Jeg viser til brev av 28. mai 2015 der arbeids-
og sosialkomiteen ber om statsrådens vurdering av forslag i dokument
8:122 S (2014-2015). Representantforslaget inneholder elleve forslag.
Jeg vil kommentere forslagene etter en tilsvarende inndeling. Da
forslagene gjelder tiltak som også sorterer under Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, gis dette svaret i samråd med disse
departementene.
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at barnetrygd holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.
Jeg viser til at økonomisk stønad etter lov
om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)
er en subsidiær og behovsprøvd ytelse. Lovens system er at alle
inntekter skal tas hensyn til ved utmåling av stønad. Hvis barnetrygd
medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad,
må det tilsvarende tas hensyn til utgifter knyttet til barnet på utgiftssiden.
Ifølge kommunenes rapportering gjennom KOSTRA
regner flertallet av kommunene barnetrygden som inntekt ved utmåling
av økonomisk stønad, mens noen kommuner holder barnetrygden utenfor.
Det er også variasjoner i kommunenes veiledende satser for barns
livsopphold. Hvordan kommunene behandler barnetrygden ved beregning
av stønad til barnefamilier, skal i prinsippet ikke ha betydning
for størrelsen på utmålt stønad. Hvis barnetrygden medregnes som inntekt,
skal det tilsvarende tas hensyn til utgifter knyttet til barnet
på utgiftssiden. Kommunene må, uavhengig av beregningsmåte, foreta
en vurdering av hva som er et forsvarlig livsopphold i det enkelte
tilfellet. Hvis tjenestemottaker har barn, skal det etter gjeldende
regelverk tas særlige hensyn til deres behov i disse vurderingene.
Dersom kommunene skal pålegges å holde barnetrygden
utenfor ved utmåling av stønad, vil det måtte reguleres i loven.
Hvis kommunene følger opp intensjonene med en slik lovbestemmelse,
vil det i prinsippet innebære at samme utgifter dekkes to ganger,
av staten som barnetrygd og av kommunen som økonomisk stønad. Jeg
mener dette vil være uheldig. Så lenge loven ikke inneholder normerte
satser vil en slik lovregulering dessuten ikke være en garanti mot
at kommunene i praksis likevel velger å ta hensyn til en inntekt som
barnetrygd. Mange kommuner vil trolig foreta en tilpasning i form
av lavere veiledende satser for barns livsopphold. Eventuelle økte overføringer
til kommunene for å kompensere for økte sosialhjelpsutgifter vil
da ikke nødvendigvis komme barnefamiliene til gode.
Regjeringen fremmet 19. juni 2015 en lovproposisjon
der det foreslås en endring i sosialtjenesteloven som medfører at
kommunene skal holde barns inntekt fra arbeid i fritid og skoleferier
utenfor ved vurdering av søknader om økonomisk stønad (Prop. 147
L (2014-2015)). Formålet med lovendringen er å bidra til at barn i
familier som mottar økonomisk stønad på lik linje med andre barn
vil kunne bedre sin egen situasjon gjennom inntekt fra arbeid og
få nyttig erfaring fra arbeidslivet. Regjeringen mener at hensynet
til en likebehandling når det gjelder barns inntekter veier tungt.
Prinsippet om økonomisk stønad som en subsidiær ytelse fastholdes
i forhold til andre typer inntekter.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke barnetrygden for enslige forsørgere.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg
om støtten til barnefamiliene. Utvalget skal beskrive det offentlige
tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn
under 18 år, herunder bl.a. barnetrygd, foreldrepenger og engangsstønad.
Utvalget skal særlig vurdere om det bør gjøres endringer i barnetrygden.
Utvalget skal for eksempel vurdere om differensiering etter antall
barn er formålstjenlig. Utvalget kan også drøfte ordningen med en
ekstra barnetrygd til foreldre som ikke bor sammen. Utvalget skal
også vurdere ulike modeller for omfordeling av barnetrygden slik
at den i større grad målrettes mot fattige familier, for eksempel
behovsprøving.
Utvalgets anbefalinger vil gi grunnlag for å vurdere
eventuelle endringer i ordningene.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke søskentillegget i barnetrygden, med særlig vekt på familier
med tre eller flere barn.
Det vises til svar på forslag 2.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å justere opp barnetrygden i tråd med lønnsveksten.
Det vises til svar på forslag 2.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å øke engangsstønaden.
Engangsstønaden er viktig for fattige familier, dersom
mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger gjennom yrkesaktivitet.
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren viser til at engangsstønaden
ved fødsel og adopsjon har økt med 25 prosent fra 2013 til 2015.
Den er fra 1. januar 2014 hevet fra 35 263 kroner til 38 750 kroner.
I statsbudsjettet for 2015 er engangsstønaden hevet til 44 190 kroner
fra 1. januar 2015. Eventuelle forslag om ytterligere økninger vil
bli vurdert i forbindelse med framleggelsen av framtidige statsbudsjetter.
Engangsstønaden vil være en del av det offentlige utvalgets samlede
gjennomgang av støtten til barnefamiliene.
6. Stortinget ber regjeringen styrke kvalifiseringsprogrammet,
slik at flere får utdanning og hjelp til å komme seg i arbeid.
Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer
med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller
svært begrensede ytelser i folketrygden. Formålet med programmet
er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal
gis til personer som vurderes å ha mulighet til å komme i arbeid
gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging.
Kvalifiseringsprogrammet skal være arbeidsrettet
og individuelt tilpasset. Det skal inneholde arbeidsrettet tiltak
og arbeidssøking, og kan inneholde tiltak som kan være med på å
støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Fullføring av
grunnskolen er et eksempel på opplæringstiltak som støtter opp under
muligheten for arbeid og aktiv deltakelse i samfunnet. Det vil også være
mulig å ta enkelte fag fra videregående skole i kombinasjon med
arbeidsrettede tiltak for å fullføre en utdanning som fører til
arbeid. Kvalifiseringsprogrammet skal imidlertid ikke brukes i ordinær
utdanning som kan dekkes av studielån og stipend fra Statens lånekasse.
Kvalifiseringsprogrammet ble i innføringsfasen
fra 2007 til 2010 finansiert gjennom et øremerket tilskudd til kommunene.
Bevilgningen til formålet ble fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene. Antall deltakere i programmet var på dette tidspunkt,
ved utgangen av 2010, om lag 8 800. Ved utgangen av 1. tertial 2015
var antall deltakere om lag 5 700.
Jeg viser til at kvalifiseringsprogrammet er en
lovpålagt oppgave for kommunene og en rettighet for de som fyller
lovens vilkår. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører kompetansehevende
og andre tilretteleggende tiltak for å bidra til at kommunene ivaretar
sitt ansvar på en god måte, herunder gjøre programmet tilgjengelig
for alle i målgruppen. Dette arbeidet følges videre opp i 2015.
7. Stortinget ber regjeringen styrke tiltaket
Jobbsjansen, slik at flere får hjelp til å komme i arbeid.
Jobbsjansen retter seg mot alle innvandrere
i alderen 18-55 år som ikke har tilknytning til arbeidslivet, som
har behov for grunnleggende kvalifisering, og som ikke er omfattet
av eksisterende ordninger. Hjemmeværende innvandrerkvinner som ikke
er avhengige av økonomisk sosialhjelp, er en prioritert målgruppe
for Jobbsjansen.
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
deler representantenes vurdering av at Jobbsjansen er et godt virkemiddel
for å få flere ut i jobb. Hun viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
2015 foreslo en utvidelse av Jobbsjansen i utvalgte kommuner. Forslaget innebærer
grunnleggende kvalifisering for foreldre i lavinntektsfamilier med
de samme rammene som introduksjonsprogrammet. Familiegjenforente
til nordiske statsborgere vil prioriteres. Forsøket skal bidra til
økt deltakelse i arbeidslivet, særlig for kvinner. Regjeringen foreslo
i Revidert nasjonalbudsjett 2015 å øke bevilgningen til forsøket
med 5 mill. kroner. Tiltaket inngår i Barn
som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017) (tiltak
47b), som ble lagt fram 6. mai 2015.
8. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen
med gratis kjernetid i barnehage og SFO.
Tiltak som bedre moderasjonsordninger og gratis
kjernetid for fire- og femåringer fra familier med lav inntekt,
vil bidra til høyere barnehagedeltakelse.
Kunnskapsministeren viser til at Stortinget
i 2015 innfører en ny nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage
for 4- og 5-åringer fra lavinntektsfamilier. Barna vil etter endringen
trer i kraft få tilbud om gratis opphold i barnehage. Dette er et
tiltak som trolig når de familiene der økonomien er avgjørende for
ikke å velge barnehage. Alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under
405 000 kroner vil ha rett på gratis kjernetid ved innføringen 1. august
2015. Tiltaket inngår i Barn som lever i fattigdom.
Regjeringens strategi (2015-2017) (tiltak 14a). Den nye ordningen
med gratis kjernetid må ses i sammenheng med den nye nasjonale ordningen
med minstekrav til reduksjon i foreldrebetaling for lavinntektsfamilier,
som innebærer at alle husstander med inntekt på under 473 000 kroner vil
ha rett på en reduksjon i foreldrebetalingen, og at foreldrebetalingen
maksimalt skal utgjøre seks prosent av familiens person- og kapitalinntekt
(tiltak 15 i strategien).
Høsten 2013 ble det også startet et forsøk med
gratis deltidsplass i aktivitetsordningen (skolefritidsordningen
(SFO)). Formålet med forsøket er å se om gratis aktivitetsskole
(AKS) kan gi elever bedre forutsetninger for å lykkes i skolen,
og om det kan føre til at skolekretsen blir mer attraktiv. Forsøket
blir gjennomført for elever på 1.-4. trinn på Mortensrud skole i
Oslo. Kommunen har parallelt jobbet med kompetanseheving av ansatte
på AKS Mortensrud, og innført en rekke læringsfremmende aktiviteter. Kommunen
har som mål at forsøket kan legge til rette for at elever får bedre
forutsetninger for å lykkes i skolen, og at undervisning, leksehjelp
og aktivitetsskolen samlet gir bedre læringsutbytte. Forsøket med
gratis deltidsplass i aktivitetsskolen, som en del av Handlingsprogram
Oslo Sør, blir ført videre med en bevilgning på til sammen 4,2 mill.
kroner i 2015 over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet. Forsøket evalueres. Tiltaket
inngår i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens
strategi (2015-2017) (tiltak 17).
9. Stortinget ber regjeringen styrke bostøtteordningen
for barnefamilier.
Regjeringen ønsker en god og fleksibel bostøtteordning.
Formålet med bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og
høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtten bidrar til å øke botryggheten
for 28 000 husstander med barn. Kommunal- og moderniseringsministeren
viser til at bostøtten ble forbedret ved siste årsskifte gjennom økte
grenser for boutgifter. I Barn som lever i
fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017) har Regjeringen
signalisert at den vil vurdere ytterligere styrking av bostøtten
(tiltak 12). Det vil være naturlig å se på dette i forbindelse med statsbudsjettarbeidet.
10. Stortinget ber regjeringen sikre at
alle barn har tilgang på utstyrslån til fritidsaktiviteter og at barn
fra økonomisk vanskeligstilte familier har tilgang på ordninger
tilsvarende opplevelseskort, organisert enten i regi av det offentlige
eller i regi av frivillige organisasjoner.
Regjeringens mål er at alle barn, uavhengig av
foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst
en organisert fritidsaktivitet. Denne målsettingen er nedfelt i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi
(2015-2017). Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har
invitert KS, Frivillighet Norge og idretten til et møte for å få
etablert dette som et felles mål (tiltak 39 i strategien). Løsningen
for å nå barn vil variere fra kommune til kommune, og frivillige organisasjoner
og idretter som allerede får offentlig støtte forventes å bidra
i de ulike løsningene.
I 2014 ble en ny nasjonal tilskuddsordning mot
barnefattigdom etablert. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
opplyser at innsatsen innenfor ordningen i inneværende regjeringsperiode
er styrket med nær 100 mill. kroner. Etter forslag fra Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett 2015 er ordningen styrket med ytterligere
10 mill. kroner (tiltak 28 i Barn som lever
i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017)). Tilskuddsordningen
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er styrket med 5 mill.
kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 (tiltak
29 i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens
strategi (2015-2017)). Sistnevnte tilskuddsordning retter
seg inn mot inkludering av utsatte barne- og ungdomsgrupper og -miljø
i levekårsutsatte områder i de større byene. Begge ordninger tilrettelegger
for inkludering og deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter for
barn og ungdom fra økonomisk vanskeligstilte familier. Utstyrslagre
og opplevelseskort kan etableres med støtte fra disse ordningene.
Jeg viser til at kommunene også kan søke om tilskudd
til denne typen tiltak innenfor ordningen for å forebygge og redusere
fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med
de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen (tiltak
30 i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens
strategi (2015-2017)).
11. Stortinget ber regjeringen styrke
tilbudet om støtte til ferie for barn i økonomisk vanskeligstilte
familier.
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
viser til at alle landets kommuner kan søke om midler til ferietiltak
for fattige, barn, ungdom og familier gjennom nasjonal tilskuddsordning
mot barnefattigdom, som etter Revidert nasjonalbudsjett 2015 er
økt til 147 mill. kroner (tiltak 28 i Barn
som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017)).
En stor andel av midlene går til ferieaktiviteter for barn og ungdom. Det
gis også øremerkede tilskudd til Ferie for alle i regi av Røde Kors.
Tilskuddet til Ferie for alle ble styrket med 3,5 mill. kroner for
tilskuddsåret 2015, og er nå på totalt 11 mill. kroner.