5. Individuelt tilpasset hjelpe- og behandlingstilbud

5.1 Sammendrag

Regjeringens mål er at vold oppdages tidlig, og at voldsutsatte får individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Voldsutøvere og overgripere skal få hjelp slik at nye overgrep ikke finner sted.

Vold og overgrep har betydelige konsekvenser for dem som er utsatt, både på lang og kort sikt. Det kan forårsake angst, depresjon, atferdsvansker, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser. Vold kan få negative konsekvenser når det gjelder deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Å være utsatt for vold i ung alder er forbundet med økt risiko for en rekke psykiske og somatiske sykdommer og plager. Det er også en sammenheng mellom det å bli utsatt for vold og overgrep tidlig i livet og senere økt risiko for voldsutsatthet og voldsutøvelse, seksuell risikoatferd og kriminalitet. Dette mønsteret kan være ulikt for gutter og jenter og går i retning av at gutter reagerer mer med aggresjon og utagering enn jenter. Konsekvensene av vold og overgrep understreker viktigheten av å tilby tidlig behandling til barn og unge som har blitt utsatt for dette.

God hjelp og behandling til rett tid kan motvirke de alvorlige konsekvensene av vold og overgrep. Behovet for oppfølging vil variere, både for voldsutsatte og voldsutøvere.

Kapittel 5 omhandler hjelpe- og behandlingstilbudene som skal sikre at voldsutsatte får individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Voldsutøvere og overgripere skal også få hjelp slik at nye overgrep kan forebygges. I løpet av regjeringsperioden er hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutsatte blitt styrket. Dette gjelder blant annet familievernet, krisesentertilbudet for utsatte grupper og tiltak for voldsutsatte barn. Helsesektoren har fått tilført betydelige midler gjennom vekst i kommunenes frie inntekter og øremerkede midler til særskilte satsinger, herunder rekruttering av psykologer i kommunene, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, økt traumebehandling i spesialisthelsetjenesten og kompetansehevende tiltak. Tilbudet til voldsutøvere er også styrket, spesielt ved økt bevilgning til Alternativ til vold. Dette er satsinger som videreføres. Det skal i tillegg iverksettes tiltak for å styrke kompetansen i helsetjenesten om vold og overgrep og tiltak for å styrke behandlingstilbudet til overgripere.

Regjeringen vil:

  • Utarbeide faglige anbefalinger om kvalitet og innhold i krisesentertilbudet, inkludert tilbudet til barn.

  • Videreutvikle krisesentertilbudet for utsatte grupper.

  • Vurdere hvordan samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og krisesentrene fungerer og kan bedres.

  • Evaluere sentrene mot incest og seksuelle overgrep.

  • Fortsette å støtte Stine Sofie Senteret.

  • Utarbeide et kunnskapsgrunnlag for behandling, og utrede forløp for voldsutsatte og for voldsutøvere.

  • Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ved blant annet krav til at kommunen må ha psykolog, lege, jordmor, helsesøster og fysioterapeut knyttet til seg.

  • Styrke de kommunale tjenestetilbudene gjennom økt psykologkompetanse og helsestasjonsvirksomhet.

  • Legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud.

  • Vurdere effekten av integrert rus- og voldsbehandling, samt brukernes synspunkter på arbeid med volds- og traumeerfaringer i rusbehandling.

  • Styrke behandlingstilbudet for mennesker med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Dette inkluderer også mennesker med traumeerfaringer.

  • Utvikle verktøy for kartlegging av voldsrisiko.

  • Sikre at volds- og overgrepserfaringer inngår i arbeidet med Pakkeforløp for psykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behandling.

  • Sørge for at barn og unge ved barnevernsinstitusjoner som sliter med traumer, blir oppdaget og får nødvendig helsehjelp.

  • Bedre behandlingstilbudet til unge overgripere og videreføre arbeidet med å spre gode behandlingsmetoder.

  • Vurdere å etablere et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med seksuelle atferdsproblemer.

  • Videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep.

  • Styrke familievernets tilbud til familier der det forekommer vold og familievernets samarbeid med ATV.

  • Bidra til at flere kommunale tjenester og statlige etater etablerer bestillingssystemer og rutiner som kan øke bruk av kvalifisert tolk i tjenesteytingen.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at tilbudet til det enkelte offer og volds- og overgriper er helt avgjørende for å bekjempe vold og overgrep. Dette gjelder både det akutte hjelpe- og behandlingstilbudet for offer og overgriper (politi, barnehus, barnevern, krisesenter osv.) og det mer langsiktige hjelpe- og behandlingstilbudet for offer og overgriper (helsevesen, ATV, familievern, barnevern osv.).

Flertallet viser videre til at dagens tilbud er svært fragmentert og avhenger i stor grad av hvor i landet man bor. Blant annet var det kun 47 krisesentertilbud i hele landet ved utgangen av 2015, selv om krisesenterloven pålegger alle kommuner å sikre krisesentertilbud. Det er etter flertallets mening for få. Flertallet viser til at det er urovekkende at det heller ikke finnes et spesialisert landsdekkende behandlingstilbud for voksne som utøver vold.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener derfor det må utarbeides pakkeforløp for både offer og utøver, slik at man kan sikre et helhetlig tilbud til den enkelte. Dette medlem viser til at regjeringen har påpekt i Prop. 12 S (2016–2017) at de vil sikre at volds- og overgrepserfaringer inngår i arbeidet med Pakkeforløp for psykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behandling. Dette medlem er av den oppfatning at volds- og overgrepsofre, samt voldsutøver og overgriper må sikres et eget pakkeforløp for behandling. Som en del av pakkeforløpet må den enkelte gis en kontaktperson som har ansvar for oppfølging. Slik sikrer man kontinuitet i oppfølgingen, samt trygghet for den enkelte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det er viktig å sikre en helhetlig organisering av hjelpetilbudet til både offer og overgriper. Det er viktig å sikre tilpassede tiltak, for særlig sårbare personer. Tilbudet må være individuelt tilpasset ut fra situasjonen den enkelte er i. Det må vurderes grundig hvordan man kan sikre behandling til den enkelte på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S (2016–2017) s. 177 hvor det vises til at i liket med kreftområdet har arbeidet med vold mange forskjellige problemstillinger, og behovet for tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid er stort. Men i motsetning til kreftområdet mangler voldsområdet retningslinjer og veiledere. Det gjør det nødvendig med et utredningsprosjekt for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for behandling, før utredning om pakkeforløp for voldsutsatte og voldsutøvere. Et pakkeforløp må dekke en særs uensartet gruppe, i motsetning til på kreftområdet der diagnosene er mer spesifikke. Disse medlemmer viser til at det er behov for mer kunnskap om hva slags behandling som har best effekt. Helsedirektoratet vil få et oppdrag om å utrede kunnskapsgrunnlaget for behandling av volds- og overgrepsutøvere. I statsbudsjettet for 2017 er det bevilget 5,5 mill. kroner til utredningsprosjekt om behandling og forløp for barn, unge og voksne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den nære sammenhengen mellom vold og overgrep og langvarige psykiske og fysiske skader hos ofrene. Det vises i den forbindelse til Stortingets enstemmige vedtak ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016), jf. Innst. 49 S (2016–2017) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Navs tilbud til personer med psykiske lidelser styrkes. De gode erfaringene fra forsøk med individuell jobbstøtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken som er utviklet, videreføres og videreformidles i etaten, etter utløpet av forsøksperiodene.»

Flertallet viser i samme forbindelse til Dokument 15:554 (2013–2014) om den bekymringsfulle økningen av antallet og andelen unge uføre med diagnoser som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Ifølge statsrådens svar finnes det ingen statistikk eller forskning som sier noe om hvor stor andel av disse ungdommene som har vært eller er ofre for vold i nære relasjoner, omsorgssvikt eller andre typer overgrep. Det er likevel grunn til å tro at mange uføre med psykiske lidelser, både unge og voksne, er ofre for vold og overgrep. Flertallet ber regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak om videreføring av individuell jobbstøtte til personer med psykiske lidelser.

Flertallet viser til at Statens barnehus skal styrke rettssikkerheten til psykisk utviklingshemmede og barn og unge som har vært vitne til, eller selv blitt utsatt for vold og overgrep. De skal sikre samordning i tilbudet, både fra hjelpeapparatet og i den strafferettslige prosessen. Barnehuset skal være et tverrfaglig kompetansehus og drive fagutvikling. Mandatet deres omfatter tilrettelagte avhør, medisinske undersøkelser, behandling, oppfølging av barnet, samt ivaretakelse av omsorgsperson. I tillegg skal det drive fagutvikling, rådgiving og veiledning til eksterne, både offentlige og private, og koordinere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. De skal også føre statistikk i forskningsøyemed. På barnehusene gjennomføres tilrettelagte avhør, medisinske undersøkelser og oppfølging/behandling på ett og samme sted. Flertallet mener derfor at barnehusene må få en sentral rolle i pakkeforløpet for behandling av barn og unge som utsettes for vold og overgrep, samt barn og unge som begår overgrep. Andelen avhør har den senere tid gått betydelig opp, og kapasiteten på mange barnehus er sprengt. Barnehusene må sikres en konkret opptrapping av bevilgninger for å sikre at de har mulighet til å utføre den jobben de har blitt pålagt.

Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt, og regjeringen har som mål, at alle barn som avhøres ved Statens barnehus får tilbud om medisinsk undersøkelse.

Flertallet mener det er viktig at dette skjer raskt og mener regjeringen må utarbeide en konkret plan for hvordan det skal oppfylles. Regjeringen foreslår videre at det skal vurderes å utvide undersøkelsen til også å innbefatte en vurdering av psykisk helse, da skadene av vold og seksuelle overgrep kan være av både fysisk og psykisk art på både kort og lang sikt. Flertallet støtter dette og mener at den psykiske helsen, så vel som den fysiske, må undersøkes. Flertallet mener at en vurdering av også den psykiske helsen bør være en del av tilbudet ved Statens barnehus, og viser til at det er viktig å avdekke psykiske skader som følge av vold og overgrep så tidlig som mulig. Dette er avgjørende for barnets videre funksjon i livet, samtidig som det er et viktig forebyggende tiltak i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Flertallet viser videre til at regjeringen i Prop. 12 S (2016–2017) omtaler to ulike medisinske undersøkelser: en klinisk rettsmedisinsk undersøkelse som rekvireres, og en vanlig medisinsk undersøkelse. Flertallet er av den oppfatning at man ikke bør inndele undersøkelsene i to ulike kategorier, da det kan komme frem opplysninger under den «vanlige» medisinske undersøkelse som også vil kunne være avgjørende for etterforskningen. Medisinsk undersøkelse av alle barn som avhøres ved Statens barnehus, er viktig for den enkeltes helse, og vil kunne bidra til å skape trygghet for den enkelte. Helseforetakene bør derfor bære kostnadene ved undersøkelsen.

Flertallet mener det er behov for å styrke kompetansen om vold og overgrep i spesialisthelsetjenesten. Det er i dag en betydelig underkapasitet av både sosialpediatere og heltid rettsmedisinere. En fersk kartlegging viser at under halvparten av de 21 barneavdelingene ved norske sykehus har ansatt egne leger med spesialkompetanse på barn som kan være utsatt for vold og omsorgssvikt, til tross for tydelige signaler i helseforetakenes oppdragsdokumenter for 2016. Alle landets barneavdelinger må besitte nødvendig kompetanse for å kunne oppdage og gjenkjenne fysisk mishandling og overgrep i møte med det enkelte barn. Flertallet understreker viktigheten av at kompetanse på vold og overgrep mot barn benyttes aktivt i spesialisthelsetjenesten om man skal være i stand til å avdekke vold og overgrep.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at følgende anmodningsforslag ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at overgrepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehus skal tilbys medisinske undersøkelser.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ansettes sosialpediatere ved alle barneavdelinger på norske sykehus.»

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle landets barneavdelinger har minst én lege med spesialkompetanse på barn utsatt for vold (sosialpediatri).»

Dette medlem viser også til at det som følge av budsjettforliket (Innst. 2 S (2016–2017)) er enighet om å øremerke 13,2 mill. kroner til medisinske undersøkelser på Statens barnehus. Dette medlem påpeker at dette beløpet må trappes videre opp for å møte det totale behovet for medisinske undersøkelser på barnehusene. Dette medlem understreker viktigheten av sterkere politiske virkemidler ved at det øremerkes midler, da statistikkene viser at bare rundt 20 pst. av barna som avhøres på Statens barnehus, får medisinsk undersøkelse, noe som er svært alvorlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det følger av pasient- og brukerrettighetsloven at barn har rett til nødvendig helsehjelp både fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Medisinsk undersøkelse i forbindelse med vold og overgrep er utvilsomt en del av den nødvendige helsehjelpen. Barns rett etter pasient- og brukerrettighetsloven korresponderer med en klar plikt for tjenestene til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester i helse- og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven.

Flertallet viser til at helse- og omsorgsdepartementet har i styringskrav til de regionale helseforetak tydeliggjort at overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus, skal tilbys medisinsk undersøkelse. Det er videre presisert at de regionale helseforetakene har ansvar for tilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep, og at det skal inngås avtaler med videreførte kommunale overgrepsmottak fra 1. januar 2016. Flertallet understreker viktigheten av at alle overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus, skal få tilbud om medisinsk undersøkelse.

Flertallet viser til at NKVTS har kartlagt behandlingstilbudet til barn med problematisk eller skadelig seksuell atferd, og påviser at dette er lite utbredt. Det er etter flertallets mening helt avgjørende å sikre et godt tilbud til denne gruppen i hele landet. Undersøkelser viser at behandling av unge som begår overgrep har god effekt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at for å ivareta gruppen på en best mulig måte, og fordi dette dreier seg om barn, er det etter dette medlems mening helt avgjørende at denne gruppen avhøres ved Statens barnehus. Dette medlem viser til justiskomiteens høring 6. desember 2016 hvor det kom frem at dette er noe barnehusene selv også ønsker å bistå med.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig med et godt behandlingstilbud til unge overgripere i hele landet. De regionale helseforetakene fikk i oppdragsdokument for 2017 i oppgave å etablere et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med seksuelle atferdsproblemer. Det skal her legges vekt på tverrfaglig samarbeid, blant annet med barnevernet. Helse Vest RHF skal lede nettverket. Flertallet mener dette arbeidet må følges nøye for å sikre at det er et godt behandlingstilbud i hele landet til barn og unge med seksuelle atferdsproblemer.

Flertallet viser til familievernets tilbud til voldsutsatte barn og familier. Familievernet skal arbeide med familier med voldsproblematikk, gi et tilbud til både unge og voksne utøvere av vold, utsatte for vold, utsatte barn og familien samlet.

Flertallet viser til at stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) har lang erfaring og lang kompetanse i å behandle voldsutøvere. Flertallet vil understreke at ATV er en helt nødvendig og avgjørende del av det helhetlige tilbudet til personer og familier som lever med vold. Det er mange voldssaker som ikke egner seg for oppfølging i familievernet, og det er mange som trenger mer og annen hjelp og behandling enn det helsevesenet kan tilby.

Flertallet mener at vold skal være en prioritet ved familievernkontorene. Familieverntjenesten skal prioritere familier med voldsproblemer og gi et tilbud både til unge og voksne utøvere av vold, utsatte for vold, utsatte barn og familien samlet. Flertallet viser til at det er et mål i opptrappingsplanen at alle familievernkontor skal ha egne ansatte som behandler familier som lever med vold. Flertallet vil særlig understreke viktigheten av dette, og at tilbudet skal være likt over hele landet. Flertallet mener at regjeringen har et viktig ansvar for å sikre at alle familievernkontor har gode rutiner, kunnskap og nok ressurser til å gi et faglig godt behandlingstilbud både til dem som utøver vold og dem som lever med vold. Flertallet forventer videre at regjeringen vil videreutvikle og styrke familieverntjenestens tilbud og kompetanse til familier der det forekommer vold, i tillegg til å legge til rette for et mer systematisk samarbeid mellom familieverntjenesten og ATV.

Flertallet viser til at familieverntjenestens tilbud og kompetanse til familier der det forekommer vold, må styrkes. Flertallet viser til at i budsjettforliket i 2017 ble ATV styrket med 10 mill. kroner, og familievernet med 38 mill. kroner. Flertallet mener familieverntjenestens tilbud og kompetanse fortsatt må videreutvikles og styrkes.

Flertallet understreker viktigheten av at ATV kan bygge ut sitt tilbud for å sikre en mer helhetlig behandling av voldsutøvere og deres familier. Flertallet viser til at regjeringspartiene i samarbeid med samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre sørget for at ATV ble styrket med 10 mill. kroner i budsjettforliket i 2017. Disse midlene skal gå til utvidet mandat, styrking av eksisterende kontor og til etablering av nye ATV-tilbud.

Flertallet mener det er hensiktsmessig å innrette behandlingstilbudene i ATV mot både voksne utøvere av vold i nære relasjoner, barn og unge utøvere, voksne utsatte og barn som lever med vold. Når det er vold, er alle familiemedlemmene sterkt berørt. Det finnes i dag mye kunnskap om voldsutøveren og hva volden gjør med den voldsutsatte partner, og ikke minst barna. Tilbudet til barn som opplever vold i egen oppvekstfamilie, er det tilbudet som er minst utbygd per i dag. I tillegg til et bedre utbygd tilbud til voldsutsatte barn er det behov for at tilbudene som gis alle voldsutsatte, både barn og voksne, kan følge disse klientene over tid. Å arbeide med disse barna krever spesialkompetanse om voldens konsekvenser for barnets utvikling generelt og tilknytningsprosesser spesielt.

Flertallet mener ATV bør få et familiemandat for alle kontorer og de nødvendige økonomiske rammene for å kunne iverksette dette viktige oppdraget. Det er nødvendig med styrket tilbud både til voksne og barn, utøver og utsatt.

Flertallet mener videre det er viktig at hele befolkningen har tilgang til spesialisert sinnemestringstilbud, og at det skal finnes behandlingstilbud for personer med aggresjons- og voldsproblemer i hele landet. Ifølge en rapport fra 2016 fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) har kun tre fylker, Oslo, Vestfold og Telemark, et spesialisert behandlingstilbud for alle voksne med voldsproblemer. Alternativ til Vold (ATV) dekker kun deler av befolkningen i de resterende fylkene i landet.

Flertallet vil understreke behovet for bedre geografisk dekning av hjelpe- og behandlingstilbudet for mennesker som lever med vold. Flertallet mener flere ATV-kontorer bør etableres og at eksisterende kontorer bør styrkes. Å bygge ut flere ATV-tilbud vil tjene flere formål – styrke landsdekningen av tilbud til alle familier der det er vold, og styrking av samarbeidet mellom familievernet som etat og ATV som organisasjon.

Flertallet viser til at det under høringen 6. desember 2016 kom frem at krisesentertilbudet til rusmisbrukere og andre sårbare personer er dårlig. Flertallet ber derfor regjeringen sikre at sårbare personer som ikke kan være i ordinære krisesentre, faktisk har gode tilbud om krisesenter. Flertallet mener det er positivt at det nå prøves ut en modell for håndtering av vold og overgrep mot sårbare voksne, men påpeker at regjeringen må sikre at sårbare personer som det er fare for, eller som er utsatt for vold og overgrep, må ivaretas i prøveperioden. Det må gjøres mer for å forebygge vold og overgrep blant eldre, rusmisbrukere og sårbare personer.

Flertallet viser til opptrappingsplanen der det varsles at regjeringen vil videreutvikle hjelpetilbudet til voldsutsatte på krisesentre, spesielt for dem med særskilte utfordringer, og at det arbeides med en veileder med faglige anbefalinger for innhold og kvalitet i krisesentertilbudet. Flertallet mener at krisesentertilbudet til sårbare grupper og til barn skal være et sentralt tema i veilederen.

Flertallet mener det er viktig at helsestasjonene har rutiner for å følge opp barn/foresatte som ikke møter til kontroll eller legger til rette for hjemmebesøk. Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår at barn har rett til helsekontroll, og at foresatte plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll. Bestemmelsen skal verne barn og sikre dem nødvendige helsetjenester. Den innebærer at helse- og omsorgstjenesten kan pålegge foreldrene å medvirke til at barnet får helsekontroll. Helse- og omsorgstjenesten har i dag ingen sanksjonsmuligheter dersom foreldrene ikke følger opp denne bistandsplikten. Helse- og omsorgstjenesten må imidlertid vurdere om barnevernstjenesten skal underrettes dersom det er grunnlag for det, jf. helsepersonelloven § 33 om opplysningsplikt til barneverntjenesten, barnevernloven kapittel 4 om særlige tiltak og kapittel 6 om opplysningsrett. Flertallet viser til at det for første gang skal utvikles en nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Viktig fokus i retningslinjene vil være å avverge, avdekke og forebygge vold og overgrep. Retningslinjene vil blant annet ta opp hvordan tjenesten bør følge opp familier som ikke møter til konsultasjoner for sitt barn. Dersom et barn gjentatte ganger ikke møter til helseundersøkelser, kan det i noen tilfeller gi grunn til bekymring.

Flertallet viser til at Helsedirektoratet vil i retningslinjene gi veiledning om hvordan tjenesten bør gå frem i slike saker. Helsedirektoratet tar sikte på en publisering av retningslinjer for helsestasjon 0–5 år og fellesdel i 2017. Retningslinjer for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom publiseres i løpet av 2017.

Flertallet viser til at Helsedirektoratets forslag til faglige retningslinjer for tannhelsetjenester for barn og unge mellom 0–20 år er på høring, med en høringsfrist 20. mars 2017. Forslaget har et eget kapittel som omhandler barn som ikke møter til tannhelsekontroll, og hvordan tannhelsepersonell bør gå frem i en slik sammenheng. Retningslinjene omfatter også aktuell oppfølging med kontakt med foreldre og foresatte, og hvilke indikasjoner eller forhold som kan danne grunnlag for bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Flertallet mener at en bred høring vil danne et godt grunnlag for at Helsedirektoratet som fagmyndighet kan imøtekomme problematikken rundt barn som ikke møter til tannhelsekontroll. Flertallet forventer at Helsedirektoratet og regjeringen følger opp denne problemstillingen etter at nye faglige retningslinjer er på plass.

Flertallet mener sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et viktig lavterskeltilbud til utsatte for incest og seksuelle overgrep og deres pårørende. Flertallet viser til opptrappingsplanen der det varsles at NOVA har fått i oppdrag å evaluere sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Evalueringen skal se nærmere på sentrenes arbeid og tilbudet til brukerne, det utadrettede informasjonsarbeidet i barnehager og skoler, sentrenes organisering, tilskuddsordningen og den landsdekkende telefonen for incest- og seksuelt misbrukte. Evalueringen skal også gi faglige anbefalinger for videreutvikling av tilbudet. Flertallet forventer at regjeringen følger opp anbefalingene for å styrke tilbudet.

Flertallet viser til viktigheten av at alle landets sykehus har tilstrekkelig tverrfaglig kompetanse når det kommer til barnemishandling. De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby nødvendige spesialisthelsetjenester til dem som oppholder seg i regionen. Flertallet mener det kan være hensiktsmessig å utrede hvorvidt det er behov for å opprette tverrfaglige nettverk med kompetanse på flere relaterte områder. Flertallet mener derfor at Helsedirektoratet bør vurdere behovet for en slik utredning.

Flertallet mener det er viktig at de som jobber innenfor helse-, utdannings- og sosialsektoren samt politi og påtalemyndighet har kompetanse i hverandres og eget mandat og knyttet til forebygging og bekjempelse av vold og overgrep. Dette for å unngå at volds- og overgrepsutsatte faller mellom to stoler, samt å hindre at etatene jobber mot hverandre. Flertallet viser til at det bør utarbeides en veileder av de enkelte aktørenes mandat i saker som omhandler vold og overgrep. Flertallet viser til at Politidirektoratet i forbindelse med opptrappingsplanen vil få i oppgave å gjennomgå kompetansen i alle relevante funksjoner i politiet når det gjelder vold og overgrep. Dette skal gjennomføres i løpet av 2017, og arbeidet skal sees i sammenheng med den nasjonale kompetansestrategien om vold og overgrep.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke midler til de kommunale tjenestetilbudene gjennom økt psykologkompetanse og helsestasjonsvirksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt støtte til Stine Sofie Senteret.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at voldserfaringer og erfaringer fra personer som er utsatt for vold og overgrep, inngår i arbeidet med Pakkeforløp for psykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behandling.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ATV-kontor får et familiemandat i løpet av planperioden.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de som trenger behandling, får det.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnvernstjenesten.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i nasjonale retningslinjer for Statens barnehus gi barnehusene ansvar for å koordinere oppfølging og behandling av barn som begår seksuelle overgrep.»

«Stortinget ber regjeringen sikre en konkret plan for opptrapping av barnehusene, som sikrer at ventetidene holdes og at barnehusene er dimensjonert til å avhøre alle barn opp til 18 år.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kartlegge hvor mange barn som får behandling og oppfølging etter vold og overgrep, hva slags behandling som gis og hvem som gir dette.»

«Stortinget ber regjeringen i nasjonale retningslinjer for Statens barnehus sikre at både barn og unge som utsettes for vold og overgrep og overgripere som er under kriminell lavalder, avhøres og følges opp..»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommunene også har tilbud om krisesenter til spesielt sårbare personer som ikke kan være i ordinære krisesenter.»