Kommunal- og moderniseringsdepartementet føreslår
i proposisjonen endringar i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til
Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven).
Framlegga inneber blant anna at det blir innført nye
reglar for personval ved stortingsval, som svarer til ordninga som
allereie finst ved fylkestingsval. Departementet føreslår også å
endre fristen for å godkjenne førehandsstemmer. Departementet meiner
at det er svært uheldig å avgrense høvet veljarane har til å stemme.
Derfor føreslår departementet å flytte fristen for å godkjenne førehandsstemmer
frå valdagen kl. 21 til tysdag etter valdagen kl. 17.
Proposisjonen inneheld også framlegg om å innføre
elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen som ei permanent,
frivillig ordning for alle kommunar. Vidare blir det føreslått å
presisere og forenkle reglane om retten til å krevje fritak frå
å bli ført opp som kandidat på vallister ved kommunestyre- og fylkestingsval.
I høyringsbrev av 17. september 2015 sende Kommunal-
og moderniseringsdepartementet på høyring framlegget om å innføre
personval ved stortingsval. Høyringsfristen blei sett til 17. desember
2015. Departementet har fått høyringssvar frå 61 instansar. Av desse
var 17 utan merknader.
I høyringsbrev av 24. november 2015 sende Kommunal-
og moderniseringsdepartementet på høyring framlegget om endringar
i vallova. I høyringsnotatet gjorde også departementet greie for
problemstillinga med for seint innkomne førehandsstemmer, og føreslo
tre alternative løysingar for å møte denne utfordringa. Høyringsfristen
blei sett til 25. januar 2016. Departementet har fått høyringssvar
frå 63 instansar. Av desse var åtte utan merknader. Proposisjonen gjer
nærare greie for høyringa.
Bakgrunnen for framlegget om å endre personvalreglane
ved stortingsval er eit oppmodingsvedtak frå Stortinget av 14. juni
2012 (Dokument 8:101 (2009–2010), jf. Innst. 297 S (2011–2012)).
Vedtaket lét slik:
«Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen
for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen
av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet
til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres.
Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik
at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget
i 2017.»
Personval gjer det mogleg for veljarane å påverke
kva kandidatar som blir valde frå den vallista dei stemmer på. Personval
er eit kjent og mykje brukt høve ved lokalval. Ved stortingsval er
den ordninga som gjeld, mindre kjend og brukt, og ho har heller
ikkje påverka kva kandidatar som er blitt valde.
I vallova § 7-2 (1) heiter det at veljarane
kan endre rekkjefølgja på kandidatane ved å setje eit nummer ved
kandidatnamnet. Dette blir kalla renummerering. I tillegg kan veljarane
stryke kandidatnamn ved å setje eit kryss i ruta til høgre for namnet
på kandidaten. Utgangspunktet for ordninga er listene til partia,
der kandidatane er rangerte. Høvet til å påverke kandidatvalet er
likevel sterkt avgrensa: Skal personstemmene få effekt, må éin og
same kandidaten få minimum halvparten av stemmetalet til partiet
som personlege stemmer. Det har aldri skjedd.
Av vallova § 7-2 (2) går det fram at veljarane ved
fylkestingsval kan gje kandidatar på stemmesetelen éi personstemme.
Veljarane kan gje slik personstemme til eit uavgrensa tal kandidatar
på lista.
Ein kandidat må ha fått personstemmer frå minst åtte
prosent av veljarane til partiet for at personstemmene skal telje
med. Denne sperregrensa må altså passerast for at valoppgjeret skal
ta omsyn til personstemmene. Dersom ingen passerer sperregrensa,
blir det sett bort frå personstemmene, og den opphavlege rekkjefølgja
på vallista avgjer kandidatutveljinga.
Vallova § 7-2 (3) regulerer høvet veljarane
har til å endre stemmesetlane ved kommunestyreval. Veljarane kan
gje personstemme til eit uavgrensa tal kandidatar på lista dei gjev
stemma si til. Kvar kandidat kan berre få éi personstemme.
Veljarane kan også gje personstemme til kandidatar
på andre vallister, også kjend som slengar. Slik personstemme kan
veljarane gje til maksimalt det talet på kandidatar som svarer til
ein firedel av det talet medlemmer som skal veljast til kommunestyret
i vedkommande kommune. Veljarane kan likevel gje slengarar til minimum fem
kandidatar frå andre lister uavhengig av kor stort kommunestyret
er.
Høvet partia har til å prioritere kandidatar,
avgrensar likevel innverknaden til veljarane. Dette skjer ved at
partia kan gje eit visst tal av dei øvste kandidatane eit stemmetillegg.
Vallova avgrensar likevel kor mange kandidatar som kan få stemmetillegg,
avhengig av talet på kommunestyrerepresentantar som skal veljast.
Når ei liste får éi stemme, får kandidatar med stemmetillegg ei
personstemme som tel 0,25 ekstra i kandidatkåringa.
I høyringsnotatet gjorde departementet greie
for dei prinsipielle omsyna i diskusjonen om personval. Departementet
understreka målet om at valordninga skal sikre ein god balanse som
tek hand om den innverknaden både veljarane og partia har på val
av representantar til Stortinget.
Dagens personvalordning ved stortingsval gjev veljarane
høve til å stryke kandidatar og endre rekkjefølgja på kandidatane.
Ordninga er derimot forma ut slik at dersom endringane veljarane gjer
skal få verknad, må over halvparten gjere den same endringa for
dei same kandidatane. Slike listerettingar har derfor aldri hatt
effekt på samansetjinga av Stortinget. Det er dei førehandsrangerte
listene til partia som har avgjort kva kandidatar som blir valde
inn. Med dagens personvalordning er det ikkje mogleg for veljarar
å uttrykkje støtte til førstekandidaten på lista til eit parti.
Veljarane kan berre renummerere nedover på lista eller stryke desse
kandidatane.
Departementet trekte fram fleire faktorar som måtte
avvegast i ei vurdering av personvalreglane: 1) sosial og geografisk
representasjon, 2) effekten av personvalet på dei politiske styrkeforholda,
3) spørsmål om felles reglar for ulike typar val og 4) veljarinnverknad
opp imot kontrollen til partia.
Personvalordningane ved kommuneval har brei og
stabil oppslutning blant veljarane. Ved dei siste vala har over
40 prosent av veljarane retta på stemmesetelen ved kommunestyreval,
og fleire kandidatar har kome inn på bakgrunn av personstemmene.
Ved fylkestingsval er derimot personvalordning vesentleg mindre
brukt. Når veljarane har uttrykt personpreferanse, har stemmene
som oftast gått til kandidatar som partia allereie hadde plassert
øvst på listene.
Reglane for personval ved stortingsval har vore uendra
sidan 1921. Endringar av reglane er blitt føreslått ved tidlegare
høve, og var ein sentral del av gjennomgangen og revisjonen som
Vallovutvalet gjorde av vallova i 2001. Vallovutvalet konkluderte
med at personvalreglane for alle dei tre vala burde endrast. Departementet
viste i høyringsnotatet til tilrådinga om personval frå Vallovutvalet
i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Utvalet trekte fram at
rammene for personval burde vere mest mogleg like i dei ulike typane
val, at veljarpåverknaden burde aukast betydeleg, og at dei positive
preferansane til veljarane skulle vere sentrale gjennom personvalet.
Som følgje av dette arbeidet blei det fremja framlegg
om å endre personvalreglane for alle dei tre typane val for å gje
veljarane meir innverknad. Endringane for kommunestyreval og fylkestingsval
blei vedtekne, medan tilsvarande endringar for stortingsval ikkje
blei vedtekne. Eit sentralt element i debattane i Stortinget har vore
ønsket om meir kunnskap og erfaring om korleis endringar i ordninga
kan slå ut.
Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i
Europa (OSSE) sitt kontor for demokrati og menneskerettar (ODHIR)
kritiserte i valobservasjonsrapportane sine i etterkant av stortingsvala
i 2009 og 2013 at den norske valordninga gav veljarane eit inntrykk
av at dei kunne påverke, mens dei i realiteten ikkje kunne det.
OSSE rådde til at Noreg endra reglane, anten ved å gje veljarane
eit reelt høve til å påverke valet av ein bestemt kandidat ved stortingsval,
eller ved å fjerne høvet til å rette på vallistene heilt.
Departementet har følgt opp rapportane frå OSSE
og seier seg einig i at det kan oppfattast som eit demokratisk problem
at det finst ei personvalordning ved stortingsval som er utan reell verdi.
Som følgje av oppmodingsvedtaket frå Stortinget
14. juni 2012 (Dokument 8:191 (2009–2010), jf. Innst. 297 S (2011–2012))
har departementet bede Institutt for samfunnsforskning (ISF) om
å greie ut konsekvensane av eventuelle endringar i reglane for personval.
Våren 2014 leverte Institutt for samfunnsforskning (ISF) rapporten
«Personvalg ved stortingsvalg – konsekvenser av en endring av personvalgreglene
ved stortingsvalg». Rapporten gjorde greie for tidlegare erfaringar
med ulike personvalordningar, med særleg vekt på ordningane ved
fylkestingsval og svenske riksdagsval. ISF har også søkt å rekne
ut korleis tilsvarande ordningar kan slå ut for stortingsval.
Personvalordninga ser ikkje ut til å ha hatt
nokon vesentleg effekt på kandidatutveljinga i dei tre fylkestingsvala
der ho er brukt. Både i 2003, 2007 og 2011 er berre éin–to prosent
av fylkestingsrepresentantane blitt valde inn på personstemmer aleine.
Veljarane har i mindre grad uttrykt personpreferanse, og når det
har skjedd, har stemmene som oftast gått til kandidatar som partia
allereie hadde plassert øvst på listene. Personval er viktigare
for kandidatkåringa ved kommunestyreval enn ved fylkestings- og stortingsval.
Det er fleire veljarar som rettar på listene, og det er fleire kandidatar
som blir valde inn som følgje av personstemmer.
Simuleringane ISF har gjort, gjev eit hint om
at personval ved stortingsval vil kunne bli viktigare ved stortingsval
enn ved fylkestingsval, og at dei fleste partia vil kunne oppleve
at kandidatar blir skifta ut. Dette kjem blant anna av at det er
grunn til å tru at fleire veljarar vil gje personstemme ved stortingsval.
Utgreiinga peiker på at all erfaring tilseier at veljarar som regel
deler vurderingane til partia, og gjev personstemmer til dei som
står øvst på lista. Dei peiker også på at partia vil tilpasse seg
nye reglar og for eksempel vurdere å slutte å gje populære politikarar
som ikkje lenger ønskjer å blir valde, ein «heidersplass» nedst
på lista.
Vidare tyder simuleringane ISF har gjort, på
at det å styrkje personvalet ved stortingsval ikkje fører til at
kvinnerepresentasjonen blir redusert. Dette skil seg frå dei resultata
ISF har funne ved fylkestingsvala. Der har veljarane gjeve kvinnelege
kandidatar noko færre personstemmer enn mannlege. Det kjem i stor
grad av at veljarane helst stemmer på toppkandidatane på listene,
som ofte er menn.
Rapporten viser også at ei sperregrense på åtte prosent
er ein barriere mot at svært få veljarar kan få urimeleg stor innverknad.
ISF viser til ei undersøking der Rokkansenteret har
sett på grunnane veljarane gjev for å gje personstemmer ved både
kommunestyreval og fylkestingsval i 2003 og 2007. Ho viser at veljarane i
stor grad stemmer på kandidatar ut ifrå standpunktet deira i viktige
politiske saker. Andre årsaker er den spesifikke kjennskapen veljarane har
til kandidaten, eller den politiske erfaringa deira. Få veljarar
gav opp sosiale faktorar som kjønn, alder eller etnisk bakgrunn
som avgjerande for personstemmegivinga.
Departementet peiker på at spørsmålet om større innslag
av personval bør handle om den prinsipielle problemstillinga om
veljarane bør få større innverknad på kven som blir valde til Stortinget. Departementet
meiner at det er gode grunnar til å gje veljarane slik auka innverknad,
og at ein kan sjå på dette som ei styrking av demokratiet. Departementet
peiker på at Vallovutvalet gjorde ei grundig vurdering av spørsmålet
og konkluderte med at veljarane bør få meir innverknad på kandidatvalet
også ved stortingsval.
I høyringsnotatet drøfta departementet tre alternative
ordningar for personval ved stortingsval.
Etter ei samla vurdering føreslo departementet
at det ved stortingsval blir innført same personvalordninga som
vi har ved fylkestingsval. Dette inneber at veljarane kan gje kandidatar
på stemmesetelen éi personstemme. Slik personstemme kan veljarane
gje til eit uavgrensa tal kandidatar på lista.
Vidare føreslo departementet at ein føresetnad for
at personstemmene skal få effekt, er at ein kandidat må ha fått
personstemmer frå minst åtte prosent av veljarane til partiet. Dette
inneber ei sperregrense på åtte prosent som må passerast for at
valoppgjeret skal ta omsyn til personstemmene. Dersom ingen passerer
denne sperregrensa, blir det sett bort frå personstemmene, og den
opphavlege rekkjefølgja på vallista avgjer kandidatutveljinga. Framlegget
inneber at veljarane ikkje lenger kan stryke eller renummerere kandidatar
ved stortingsval.
Departementet la vekt på at denne ordninga allereie
er i bruk ved fylkestingsval, og ho er dermed kjend for veljarane.
Det inneber også ei vesentleg forenkling av regelverket og utforminga
av stemmesetlar. Det har stor verdi at ordningane som blir brukte
ved ulike val, er nokolunde like. Så lenge ikkje sterke demokratiske
omsyn taler for noko anna, bør ein streve etter ei enkel og forståeleg
valordning som er lett å kjenne att.
Det kom inn totalt 61 høyringssvar, av desse hadde
44 merknader. 36 av høyringsinstansane med merknader støttar framlegget
frå departementet om å endre personvalreglane ved stortingsval,
og åtte går imot.
25 kommunar har gjeve høyringssvar. 22 av desse
støttar framlegget, to går imot og éin kommune har sendt blankt
svar.
Fleire høyringsinstansar kommenterte at det
å endre personvalreglane i tråd med framlegget frå departementet
inneber at regelverket blir forenkla, og at det blir større samsvar
mellom personvalreglane på tvers av dei ulike vala.
Proposisjonen gjer nærare greie for høyringa.
Departementet noterer seg at eit stort fleirtal
av høyringsinstansane støttar framlegget om å endre personvalreglane
ved stortingsval. Departementet ser at det ikkje er kome inn nye
moment i diskusjonen i høyringsrunden. Høyringsinstansane som er
mot ei endring, legg i stor grad vekt på at partia allereie sikrar
ein god representasjon. Høyringssvara tek også opp at ordninga kan
føre til at kjende kandidatar tener meir på ordninga enn ukjende.
Dette er legitime argument, men departementet vurderer det slik
at fordelane med å gje veljarane auka innverknad veg opp for det. Erfaringar
frå tilsvarande ordningar ved fylkestingsval i Noreg og riksdagsval
i Sverige er at veljarane i stor grad deler preferansane til partia, og
at det er dei øvste kandidatane som får flest personstemmer.
Departementet vurderer det slik at ein moderat veljarinnverknad
over kva kandidatar som blir valde inn, gjev ein meir gunstig balanse
mellom partikontroll og veljarmakt. Dei fleste veljarane legg størst
vekt på partia og dei store politiske sakene når dei stemmer. Partimedlemskapen
og nominasjonsprosessane i partia er, og vil framleis vere, sentrale
demokratiske arenaer. Samtidig er det færre veljarar enn tidlegare
som er engasjerte i partia, og det er dermed færre som tek del i
kandidatutveljinga ved stortingsval.
Personvalreglane ved stortingsval har vore uendra
sidan 1921. Departementet meiner at spørsmålet no er godt nok greidd
ut og drøfta og viser til utgreiinga som er gjennomført av Institutt
for samfunnsforskning (ISF), som viser at veljarane får noko meir
å seie når det gjeld kandidatutveljinga, noko som er formålet med
å innføre personvalordning ved stortingsval. Samtidig held partia
på ein vesentleg del av kontrollen over kva kandidatar som blir
valde.
Departementet meiner at det er formålstenleg med
ei sperregrense på åtte prosent. Det gjev ein barriere mot at eit
mindretal veljarar skal få urimeleg stor påverknad. Denne sperregrensa
er eit godt verkemiddel mot organiserte retteaksjonar, og sikrar
at partia får halde på ein stor grad av innverknad. Departementet
vil sjå til at den nye personvalordninga blir evaluert, slik at
effektane av endringane blir analyserte.
Når valordninga blir endra, er det viktig med godt
tilpassa informasjon til veljarane. Departementet vil vere særleg
merksam på dette ved ei eventuell lovendring. Det blir i dag nytta
tre ulike personvalordningar ved norske val, og veljarane kan gje
preferansar på fleire måtar. Den ordninga som er føreslått, inneber
ei vesentleg forenkling for veljarane. Det blir enklare for veljarane
å forstå korleis dei kan rette, og kva effekt rettingane får. Endringa
gjer også utforminga av stemmesetlar meir einsarta, og ho følgjer
såleis opp kommentaren fullmaktskomiteen har hatt til utforminga
av stemmesetlane.
Departementet meiner at oppmodingsvedtaket frå
Stortinget er følgt opp, og at høyringsrunden har gjeve eit klart
mandat for å gå inn for å endre personvalreglane ved stortingsval.
Departementet held på bakgrunn av dette fast ved framlegget i høyringsnotatet
om å innføre tilsvarande personvalordning ved stortingsval som i
dag blir nytta ved fylkestingsval.
Alle veljarar som har stemmerett ved valet,
er førte inn i manntalet i ein kommune. Når veljarane stemmer, blir
det kryssa av i manntalet, slik at veljaren ikkje får gjeve meir
enn éi stemme. Denne avkryssinga er på valdagen blitt gjord i papirmanntal.
Formålet med å innføre elektronisk avkryssing
i manntalet på valdagen er at dette gjer det mogleg å avvikle valet
meir effektivt på valdagen for veljarar og valfunksjonærar, både
i vallokalet, under oppteljinga og ved valoppgjeret. Eit anna omsyn
er at elektronisk avkryssing i manntalet mest sannsynleg reduserer
talet på feilavkryssingar i manntalet, sidan funksjonærane i stor
grad bruker strekkoden på valkortet til å søkje fram veljaren.
Departementet har utført tre forsøk med elektronisk
avkryssing i manntalet på valdagen, og har fått svært gode tilbakemeldingar
frå deltakarkommunane. Valadministrasjonssystemet EVA har ein ferdig
utvikla funksjon for dette. På bakgrunn av dette fremjar departementet
framlegg om å innføre elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen
som ei frivillig ordning for alle kommunar.
Kommunestyret, eller valstyret etter delegasjon, avgjer
kor mange stemmekretsar kommunen skal delast inn i, jf. vallova
§ 9-3 (1). Framgangsmåten for stemmegjeving på valtinget går fram
av vallova § 9-5. Av § 9-5 (2) går det fram at stemmestyret skal
krysse av i manntalet ved namnet til veljaren. Vidare går det fram
av § 9-5 (3) at veljaren sjølv etter at stemmesetelen er stempla,
skal leggje setelen i urna. Kvart enkelt stemmestyre har berre tilgang
til manntalet for eigen valkrets.
Veljarar som ikkje er førte inn i den gjeldande delen
av manntalet, skal ikkje leggje stemmesetelen i urna, jf. § 9-5
(4) i lova og § 31 i valforskrifta. Dette blir kalla framande stemmer. Vidare
går det fram at veljaren sjølv skal leggje stemmesetelen i ein stemmesetelkonvolutt
etter at setelen er stempla, og så gje han til stemmestyret. Stemmestyret
legg stemmesetelkonvolutten i ein omslagskonvolutt, såkalla særskilt omslag,
limer han att og fører namnet, bustadadressa og fødselsdatoen til
veljaren på omslaget. Denne stemmegjevinga skal godkjennast av valstyret
på eit seinare tidspunkt, jf. vallova § 10-2.
I høyringsnotatet gjorde departementet greie
for rutinen med å krysse av elektronisk i manntalet under førehandsstemmegjevinga
for veljarar som gjev førehandsstemme i eigen kommune. Rutinen blei
innført i forkant av stortingsvalet 2013. I samband med endringa
blei det innført ein beredskapsregel i vallova § 8-4 (3). Formålet med
å innføre elektronisk avkryssing i manntalet under førehandsstemmegjevinga
var todelt. For det første var det ønskjeleg med ein prosedyre som
i tilstrekkeleg grad tek vare på prinsippet om hemmelege val. For
det andre meinte departementet at prosedyrar der eit stort tal førehandsstemmer
blei lagde i konvolutt, var omstendeleg og burde forenklast.
I høyringsnotatet foreslo departementet å innføre elektronisk
avkryssing i manntalet på valdagen og forenkla framgangsmåte for
å ta imot framande stemmer som ei permanent, frivillig ordning for
alle kommunar.
Formålet med å innføre elektronisk avkryssing
i manntalet på valdagen er at dette effektiviserer valavviklinga
på valdagen for veljarar og valfunksjonærar, både i vallokalet,
under oppteljinga og ved valoppgjeret. Eit anna omsyn er at elektronisk
avkryssing i manntalet mest sannsynleg reduserer talet på feilavkryssingar
i manntalet, sidan valfunksjonærane i stor grad bruker strekkoden
på valkortet til å søkje fram veljaren.
Elektronisk avkryssing på valdagen inneber ein viss
risiko. Departementet føreslår derfor å innføre same beredskapsrutine
som under førehandsstemmegjevinga, der stemma frå veljaren blir
lagd i ein stemmesetelkonvolutt, som igjen blir lagd i ein oransje
bereskapskonvolutt saman med valkortet til veljaren. Stemmene blir
kontrollerte og kryssa av i manntalet i ettertid.
Ein konsekvens av ordninga er at stemmesetlar frå
veljarar som er manntalsførte i kvar enkelt valkrets, blir talde
saman med stemmesetlar frå veljarar som er manntalsførte i andre
valkretsar i kommunen, sidan dei blir lagde i same urna. Dette gjer
at den kretsvise rapporteringa av dei opptalde stemmesetlane viser
resultat frå veljarar som høyrer til ulike kretsar. Det elektroniske manntalet
vil derimot vise kor mange veljarar som møter fram i kvar enkelt
valkrets. Det blir dermed mogleg å rapportere på frammøte i kvar enkelt
valkrets basert på kryss i manntalet.
I høyringsnotatet omtalte departementet forsøka med
elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen som er blitt gjennomførte
ved dei tre siste vala.
Det kom inn totalt 63 høyringssvar, av desse hadde
55 merknader. Alle høyringsinstansane støttar framlegget frå departementet,
eller dei har ingen merknader til framlegget.
Justis- og beredskapsdepartementet tilrår at
det blir gjeve ein forskriftsheimel i ny § 9-5a om behandling av
stemmesetlar frå veljarar som allereie er kryssa av i manntalet.
Proposisjonen gjer nærare greie for høyringa.
På bakgrunn av dei gjennomgåande positive tilbakemeldingane
frå både forsøkskommunane og høyringsinstansane, føreslår departementet
at elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen og forenkla framgangsmåte
for mottak av framande stemmer blir innført som ei frivillig ordning
for kommunane. Kommunar som ønskjer å nytte elektronisk avkryssing
i manntalet på valdagen, må leggje til rette for dette i alle vallokala i
kommunen. Vidare må kommunar som nyttar denne ordninga, rekne med
at valførebuingane kan bli meir ressurskrevjande, og at det særleg kjem
til å vere behov for IKT-kompetanse. På bakgrunn av dette meiner
departementet at det er formålstenleg at ordninga er frivillig for
kommunane.
Departementet understrekar at det er viktig
at kommunane som vel å nytte ordninga, er ansvarlege for å setje
seg inn i risikoen knytt til elektronisk avkryssing i manntalet
på valdagen. Kommunen må sjølv ta initiativ til risikoreduserande
tiltak.
Framlegget inneber at det blir lovfesta ein
beredskapsrutine som blir sett i verk ved straumbrot eller kommunikasjonsbrot
mot manntalet. Lovregelen fører til at veljaren ikkje kan leggje stemmesetelen
rett i urna, og at det blir nytta eit eige beredskapsomslag. Vidare
blir det føreslått at det er valstyret som skal kontrollere og godkjenne
slike beredskapsstemmer. I kommunar med todagarsval må eventuelle
beredskapsstemmer som er komne inn på søndag, behandlast og kryssast
av i det elektroniske manntalet før vallokala opnar på måndag. Dette
medverkar til at manntalet er oppdatert når vallokala opnar måndag.
Som ein av høyringsinstansane trekkjer fram, meiner
departementet at det er eit viktig prinsipp at veljarane skal ha
tilgang til vallokale i nærområdet sitt. Kommunar bør ikkje slå
saman valkretsar berre som ei direkte følgje av at det blir innført
elektronisk avkryssing i manntalet, sjølv om den nye rutinen kjem
til å forenkle og effektivisere valhandlinga. Kommunane må framleis
ta vare på prinsippet om godt tilgjenge ved val.
Kommunane vil sjølve vere ansvarlege for å setje
opp konfigurasjonen for elektronisk avkryssing i manntalet. Departementet
vil informere kommunane om rutinar og fristen for dette i god tid
før valet i 2017.
Departementet har ved tidlegare høve drøfta
om det bør setjast i verk tiltak for å redusere talet på for seint
innkomne førehandsstemmer. Departementet varsla seinast i Prop.
83 L (2014–2015) at det i samband med valet i 2015 kjem til å bli gjennomført
undersøkingar for å kartleggje omfanget av for seint innkomne førehandsstemmer. Departementet
varsla i same proposisjonen at når det blir innført eventuelle endringar
i postlova som påverkar førehandsstemmegjevinga, vil departementet
på nytt vurdere endringar i fristane før stortingsvalet i 2017.
Ny postlov blei vedteken av Stortinget i juni 2015
og tok til å gjelde 1. januar 2016. Ein konsekvens av denne lova
er at Posten ikkje har leveringsplikt av post på laurdagar. Departementet vurderer
det derfor slik at det er naudsynt å sjå på eventuelle fristendringar,
for å sikre at denne endringa ikkje fører til ein vesentleg auke
i for seint innkomne førehandsstemmer ved stortingsvalet i 2017.
Laurdagen før valdagen er svært viktig for å sende førehandsstemmer,
sidan dette er den siste ordinære postdistribusjonsdagen før valdagen.
Veljarar kan førehandsstemme i alle kommunane
i landet. Det følgjer av vallova § 8-1 (2) at førehandsstemmegjevinga
innanriks skal avsluttast fredag før valdagen. Det er ikkje gjeve
opp noko klokkeslett. Førehandsstemmer som skal godkjennast og telje
med i valoppgjeret, må vere komne inn til valstyret seinast valdagen
kl. 21. Stemmer som kjem etter denne fristen, skal forkastast, jf.
vallova § 10-1 bokstav g.
Ei innskjerping av valforskrifta i juni 2015
seier i § 27 (8) at førehandsstemmer komne inn dei siste to vekene
av førehandsstemmeperioden skal sendast vidare til heimkommunen
til veljaren kvar dag for å sikre at flest mogleg førehandsstemmer
kjem fram innan fristen kl. 21 på valdagen. Ved framsendinga av
omslagskonvoluttane skal det brukast sendingskonvoluttar.
Veljarar som oppheld seg i utlandet, kan førehandsstemme
på norske utanriksstasjonar og hos stemmemottakarar oppnemnde av
departementet. Utanriks stemmegjeving skal avsluttast nest siste
fredag før valdagen, jf. vallova § 8-1 (2). Det er ikkje sett nokon
frist for når utanriksstemmene seinast skal sendast heimkommunen
til veljaren. Departementet har likevel gjeve ut ein rettleiar for
stemmemottakarar ved førehandsstemmegjeving utanriks.
I høyringsnotatet la departementet fram problemstillinga
om førehandsstemmer som er komne inn for seint, og viste til at
temaet har vore drøfta og behandla i Stortinget fleire gonger. Departementet
gjorde greie for erfaringane frå kommunestyre- og fylkestingsvalet 2015.
Departementet viste deretter til at problemstillinga
er endra sidan den førre drøftinga, ved at ei ny postlov som fritek
Posten frå leveringsplikta på laurdagar, er vedteken.
Departementet bad om innspel frå høyringsinstansane
på kva tiltak som eventuelt skal setjast i verk for å sikre at talet
på for seint innkomne førehandsstemmer held seg på eit så lågt nivå som
mogleg, også etter endringane i postlova. Departementet la fram
tre alternativ for vurdering.
Det kom inn til saman 63 høyringssvar, 55 av desse
hadde merknader. 21 høyringsinstansar støttar alternativet om å
flytte fristen for veljaren til å gje førehandsstemme frå fredag
før valdagen til torsdag før valdagen. Åtte høyringsinstansar støttar
framlegget om å flytte fristen for godkjenning av førehandsstemmer
til tysdag etter valdagen. 17 høyringsinstansar ønskjer ikkje lovendringar
og rår til at departementet får ein avtale med Posten om unntak
for laurdagslevering.
Proposisjonen gjer nærare greie for høyringa.
Det er vesentleg å sikre at ei stemme som er gjeven
innanfor fristen, tel med i valoppgjeret. For å hindre at talet
på for seint innkomne førehandsstemmer aukar som følgje av at post
ikkje lenger skal leverast på laurdagar, meiner departementet det
er viktig at tidsrommet for å levere førehandsstemmer blir utvida.
Det å sikre godt tilgjenge for veljarane til
å kunne stemme er sentralt for arbeidet med val, både hos statleg
styringsorgan og kommunar.
Det å endre fristen for å førehandsstemme grip direkte
inn i det høvet veljarane har til deltaking. Fristen har vore uendra
sidan 1997, og departementet vurderer det som lite ønskjeleg å endre denne
til ulempe for veljaren. Tidlegare erfaringar viser at det å endre
fristar kan føre til klager og negativ merksemd etter valet. Dette
var blant anna tilfellet i 2003, då ein del vallokale stengde éin
time tidlegare og fleire veljarar ikkje fekk stemt. Det tek tid
for veljarar å venje seg til nye reglar, og vi må rekne med ein
del uro i dei første vala.
Eit stort tal førehandsstemmer blir gjevne den siste
opningsdagen i førehandsstemmeperioden. På landsbasis kom det inn
om lag 107 000 førehandsstemmer på den aktuelle fredagen ved stortingsvalet
i 2013 og om lag 75 500 førehandsstemmer fredag før valdagen i 2015.
Det svarer til rundt tolv prosent av dei som førehandsstemmer ved
ulike val.
Ved å flytte fristen for å godkjenne resultatet
til tysdag etter valdagen, blir det endelege valoppgjeret klart
på eit noko seinare tidspunkt. Departementet meiner at eit raskt
og korrekt valresultat er viktig, men meiner samtidig at omsynet
til det høvet veljaren skal ha til å stemme, veg tyngre. God resultatrapportering
av dei førebelse oppteljingane kjem dessutan til å bidra til at
vi framleis kjem til å ha ein god indikasjon på det endelege resultatet
omtrent på same tidspunkt som i dag.
For å sikre at førehandsstemmer som er gjevne innanfor
fastsette fristar, skal telje med i valoppgjeret, fremjar departementet
framlegg om å flytte tidspunktet for å godkjenne førehandsstemmer
frå valdagen kl. 21 til tysdag etter valdagen kl. 17. Som ein konsekvens
av framlegget fremjar departementet også framlegg om å flytte fristen
for å søkje seg ført inn i manntalet frå valdagen kl. 21 til tysdag
etter valdagen kl. 17.
Det følgjer av høyringsuttalen frå Posten at
det kan bli aktuelt å innføre éin felles brevstraum med to dagars
framsendingstid av all brevpost i 2017. Dersom dette blir innført
før stortingsvalet blir halde i september 2017, vil det kunne føre
til ytterlegare utfordringar med å levere førehandsstemmer. Framlegget
til endring av frist for å godkjenne førehandsstemmer, vil etter
departementet si vurdering ta omsyn til at det framleis er to kvardagar
til å bringe fram førehandsstemmer per post etter at vallokala er stengde
fredag kveld. Før lokalvalet i 2015 blei det sett i verk ei rekkje
rutineendringar for sending av førehandsstemmer, som har ført til
at talet på for seint innkomne førehandsstemmer har gått ned samanlikna
med 2013. Desse tiltaka vil også halde fram. Om det er behov vil
departementet ta initiativ til å greie ut om det finst aktuelle
ekspresstenester i marknaden som gir eit godt tenestetilbod. Det
finst ikkje elektroniske løysingar som ivaretar prinsippet om hemmeleg val.
Dei utfordringane Posten peiker på, ønskjer
departementet å leggje til rette for å løysa på best mogleg måte.
Departementet vil difor i god tid før valet ta initiativ til ein
prosess som finn gode løysingar, enten i marknaden gjennom ein anbodsrunde,
eller i samarbeid med Posten. Det er viktig at ein tilbydar har
tilstrekkeleg tid til å førebu levering. Departementet vil også
sjå på meir langsiktige løysingar fram mot valet i 2019.
Reglane i vallova om retten til å krevje seg
friteken frå å stå på valliste ved kommunestyreval og fylkestingsval
blei endra på bakgrunn av Prop. 64 L (2010–2011). Denne endringa
tok først til å verke ved lokalvalet i 2015.
Departementet har i samband med valet i 2015 fått
førespurnader som tyder på at ordlyden i vallova § 3-4 (2) og (3)
kan misforståast. Det blir sagt at det kan sjå ut til at teksten
opnar for at ein som er vald, i visse tilfelle kan gjere fritaksgrunnar
gjeldande etter at han eller ho er blitt vald. Departementet meiner
derfor at lovteksten bør presiserast og forenklast.
Ved lov av 13. mai 2011 (i kraft 1. januar 2012) ble
vallova § 3-4 (1) endra og fekk følgjande ordlyd:
«Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og
kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende
ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.»
Samtidig blei fritaksgrunnane som tidlegare
var spesifikt nemnde i lova, oppheva som overflødige. Lovendringa
inneber ein generell rett til å krevje fritak frå å stille til val
til kommunestyre og fylkesting. Det er ikkje naudsynt med noka grunngjeving
for kravet. Det som blir kravd, er ei skriftleg erklæring, med eigenhendig
underskrift, frå den som vil bli friteken. Erklæringa må setjast
fram for rette valorgan innan den fristen organet fastset.
Spørsmålet er om ein kan nekte å ta imot valet dersom
ein kan vise til ein fritaksgrunn.
Vallova § 3-4 (2) og (3) lyder:
«(2) Kandidater som er satt opp på listeforslag må
søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret
setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den
som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope seg retten til
fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette forhold som
fritaksgrunn etter å ha blitt valg.
(3) En valgt
representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget,
må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager
etter å ha mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt.»
Intensjonen med lovendringa frå 2011 var å gjere
det mogleg for personar å nekte å stå på valliste, utan at dei måtte
gje opp ein fritaksgrunn. Lovendringa inneber ei avgrensing i ombodsplikta,
som er eit sentralt prinsipp i norsk rett på dette området. Lovendringa
blei kombinert med ei viss innskjerping i høvet til å kunne krevje
fritak etter at ein var blitt vald. Dette følgjer av nr. 2 andre
punktum.
Nr. 3 i paragrafen blei ikkje endra i 2011.
Dette kan gje inntrykk av at det framleis er mogleg å nekte å ta
imot val ved å vise til ein fritaksgrunn, sjølv om ein ikkje har
kravd å bli stroken av listeframlegget. Eit slikt inntrykk vil ikkje
vere i samsvar med føresetnaden som ligg til grunn for endringa
av § 3-4 (1).
Departementet meiner at lovteksten i § 3-4 bør presiserast
og forenklast for å klargjere den rettslege realiteten. Det bør
gå klart fram at den som lèt vere å krevje seg friteken innan den
fristen valstyret set, ikkje kan nekte å ta imot val.
Vallova §§ 11-11 og 11-13 fastset at fylkesvalstyret
og valstyret skal «underrette de valgte representantene og vararepresentantene
om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg.»
Sidan ein vurderer det slik at retten til å
søkje om fritak frå val etter at ein har blitt vald har falle bort,
føreslår departementet at plikta valorganet har til å opplyse om
retten til å søkje om fritak frå val, bør opphevast.
Få høyringsinstansar har uttalt seg om å endre vallova
§ 3-4. Av dei som har kommentert framlegget, støttar alle ei slik
presisering av lovregelen.
Framlegget til endringar i personvalordninga ved
stortingsval har ikkje betydelege økonomiske eller administrative
konsekvensar. I det elektroniske valadministrasjonssystemet (EVA) må
det utviklast ei løysing for å telje opp personstemmer ved stortingsval.
Det ligg likevel føre ei slik løysing for fylkestingsval, som kan
vere grunnlag for å utvikle ei tilsvarande løysing for stortingsval.
Framlegget inneber at personvalordningane ved dei ulike vala blir
forenkla. Dette gjer regelverket meir brukarvennleg og tilgjengeleg
for både veljarar, politiske parti og valmedarbeidarar.
Det følgjer av prinsippa i vallova for å telje
opp stemmer ved stortingsval at kommunen først tel opp stemmene
i ei førebels og ei endeleg teljing. Stemmene blir deretter overleverte
til fylkeskommunen, som gjennomfører ei kontrollteljing og registrerer
rettingar som veljaren har gjort på stemmesetelen. Dette inneber
at det endelege resultatet av personvalet ved stortingsval først
er klart når fylkeskommunane har gjort ferdig oppteljinga si. Departementet
vil sjå nærare på korleis dette kan rapporterast på ein mest mogleg
formålstenleg måte.
Det å innføre elektronisk avkryssing i manntalet påfører
kommunane meirkostnader. Desse kostnadene er i hovudsak knytte til
innkjøp av naudsynt hardware og infrastruktur, og også til å dekkje
meirarbeid i førebuingsfasen.
Ei forskyving av fristen for å godkjenne førehandsstemmene
vil kunne påføre kvart enkelt valstyre noko meir arbeid, men det
har elles ingen vesentlege økonomiske eller administrative kostnader.
Valstyra vil sannsynlegvis måtte ta ein pause i oppteljinga mens
dei ventar på førehandsstemmer som er på veg i posten.
Dei som bur i utlandet og er registrerte med
opphald i utlandet i meir enn ti år, kan søkje om å bli førte inn
i manntalet. Departementet føreslår å forskyve fristen frå valdagen
kl. 21 til dagen etter valdagen kl. 17.
Dette har samanheng med at departementet føreslår
å forskyve fristen for når førehandsstemmegjevinga må vere komen
inn for å kunne godkjennast, tilsvarande. Dei to fristane heng nøye
saman.
Framlegga fører til at lovteksten blir presisert
og forenkla for å klargjere den rettslege realiteten som følgjer
av lovendringane av 2011, der lovreglane om nærare oppgjevne fritaksgrunnar blei
oppheva. Likevel blei ikkje reglane om retten til å krevje å bli
friteken etter at ein kandidat er vald, endra tilsvarande, slik
at det kan sjå ut som om kandidaten har ein fritaksrett, sjølv om
han eller ho ikkje har kravd å bli stroken av eit listeframlegg.
Framlegga inneber at den som lèt vere å krevje
å bli stroken av eit listeframlegg til kommunestyreval og fylkestingsval
innan den fristen valstyret eller fylkesvalstyret set, ikkje kan krevje
fritak med heimel i vallova etter å ha blitt vald.
Departementet føreslår at veljarane skal ha
dei same høva til å gjere endringar på stemmesetlane ved stortingsval
som det som gjeld ved fylkestingsval. Veljarane kan gje ei personstemme
til kandidatar ved å setje eit merke ved kandidatnamnet. Samtidig
fell høvet til å stryke namn og nummerere om kandidatrekkjefølgja
bort. Dersom veljaren har gjort slike endringar, fører ikkje det
til at stemmesetelen skal forkastast. Ein skal sjå bort frå endringane
ved oppteljing og valoppgjer.
Framlegget er ein konsekvens av framlegget om å
forskyve fristen for når førehandsstemmegjevinga må vere komen inn
til valstyret.
Paragrafen er ny og regulerer korleis stemmegjevinga
og oppteljinga skal gjennomførast dersom kommunen vedtek å nytte
ei ordning med elektronisk avkryssing i manntalet.
Kommunen kan vedta å ta i bruk ei ordning med elektronisk
avkryssing i manntalet på valdagen. Ordninga vil vere frivillig
for kommunen. Dersom kommunen vedtek å ta i bruk ordninga, må ho
gjennomførast i alle stemmelokala i kommunen.
Ved ei ordning med elektronisk avkryssing i manntalet
gjeld reglane om stemmegjeving i vallokalet på valdagen, med unntak
av reglane om korleis stemmegjevingar frå veljarar som er manntalsførte
i andre delar av manntalet («framande stemmer»), skal behandlast.
Dette inneber at prosedyrane i vallova skal
følgjast når det gjeld
retten veljarane
har til å stemme etter kvart som dei møter fram
plikta veljarane har til å legitimere seg
dersom dei er ukjende for stemmemottakaren
kravet om at veljarane i einerom og usett
brettar saman stemmesetelen, leverer han til stemmemottakaren for
stempling og sjølve legg stemmesetelen ned i urna
retten veljarane har til naudsynt hjelp
når dei har behov for det
forsegling av urner
Stemmestyret skal krysse av i manntalet for
alle med stemmerett i kommunen, uansett om dei er førte inn i den
gjeldande delen av manntalet.
Det gjeld ingen særlege reglar for stemmegjevingar
frå veljarar som ikkje er manntalsførte i den gjeldande delen av
manntalet. Når stemmesetelen er stempla, skal veljaren leggje han ned
i urna. Alle stemmesetlar som ligg i urna, skal teljast opp samla,
uavhengig av om veljaren er manntalsført i den gjeldande delen av
manntalet eller ikkje. Dette fordi det ikkje vil vere mogleg å fordele
dei stemmesetlane som ligg i urna, til dei ulike delane av manntalet.
Avkryssinga i manntalet vil likevel vise veljaroppslutninga i dei
ulike kretsane i kommunen.
Det skal fastsetjast beredskapsrutinar som skal setjast
i verk dersom det oppstår straumbrot eller kommunikasjonsbrot mot
manntalet i ein kommune som har teke i bruk elektronisk avkryssing. Veljarar
som stemmer i periodar med straumbrot, kan ikkje leggje stemmesetelen
i urna. Slike stemmer skal behandlast som beredskapsstemmer. Veljaren
skal leggje stemmesetelen, etter at han er stempla, i ein stemmesetelkonvolutt.
Deretter skal stemmesetelen leggjast saman med valkortet i ein beredskapskonvolutt.
Valstyret skal kontrollere og godkjenne beredskapsstemmene. Dersom
kommunen har todagarsval, må eventuelle beredskapsstemmer som er
komne inn på søndag, behandlast og kryssast av i det elektroniske manntalet
før vallokala opnar på måndag.
Departementet føreslår at førehandsstemmegjevingane
må vere komne inn til valstyret innan kl. 17 dagen etter valdagen
for at dei skal kunne godkjennast. Framlegget inneber at fristen
blir forskoven frå kl. 21 på valdagen.
Framlegget inneber at veljarane får høve til
å påverke personvalet ved stortingsval.
Departementet føreslår – som ved fylkestingsval –
at kandidatar må oppnå eit tal på personstemmer som svarer til minst
åtte prosent av stemmetalet til lista for at personstemmene kan
få noko å seie for kandidatkåringa. Dersom fleire kandidatar får
meir enn åtte prosent, skal dei rangerast etter talet på personstemmer.
Dette kan illustrerast med følgjande eksempel:
Ei liste får vald tre representantar til Stortinget. Dei
tre øvste kandidatane på lista får følgjande tal personstemmer –
i prosent av stemmetalet til lista:
Kandidat A, som er nr. 1, får 8 prosent
Kandidat B, som er nr. 2, får 9 prosent
Kandidat C, som er nr. 3, får 10 prosent
Ved valoppgjeret blir rekkjefølgja slik:
1. Kandidat C
2. Kandidat B
3. Kandidat A
Framlegget inneber at den plikta fylkesvalstyret har
til å varsle dei valde representantane og vararepresentantane om
retten til å krevje seg fritekne, blir oppheva. Dette heng saman
med at vallova ikkje lenger har reglar om rett til fritak etter
at ein representant er blitt vald.
Framlegget inneber at den plikta valstyret har
til å varsle dei valde representantane og vararepresentantane om
retten til å krevje seg fritekne, blir oppheva. Dette heng saman
med at vallova ikkje lenger har reglar om rett til fritak etter
at ein representant er blitt vald.