Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og
Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til representantforslaget
som inneholder en rekke forslag for å styrke ordninger som påvirker
barn og barnefamiliers situasjon. Komiteen merker
seg at bakgrunnen for dette forslaget er at omfanget av barnefattigdom
øker i Norge.
Komiteen registrerer at arbeidet
med å redusere fattigdom, og særlig barnefattigdom, har hatt oppmerksomhet
i lang tid. Regjeringen Stoltenberg la frem «Handlingsplan mot fattigdom»
i 2007 som ble revidert i flere omganger, og regjeringen Solberg
har lagt frem strategien «Barn som lever i fattigdom» i 2015. I
tillegg til disse planene har problemstillingen vært berørt i flere
andre planer og dokumenter.
Komiteen mener at tiltak for
å bekjempe fattigdom må bygge på både langsiktige og forebyggende
tiltak. For å redusere ulikheter må strukturelle og samfunnsmessige
forhold gjøre at færre lever av lave inntekter. Det må være et mål
at vi i Norge fortsatt har et samfunn med små forskjeller og like
muligheter og at vi fører en politikk som bygger opp under slike
målsetninger.
En politikk for å utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom
må alltid ha som mål at flest mulig skal være i arbeid og at utforming
av virkemidler må bygge opp under dette.
Det er barn med innvandrerforeldre og enslige forsørgere
som oftest lever i familier med lav inntekt. Disse har lavere tilknytning
til arbeidslivet, og gruppen blir derfor oftere berørt når arbeidsledigheten økes.
I en situasjon der arbeidsledigheten stiger
vil derfor de som tradisjonelt er sårbare i arbeidslivet, møte ekstra
utfordringer. Derfor er det viktig at arbeidet med inkludering intensiveres
og at det legges vekt på kompetanse, slik at flere kan komme i arbeid.
Komiteen mener derfor det er
riktig og nødvendig å styrke innsatsen for å motvirke situasjonen på
arbeidsmarkedet, slik at flere kan forsørge seg gjennom lønnsarbeid.
For de som ikke kan delta i arbeidslivet må
ordninger sikre at familier kan delta i samfunnslivet og at barna
ikke utestenges fra sosiale aktiviteter. Derfor er det nødvendig
med treffsikre ordninger som sikrer et anstendig inntektsgrunnlag
for alle.
Barnehager og fellesskolen er arenaer som sikrer at
sosiale forskjeller utjevnes, og det er derfor nødvendig at disse
tilføres ressurser som gjør at de kan legge til rette for dette.
Når det gjelder de konkrete forslagene, krever
de konkret oppfølging i budsjettet, og komiteen viser til
de enkelte partienes merknader og de forslag som fremmes i budsjettbehandlingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at de viktigste
tiltakene for å bekjempe fattigdom er en god skole som utjevner
sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv med plass til alle.
Flertallet viser til samarbeidsavtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre om utarbeidelse av en tiltakspakke
rettet mot barn og unge som vokser opp i fattige familier, noe som
regjeringen har fulgt opp i budsjettene for 2014 og 2015. I 2014
ble det innført en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, som
er videreført og styrket i 2015. Ordningen bidrar til at barn og
unge som lever i familier med svak økonomi kan delta i fritidsaktiviteter,
få støtte til utstyr og at familier kan få tilgang til ferieopplevelser.
Flertallet er opptatt av en mer
målrettet bruk av støtteordningene, slik at ordningene treffer barn og
unge med størst behov. Derfor ble stipendordningen i videregående
skole endret. Stipendsatsene er økt med 50 pst., men gis nå kun
til elever som kommer fra familier der mors og fars samlede inntekt
er lav. Det innebærer en økning på 10 000 kroner mer i året til
de elevene som virkelig trenger stipendet.
Flertallet viser til inneværende
års budsjett hvor samarbeidspartiene har styrket tilbudet om gratis
kjernetid i barnehagen til fire- og femåringer fra lavinntektsfamilier.
I tillegg er det innført en sosial profil på barnehagebetalingen,
med moderasjonsordninger i barnehageprisen. Fra og med 1. mai 2015
har alle familier med lavere inntekt enn 473 000 kroner per år fått
redusert barnehagepris.
Flertallet innser at barnefattigdom
er en sammensatt problematikk, derfor må innsatsen bli mer helhetlig.
Departementer og instanser som har ansvar for barn og familier,
må bli bedre på å samarbeide og samordne innsatsen og tiltakene
slik at barnefattigdom kan reduseres.
Flertallet viser til regjeringens
nylige fremlagte strategi mot fattigdom, «Barn som lever i fattigdom».
Strategien varer fra 2015 til 2017 og er den første i sitt slag.
Strategien viser vei når det gjelder samhandling. Den inneholder
64 tiltak på seks departementers ansvarsområder. Strategien følges
opp med forslag om en samlet bevilgningsøkning i ulike departementer
på 255 mill. kroner i budsjettet for 2016, sammenlignet med saldert
budsjett for 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at barnehage og skole er viktige arenaer for å utjevne sosiale
forskjeller og at en skolehverdag der flere aktiviteter legges til
den tida alle barn er samlet på skolen, vil forsterke utjevningen.
Derfor er det Arbeiderpartiets mål at vi på
sikt erstatter skolefritidsordningen (SFO) med en helhetlig skoledag
der opplæring, skolefritidsordning, leksehjelp av god kvalitet,
kulturaktiviteter og fysisk aktivitet gir elevene et tilbud tilpasset
barns behov for læring og utvikling. For å få til dette er det viktig
med en bedre kommuneøkonomi. I statsbudsjettet for 2016 styrkes
kommuneøkonomien med om lag 3 mrd. kroner i Arbeiderpartiets alternative
budsjett, noe som gir rom for blant annet økt satsing på barn og
unges psykiske helse og barnevern.
Disse medlemmer er opptatt av
at alle gis muligheter til å få en utdanning og at det i noen sammenhenger
vil være riktig å gi ungdom som ikke har fullført utdanning mulighet
til det innenfor de tiltak som settes i gang via Nav-systemet. Et
gjennomført skoleløp gir den enkelte større muligheter for å kunne forsørge
seg gjennom egen inntekt enn når elevene dropper ut av utdanning.
I en situasjon der flere blir arbeidsledige
må antall tiltaksplasser økes for å sikre at færrest mulig blir satt
utenfor arbeidslivet. Kvalifiseringsprogrammet skal gi dem som ikke
har hatt en fast tilknytning til arbeidslivet, muligheter til å
bli kvalifisert for arbeid og gjennom det øke sin inntekt.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på tjenestetilbudet
og overføringsordninger som retter seg mot barnefamilier. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til regjeringens forslag
om endringer i barnetillegget i uføretrygden i statsbudsjettet for
2015. Dette forslaget var beregnet til å gi en innsparing på 590
mill. kroner samtidig som det ble foreslått store kutt i formuesskatten.
Også forslagene om å øke inntektsgrensen for sykepenger og omsorgspenger,
samt forslaget om kutt i overgangsstønaden, vil ramme dem som har
minst. Det er, slik disse medlemmer ser det, vanskelig
å se sammenhengen i regjeringens politikk dersom målet er å redusere
forskjeller i samfunnet.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å forsterke ordninger som retter seg mot barn i familier
som har lave inntekter. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
økes bevilgningen til arbeid mot barnefattigdom i storbyer med 5
mill. kroner, ordningen med gratis kjernetid for barn i familier
med inntekt under 417 000 kroner utvides til å gjelde treåringer,
ordningen med gratis kjernetid i SFO utvides med 30 mill. kroner,
samt at ordningen med gratis kjernetid i barnehage i Groruddalen
videreføres etter 1. juli 2016 med 22 mill. kroner. I tillegg styrkes
tiltaket Jobbsjansen med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag
for å medvirke til at flere med innvandrerbakgrunn gis muligheter
for arbeidstrening.
Disse medlemmer viser også til
at bostøtten økes med 200 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, noe som vil bety en forbedret økonomisk situasjon
for de som har lave inntekter. Til sammen utgjør dette tiltak som
retter seg mot målgruppen på 291 mill. kroner utover regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2016. I tillegg kommer styrkingen
av kommuneøkonomien som blant annet gir rom for en økning på 200
mill. kroner til arbeid med barn og unges psykiske helse og 200
mill. kroner til styrking av det kommunale barnevernet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at det er ulike måter å måle omfanget av barnefattigdom
på, men at dette medlem ikke kjenner til én offisiell
fattigdomsdefinisjon eller fattigdomsgrense i Norge. Dette
medlem vil vise til at de aller fleste registrert bosatt
i Norge har bolig, klær og de mest nødvendige forbruksgodene, og
at det dermed kan virke ulogisk å kalle noen for «fattige» i Norge.
Med omgrepet barnefattigdom i 2015 forstår dette medlem derfor
det slik at noen norske barn eller ungdommer har tilgang til færre
goder og muligheter enn det jevnaldrende har. Dette medlem vil
understreke at dette kan komme av ulike årsaker som kan ha sammensatte
forklaringer. Det offentlige bør generelt ikke korrigere for hele
forskjellen i tilgangen barn og ungdom har til ulike goder og muligheter.
Dette medlem vil understreke
at full sysselsetting og små inntektsforskjeller er den mest effektive
måten å forhindre fattigdom i Norge på. Med et godt utbygd tilbud
av likeverdige, offentlige tjenester som barnehage, skole og helse
mv. medvirker det offentlige til å motvirke økonomiske forskjeller
både på kort og lengre sikt. Videre virker kontantytelser til –
og subsidierte tjenester for – barneforeldre generelt positivt for
husholdninger med barn og spesielt positivt for lavinntektshusholdninger
med barn. I tillegg gir også ulike andre målrettede tiltak, som
gratis lån av diverse utstyr til fritidsaktiviteter mv. finansiert
av det offentlige, til bedrede kår for lavinntektsfamilier med barn.
Alt dette er gode og viktige offentlige virkemidler for å motvirke
forskjeller i levekår mellom barn og ungdom i Norge.
Dette medlem vil her sitere følgende
flertallsmerknad fra kapittel 1.2 under overskriften «Politikk for
bedre fordeling og mindre fattigdom» i Innst. 222 S (2011–2012),
jf. Meld. St. 30 (2010–2011), sitat:
«Arbeidsmarkedspolitikken og makroøkonomisk politikk
påvirker den primære inntektsfordelingen gjennom å påvirke sysselsetting
og inntektsutvikling. Den primære inntektsfordelingen kan endres gjennom
inntektsoverføringer i trygdesystemet og utforming av skattesystemet.
Dette gir den sekundære inntektsfordelingen. Forbruksmulighetene
påvirkes også av at viktige velferdstjenester tilbys gratis eller
til lav kostnad av fellesskapet. Helse og omsorg, kultur og bolig
kan være eksempler på dette. En offensiv forbrukerpolitikk vil også
påvirke folks økonomiske ressurser.»
Dette medlem vil vise til at
det fremgår av «Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017)»
at andelen norske barn som lever med inntekter under 60 pst. av
medianinntekten i minst tre år i strekk, de siste årene har blitt
stadig større. Fra rapporten siteres:
«Økningen i andelen innvandrerbarn i lavinntektsgruppen
henger sammen med at det har vært en økning av antallet barn med
innvandrerbakgrunn de siste 10-15 årene, og det har vært en økning
i antall barn med bakgrunn fra land der fattigdomsrisikoen tradisjonelt
har vært høy. Den høye fattigdomsrisikoen i enkelte landgrupper,
henger igjen sammen med at de voksne har problemer med å komme inn
på det norske arbeidsmarkedet.»
Dette medlem vil understreke
at tilbudssjokket i det norske arbeidsmarkedet som følge av den ikke-regulerte
EØS-innvandringen siden utvidelsene av Den europeiske union (EU)
østover i 2004, har gitt lavere produktivitetsvekst, lavere lønnsvekst
og større forskjeller, jf. «Rapport nr. 2–2015» fra Senter for lønnsdannelse.
Videre vil dette medlem understreke at full sysselsetting
i det norske arbeidsmarkedet fordrer en regulert tilbudsside i det
norske arbeidsmarkedet – ikke-regulert innvandring umuliggjør full
sysselsetting og små inntektsforskjeller. Videre vil dette
medlem understreke viktigheten av en grundig analyse av
de økonomiske behovene for å heve gruppene med innvandrerbarn i
lavinntektsgruppen til et ønsket inntektsnivå, samt en vurdering av
hvilke økonomiske konsekvenser dette får for ytterligere EØS-innvandring
mv.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en analyse
av de økonomiske behovene for å heve husholdninger med barn til
et inntektsnivå som reduserer forskjellene mellom tilgangen disse
barn og ungdommer har til ulike goder og muligheter, og ber videre om
en vurdering av hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha på kort
og lengre sikt.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen fører en politikk for økte forskjeller. Kutt
i barnetillegg for uføre og innstramming i reglene for overgangsstønad
forsterker problemet med barnefattigdom i Norge, samtidig som skatteletter
til dem som har mest fra før forsterker forskjellene mellom fattig
og rik.
Dette medlem mener at for mye
av fattigdomspolitikken i Norge, inkludert regjeringen Solbergs
strategi «Barn som lever i fattigdom», handler om å avbøte situasjonen
for fattige barn, i stedet for å bekjempe selve fattigdommen. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti støtter avbøtende tiltak,
men mener det viktigste er å bekjempe fattigdom. Da må folk få mer
å leve av og fellesskapsløsningene må styrkes.
Dette medlem viser til at blant
annet Unicef har slått fast at økt barnetrygd kan være det viktigste tiltaket
for å redusere antallet fattige barn i Norge. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
lønnsjusterer barnetrygden og hever den for enslige forsørgere og
familier som har mange barn. Kommunenes mulighet til å trekke fra
barnetrygden når sosialhjelp utmåles fjernes, slik at barn som vokser
opp i familier som mottar økonomisk stønad, får levekår som er mer
likeverdige sammenliknet med andre barn.
Dette medlem mener at et krafttak
mot barnefattigdom må heve ytelsene, styrke den sosiale boligpolitikken
og gjøre det enklere å kvalifisere seg og få seg en jobb. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett øker antall tiltaksplasser for arbeidsledige og innfører
en ny ungdomsgaranti som sikrer unge under 25 år rett til arbeid,
aktivitet eller kvalifisering. I Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett styrkes også tiltak som kvalifiseringsprogrammet og Jobbsjansen,
slik at flere får mulighet til å jobbe. Dette medlem mener
det er behov for en fremtidig opptrapping av engangsstønaden. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett fører en sosial boligpolitikk, hvor man blant annet
øker boligtilskuddet for vanskeligstilte.
Dette medlem mener at barn som
vokser opp i fattige familier må få like muligheter som andre barn
til å delta på fellesarenaer som skole og SFO. Det inkluderer og
gir fellesskap, og det gjør også at barn lærer mer. Barn bør ikke
stenges ute fra det fellesskapet fordi foreldrene deres har lite
penger. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor man utvider ordningen
med gratis kjernetid i barnehage og SFO.
Dette medlem mener at en solid
kommuneøkonomi er viktig for å styrke kommunenes innsats mot barnefattigdom. Dette
medlem viser til at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett øker kommunenes inntekter med om lag 5 mrd. kroner
utover regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om at barnetrygd holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.»
« Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke barnetrygden for enslige forsørgere.»
« Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke søskentillegget i barnetrygden, med særlig vekt på familier
med tre eller flere barn.»
« Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å justere opp barnetrygden i tråd med lønnsveksten.»
« Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke engangsstønaden.»
« Stortinget ber regjeringen styrke kvalifiseringsprogrammet,
slik at flere får utdanning og hjelp til å komme seg i arbeid.»
« Stortinget ber regjeringen styrke tiltaket
Jobbsjansen, slik at flere får hjelp til å komme i arbeid.»
« Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med
gratis kjernetid i barnehage og SFO.»
« Stortinget ber regjeringen styrke bostøtteordningen
for barnefamilier.»
« Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn
har tilgang på utstyrslån til fritidsaktiviteter og at barn fra økonomisk
vanskeligstilte familier har tilgang på ordninger tilsvarende opplevelseskort,
organisert enten i regi av det offentlige eller i regi av frivillige
organisasjoner.»
« Stortinget ber regjeringen styrke tilbudet
om støtte til ferie for barn i økonomisk vanskeligstilte familier.»