Komiteens merknader
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til
petroleumsvirksomheten holdes utenfor, anslås underskuddet på statsbudsjettet
2016 til 259,5 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til
at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning
av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap.
5800 tilsvarer regjeringens forslag.
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra
komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer
oljepengebruken med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag
og vedtatt budsjett. Disse
medlemmer er bekymret for regjeringens stadig økende oljepengebruk.
Disse medlemmer ønsker likevel
å dele noen betraktninger rundt regjeringens oljepengebruk. I løpet
av regjeringsperioden er underskuddet på statsbudsjettet mer enn
doblet, fra 116 mrd. kroner i 2013 til forventet 260 mrd. kroner
i 2017. Hver syvende krone på statsbudsjettet hentes nå fra oljefondet.
Beregninger utført av påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum,
viser at oljefondet vil være helt tomt om bare 27 år dersom innfasingen
av oljepenger fortsetter i samme tempo som under sittende regjering.
Bruken av oljepenger er nå på hele 2,6 pst. av oljefondets verdi
p.a. Selv det å holde oljepengebruken stabil på dagens nivå kan
være problematisk på mellomlang sikt. Ifølge Mork-utvalget (NOU 2016:20)
er forventet årlig avkastning på oljefondet 2,3 pst. de neste 30
årene, noe som innebærer at man vil tære på mer enn avkastningen
av oljefondet om oljepengebruken fortsetter som nå. Dette er ikke
forenlig med at fondet skal være evigvarende og være til for fremtidige
generasjoner.
Disse medlemmer minner om
at det ikke har manglet på advarsler mot regjeringens oljepengegalopp.
Thøgersen-utvalget (NOU 2015:9) anbefalte for eksempel et innfasingstempo
på om lag 5-8 mrd. kroner per år, som er omtrent det nivået regjeringen Stoltenberg
II lå på. Regjeringen Solberg har derimot valgt et innfasingstempo
som er over tre ganger så høyt. Ifølge regjeringens egne beregninger
ville uttaket fra oljefondet vært om lag 60 mrd. kroner lavere i
perioden 2014–2016 dersom innfasingstempoet fra forrige regjering
ble videreført.
Disse medlemmer bemerker
at regjeringen og de såkalte støttepartiene selv tydelig gir uttrykk for
at man anser egen oljepengebruk som problematisk. Regjeringen gjorde
det blant annet klart at oljepengebruken nå ikke kunne strekkes
lenger da budsjettforslaget ble lagt frem 6. oktober. Finansminister Siv
Jensen uttalte da at «oljefesten er over». Disse medlemmer finner det
da bemerkelsesverdig at regjeringen i sin budsjettavtale med Venstre
og Kristelig Folkeparti tillater en innretning der forskjellen mellom
bokført og påløpt proveny påfører fremtidige regjeringer og oljefondet
et ytterligere inndekningsbehov på 834 mill. kroner. Det kan synes
som om regjeringen nekter å forlate festen før begeret er tomt.
Disse medlemmer presiserer
at de ikke er motstander eav at mer oljepenger brukes til motkonjunkturtiltak
og investeringer som skaper arbeidsplasser, øker Norges konkurransekraft
og ruster landet for fremtidens utfordringer. Derimot er disse medlemmer meget
skeptiske til at stadig mer oljepenger brukes til å dekke løpende
utgifter over statsbudsjettet og til å gi vanskelig reverserbare
skattelettelser til dem som har aller mest. Når nå altså én av syv
kroner på statsbudsjettet er oljekroner og mye av dette brukes på
ordinær drift, blir Norges økonomi svært sårbar. Vi blir sårbare
for de konsekvenser det vil innebære om denne pengestrømmen skulle
måtte strupes igjen, og vi blir sårbare overfor en mulig feilinnretning
av økonomien og nedbygging av blant annet konkurranseutsatt industri.
Vi blir ikke bare sårbare i innenrikspolitikken, men også overfor
utviklingen på internasjonale finansmarkeder og den internasjonale
politiske scene. Disse
medlemmer savner en overordnet analyse fra regjeringen når
den nå har gjennomført en kursendring i oljepengepolitikken som
har meget store implikasjoner for landet både økonomisk, strukturelt
og sikkerhetspolitisk i svært lang tid fremover.
Det vises for øvrig til egne merknader
i Innst. 2 S (2016–2017).
Disse medlemmer viser til
at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2017 blir 225,6
mrd. kroner, mens overføringen til Statens pensjonsfond utland er
på 197 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til
at om oljepengebruken fortsetter å øke i samme tempo som det regjeringen
har lagt opp til i alle sine budsjetter, vil fondet være tømt i
løpet av få tiår. Disse
medlemmer peker på at det ikke manglet på forsikringer fra
Høyre i valgkampen 2013 om at Høyre ville stå for en ansvarlig økonomisk
politikk. Fasit sitter vi med nå. Regjeringen har delt ut godt over
20 mrd. kroner i skattekutt, hvor de aller rikeste har kommet klart
best ut, og brukt oljepenger for å smøre skattekuttene. På regjeringens
vakt ser vi at oljepengebruken for første gang overgår inntektene
til fondet, noe som har skjedd uten at regjeringen har lagt fram
en troverdig plan for hvordan vi skal unngå at fondet tappes for fremtidige
generasjoner. Mangelen på planmessig tilnærming til dette er noe
regjeringen deler med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette
ble understreket da de i budsjettavtalen for 2016 gikk inn for å
tappe Statkraft for egenkapital ved å ta ut et ekstraordinært utbytte
på 1 445 mill. kroner, for å finne penger til sin budsjettavtale.
Dette var et brudd på intensjonen med oppkapitaliseringen av Statkraft
og en omgåelse av handlingsregelen, og det førte til at Statkraft
måtte skrinlegge viktige fornybarinvesteringer. Disse medlemmer peker på at
det vil ta lang tid å rette opp i de strukturelle feilgrepene som
det nåværende flertallet har begått. Det må bli større sammenheng
mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet over tid. Denne regjeringen
har dratt oss lenger bort fra dette målet, ikke nærmere. Disse medlemmer peker
på at når det borgerlige flertallet nå har lagt fram sin siste budsjettenighet, har
de demonstrert at de ikke har evnet å gjøre de langsiktige grepene
som sikrer norsk økonomi og velferd for generasjonene som kommer
etter oss.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne
forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås
å redusere oljepengebruken med fire mrd. kroner. Disse medlemmer mener at
hvis politikk er å prioritere, vil regjeringen Solberg trolig gå
inn i historiebøkene som den svakeste noensinne. På bare fire budsjetter
har regjeringen økt oljepengebruken med nesten 100 mrd. kroner.
Det er mer enn på de 12 foregående, inkludert finanskrisebudsjettet
i 2009. Det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av BNP for
Fastlands-Norge har ikke på noe tidspunkt vært høyere i Finansdepartementets
tabeller som strekker seg tilbake til 1980. Etterspørselsimpulsen
i budsjettet har blitt økt fra et gjennomsnitt på 0,26 pst. per
år med forrige regjering til 0,68 pst. med dagens. På svar på budsjettspørsmål
25 fra Arbeiderpartiet framgår det at den samlede oljepengebruken
ville vært om lag 122 mrd. kroner lavere dersom en la til grunn
gjennomsnittlig innfasingstempo fra regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer viser til
at Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen,
leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tok til orde for en innfasing
på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Thøgersen uttalte selv at «[p]roblemet
oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy.
Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter
falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale». Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen bevisst har valgt et ikke-bærekraftig innfasingstempo for
oljepengene.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen lenge var motvillig til å svare på hvor lenge en
kan videreføre regjeringens innfasingstempo før SPU går tomt. Påtroppende
sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, gjorde beregninger på oppdrag fra
Klassekampen, som viser at med 3 pst. årlig avkastning fra fondet,
vil det gå tomt allerede i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter
å øke slik den har gjort i perioden 2014–2017. Dørum understreker
at beregningene først og fremst er en illustrasjon på hva som skjer
om oljepengebruken fortsetter å øke i dagens tempo, og uttaler blant
annet at:
«Det synes lite realistisk at fremtidige
regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik
beregningene viser.»
Regjeringen leverte etter flere
henvendelser fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe beregninger som understøttet
Dørums funn.
Disse medlemmer mener kontrasten
til Høyres løfter fra valgkampen i 2013 knapt kunne vært større.
«Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk», sa dagens statsminister
i valgkampen. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim tok tak i
påstanden i en kommentar etter budsjettframleggelsen i 2014:
«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør
inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver
oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke
en anledning som brukes til å holde litt igjen.»
Disse medlemmer merker seg
at regjeringens høye pengebruk startet umiddelbart etter at de hadde
inntatt regjeringskontorene; før oljeprisfallet, før arbeidsledighetsveksten,
før flyktningtilstrømmingen. Det strukturelle budsjettunderskuddet
som prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge har økt fra 5,2 pst.
i 2013 til 7,9 pst. i 2017. Om lag hver sjuende krone som brukes
over offentlige budsjetter i 2017, vil hentes fra SPU. Erna Solberg,
som skulle gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig, har i stedet
satt fartsrekord i å gjøre den mer oljeavhengig.
Disse medlemmer viser til
at Aftenposten oppsummerte situasjonen etter budsjettet for 2016
på følgende måte på lederplass:
«I opposisjon ville Høyre beskrevet
denne mangelen på budsjettdisiplin som uansvarlig. Den tærer på
en sparekonto som trengs når eldrebølgen om få år gjør at offentlige
utgifter skyter i været. Den undergraver fremtidige generasjoners
krav på å få ta sin del i oljeformuen. Den bryter med ambisjonen
om å gjøre innfasingen av oljepenger i norsk økonomi gradvis og
forsiktig. Den fører, stikk i strid med Høyres ønsker, til at offentlige
utgifter vokser betydelig raskere enn hele økonomien. Og den svekker
de holdningene som har gjort at Norge gjennom tiår, på tross av
oljerikdommen, har utvist et minimum av evne til disiplin og måtehold.»
Disse medlemmer konstaterer
at på fire år har regjeringen effektivt redusert kommende regjeringers
handlingsrom til å møte framtidige utfordringer. Det er ikke å ruste
landet for framtida.