Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 12:9 (2011–2012)
der det fremmes forslag om å utvide tidsfristen for å foreslå endringer
i Grunnloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener dagens
frister og organisering av fremleggelse av grunnlovsforslag ivaretar
demokratiske prinsipper på en tilfredsstillende måte.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at samfunnet og medienes innretning
har endret seg siden bestemmelsene om endring av Grunnloven ble
vedtatt. Dette medlem viser til at formålet med bestemmelsen
om hvordan Grunnloven kan endres er å sikre demokratisk behandling
av spørsmålene, blant annet ved å legge et valg mellom fremsettelse
og vedtak. Dette medlem anerkjenner og understreker
vesentligheten av denne sikkerhetsventilen.
Dette medlem viser til at denne
vesentlige sikkerheten fint kan ivaretas, også ved en kortere tidsluke
mellom fremsettelse og valg. Med dagens medievirkelighet, og med
raskere kommunikasjonskanaler enn tidligere, vil grunnlovsforslag
være publisert og gjort kjent vesentlig mer effektivt enn tidligere.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling 31. mars 2016 av grunnlovsforslag om innføring av republikk
som styreform i Norge, jf. Dokument 12:10 (2011–2012) og Innst.
164 S (2015–2016). Forslaget ble med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt.
Som en følge av dette bortfaller alternativene 2 B, 4 B og 6 B.
Dette medlem viser videre til
at forslaget har tre alternativer til frist for slike forslag, en måned,
tre måneder og seks måneder. For å sikre nok tid til debatt og til
å gjøre forslagene kjent tilrår dette medlem at alternativ
5 B bifalles, slik at det settes en frist på seks måneder før valget
for å fremme endringsforslag. Bestemmelsen vil etter dette på bokmål
og nynorsk lyde:
Ǥ 121
Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges
grunnlov bør endres, skal endringsforslag fremsettes minst seks
måneder før et stortingsvalg og kunngjøres. Men det tilkommer først
det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme
om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En slik endring
må likevel aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå
modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons
ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en slik endring.
En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på denne
måte, skal underskrives av Stortingets president og sekretær og
sendes kongen til kunngjøring som gjeldende bestemmelse i Kongeriket
Norges grunnlov.
–
Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for
Kongeriket Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast
fram minst seks månader før eit stortingsval og kunngjerast. Men
det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste
val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring
må likevel ikkje stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre
gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda
i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere
samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten,
skal underskrivast av Stortingets president og sekretær og sendast
til kongen til kunngjering som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs
grunnlov.»