Jeg viser til spørsmål 15. november fra stortingsrepresentant Eirin Sund om forslaget til endring i introduksjonsloven § 12. Lovforslaget kommer som en følge av Regjeringens forslag til budsjett.

1. Innebærer dette forslaget at kommune samlet sett vil få 36 millioner mindre og at dette ikke kompenseres på andre måter?

Svar: Ja, dette innebærer at kommunene samlet sett ikke lenger vil motta årlig refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten, og dermed vil få om lag 36 millioner kroner mindre. Det foreslås ikke noen kompensasjon. I praksis har denne regelen om refusjon vært en dobbeltfinansiering av tiltak for nyankomne innvandrere ved at kommunene har fått overført midler fra Arbeids- og velferdsetaten for tiltak som inngår i beregningsgrunnlaget for integreringstilskuddet. Samtidig gjennomføres de aktuelle tiltakene her av Arbeids- og velferdsetaten. Tiltakspenger er den livsoppholdsytelsen innvandrere uten rett til folketrygdytelser har krav på når de deltar i arbeidsmarkedstiltak. Tilleggsstønadene dekker utgifter som tiltaksdeltaker har i forbindelse med deltakelsen på tiltaket, som bl.a. reiseutgifter, boutgifter etc.

2. Det skrives: «Forslaget innebærer at kommunene ikke lenger årlig vil motta refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten, og kan også ha betydning for integreringsarbeidet i kommunene.» Hva menes med at forslaget «kan også ha betydning for integreringsarbeidet i kommunene»?

Svar: Beregningsutvalget kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering. Hvorvidt forslaget vil få betydning for utgifter knyttet til integreringsarbeidet i kommunene fremover vil fanges opp av Beregningsutvalgets kartlegginger.

3. Vil disse midlene, som Arbeids- og velferdsetaten nå vil beholde, gå til akkurat samme formål som de gjør i dag?

Svar: Vi har ikke informasjon om kommunenes bruk av midlene i dag. Midlene vil derimot nå bli liggende på en budsjettpost som benyttes til arbeidsmarkedstiltak. I integreringsmeldingen er et av forslagene at Arbeids- og velferdsetaten skal få en tydeligere rolle og komme tidligere inn i samarbeidet med kommunen om deltakerne i introduksjonsprogrammet. Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til økt arbeidsretting av programmet, og en mer målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak særlig med sikte på hurtigere overgang til arbeid. Ved å ikke lenger overføre tiltakspenger og tilleggsstønader til kommunen, kan Arbeids- og velferdsetaten frigjøre økonomiske og administrative ressurser til bl.a. bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor målgruppen.

4. Vil noen mottagere av introduksjonsstønad få mindre i støtte som en følge av dette forslaget?

Svar: Nei, mottakere av introduksjonsstønad vil ikke få redusert stønad som følge av dette forslaget.

5. Anser statsråden dette som et forslag som innebærer en samordning hvor kommunene fjernes som et «fordyrende mellomledd», og/eller som et forslag med reell økonomisk og politisk konsekvens for kommunene og/eller mottagere?

Svar: Hensikten med dette forslaget er å frigjøre ressurser som i dag brukes til beregning av hvor mye som skal overføres til kommunen for hver enkelt deltaker som har arbeidsmarkedstiltak som en del av sitt introduksjonsprogram. Ordningen er byråkratisk og uhensiktsmessig. Forslaget innebærer at ressurser i stedet kan brukes mer målrettet til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak bl.a. for nyankomne innvandrere.

6. Hva bruker kommunene som mottar disse midlene (i sum 36 mill. kr.) disse til i dag?

Svar: Vi har ikke informasjon om hva kommunene som mottar disse midlene bruker dem til i dag.

7. Bruker kommunene i dag noen av disse midlene til å utbetale stønadspenger til deltagere på introduksjonsprogrammet?

Svar: Kommunene mottar integreringstilskudd som skal gi en rimelig dekning av de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret, og de fire neste årene.

8. Hva vil Arbeids- og velferdsetaten komme til å bruke disse midlene som de eventuelt vil spare ved at de ikke overføres til kommunene?

Svar: Se svar på spørsmål 3.