Komiteen peker på at det siden
2009 har vært forbudt å kaste matavfall på fyllinga. Dette avfallet går
nå oftest til forbrenning, forproduksjon eller kompostering. Det
er også en voksende interesse for å øke andelen som utnyttes til
biogass. Alt dette viser at man er på rett vei med arbeidet mot
matsvinn i Norge, og komiteen vil primært bruke holdningsskapende
arbeid og fortsette samarbeidet med bransjen med sikte på å finne
velfungerende tiltak for å redusere matsvinnet i Norge.
Komiteen viser til at Norge har
sluttet seg til FNs nye bærekraftmål, inkludert mål 12.3 om en halvering
av matsvinnet innen 2030. Komiteen er enig i å holde
seg til dette målet i stedet for å forsere dette med fire år, slik
forslagsstillerne foreslår.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er enig i at det er naturlig å ta stilling til en
eventuell plan når en forpliktende bransjeavtale er inngått.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er enig i at det kan
være hensiktsmessig å ha en tidshorisont frem til 2030 for halvering
av matsvinn.
Disse medlemmer vil peke på at
hovedproblemet er at store mengder fullt ut spiselig mat ikke blir
spist. Selv om bruk av spiselig mat til forbrenning, forproduksjon
og kompostering er bedre enn deponering, er det likevel sløsing
med ressurser.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få vedtatt et nasjonalt mål om halvering av matkasting innen
2030.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen halvere matkastingen i
Norge innen år 2030.»
Matvarebransjen har et betydelig ansvar for
å redusere matkastingen. Det er likevel viktig at også forbrukerne
kaster mindre mat. Holdningsskapende arbeid og informasjon vil være
viktig. Ett tiltak vil være å sørge for at man har bedre kunnskap
om hva de ulike angivelsene for holdbarhet av mat betyr. Det er
et vesentlig skille mellom holdbarhet som er relatert til mattrygghet
og kvalitet (siste forbruksdag) og holdbarhet for å ivareta mer
kvalitetsmessige aspekter (best før).
Disse medlemmer mener at økt
bevissthet rundt matkasting bør vurderes tatt inn som en del av kompetansemålene
for faget «mat og helse» i grunnskolen.
Disse medlemmer mener at frivillige
lag og organisasjoner kan spille en sentral rolle for å redusere
matkastingen i samfunnet, og mener det er viktig at disse også trekkes
inn i arbeidet. Videre er det en rekke organisasjoner som er engasjert
i forskjellige tiltak for å promovere norsk mat. Det bør tilstrebes
at man ved slike tildelinger også vektlegger å unngå matsvinn.
For å få mer systematikk inn i arbeidet med
å redusere matsvinn mener disse medlemmer at det er
nødvendig å få utarbeidet en konkret tiltaksplan for redusert matkasting.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Regjeringen bes utarbeide en tiltaksplan for
å redusere matkastingen.»