6.1 Sammendrag

Vold i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn er alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. Regjeringen har som mål at etterforskning av disse sakene skal prioriteres, at etterforskningskapasiteten skal styrkes, og at kvaliteten i etterforskningen skal økes. Det å leve et liv uten vold og overgrep er en grunnleggende menneskerettighet.

Den som utsettes for vold og seksuelle overgrep eller trusler om dette, har krav på bistand og beskyttelse, og en effektiv behandling i politi- og rettsvesen. Hvordan politi, påtalemyndighet og domstoler håndterer saker om vold i nære relasjoner, betyr mye for tilliten fra den utsatte og fra befolkningen generelt. Politiets og rettsapparatets rolle er både å forhindre at nye overgrep skjer og å straffeforfølge overgrep som allerede har skjedd. Rask oppfølging av disse sakene av politiet og rettsapparatet har en betydelig forebyggende effekt.

Regjeringen har satt kriminalitetsfeltene vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn høyt på dagsordenen. I 2015 ble det registrert 3 337 politianmeldelser om mishandling i familieforhold. Dette er en økning på åtte prosent fra 2011. Samtidig er det en kraftig økning i antallet avhør som tas ved Statens barnehus. En økning i antallet anmeldelser for disse lovbruddene er positivt. Det er grunn til å anta at noe av økningen har sammenheng med økt oppmerksomhet om vold og overgrep som samfunnsproblem.

Kapittel 6 omhandler tiltak innenfor justissektoren. Innsatsen er betydelig styrket de senere årene. Det knyttes stor oppmerksomhet til etterforskningen og iretteføring av saker om vold og overgrep, og politiet har fått flere virkemidler for å ivareta og beskytte den som er utsatt. Nærpolitireformen som nå implementeres, vil bidra til mer slagkraftige enheter med spisset kompetanse om vold og overgrep. Det skal etableres offeromsorgskontorer i alle landets 12 politidistrikt. Kapitlet viser den økte satsingen på Statens barnehus, men påpeker samtidig utfordringene som gjenstår blant annet med hensyn til ventetid på tilrettelagte avhør og medisinske undersøkelser.

Regjeringen vil:

• Opprette offeromsorgskontor i tilknytning til politiet i landets 12 politidistrikt.

• Sørge for at det etableres egne fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse innen vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidistrikter.

• Evaluere prøveprosjektet SARA for barn med tanke på å spre verktøyet til alle politidistrikter.

• Evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.

• Etablere retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm.

• Etablere retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester.

• Nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker.

• Styrke kapasitet og kompetanse ved Statens barnehus og ved etterforskning av vold og overgrepssaker mot barn.

• Utarbeide nasjonale retningslinjer for Statens barnehus.

• Utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved Statens barnehus.

• Gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.

• Utrede om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus.

• Utrede en lovendring med sikte på endring av foreldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvorlige overgrep mot egne barn/stebarn.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at vold og overgrep er svært grov kriminalitet. Flertallet peker på at antall anmeldte saker om vold og overgrep mot barn og unge har steget og stiger kraftig. Det er etter flertallets mening positivt at mørketallene kommer frem i lyset, slik at flere volds- og overgrepsutsatte kan få hjelp og voldsutøvere og overgripere blir tatt slik at nye overgrep kan forebygges. Flertallet viser til at innsatsen for å bekjempe vold og overgrep er styrket de senere årene, og politiet har fått en rekke nye virkemidler for å ivareta og beskytte den som er utsatt. Flertallet viser til tiltakene i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2014–2017) og tiltaksplanen for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017).

Flertallet viser til at Riksadvokaten har gitt detaljerte retningslinjer for politiets og påtalemyndighetens håndtering av saker om familievold gjennom hele straffesaksprosessen. I de årlige mål- og prioriteringsrundskrivene fra Riksadvokaten er grove seksualforbrytelser, herunder voldtekt, gitt prioritet. Etter flertallets mening er det helt avgjørende for at rettssikkerheten til barn og unge som utsettes for grov kriminalitet i sitt eget hjem, styrkes. Flertallet viser til at det er helt avgjørende at politiet har kompetanse til å avdekke og etterforske vold og overgrep på en god måte. De må sikres nok kapasitet og ressurser, så vel som nødvendig teknisk utstyr og verktøy. Flertallet mener regjeringen må sikre at det opprettes kompetente etterforskningsmiljøer i alle landets politidistrikter som kan etterforske vold og overgrep. Det er etter flertallets mening viktig at disse miljøene bistår med sin kompetanse ut i distriktene, slik at kunnskapen kan nå ut i det ytterste ledd i politietaten. Flertallet viser til at alle politidistrikt skal ha en familievoldskoordinator i full stilling som skal koordinere saker med seksuelle overgrep. Politidistriktene er nå redusert fra 27 til 12 distrikt, og dette vil derfor være enklere å nå. Flertallet viser til at en undersøkelse fra 2014 viser at kun en fjerdedel av de utsatte for grov vold anmeldte forholdet. Det er derfor etter flertallets mening helt avgjørende at kvaliteten på etterforskningen styrkes slik at flere gjerningspersoner får sin straff.

Flertallet viser til at alle politidistrikt nå har tatt i bruk risikovurderingsverktøyet SARA. Det er positivt. Flertallet mener regjeringen må sikre at geografi ikke er avgjørende om verktøyet anvendes eller ikke.

Flertallet viser til at bruk av SARA i alle politidistrikt er et viktig tiltak i opptrappingsplanen. Som et sentralt verktøy i arbeidet mot vold i nære relasjoner skal risikovurderingsverktøyet SARA tas i bruk i samtlige partnervoldsaker. Det er nå utviklet et eget tillegg til SARA som omhandler barns situasjon i slike saker kalt «SARA for barn». Dette tillegget skal innarbeides i den norske oversettelsen av SARA:V3, som skal ferdigstilles innen utgangen av 2017. Flertallet viser videre til at «SARA for barn» skal prøves ut ved Krisesenteret i Vestfold, og Justis- og beredskapsdepartementet ønsker at det på samme tid prøves ut i Sør-Øst politidistrikt, nærmere bestemt i tidligere Vestfold politidistrikt. Oppdraget med å prøve ut verktøyet i Sør-Øst politidistrikt ble gitt POD gjennom oppdragsbrev i desember 2016. Flertallet viser til at dersom utprøvingen viser gode resultater, er målsettingen at SARA:V3 med vedlegg barn skal tas i bruk i alle landets politidistrikt. Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri vil bidra med både opplæring av politiet og evaluering/forskning innenfor prosjektet med egen finansiering.

Flertallet er positiv til at det opprettes et nasjonalt kompetansenettverk bestående av sosialpediatere og rettsmedisinere. Dette for å sikre både godt samarbeid, koordinering og kunnskapsdeling mellom helseregionene og innad i det enkelte helseforetak i arbeidet med å avdekke vold og overgrep. Et slikt nettverk kan initiere tverrfaglig samarbeid og videre stimulere til opprettelse av sosialpediatriske team. Flertallet understreker at en god organisering av et foreløpig lite fagmiljø kan bidra til bedre ressursutnyttelse og kunnskapsspredning om avdekking av vold og overgrep, i tråd med politiske målsettinger.

Flertallet er opptatt av at Statens barnehus må sikres god nok kapasitet både når det gjelder avhør, medisinske undersøkelser og oppfølging av barnet i etterkant av avhøret. Barnehusene har svært god kompetanse i å ivareta barn og unge som utsettes for eller som har vært vitne til vold og overgrep.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at i dag har barn kun opp til 16 år rett til å få hjelp ved Statens barnehus. Aldersgrensen må etter dette medlems mening økes til 18 år. I tillegg er det etter dette medlems mening viktig at barn og unge som har utøvd seksuell skadelig atferd, også får mulighet til å gi avhør ved Statens barnehus. Det er flere barnehus i dag hvor slike avhør foretas, og flere barnehus har opparbeidet seg god kompetanse i å håndtere denne typen avhør. Dette medlem mener derfor at avhør av barn og unge som det mistenkes har begått vold og overgrep, skal foretas ved Statens barnehus. Dette vil styrke denne gruppens rettssikkerhet. Rettssikkerheten til både offer og volds- og overgrepsutøver må styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at en evaluering av besøksforbudet er ett av tiltakene i opptrappingsplanen, og vil bli gjennomført i 2017. Når det gjelder bruk av omvendt voldsalarm, så er regelverket allerede på plass. Bruken avhenger av at påtalemyndigheten legger ned påstand om omvendt voldsalarm ved kontaktforbud, og at retten idømmer dette. Ordningen er imidlertid for lite brukt, og flertallet er av den oppfatning at regjeringen må legge til rette for at bruken av omvendt voldsalarm blir utvidet.

Flertallet viser videre til at spørsmålet om retningslinjer for Statens barnehus ble vurdert av tidligere justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i forbindelse med et representantforslag fra Stortinget (Dokument 8:62 S (2015–2016), jf. Innst. 259 S (2015–2016) Om nasjonale retningslinjer for barnehus). Det ble da konkludert med at:

«Jeg finner det ikke riktig på nåværende tidspunkt å konkludere med hensyn til om det er behov for å lovhjemle eller forskriftsfeste retningslinjer for drift av barnehusene. Dersom kvalitet og enhetlig tilbud skal sikres gjennom lov eller forskrift, er det tenkelig at dette vil kunne hindre nødvendig fleksibilitet og reglene vil også kunne virke hemmende for utvikling. De hensyn som representantene ønsker å ivareta, vil trolig også kunne ivaretas gjennom en nasjonal veileder.»

Flertallet viser til at på denne bakgrunn har Politidirektoratet i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet utarbeidet felles retningslinjer for barnehusene, som ikke er forankret i lov eller forskrift. Retningslinjene ble oversendt barnehusene og politidistriktene i desember 2016. Retningslinjene skal revideres i løpet av 2017.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Statens barnehus de siste årene har opplevd sterk økning i antall avhør, og har hatt sprengt kapasitet. Det har derfor vært nødvendig å prioritere dem som trenger det mest, samtidig som det er et mål å sikre at alle barn opp til 18 år blir avhørt på barnehus. Dette medlem har gjennom de årlige budsjettforhandlingene bidratt til å bevilge langt mer midler til barnehusene enn det Arbeiderpartiet har foreslått i sine alternative budsjetter. Den store økningen i antall avhør må adresseres. Opptrappingsplanen skal sikre at vi klarer å forebygge, avdekke og bekjempe vold og overgrep mot barn i langt større grad enn vi klarer i dag. Dette medlem fremmer nå forslag om å øke aldersgrensen til 18 år i løpet av planperioden, fordi det bør være mulig å klare opptrappingen og sikre bevilgninger slik at alle barn opp til 18 år kan avhøres ved Statens barnehus.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at tolletaten siden høsten 2016 har avdekket et større antall tilfeller der norske borgere bestiller og importerer såkalte sexdukker fremstilt som svært naturtro barn. Siden oktober 2016 har 21 dukker blitt beslaglagt, og tollvesenet utelukker ikke at det er høyere mørketall. Kripos har i en pressemelding uttalt at:

«(...) det å bestille sexdukker utformet som et barn er en indikasjon på at de som bestiller dukkene har en seksuell tiltrekning til barn. Videre så er dukkene svært virkelighetsnære, og det er mulig at seksuell omgang med dukkene kan bryte ned barrierer mot å begå overgrep mot barn.»

Flertallet viser til at dette er en svært urovekkende utvikling, og er i likhet med Kripos bekymret for at tilgang på slike dukker kan bryte ned barrierer mot å begå overgrep mot barn. Flertallet mener også det er grunn til å tro at flere av de som bestiller dukkene, også begår annen kriminalitet relatert til barn.

Flertallet viser til at det har blitt reist spørsmål ved om dagens straffelov § 311 som forbyr seksualisering av barn, er tydelig nok på hvorvidt det er straffbart med import av seksualiserte barnedukker, og at det kan være hensiktsmessig å tydeliggjøre at også denne typen handlinger rammes av forbudet. Politiet vil da få en tydelig hjemmel til å påtale og etterforske denne typen saker, som også kan lede til avdekking av ytterligere kriminelle forhold overfor barn.

Flertallet viser til at retningslinjer for tannhelseundersøkelser ved Statens barnehus inngår i Helsedirektoratets arbeid med retningslinjer om tannhelsetjenester til barn og unge (TannBarn). Flertallet understreker at tannhelseundersøkelser er et viktig tiltak for å avdekke symptomer på vold, overgrep eller betydelig omsorgssvikt. Flertallet forventer at retningslinjene kommer på plass senest innen våren 2017.

Flertallet viser til at forslag til endring i barneloven mv. for å øke beskyttelsen av barn mot vold og overgrep har vært på høring og er nå til behandling i departementet. Flertallet forventer at regjeringen i denne prosessen utreder en lovendring med sikte på endring av foreldreretten og samværsretten der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvorlig overgrep mot egne barn/stebarn.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for å tydeliggjøre straffeloven § 311 slik at import av seksuelle dukker fremstilt som barn blir kriminalisert.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.»

«Stortinget ber regjeringen etablere retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm, og sikre at bruken av omvendt voldsalarm blir kraftig utvidet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker.»