Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin Hansen, viser til Prop. 124 L (2013–2014) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Regjeringens forslag innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendommer, såkalt priskontroll. Komiteen merker seg at bakgrunnen for forslaget var å styrke bondens råderett over egen eiendom.

Komiteen viser til at formålet med priskontrollen er at eiendommer som skal nyttes til landbruk, omsettes til en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Dette gjelder målet om å sikre rekruttering til næringen, å legge til rette for langsiktig god ressursforvaltning og legge til rette for stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser. Komiteen viser til rundskriv M-3/2002, hvor følgende står skrevet om priskontroll som virkemiddel:

«Skal landbrukspolitiske mål nås, er det nødvendig at bl.a. prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital.»

Komiteen viser til at reglene om priskontroll gjaldt alle konsesjonspliktige eiendommer uansett hvilken type eiendom det var tale om frem til 2003 da den nye konsesjonsloven ble vedtatt, som fastslo at priskontrollen kun skulle gjelde ved erverv av konsesjonspliktig landbrukseiendom som skal nyttes til landbruksformål. Komiteen viser også til at det i løpet av de siste 14 årene er gjort en rekke endringer i lovgivningen med det formål å sørge for at loven er oppdatert og for å stimulere til økt omsetning av landbrukseiendom. Endringene har ført til at sammenhengen mellom omsetningstallene og priskontroll også er endret i denne perioden, og at det i dag er vesentlig færre overdragelser som er gjenstand for priskontroll enn i 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at antallet eiendommer som er underlagt priskontroll er lavt, som følge av de senere års endringer. Omtrent 400 overdragelser av bebygd landbrukseiendom og omtrent 200 overdragelser av ubebygde landbrukseiendommer var gjenstand for priskontroll i 2012.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen i proposisjonen mener det gjør at det i dag er uklart i hvilken grad priskontroll er egnet til å ivareta de formålene som begrunner regelen, og stiller spørsmål ved om regelverket rettferdiggjør den byråkratiske ressursbruken.

Dette flertallet registrerer at regjeringen i forslaget mener priskontrollen kan ha tre uheldige virkninger for landbruket: En uheldig virkning av priskontrollen regjeringen påpeker er at den kan dempe investeringslysten hos eiere av landbrukseiendom, som ikke vil være innstilt på å foreta investering som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. En annen uheldig virkning regjeringen påpeker er at priskontrollen kan bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. En tredje uheldig virkning regjeringen påpeker, er at denne typen virkninger kan virke hindrende for et livskraftig og dynamisk landbruk som er avhengig av et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendommer.

Dette flertallet viser til at Statens landbruksforvaltning, etter en undersøkelse om kommunenes praktisering av priskontrollen, blant annet har konkludert med at kommuneadministrasjonen finner det vanskelig å innstille på avslag begrunnet i høy pris på grunn av politikeres holdning til spørsmålet og at det er størst problem med praktiseringen av priskontrollen i områder med generelt høyt prisnivå på fast eiendom. Undersøkelsen viser at stadig høyere pris aksepteres. Samtidig viser informasjon fra fylkesmennene fra 2012 at halvparten av konsesjonssøknadene som ble avvist i 2012 ble avvist grunnet – helt eller delvis – at prisen var for høy. I noen få saker førte avslaget til at selger ble sittende med eiendommen. Dette flertallet mener dette er en uheldig konsekvens av priskontrollen.

Dette flertallet viser til at NORSKOG i sin høringsuttalelse til komiteen i brev av 5. november 2015 bemerker følgende:

«Dette medfører at selgere utsetter salget fordi de ikke får tilstrekkelig betalt. En annen negativ følge av dette er at nødvendige investeringer utsettes, fordi penger som er lagt ned i å utvikle eiendommen ikke øker verdien på eiendommen hvis den selges.

Dette skaper passive eiere og liten investeringsvilje. Undersøkelser viser at det er flere skogeiere over 70 år enn under 40 år og at andelen dødsbo som eiergruppe ikke er uvanlig. Dette er et tegn på at omsetningen har stagnert og at det eksisterer uheldige hindre for en naturlig omsetningstakt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen mener det ikke er ønskelig å opprettholde regelen om priskontroll ved kjøp av landbrukseiendom, og at regjeringen derfor foreslår at regelen i konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1 oppheves. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer registrerer at Norges Skogeierforbund foreslår å oppheve priskontrollen for skog. Forbundet påpeker i sin høringsuttalelse til komiteen i brev av 5. november 2015 at behovet for priskontroll er et annet for jordbruksarealer enn for skog og at skogbruk og jordbruk drives under helt forskjellige markedsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til at forbundet mener denne forskjellen kan begrunne ulike regler for jord og skog. Disse medlemmer er enige i dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener prisregulering og konsesjonslovsbestemmelser spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk jord- og skogbruk. Ved godtgjort og dokumentert behov er vi dog åpne for endringer når regelsettet skal ha betydning og for hvilke grenser som skal gjelde for de eiendommer som omfattes. Dette er svært svakt utredet i regjeringens proposisjon. Regjeringen har dessuten varslet fjerning eller endring av konsesjonsloven som sådan. Disse medlemmer mener det derfor ikke finnes grunnlag for Stortinget til å endre reglene om prisregulering nå, og at dette eventuelt må vurderes når det foreligger bedre forarbeid fra regjeringen. Endringer i prisreguleringen må dessuten sees i sammenheng med eventuelle endringer i andre bestemmelser i konsesjonsloven.

Regjeringen har tidligere sendt et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner med beskjed om å se bort fra reglene om prisregulering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener dette ikke er i samsvar med gjeldende lov, og fremmer derfor slikt forslag:

«Stortinget ber regjeringen presisere overfor landbruksforvaltningen, fylkesmannsembetet, kommunene og fylkeskommunene at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll skal følges.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk med både store og små bruk i hele landet. Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere til økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning, blant annet av hensyn til norske forbrukere og av beredskapshensyn. Dette flertallet viser til at jordbruket også bidrar til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, biologisk mangfold, reiseliv og spredt bosetting. For dette flertallet er derfor eiendomsretten og bøndenes rammevilkår til å drive næringsvirksomhet, viktig. Dette flertallet mener at fremtidens landbrukspolitikk må utformes slik at hver enkelt bonde får et større handlingsrom, samt økt frihet med økonomisk trygghet i bunn.

Dette flertallet viser til at landbruket står overfor to hovedutfordringer; rekruttering og et betydelig investeringsbehov. God rekruttering til landbruket er avgjørende for å opprettholde en landbruksnæring i hele landet og kunne øke matproduksjonen. Det er derfor viktig for dette flertallet å føre en landbrukspolitikk som gir ungdom framtidstro, lyst og muligheter til å satse på landbruket som yrke. I tillegg mener dette flertallet at det er viktig at landbrukets reguleringer sikrer at det lønner seg å gjøre investeringer.

Dette flertallet viser til at begrunnelsen for dagens konsesjonsregelverk (priskontroll) er et ønske om at landbrukseiendommer skal forbeholdes aktive utøvere, samt sikre rekruttering til næringen og regulere økonomien i næringen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener derfor at prisnivået på landbrukseiendommer ikke må ligge høyere enn at man med normal utnyttelse av eiendommens driftsgrunnlag kan oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Utfordringen er at driftsgrunnlaget for en landbrukseiendom kan være minimalt, mens boverdien for en tilsvarende eiendom kan være svært stor. På bakgrunn av dette ønsker ikke disse medlemmer en full opphevelse av priskontrollen, men mener at prisreguleringen for landbrukseiendommer må begrenses.

Komiteens medlemmerfra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sitt primærstandpunkt om å oppheve konsesjonsloven som regjeringen har sendt på høring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at antallet eiendommer overdratt i 2013 i fritt salg og unntatt fra priskontroll var 2107. Tallet omfatter både konsesjonspliktige og konsesjonsfrie overdragelser. Priskontrollen fikk kun anvendelse for totalt 618 eiendommer i 2013, og i 2012 ble kun 1 pst. av konsesjonssøknadene avslått på grunn av for høy pris.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at priskontrollen ikke er et stort problem i praksis, men har forståelse for at denne kontrollen kan fremstå som tungvint og byråkratisk for dem den angår.

Disse medlemmer mener likevel det er viktig at det foretas en prisvurdering når eiendommen er over en viss størrelse og pris, av hensyn til de helhetlige målene i landbrukspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette at det ikke skal være priskontroll ved overtakelse av en eiendom med bolighus, med mindre overdragelsessummen overstiger 3,5 mill. kroner.»

Flertallet viser til at en endring i prisgrensen for konsesjon innebærer endring i et prisrundskriv. Det er naturlig at en slik prisgrense vil bli vurdert justert med jevne mellomrom, og det vil være mer ryddig om dette gjøres gjennom en forskrift for å unngå fremtidige diskusjoner om hvorvidt det foreligger hjemmel til det.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av om avgrensningen av beløpsgrenser og arealgrenser for praktisering av priskontroll bør fastsettes i en forskrift, og ber i tilfelle regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en slik forskriftshjemmel i konsesjonsloven.»

Flertallet peker på at endring av arealgrensen for konsesjonsplikt til 35 dekar ligger utenfor forslagene i regjeringens fremlagte proposisjon, og at et vedtak om heving av arealgrensen vil innebære en lovendring.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig lovendring om å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i dag må søkes konsesjon for overdragelse av ubebygd areal uavhengig av størrelsen på dette. Disse medlemmer mener ubebygd og bebygd areal bør likestilles.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en arealgrense på 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord for priskontroll ved erverv av ubebygd landbrukseiendom. Dette innebærer endring i rundskriv.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at hensynet til forenkling av regelverket taler for samme grense for odel som for konsesjon, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at arealgrensen endres tilsvarende for odlingsjord etter odelsloven § 2.»

Flertallet mener at dette vil ta høyde for verdistigningen som har vært i samfunnet for øvrig siden forrige justering av priskontrollen, samt gi et rom for forventet prisstigning i årene fremover. Flertallet mener priskontroll og konsesjonsbestemmelsene i størst mulig grad bør gjelde bruk med reelt potensial for næringsvirksomhet, og i mindre grad på bruk der inntjeningspotensialet er begrenset. Flertallet mener utviklingen med større og dyrere utstyr har gjort at det kreves et areal over en viss størrelse for å kunne forsvare investeringene, og mener loven i større grad bør reflektere dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener derfor at det er riktig å justere virkeområdet for loven til bruk over 35 dekar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at dersom to eiendommer grenser til hverandre, ligger nært hverandre og/eller forpaktes enten på fulldyrka eller overflatedyrka jord, der jorda drives, så skal det åpnes for at den nærliggende eiendommen kan kjøpes, og tunet skilles fra, uten at søknad om konsesjon og deling er nødvendig.

Disse medlemmer mener at denne endringen vil skape mer rasjonelle enheter i landbruket som vil bidra til at hovedformålet med konsesjonsloven opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at dette også skal gjelde for skogeiendommer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan produktive jord- og skogbruksarealer på en eiendom kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke samtykke til deling eller konsesjon. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik endring.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan produktive jordarealer på en eiendom kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke samtykke til deling eller konsesjon. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik endring.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i 2013 var 12 507 av 186 128 landbrukseiendommer i kategorien dødsbo/upersonlig eierskap/uoppgitt. Dette tilsvarer 7 prosent av alle landbrukseiendommer. Disse medlemmer mener at dette ikke er en ønsket eierform og hindrer omsetning av eiendommer i landbruket.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med endringer i skifteloven om at dødsbo ikke kan eie skogeiendom lenger enn 4 år.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det hersker usikkerhet om hvor mange landbrukseiendommer som faktisk er eid av dødsbo. En gjennomgang av statistikken viser at dødsbo (registrert eier er død) er eiere av 5 242 landbrukseiendommer. Det tilsvarer 3 prosent av antall landbrukseiendommer, ikke 7 prosent. Videre peker disse medlemmer på at det til enhver tid vil være en del landbrukseiendommer «under skifte».

Disse medlemmer er enig i at dødsbo ikke er en hensiktsmessig eierform for landbrukseiendommer. Disse medlemmer er opptatt av å få på plass endringer som stimulerer til bedre drift av skogeiendommene, men er usikre på om det er endringer i skifteloven som er det mest hensiktsmessige virkemiddelet i så måte. En eventuell tvungen avståelse av en skogeiendom etter fire års skiftebehandling gjennom endringer i skifteloven vil være en særregel for bo med skogeiendom. Det vil innebære opprettelse av særegne rapporteringsrutiner for private for at kommunene til enhver tid skal ha kontroll med at et bo er under skifte, og hvor lenge det har vært under skifte, samt at kommunene må få som oppgave å følge opp saker der eiendommene har ligget lenger i skifte enn fire år. En endring i skifteloven vil gi økt byråkrati, uten at vi er sikre på at dette er den beste måten å løse denne utfordringen på.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en utredning om hvordan regelverket best kan utformes for å fremme aktivt eierskap av skogeiendommer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at skogen er en verdifull og viktig ressurs. Flertallet viser til at 3 prosent av Norges areal er dyrket mark, mens om lag 25 prosent er skog som brukes i skogsindustrien. 80 prosent av skogen forvaltes av private skogeiere med kunder både i norsk og utenlandsk skogsindustri. Norge har en stående kubikkmasse på 900 millioner kubikkmeter skog fordelt på 130 000 skogeiendommer, hvorav en gjennomsnittlig skogseiendom er på bare 500 dekar.

Flertallet viser til at det avvirkes i underkant av 10 millioner m3, men at beregninger viser at total tilvekst i Norge er nær 30 millioner m3 og dagens avvirkningsnivå er ikke i nærheten av å utnytte ressursens potensial optimalt. Flertallet ser det som viktig for sysselsetting og verdiskaping i hele landet at ressursen forvaltes mer aktivt enn dagens avvirkningsnivå tilsier.

Flertallet viser til at de norske skogene fanger opp halvparten av de menneskeskapte klimagassene i landet. Voksende skog fanger imidlertid opp betydelig større mengder CO2 enn aldrende skog, og prosessen går stadig saktere i trær som eldes. Jo mer intensivt skog drives og ny skog plantes, desto større klimagevinst gir skogen.

Flertallet mener at trevirke kan erstatte mange av dagens forurensende materialer og produkter. Nye bruksområder gir mulighet for økt inntektsgrunnlag for skogeierne, i tillegg til å være gunstig for klimaregnskapet. Flertallet er av den oppfatning at satsing på bioøkonomi er avgjørende for at fremtidige generasjoners behov for mat og energi kan møtes, samtidig som klimautslippene reduseres.

Flertallet mener at for å øke utnyttelsen av den viktige ressursen skogsråstoffet representerer, både til karbonbinding og som fornybart råstoff, er det viktig at skognæringen har rammebetingelser som gjør næringen konkurransedyktig. Flertallet ser at dagens konsesjonslovgivning legger begrensninger på en naturlig omsetning av skogeiendommer i Norge.

Flertallet mener derfor at problemstillingen ikke bare har en rent eiendomsrettslig side, men har konsekvenser for hele verdikjeden i form av lav avvirkning og manglende satsing på utvikling av «grønn industri» og bruk av biomasse.

Flertallet vil også minne om at skogbruket, til forskjell fra jordbruket, konkurrerer fritt i det internasjonale markedet med produktene sine. Mange av rammebetingelsene som skognæringen må forholde seg til, er imidlertid tilpasset jordbruket og virker dessverre mot økt aktivitet i skogbruket.

Flertallet mener på denne bakgrunn at priskontrollen kan oppheves for rene skogeiendommer, men spørsmålet om priskontroll for kombinerte jord- og skogeiendommer er mer komplisert på grunn av hensynet til matproduksjon, og at driften på eiendommen skal kunne forsvare prisnivået.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ber om at regjeringen foretar en vurdering av mulige konsekvenser av å unnta skogeiendommer fra priskontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan priskontrollen på rene skogeiendommer kan oppheves.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede regler som gjør at skogen på kombinerte jord- og skogbrukseiendommer kan unntas fra priskontroll, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endrede regler.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot å fjerne prisvurderingen i konsesjonsloven. Disse medlemmer viser til at konsesjonsloven er en viktig del av eiendomspolitikken og legger til rette for spredt og lokalt privat eierskap. Ved vurderingen av konsesjonslovens effekt og virkning er det viktig å vurdere lovens preventive og adferdsregulerende effekt og ikke bare se på de konkrete sakene som har vært til behandling.

Disse medlemmer støtter ikke den endring i rettstilstanden som har kommet som en konsekvens av Landbruks- og matdepartementets brev om forståelse av konsesjonslovens bestemmelse om pris i konsesjonssaker. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for å oppheve denne endringen i forvaltningspraksis som brevet har resultert i.

Disse medlemmer ser med bekymring på at mange landbrukseiendommer eies av dødsbo over lang tid. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med forslag om begrensning i hvor lenge dødsbo kan være eier av landbrukseiendom. Begrensningene må innrettes på en måte som ikke stimulerer til at dødsboene går over i sameier.

Disse medlemmer ser at for å sikre legitimiteten til priskontrollen er det naturlig å øke det såkalte boverditillegget noe. Dette vil særlig ha betydning i sentrale strøk der boligprisene er høye.

Disse medlemmer viser til at det er andre faktorer enn konsesjonsloven som hindrer omsetning av landbrukseiendom. Delingsforbudet som ble opphevet i 2013 og reduksjon av gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom ut av familien er to slike tiltak. Effekten av disse vil vise seg over tid. Disse medlemmer mener at det ikke skal legges frem et forslag om opphevelse av eller forslag om store endringer i konsesjonsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser avslutningsvis til samarbeidspartienes flertallsforslag, der det fremgår at det er enighet om andre endringer i konsesjonsloven og priskontrollen enn det som er fremmet i proposisjonen. Samtlige forslag til lovendringer fremmet i proposisjonen bortfaller derfor. Flertallet går inn for at proposisjonen sendes tilbake til regjeringen for oppfølging av stortingsflertallets merknader.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Prop. 124 L(2013–2014) Endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll) sendes tilbake til regjeringen.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener realiteten av de forslag som det varierende flertallet, bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, går inn for, i realiteten opphever priskontrollen og svekker konsesjonsloven.

Forslagene og merknadene er upresist formulert. Det gjør det vanskelig å forstå meningsinnholdet og gir regjeringen betydelig tolkningsrom. Det er uheldig at flertallet foreslår konkrete endringer uten at dette bygger på en forutgående utredning. Forslagene vil åpne for en massiv mulighet til omgåelse som i realiteten tilsidesetter priskontrollen, blant annet gjennom å fjerne kravet om konsesjon der det foreligger en leieavtale.

Disse medlemmer reagerer på at flertallet vil fjerne Stortingets mulighet til å bestemme priskontrollens virkeområde.

Disse medlemmer mener at summen av de forslag og merknader som flertallet går inn for, skiller seg vesentlig fra de signaler som både Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt til offentligheten.

Disse medlemmer forutsetter at alle endringer flertallet går inn for, må utredes og sendes på høring på ordinær måte.