4.1 Sammendrag

Regjeringens mål er at god og riktig kompetanse om vold og overgrep skal finnes i alle sektorer og tjenester. Kunnskap om og forståelse av vold skal økes i befolkningen.

Vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn er ofte gjentagende. Det er derfor viktig at vold oppdages og stoppes tidlig for å unngå langsiktige skadevirkninger. Ansatte i virksomheter som tilbyr offentlige tjenester, skal gjøre en forskjell for volds- og overgrepsutsatte. De trenger derfor kompetanse om vold og overgrep, og gode rutiner for å avdekke vold og handle ved mistanke.

Vi har alle en plikt til å handle når det er grunn til å tro at noen er utsatt for vold, også enkeltpersoner. Informasjon om vold og overgrep, og om hjelpetilbudene, må derfor ut til hele befolkningen. Oppdatert kunnskap om vold og overgrep er nødvendig for å bedre kvaliteten i tjenestene og utvikle en mer treffsikker politikk.

I kapittel 4 understrekes behovet for å øke kompetansen om vold og overgrep innenfor ulike sektorer og tjenester. En sentral strategi i dette arbeidet er å innarbeide kunnskap om vold og overgrep i relevante profesjons- og fagutdanninger. Videre satses det på kompetansehevingstiltak for ansatte innenfor familievernet, barnevernet, politiet, domstolene, barnehager, grunn- og videregående skole, helse- og omsorgssektoren og i asylmottak. Informasjonstiltak skal iverksettes for å øke kunnskapen om vold og overgrep i befolkningen og bryte ned tabuer. Videre skal arbeidet med å fremskaffe ny kunnskap og forskning om vold og overgrep styrkes.

Regjeringen vil:

• Utvikle en felles nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep.

• Fremme forslag om en felles rammeplan for de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene der kunnskap om vold og overgrep er blant temaene som skal inngå.

• Styrke kompetansen om vold og overgrep i familievernet.

• Styrke kompetansen om vold og overgrep i barnevernet.

• Styrke kompetansen om vold og overgrep i politiet og domstolene.

• Styrke kompetansen om vold og overgrep blant ansatte i barnehager og i skoler.

• Styrke kompetansen om vold og overgrep blant ansatte i asylmottak samt ansatte i kommunene som arbeider med integrering og kvalifisering av flyktninger og innvandrere.

• Styrke kompetansen om vold og overgrep i helse- og omsorgstjenesten.

• Utvikle et nasjonalt opplæringsprogram for kommunene i å samtale med barn og unge om vold og overgrep.

• Gi bedre informasjon om vold og overgrep til befolkningen generelt og til særskilte grupper.

• Utrede videre forskningsbehov, og utarbeide en plan for mer forskning på vold i nære relasjoner generelt, og vold og overgrep mot barn, eldre og sårbare grupper spesielt.

• Videreføre forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner utover den nåværende fem-årsperioden (2014–2019).

• Styrke forskning på vold og overgrep gjennom Forskningsrådets HELSEVEL-program.

• Bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder.

• Bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i befolkningen med innvandrerbakgrunn.

• Gjennomføre en ny omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner som en del av forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner.

• Vurdere regulering av barns mulighet til å delta i forskning om sensitive temaer.

• Øke kunnskapen om norske barns internettbruk ved å delta i internasjonal datainnsamling om risiko og trygghet for barn på Internett (EU Kids Online-undersøkelsen 2017), og sørge for forskning og analyser av tematikken ved hjelp av relevante FoU-miljøer.

• Legge til rette for at ny forskningsbasert kunnskap om barns internettbruk benyttes i relevant politikkutvikling.

• Videreføre arbeidet med å bedre statistikkgrunnlaget på volds- og overgrepsfeltet.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at alle aktører som arbeider med og for barn må ha kunnskap og kompetanse om vold og overgrep mot barn. Det er viktig at tiltakene som iverksettes for å avdekke vold og overgrep, er forskningsbasert. Det er helt avgjørende for å kunne avdekke hvorvidt barn og unge utsettes for vold og overgrep. I tillegg er det avgjørende at den enkelte som arbeider med barn og unge vet hvor man skal henvende seg ved mistanke om vold og overgrep. Flertallet er av den oppfatning at det er positivt at regjeringen skal utarbeide ulike retningslinjer for relevante aktører for hva som skal gjøres ved mistanke om vold og overgrep. Flertallet mener at i dette arbeidet er det helt avgjørende at man sikrer at samarbeidsetater får kunnskap om hva andre aktører skal gjøre for avdekke og forebygge vold og overgrep. Kunnskap om hverandres arbeid og hva man kan forvente av andre aktører er helt relevant for å sikre en helhetlig tilnærming. I tillegg er det helt avgjørende at man sikrer at dette følges opp. Det kan ikke være tilfeldige evalueringer som avdekker mangler. Arbeidet med å sikre kunnskap og kompetanse må være målrettet.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår at alle relevante grunnutdanninger skal ha grunnleggende kompetanse i vold og overgrep. I tillegg skal det innføres et systematisk arbeid for å sikre etter- og videreutdanning. Det er etter flertallets mening positivt. Det er helt avgjørende at sykepleiere, leger, jordmødre, helsesøstre, tannleger, barnehagelærere og andre barnehageansatte, lærere og barnevernsansatte får god kunnskap i hvordan man skal avdekke vold og overgrep. Flertallet viser til at det er viktig at man i grunnutdanningen får trening i samhandling med andre relevante etater. Eksempelvis må barnevern og politi øve på ulike senarioer knyttet til vold og overgrep. På den måten får man kunnskap om samarbeidspartneres mandat og virkeområde. Det vil kunne være avgjørende i arbeidet for å bekjempe vold og overgrep.

Flertallet viser til at kompetanse om vold og overgrep mot barn og unge er en del av det læringsutbyttet alle som går ut av lærerutdanninger skal ha. Det er rammeplanfestet. I forslaget til ny felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger som er på høring, inngår de samme elementene. Rammeplanen er bestemmende for utdanningene. Flertallet understreker at universiteter og høgskoler må ta dette videre i sine lokale program- og emneplaner. Flertallet viser også til at det er avgjørende at grunnutdanningene gir studentene kunnskap og kompetanse i samarbeidsaktørenes ansvar for å bekjempe vold og overgrep.

Flertallet mener det er viktig å sikre målrettet opplæring av ansatte om vold og overgrep i relevante etater som familievern, barnevern, politiet, domstolen, barnehager, skoler, asylmottak og helse- og omsorgstjenesten. Flertallet viser til at det i 2017 er satt av midler til økt kompetanse i helsetjenesten, familievernet og barnevernet, og at det samtidig pågår et arbeid for å heve kompetanse i politiet, domstolene og blant ansatte i asylmottak. Flertallet viser videre til at kunnskap og ferdigheter til å håndtere vold og overgrep har blitt en del av rammeplanen for ulike lærerutdanninger, blant annet barnehagelærerutdanningen. Politidirektoratet har i tillegg fått i oppgave å gjennomgå kompetansen i alle relevante funksjoner i politiet når det gjelder vold og overgrep. Flertallet merker seg at oppdraget skal gjennomføres i løpet av 2017.

Flertallet viser til Prop. 12 S (2016–2017) hvor det fremgår at mange barnevernsansatte uttrykker at de trenger mer kunnskap og kompetanse om hvordan de skal arbeide med saker som omhandler vold og overgrep. Det er urovekkende at barnevernet, som er den instansen som skal følge opp barn som har det vanskelig hjemme, ikke har god nok kunnskap og kompetanse om vold og overgrep. I om lag 44 pst. av alle undersøkelsessaker i barnevernet i 2014 var det meldinger om familiekonflikter og vold som lå til grunn. Flertallet ser frem til den varslede kvalitets- og strukturreformen i barnevernet, og påpeker at kunnskap og kompetanse om avdekking, forebygging og bekjempelse av vold mot barn må utgjøre en stor del av reformen.

Flertallet mener det er behov for økt kunnskap om hvordan snakke med barn om vold og seksuelle overgrep, særlig blant voksne som har daglig kontakt med barn og unge gjennom jobb eller fritidsaktiviteter. Flertallet viser til at regjeringen skal utvikle et nasjonalt opplæringsprogram, som er modulbasert og tilpasset ulike yrkesgrupper, og mener det er viktig at kommunene benytter seg av dette programmet når det er på plass.

Flertallet viser til at alle ifølge straffeloven er pliktig til å avverge vold og overgrep. Det er derfor viktig med en allmenn informasjonskampanje om vold og overgrep i samfunnet i dag. Det er viktig for å sikre at man tør å snakke om temaet og gripe inn der man mistenker at noe ulovlig foregår. Flertallet viser til at det ble bevilget 2 mill. kroner til informasjonsarbeid for 2017. Dette er etter flertallets mening positivt, men flertallet mener at arbeidet knyttet til informasjon om vold og overgrep må være mer omfattende og ikke kun kan være et engangstiltak. Informasjonsarbeidet må sikres gjennom målrettet og langsiktig arbeid.

Flertallet er opptatt av å øke befolkningens kunnskap om vold for å øke bevisstheten fordi holdninger til og kunnskap om vold og overgrep kan påvirke i hvilken grad det forekommer vold og overgrep i samfunnet. At det snakkes om vold og overgrep i offentlige rom, kan bidra til at voldsutsatte i større grad søker hjelp. Det vil også kunne bidra til at vitner varsler om vold. Flertallet ønsker derfor informasjonskampanjer som bruker sterke virkemidler, og at en del av informasjonen er rettet mot grupper som har en høyere risiko for å bli utsatt for vold eller som i mindre grad oppsøker hjelp.

Flertallet mener det er viktig at politiet har konkrete planer for forebygging, avverging og bekjempelse av vold og overgrep. Flertallet vil derfor at regjeringen utarbeider en tverrsektoriell kompetansestrategi for å finne ut hvilken kompetanse som behøves i arbeidet, hvordan kompetansen skal økes hos hvilke aktører, og hvordan kompetansen skal formidles og kvalitetssikres. Flertallet ber også regjeringen foreta en gjennomgang av eksisterende retningslinjer og veiledere for hjelpeapparatet.

Flertallet mener foreldreveiledningskurs som ICDP gir trygge foreldre og en god oppvekst for deres barn. Flertallet vil at kommunenes arbeid med foreldre- og familiestøttende tiltak styrkes, for eksempel gjennom at det i forbindelse med kontroller på helsestasjon eller i forbindelse med foreldremøter/oppstart i skole og barnehage gis informasjon om foreldreveiledning og aktuelle tilbud. Flertallet viser til at regjeringen skal lage en nasjonal strategi for foreldrestøtte, slik den varsler i opptrappingsplanen. Flertallet mener strategien for foreldrestøtte må inneholde innsatser rettet mot spesielle grupper og foreldre som trenger særlig hjelp og støtte fra flere tjenester, i tillegg til universelle tiltak rettet mot alle foreldre.

Flertallet mener det er viktig å sikre at domstolsoppnevnte bistandsadvokater for barn har kompetanse om sin rolle i saker der de representerer barn som er utsatt for vold eller overgrep. Flertallet understreker at dette arbeidet må prioriteres. Flertallet viser til at det skjer en viss kvalitetssikring av bistandsadvokater gjennom ordningen med faste bistandsadvokater for domstolene, og at fornærmede i all hovedsak selv velger hvem han eller hun ønsker som bistandsadvokat.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til å spre god praksis for samvirke i grunnutdanningen mellom relevante utdanninger, som helse- og sosialfag, politi, pedagogikk.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ICDP-foreldreveiledningskurs blir benyttet i introduksjonsprogrammet og på asylmottak.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det er flere med minoritetsbakgrunn og økt kompetanse på minoritetskulturer i barnevernet.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ulike trossamfunn og religiøse ledere involveres i opplæring/informasjon om vold og overgrep.»

«Stortinget ber regjeringen arbeide med å forbedre tilgangen på relevant statistikk over hvor mange tilrettelagte avhør som medfører domfellelse.»