Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, har merket seg at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i introduksjonsloven § 12 om samordning med andre offentlige ytelser for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Komiteen merker seg at forslaget til endring i introduksjonsloven kommer som en følge av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås at tiltakspengene ikke lenger skal tilfalle kommunen.

Komiteen understreker at formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke flyktningers mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres mulighet til økonomisk selvstendighet. Målgruppen for introduksjonsprogrammet er nyankomne innvandrere og deres familiemedlemmer. Disse må være mellom 18 og 55 år, bosatt i en kommune og ha behov for grunnleggende kvalifisering. Det er en rett og en plikt til å delta i programmet.

Komiteen er opptatt av at introduksjonsprogrammet i størst mulig grad skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for yrkesliv eller utdanning.

Videre har komiteen sett at som følge av dagens praksis må det for hver enkelt deltaker beregnes individuelt hvor mye som skal overføres til kommunene. Dette medfører byråkrati og ressursbruk, og innebærer i praksis en dobbeltfinansiering – hvilket komiteen ser er uhensiktsmessig.

Komiteen ser at ved å oppheve § 12 annet ledd kan arbeids- og velferdsetaten frigjøre mer ressurser til bl.a. bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor målgruppen.

Komiteen understreker at den enkelte deltaker fortsatt skal motta introduksjonsstønad fra kommunen i henhold til introduksjonsloven §§ 8 til 11.

Komiteen ser at forslaget innebærer at kommunene ikke lenger årlig vil motta refusjon fra arbeids- og velferdsetaten, men kan ha positiv betydning for integreringsarbeidet i kommunene.

Komiteen ser på det som positivt å rydde i dobbeltfinansiering slik at ressurser frigjøres til arbeidsmarkedstiltak i kommunene. Dette er også beskrevet i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Komiteen viser også til at dette er tiltak som hele Stortinget har stilt seg bak, og sikrer en forutsigbar og mest mulig effektiv finansiering til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at forslaget til endring i introduksjonsloven kommer som en følge av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås at tiltakspenger en innvandrer mottar som deltaker i arbeidsmarkedsprogram som del av sitt introduksjonsprogram, ikke lenger skal tilfalle kommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til den foreslåtte samordningen med andre offentlige ytelser for deltakere i introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer ønsker velkommen initiativ som innebærer reduksjon i unødvendig byråkrati og uhensiktsmessig ressursbruk. Disse medlemmer understreker betydningen av at arbeidsmarkedstiltakene fungerer på best mulig måte, og at det er avgjørende at kommunene settes i stand til å ta det ansvar som er pålagt dem etter introduksjonsloven. Disse medlemmer mener derfor at de midlene som frigjøres gjennom angjeldende lovforslag, bare skal benyttes til å styrke Navs arbeidstiltak i kommunene.