Søk

Innhold

3. Merknader til de enkelte kapitler

Komiteen viser til at til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

3.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås bevilget 236,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 235,3 mill. kroner.

Komiteen viser til at det ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) ble foretatt en omorganisering i den sentrale helseforvaltningen. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2017 ansvar for følgende underliggende virksomheter: Bioteknologirådet, Direktorat for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Statens strålevern, Mattilsynet (faglig ansvar), Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2016–2017 har lagt frem forslag til 14 stortingsproposisjoner og to meldinger til Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det nå er en uheldig balanse mellom det sentrale helsebyråkratiet og helsetjenestens ressurser til forebygging, behandling og rehabilitering. Disse medlemmer mener regjeringens privatiseringspolitikk og stadige forsøksordninger forsterker denne utviklingen. Disse medlemmer mener privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, økningen i andel ISF-finansiering i sykehusene, normerte sykemeldinger, økning i ikke-medisinskfaglig begrunnede helsereiser til utlandet, forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen og opprettelse og rask vekst i Direktoratet for e-helse er eksempler på byråkratidrivende beslutninger.

Disse medlemmer er positive til effektivisering og omstilling i offentlig sektor, men stiller seg undrende til om årlige «ostehøvelkutt» over Helse- og omsorgsdepartementet og deres underliggende etater er den mest hensiktsmessige måten å sikre en god offentlig forvaltning på. Disse medlemmer mener det ville vært mer hensiktsmessig og potensielt like innsparende å ta for seg konkrete etater eller tjenester som trenger omstilling, fremfor å fortsette å kutte der omstillingen allerede har lyktes. Disse medlemmer mener dette er en svakhet ved årets helsebudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at flere pasienter nå blir behandlet, færre står i helsekø og ventetidene er kortere. Disse medlemmer mener det er viktig å prøve ut alternative løsninger og hele veien jobbe smartere i helsetjenestene. Disse medlemmer mener at økt finansiering ikke løser alle problemer, og heller ikke er bærekraftig for helsesystemet over tid. Disse medlemmer viser til at innføringen av pakkeforløp for kreft for eksempel ikke har bidratt til økte kostnader i helsetjenestene, men har ført til et bedre tjenestetilbud for pasientene. Disse medlemmer viser videre til opprettelsen av Direktoratet for e-helse som var et nødvendig grep for å sikre mer nasjonal styring og koordinering av IKT og e-helse.

Disse medlemmer viser til at ABE-reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2018, da reformen er innpasset på samme måte for regionale helseforetak som i 2015–2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringens forslag til budsjett 2018 inneholder nye piloter og forsøk som vil føre til mer byråkrati, og Senterpartiet har i sitt alternative budsjett valgt å prioritere tjenestene framfor nye forsøksordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens omlegging av helseforvaltningen til en konsernmodell. Det er disse medlemmers oppfatning at konsernmodellen virker byråkrati- og kostnadsdrivende og er preget av sentralisering med uklar ansvarsplassering.

Disse medlemmer merker seg at direktøren for Folkehelseinstituttet (FHI) etter ti måneder med ny modell har sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet med merknader som regjeringen må ta på alvor. Disse medlemmer viser til at etablering av et tjenestesenter i Norsk Helsenett (NHN) med ansvar for sentrale funksjoner som anskaffelser, IKT og informasjonsforvaltning/arkiv, er blant temaene FHI tar opp. Direktøren oppgir i brevet at tjenestetilbudet fra NHN generelt er dårligere, FHI har mistet noe fleksibilitet, det er større avstand til tjenestene, og de bruker mer tid internt på operative ting. I tillegg oppgir direktøren at tjenestene er betydelig dyrere, ifølge Dagsavisens gjengivelse. Om overføring av funksjoner for lønn, regnskap og reiseadministrasjon til Direktoratet for økonomistyring (DFØ), oppgir FHI, igjen ifølge Dagsavisen, at de er bekymret for manglende effektivisering og gevinstrealisering. FHI har hatt en økt ressursbruk fordi saksbehandlingen er mer omfattende og tidkrevende. Det oppgis at DFØs løsning ser ut til å gi mindre digitalisering av arbeidsprosesser enn den løsningen instituttet hadde tidligere.

Disse medlemmer viser til at i budsjettet for 2017 ble NHN gitt oppdrag å etablere et administrativt tjenestesenter for IKT, anskaffelser og arkiv for alle etater i helseforvaltningen. Disse medlemmer viser til at arkivforvaltningen dermed flyttes ut av den enkelte virksomhet og over i et eksternt foretak. Disse medlemmer viser til at Norsk Tjenestemannslag (NTL) bemerker at NHN vil levere arkivtjenester for 11 offentlige virksomheter som hver for seg er underlagt arkivlovens bestemmelser om offentlige arkiv, men at foretaket selv ikke er underlagt disse bestemmelsene. Det er forutsatt at NHN skal etterleve arkivlovens bestemmelser, men at ansvaret for å påse dette ligger hos ledelsen i virksomheten som avgir tjenesten. Disse medlemmer mener dette er et eksempel på uklar ansvarsplassering og på at omleggingen av helseforvaltningen til en konsernmodell aldri burde vært satt i gang.

Disse medlemmer mener regjeringen må omgjøre konsernmodellen i helseforvaltningen for å sikre mindre byråkrati og bedre kostnadsutnyttelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om effekten av konsernmodellen etter bare ti måneders drift. I arbeidet med å etablere en administrativ konsernmodell i den sentrale helseforvaltningen har det blitt gjennomført grundige prosesser på effekten av et slikt vedtak. En klar konklusjon har vært at konsernmodellen over tid vil gi økonomiske innsparinger og en effektivisering av driften.

Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet følger arbeidet med konsernmodellen, og at de er i jevnlig dialog med sine etater om dette gjennom den ordinære etatsstyringsdialogen.

3.2 Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Det foreslås bevilget 442,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Kapitlet dekket i 2017 også Direktoratet for e-helse. Bevilgningen til direktoratet er foreslått flyttet til nytt kap. 744 Direktoratet for e-helse.

Komiteen merker seg at 359,2 mill. kroner er flyttet fra kap. 701 til nytt kap. 744 Direktoratet for e-helse.

Komiteen ser at i et velstandssamfunn som det norske vil tilbudet av offentlige tjenester øke kontinuerlig, slik at omfanget av kostnader knyttet til offentlige tjenester vil bli en stadig større andel av bruttonasjonalprodukt. Dette er en utvikling som dels drives frem av innbyggerne selv, men også gjennom politiske vedtak. Teknologiske løsninger skal være en del av den ordinære omsorgstjenesten, og innovativ teknologi gir større muligheter for mer personsentrert pleie, gjør eldre mer selvhjulpne og bidrar til at flere kan bo lenge i eget hjem.

Komiteen vil understreke viktigheten av at velferdsteknologi integreres som del av innholdet i de kommunale helsetjenestene. Arbeidet med å standardisere og tilgjengeliggjøre data mellom ulike systemer er svært viktig. Samordning av data for mest mulig effektiv og god tjenesteproduksjon kan både begrense ressursbruken i helsesektoren og sikre personvernet for brukerne. Komiteen mener nasjonal koordinering og styring på IKT-feltet i sektoren er nødvendig, og mener samtidig det er viktig at arbeidet organiseres på en måte som sikrer tett kobling med Helsedirektoratet som fagetat. Direktoratet for e-helse skal være det nasjonale kompetansemiljøet for gjennomføring av utredninger og gevinstanalyser av nasjonale IKT-tiltak.

Komiteen vil videre understreke at det er helt nødvendig med en sammenkobling mellom systemene i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, inkludert fastlegene. Kommunikasjon mellom sykehusene og primærhelsetjenesten må sikres dersom helsetjenesten skal fungere godt. Komiteen vil peke på at det er viktig å ivareta innbyggerperspektivet i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket og foreslår at kap. 701 post 21 reduseres med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, og bevilges med 250,933 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 10 mill. kroner til EPJ-løftet og en reduksjon på 15 mill. kroner til lavere fremdrift i modernisert folkeregister. Flertallet viser til at forslaget om 10 mill. kroner til EPJ-løftet ble feilplassert i Prop. 1 S (2017–2018). Disse midlene foreslås derfor flyttet fra kap. 744 post 21, jf. bevilgningsforslag under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vi kan bedre hverdagen til pasienter og ansatte ved å ta i bruk ny teknologi. I dag er arbeidshverdagen for mange ansatte preget av gammel teknologi og utdaterte systemer. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke raskt nok tar i bruk digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester. Disse medlemmer mener at løsninger for velferdsteknologi i henholdsvis spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må kunne kommunisere på tvers av plattformene for å sikre god samhandling. Disse medlemmer vil understreke at digitalisering gir bedre behandling og kan frigjøre midler som kan styrke andre deler av helsevesenet, men den må skje på en trygg måte som sikrer at sensitive pasientopplysninger ikke kommer på avveie. Flere avsløringer i media viser at sikkerheten har vært for dårlig. Disse medlemmer mener derfor at IKT-sikkerhet og personvern må vektlegges sterkere i videreutviklingen av IKT-løsninger for helsevesenet, sett i lys av IKT-skandalen i Helse Sør-Øst. Disse medlemmer mener det haster å få implementert elektronisk helsekort for gravide, og at det bør prioriteres å videreutvikle systemer som sikrer at ulike behandlere får tilgang på viktig helseinformasjon. Dette inkluderer, foruten helsekort for gravide, at epikriser og prøvesvar gjøres tilgjengelig, eksempelvis gjennom kjernejournalen. I tillegg må bruk av elektroniske dialogmeldinger gjøres tilgjengelig for flere yrkesgrupper og i alle helseregioner. Disse medlemmer mener at egenregistrering av ønske om organdonasjon i kjernejournal skal være tilstrekkelig samtykke, uten behov for ytterligere samtykke fra pårørende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sette av penger til en ny helseteknologiordning i 2018, med en tilskuddspott på 100 mill. kroner som kommuner kan benytte seg av for raskere å realisere gevinsten av gode digitaliseringsprosjekter og ny velferdsteknologi. I tillegg kommer 150 mill. kroner til bruk i sykehusene under kap. 732.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 150 mill. kroner i styrket IKT-satsing, i første omgang for de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det de siste årene er foretatt store investeringer i IKT i helsesektoren, og at dette også vil fortsette i årene som kommer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av nøkternhet og kostnadskontroll i den nødvendige utbyggingen og moderniseringen, og har merket seg at det i høringen stilles spørsmål ved store kostnader knyttet til utredningen av «Én innbygger – én journal».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen satser på e-helse og digitalisering i helsesektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen de siste fire årene har investert i e-helsegrunnmuren og bedret nasjonal styring med feltet. Disse medlemmer viser til innføringen av kjernejournal, nettapotek, helsenorge.no og arbeidet med «Én innbygger – én journal», som alle er eksempler på nye digitale løsninger for pasientene og dem som jobber i tjenesten. Disse medlemmer viser videre til opprettelsen av Direktoratet for e-helse for å sikre mer nasjonal styring og koordinering, noe som er en forutsetning for å sette i gang store nasjonale prosjekt innen IKT og e-helse.

3.3 Kap. 702 Beredskap

Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 28,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at ansvar for helseberedskapen følger av helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning. Formålet er å verne befolkningens liv og helse og sørge for nødvendig helsehjelp i kriser og krig. Helseberedskapen bygger på det daglige folkehelsearbeidet og den daglige helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen fremhever at helseberedskapens hovedinnsatsområder er knyttet opp til krisehåndteringsevne, smittsomme sykdommer, farlige stoffer, CBRNE-hendelser, forsyningssikkerhet av energi, legemidler, materiell, vann, IKT og annen kritisk infrastruktur, samt nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å styrke helseberedskapen mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer, forebygging og beredskap på drikkevannsområdet, IKT, legemidler og materiell, samt sivilt – militært samarbeid på helseberedskapsområdet.

Komiteen merker seg at endringene i helse- og omsorgstjenesteloven knyttet til kommunenes plikt til psykososial beredskap og oppfølging trer i kraft 1. januar 2018.

Komiteen mener det er viktig at regjeringen fortsatt følger opp evalueringen etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 og fortsetter å gjennomføre tiltak for å heve kompetansenivået på oppfølgingen av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser.

Drikkevann

Komiteen viser til at vann er svært viktig i et beredskapsperspektiv, og rent drikkevann er en viktig forutsetning for god folkehelse. Norge har godt drikkevann, og komiteen mener det er avgjørende at vannkvaliteten sikres i hele landet.

Komiteen er positiv til etableringen av nasjonalt senter for vann- og ledningsteknologi ved NMBU i Ås. Komiteen mener videre at senteret vil spille en viktig rolle i forbedring av drikkevannskvaliteten og økt beredskap på drikkevannsområdet.

Komiteen vil fremheve at en god og trygg vannforsyning er viktig for samfunnets funksjonsevne.

Komiteen er kjent med at landets mange vannverk stadig opplever hendelser som kan påvirke drikkevannskvaliteten og i verste fall true folks helse, og har i den anledning merket seg at gammelt og dårlig ledningsnett er den viktigste utfordringen for vannforsyningen.

Komiteen viser til at Nasjonal vannvakt startet opp for fullt i 2017 som en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som opplever akutte hendelser.

Komiteen viser videre til at det i budsjettforslaget for 2018 er foreslått 3 mill. kroner til arbeidet med Nasjonal vannvakt, samt til en studie for å skaffe kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til konsum av drikkevann.

Komiteen er kjent med at ansvaret for vannforsyning og folkehelse er delt mellom flere departementer, noe som fort kan gi en fragmentert oppfølging og beredskap.

Legemidler

Komiteen viser til at det i 2016 var mangel på mer enn 164 ulike legemidler i Norge, flere enn i både 2014 og 2015. Størst mangel var det i allmennhelsetjenesten, som var uten over 100 ulike medisiner i 2016. Komiteen viser til at produksjonsvansker, redusert kvalitet, for sen levering samt økt salg og manglende forsyning er typiske årsaker til mangelen. Vi kjøper det meste av medisinen vår fra utenlandske produsenter. Komiteen mener vi kan redusere sårbarheten ved å legge til rette for mer produksjon i Norge, slik både legemiddelmeldingen og oppfølging av HelseOmsorg21-strategien legger opp til. Komiteen mener det også er nødvendig med økt nordisk samarbeid og et mer forpliktende nordisk innkjøpssamarbeid for legemidler, og er glad for at dette også er tatt opp i Nordisk råd.

Komiteen viser til at omfanget av legemiddelmangelsituasjoner er økende, og at forsyningen av legemidler er sårbar. Komiteen viser til at legemiddelmangel er et internasjonalt problem og ofte rammer flere land samtidig. Komiteen viser til at Norge er i en utsatt posisjon som et lite marked, hvor vi i en internasjonal sammenheng har lave priser og begrenset nasjonal legemiddelproduksjon. Dette kan bidra til å forvanske tilgangen til kritisk viktige legemidler. Spesielt vil dette gjelde i en mangelsituasjon der ikke alle land har tilgang til de legemidlene de har behov for. Komiteen mener dette tilsier sterkt fokus på legemiddelberedskapen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at sikker forsyning av legemidler var et av temaene i Meld. St. 28 (2014–2015), legemiddelmeldingen Riktig bruk – bedre helse. Flertallet viser til at tiltak i meldingen er fulgt opp, og at regjeringen innen årsskiftet får overlevert en risiko- og sårbarhetsanalyse for legemiddelområdet, som DSB gjennomfører i disse dager. Flertallet viser til at Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp analysen med de berørte etatene, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør gjennomføres en uavhengig utredning av legemiddelmangelsituasjonen og fremlegges en konkret tiltaksplan for Stortinget for å sikre beredskap for legemiddelmangel i Norge. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslo dette ved behandlingen av legemiddelmeldingen, Meld. St. 28 (2014–2015), jf. Innst. 151 S (2015–2016) med støtte fra Sosialistisk Venstreparti.

3.4 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 65,9 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 66,9 mill. kroner.

Komiteen viser til at man gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar til å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng. Komiteen viser til at stadig flere helseutfordringer er grenseoverskridende, og at det understreker betydningen av internasjonal samhandling. Komiteen viser til FNs bærekraftsmål, mål som forplikter Norge, og som understreker behovet for og betydningen av internasjonalt samarbeid. Komiteen vil understreke at det er i alles interesse å finne gode samarbeidsformer mellom land, for i høyest mulig grad å koordinere og effektivisere innsatsen for å fremme global helse. Komiteen mener det er viktig at Norge deltar i fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes, både for å fremme norske helseinteresser og for å bidra til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med resten av verden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at midlene til internasjonalt samarbeid er redusert med over 23 prosent fra 2015. Disse medlemmer merker seg at økende økonomiske forskjeller mellom og innad i land fører til økt sosial ulikhet i helse, uten at dette følges opp av regjeringen med konkrete handlingsplaner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen på i overkant av 23 prosent, eller om lag 19,8 mill. kroner, i hovedsak er knyttet til at Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 finansierte utgifter til en ekspertstilling i WHO. Dette utgjorde ca. 7,5 mill. kroner i 2015, og Helse- og omsorgsdepartementets finansiering av dette opphørte fra og med 2016. Disse medlemmer viser videre til at EU/EØS-kontingentene er redusert med om lag 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er omtalt under post 71. Disse medlemmer viser til at bevilgningen normalt justeres i tilknytning til Omgrupperingsproposisjonen når de faktiske utgiftene er kjent.

Antimikrobiell resistens

Komiteen viser til at antibiotikaresistens er et raskt voksende problem og en av de største truslene mot global helse. Komiteen viser til at antibiotikaresistens er en trussel som krever en global respons. Utbredelsen av bakterier som er resistente mot antibiotika, viser med all tydelighet at det finnes globale utfordringer på helseområdet som krever fellesskapsløsninger. Alle har interesse av at det praktiseres en ansvarlig antibiotikabruk, og at nye behandlinger utvikles, slik at dagens og morgendagens antibiotika forblir virksomme. Utviklingen av antibiotikaresistente bakterier viser hvordan vi alle er gjensidig avhengig av hverandre. Komiteen viser til at global helse er et globalt fellesgode, der norsk innsats kommer både fattige land og vår egen befolkning til gode. Bistands- og utviklingspolitikken er dessuten viktig, fordi bedre levekår gjør at infeksjonsfaren reduseres og antibiotikabruken går ned.

Komiteen viser til at kampen mot antibiotikaresistens også står høyt på Nordisk ministerråds prioriteringsliste, og på toppmøtet i Ålesund i juni 2017 vedtok de nordiske ministrene med ansvar for helse, mat og landbruk, en beslutning på tre viktige områder hvor de nordiske landene skal ligge i front, og hvor det er behov for en samlet nordisk innsats for å oppnå større innflytelse på det internasjonale antibiotikaresistensarbeidet:

  • Fremme betydningen av godt forebyggende arbeid, samt redusert og mer riktig bruk av antibiotika.

  • En bedre praksis for foreskriving av antibiotika, uten økonomiske incentiv for den som foreskriver.

  • Reservere visse kritiske antibiotika til humant bruk og ikke tillate disse brukt til dyr.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at antibiotikaresistens utgjør en alvorlig trussel mot menneskers og dyrs helse verden over. Regjeringens Nasjonale strategi mot antibiotikaresistens 2015–2020 ble vedtatt i juni 2015. Strategiens overordnede mål er å redusere den totale bruken av antibiotika, bidra til riktigere bruk og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av resistens. Norge skal være en pådriver i internasjonalt arbeid for å styrke tilgang til og ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler. Det er fem departementer involvert i gjennomføringen av strategien: Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utbredelse av antibiotikaresistens er helsevesenets klimakrise. Disse medlemmer mener Norge har gode forutsetninger og derfor bør ta en lederrolle i det internasjonale arbeidet mot utbredelse av antibiotikaresistens. Disse medlemmer viser til representantforslag om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, Dokument 8:64 S (2016–2017), jf. Innst. 170 S (2016–2017), der et av forslagene var at Norge tar en pådriverrolle i det internasjonale arbeidet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, og arbeider for at det inngås internasjonale forpliktelser om en global ressursbevaringsavtale for antibiotika.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Dokument 8:2 S (2014–2015), Innst. 156 S (2014–2015), der Stortinget ba regjeringen fremme en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020 (Vedtak 423).

I januar 2016 fremla Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Dette medlem mener at for å nå målet om 30 prosent reduksjon i antibiotikabruk innen utløpet av 2020 og redusere tilfeller med resistens i Norge, trengs flere tiltak enn det som gjeldende strategi og handlingsplan inneholder. Dette medlem viser til at 17 slike forslag ble fremmet i representantforslag om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, Dokument 8:2 S (2016–2017), Innst. 170 S (2016–2017).

Dette medlem viser til at det i forslaget ble tatt til orde for at det nasjonale arbeidet må ha en tydelig og sikker finansiering, og at Stortinget bør få årlige statusmeldinger om arbeidet. Dette medlem viser til at det blant annet ble foreslått en egen handlingsplan for bedre smittevern i norsk helsetjeneste, tiltak for begrensning av pasientreiser som kan gi økt resistens, økt kunnskap og opplæring om antibiotikaresistens, strategi for utvikling av nye virksomme antibiotika, innføring av egen legemiddelklasse for antibiotika og norsk pådriverrolle for global ressursbevaringsavtale for antibiotikaresistens. Dette medlem viser til at regjeringspartiene og Venstre stemte imot alle forslagene. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer 50 mill. kroner til forebygging og tiltak mot utvikling av antibiotikaresistens i Norge i sitt alternative statsbudsjett.

Legemiddelindustrien

Komiteen viser til at det som en følge av budsjettavtalen fremmes forslag om at Stortinget ber regjeringen vurdere økt internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp for å øke markedsmakten overfor legemiddelindustrien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at legemiddelindustrien består av stadig færre og større globale selskaper. Selskapene bruker sin markedsmakt i monopolsituasjoner, der deres medisin kan redde liv eller stoppe lidelser, til å ta svært høye priser. Dette truer folks tilgang på nødvendige medisiner og tapper det offentlige helsevesenet for penger. Problemene er internasjonale.

Disse medlemmer mener legemiddelindustrien har fått for stor makt. Mer må gjøres for å sikre nye medisiner som svarer på samfunnets utfordringer, til en pris som gjør at flest mulig kan få medisinene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å sikre flest mulig tilgang på nye medisiner og stoppe overprising.»

3.5 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Det foreslås bevilget 68,6 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 729 Pasient- og brukerombud, som i saldert budsjett for 2017 var 68 mill. kroner.

Komiteen viser til at ordningen med pasient- og brukerombud er et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende hvor hovedoppgaven er å ivareta disse gruppenes behov, interesser og rettssikkerhet i møte med spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen mener at pasient- og brukerombudene ivaretar en viktig samfunnsoppgave, og er tilfreds med at kvalitetsfokus og tilgjengelighet er høyt prioriterte oppgaver.

Komiteen viser videre til at ombudenes arbeid ofte bidrar til å løse saker mer effektivt på lavest mulig nivå, med større sannsynlighet for at tillit kan gjenopprettes mellom pasienter, brukere og tjenestested. Tilbakemeldinger fra ansatte i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og også fra tilsynsmyndighetene, bekrefter dette.

Komiteen merker seg at nettstedet helsenorge.no skal videreutvikles, og at det planlegges felles satsing på sosiale medier.

Komiteen vil peke på at det er viktig at befolkningen, og spesielt helsepersonell, blir gjort godt kjent med pasient- og brukerrettighetsloven. Det må derfor informeres aktivt om denne loven. Komiteen mener det er viktig for rettssikkerheten å få prøvd saker for uavhengige instanser. Det bidrar til lærende organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Statens undersøkelseskommisjon er nettopp et slikt tiltak, som vil bidra til økt kunnskap om, og dermed økt sikkerhet mot, alvorlige hendelser i helsetjenestene.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet, i samarbeid med pasient- og brukerombudene og direktoratet for e-helse, i 2018 skal gjennomføre tiltak for å gjøre pasient- og brukerrettighetene bedre kjent hos pasienter, befolkning og helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser positivt på at pasient- og brukerombudene sitt virksomhetsområde utvides til også å gjelde tannhelsetjenester.

Komiteen viser til at utvidelse av pasient- og brukerombudene sitt virksomhetsområde vil kreve lovendring.

3.6 Kap. 710 Vaksiner mv.

Det foreslås bevilget 270,6 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Kapitlet inneholdt tidligere bevilgninger til Folkehelseinstituttet. Disse er foreslått flyttet til nytt kap. 745 Folkehelseinstituttet.

Komiteen viser til at det følger av smittevernloven at Helse- og omsorgsdepartementet skal fastsette et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet er pålagt å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, mens det er kommunene som skal tilby vaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet er også en sentral faginstans overfor kommunene og helsestasjonene i forbindelse med vaksinasjon.

HPV-vaksine

Komiteen støtter at det innføres tilbud om HPV-vaksine til gutter på sjuende trinn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vaksinen Cervarix mot humant papillomavirus skal erstatte Gardasil i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer er kjent med at i motsetning til Gardasil beskytter Cervarix ikke mot kjønnsvorter, som er den vanligste HPV-relaterte sykdommen. Disse medlemmer er også kjent med at beskyttelse mot kjønnsvorter står sentralt i kostnadseffektivitetsvurderingen av innføring av HPV-vaksinasjon for gutter. Disse medlemmer merker seg at vaksinen som er valgt, ikke beskytter mot kjønnsvorter, noe som betyr at cirka 10 prosent av hvert årskull heretter vil kunne få kjønnsvorter. Disse medlemmer merker seg at dette kunne vært unngått. Disse medlemmer er overrasket over at Folkehelseinstituttet nå sidestiller vaksiner som beskytter mot henholdsvis to og ni typer HPV. Disse medlemmer har merket seg at fagmiljøer tar til orde for at Gardasil 9 vil kunne gjøre livmorhalskreft til en så sjelden sykdom at dagens screeningprogram kan skrinlegges. Disse medlemmer er kjent med at screeningprogrammet koster i underkant av 1 mrd. kroner årlig, og at FHI anslår at kostnaden for innkjøp av vaksine maksimalt er om lag 40 mill. kroner årlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at Stortinget skal gå slik inn i detaljerte beslutninger.

Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet, i henhold til forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 3, gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinen. Vaksiner til programmet velges alltid gjennom åpen anbudskonkurranse, der Folkehelseinstituttet følger regler for offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer viser til at en forutsetning for at en vaksine innføres i barnevaksinasjonsprogrammet, er at sykdommen er alvorlig. HPV-vaksine er innført i barnevaksinasjonsprogrammet fordi den gir beskyttelse mot kreft. Beskyttelse mot kjønnsvorter blir vurdert i anbudssammenheng, men er ikke avgjørende for valg av vaksine. Vaksinen som nå brukes i barnevaksinasjonsprogrammet, er en svært god vaksine mot HPV-relatert kreft.

Barnevaksinasjonsprogrammet

Komiteen mener vaksiner er viktig for å forebygge lidelser og død. Norge har høy deltakelse i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er viktig at deltakelsen opprettholdes eller økes i årene framover, og komiteen mener det er viktig at informasjon om vaksinasjonsprogrammet når alle gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Komiteen merker seg at noen nordiske land har vaksiner i sine barnevaksinasjonsprogrammer som Norge ikke har. Finland har tilbud om vaksine mot vannkopper, og for 6–35 måneder gamle barn tilbud om vaksine mot sesonginfluensa. Island tilbyr vaksine mot meningokokk serogruppe C.

Komiteen registrerer at økt etterspørsel, tekniske produksjonsproblemer og få produsenter av vaksiner kan gi økte priser for vaksiner i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Norge bør vurdere å ta inn flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om vaksiner mot vannkopper og meningokokk serogruppe C bør tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet.»

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge har tilgang på vaksiner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for nasjonal produksjonskapasitet på vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.»

3.7 Kap. 712 Bioteknologirådet

Det foreslås bevilget 9,5 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 9,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at Bioteknologirådet – et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt av regjeringen – er høringsinstans i forbindelse med saker som vedrører bioteknologi. Komiteen merker seg at feltet opplever økt oppmerksomhet og stadig nye problemstillinger. Komiteen vil fremheve rådets viktige rolle som informasjonsleverandør overfor publikum og forvaltning, og som viktig samfunnsdebattant i spørsmål knyttet til etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av moderne bioteknologi.

Komiteen merker seg at Bioteknologirådet har bidratt med innspill og tilrådninger i arbeidet med evalueringen av bioteknologiloven. Stortingsmeldingen om evaluering av bioteknologiloven ble lagt frem for Stortinget våren 2017 og er forespeilet behandlet i inneværende sesjon. Evalueringen avdekket at dagens lov om bioteknologi ikke er tilpasset utviklingen på flere områder.

Komiteen slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til budsjettramme.

3.8 Kap. 714 Folkehelse

Det foreslås bevilget 435,6 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 433,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at dei vedtekne overordna måla for folkehelsepolitikken er at Norge skal vere blant dei tre landa i verda som har høgast levealder, befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseskilnader, og at vi skal skape eit samfunn som fremmer helse i heile befolkninga. Målet om å auke forventa levealder skal nås ved å redusere tidleg død og ved å utjamne sosiale skilnader i helse og levealder. Komiteen viser også til at Norge har slutta seg til Verdas helseorganisasjons mål om å redusere for tidleg død av ikkje-smittsame sjukdomar (NCD), som hjerte- og karsjukdomar, diabetes, kols og kreft, med 25 prosent innan 2025. Komiteen viser til at Stortinget har lagt desse globale måla til grunn for utvikling av den nasjonale folkehelsepolitikken:

  • Stoppe auken i diabetes og overvekt

  • Minst 10 prosent reduksjon av skadeleg bruk av alkohol

  • 10 prosent reduksjon av førekomst av utilstrekkeleg fysisk aktivitet

  • 30 prosent reduksjon i førekomst av tobakksforbruk

  • 25 prosent reduksjon av førekomst av høgt blodtrykk

  • 30 prosent reduksjon i gjennomsnittleg inntak av salt eller natrium

Komiteen vil framheve kommunen si rolle i folkehelsearbeidet og behovet for å styrke oppfølginga av det kommunale folkehelsearbeidet. Komiteen vil særleg vise til at tiltak for å betre befolkningas psykiske helse er ein viktig del av folkehelsearbeidet. Komiteen viser til at folkehelsearbeidet stort sett skjer i kommunane, og at Riksrevisjonen har påvist stor variasjon i offentleg folkehelsearbeid (Dokument 3:11 (2014–2015)). Det er stor variasjon i kor langt kommunane har kome med å integrere folkehelse i kommuneplanar, og dei fleste kommunane hadde ifølgje Riksrevisjonen ikkje etablert eit systematisk folkehelsearbeid.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen meiner at førebygging i barnehage og skule er viktige satsingsområde for folkehelse. Slik kan sunne levevanar verte etablerte i tidleg alder og risikofaktorar, som usunt kosthald og fysisk inaktivitet, førebyggast. Komiteen merkar seg forsøk med utvida tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i ungdomsskulen, der eit utval på 29 skular med om lag 2 700 elevar på niande trinn inngår. Komiteen merkar seg også at regjeringa i 2017 la fram ein nasjonal handlingsplan for betre kosthald (2017–2021), som har tiltak på sju departements ansvarsområde. Komiteen ser det som viktig at det vert lagt godt til rette for gode måltidsvanar i skulen, og at elevar også får tilstrekkeleg tid til å ete. Komiteen registrerer at helse- og omsorgsministeren og kunnskapsministeren saman har oppfordra skuleeigarar til å sikre elevar tilstrekkelig tid til å ete og at det vert tilrettelagt for gode rammer rundt måltid i skulen.

Komiteen ser positivt på at det hausten 2016 vart inngått ein intensjonsavtale mellom næringsmiddelbransjen og helsemyndigheitene, med konkrete målsettingar om reduksjon av salt, metta fett og sukker, og mål om å auke inntak av frukt, bær, grove kornvarer og fisk.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, merkar seg at næringa i haust likevel starta ein priskrig på godteri retta mot barn og unge, og vurderer at eit framhald av ein slik praksis ville vere negativt i høve til å nå måla i intensjonsavtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å gjøre det enkelt for forbrukerne å gjøre gode helsevalg. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som fjerner den senkede momssatsen på brus og godteri. Disse medlemmer mener at det ikke er en statlig oppgave å ha en ekstra lav sats på brus og godteri.

Komiteen vil understreke at god helse først og fremst skapes andre steder enn i helsetjenesten, og at et systematisk folkehelsearbeid er nødvendig for å lykkes med å fremme en bedre helse for hele befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er bekymringsfullt at regjeringen også i år velger å ikke prioritere effektive tiltak i skolen for å bedre den norske folkehelsen. Disse medlemmer viser til at det er alvorlige sosiale forskjeller i den norske befolkningens helsetilstand. Som fellesskap kan vi ikke godta at foreldres bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for barns helse og framtid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine partiers respektive alternative statsbudsjett, som prioriterer innfasing av én times fysisk aktivitet i skolen, midler til oppstart av et enkelt skolemåltid og gjeninnføring av ordningen med gratis skolefrukt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres midler til gratis frukt og grønt i skolen og innføring av en times fysisk aktivitet hver dag i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke har fullfinansiert disse tiltakene i sine alternative budsjetter. Disse medlemmer viser videre til at det pågår en forsøksordning med fysisk aktivitet i skolen, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan økt fysisk aktivitet best bør innrettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det generelle folkehelsearbeidet i Norge må styrkes. Skal vi klare å forebygge sykdommer og styrke befolkningens helse og trivsel, må også folkehelsearbeidet prioriteres i budsjettsammenheng. Disse medlemmer mener at vi trenger en mer kraftfull satsing på tiltak som vi vet reduserer risikoen for sykdomsutvikling og virker helsefremmende.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til at Venstres alternative budsjett prioriterer midler til både mer folkehelseteknologi, utvidede forsøk med fysisk aktivitet i grunnskolen og bedre IKT-strukturer, for å nevne noe. Det vises til Venstres innledende merknad for utdypende beskrivelser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge har svært ambisiøse mål i folkehelsepolitikken. Vi trenger en samlet og koordinert satsing dersom vi skal nå disse målene. Dette medlem viser til at forebygging er mye bedre for enkeltmennesket og for samfunnsøkonomien enn reparasjon. For å forebygge sykdom og redusere sosiale helseforskjeller er folkehelseperspektivet avgjørende. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på denne bakgrunn i alternativt budsjett foreslår vanlig moms på brus og godteri. Forslaget gjør at prisene på godteri og brus bedre reflekterer samfunnets helsekostnader ved forbruket av disse varene. Verdens helseorganisasjon og norske helsemyndigheter peker på slike avgifter som et av de mest effektive virkemidlene i kampen mot diabetes og fedme. Intensjonen er redusert forbruk og dermed bedre helse for mange. Dette medlem stiller spørsmål ved om det er riktig at vi gjennom avgiftssystemet subsidierer brus og godteri med en ekstra lav momssats, slik vi har hatt det siden 2001. Dette medlem mener det er riktig å gi incentiver til å spise sunt og legge til rette for økt aktivitet. Dette medlem viser til at kosthold, aktivitet og friluftsliv er viktige stikkord i folkehelsearbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett blant annet styrket satsing på friluftsliv med 3 mill. kroner og økt bevilgning til Turistforeningen med 2 mill. kroner, og partiet mener også arbeidet for mer fysisk aktivitet i skolen er svært viktig. Dette medlem mener det er behov for kraftige opptrappinger i forebyggende tiltak, og investeringer i friluftsliv og fysisk aktivitet i tiden som kommer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også vil forhindre regjeringens rasering av ordningen som skal gi flere gang- og sykkelveier i kommunene. Kristelig Folkeparti reagerer sterkt på at regjeringen løper fra enigheten i NTP, og partiet foreslår i alternativt budsjett å oppfylle forpliktelsen på 200 mill. kroner årlig til belønningsordningen for gang- og sykkelveier. Dette medlem viser videre til at forslaget om økte og øremerkede midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, samt Kristelig Folkepartis forslag til lærernorm, som gir flere lærere som kan se hvert enkelt barn, er viktige tiltak for å bygge fysisk og psykisk helse og forebygge fysiske og psykiske helseplager og -skader.

Alkohol og tobakk

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til ny tilsyns- og registreringsordning for sal av tobakk og eksisterande bevillingsregister for sal av alkohol. Fleirtalet vil framheve at tilsyn med både tobakkslov og alkohollov er viktig. Sal av alkohol og tobakk må skje på forsvarleg måte. Særleg må ulovleg sal til mindreårige verte oppdaga og slått ned på. Fleirtalet merkar seg at med Nasjonal tobakksstrategi (2013–2017) har ein nådd målet om redusert ungdomsrøyking, og at snusbruken er redusert blant unge menn. Fleirtalet vil framheve innføring av standardiserte tobakkspakningar som eit viktig tiltak. Fleirtalet ser positivt på at det vert utarbeida ein ny, nasjonal tobakksstrategi.

Flertallet mener det er svært viktig med tobakksforebyggende tiltak. Tobakksbruk er den enkeltfaktoren som bidrar mest til for tidlig død og sosiale forskjeller i befolkningen. Flertallet mener det trengs tydelige mål og tiltak som bidrar til å redusere daglig røykende i befolkningen, og som kan bidra til at barn og ungdom i Norge ikke starter med tobakksbruk.

Flertallet viser til at dette er definert i mål og tiltak i den gjeldende tobakksstrategien, samt i endringene i tobakksskadeloven i april 2017.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at «En framtid uten tobakk – Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 2013–2016 (utvidet til 2017)» utgår i år og at regjeringen ikke har fremmet forslag om en ny tobakksstrategi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med en ny strategi for å styrke det tobakksforebyggende arbeidet og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en ny tobakkstrategi.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at skadelig alkoholbruk har store samfunnskostnader, skaper utrygghet og dårlig livskvalitet for mange mennesker, samtidig som det er en vesentlig risikofaktor for skade, sykdom og for tidlig død. Flertallet viser til at alkohol er hovedårsak til barn og unges inngang til rusmisbruk, og både på kort og lang sikt vil det viktigste forebyggende tiltaket for å redusere rusmisbruk i samfunnet være å anvende virkemidler som tar ned samfunnets tilgjengelighet til alkohol. Flertallet vil understreke viktigheten av å føre en restriktiv alkoholpolitikk, hvor pris, tilgjengelighet og reklameforbud er avgjørende faktorer for forebygging.

Flertallet mener det alkoholforebyggende arbeidet har fått for liten plass i opptrappingsplanen for rusfeltet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at skadelig alkoholbruk øker risikoen for mange sykdommer og er årsak til mange hendelser på legevakt og innleggelser i sykehus. Disse medlemmer viser til at det er et formål med alkoholloven å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, og begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer mener at det alkoholforebyggende arbeidet i Norge er for fragmentert, og at det ikke bygger opp under alkohollovens formålsbestemmelse om å begrense forbruket. Disse medlemmer mener at det, på samme måte som på tobakksfeltet, trengs en overordnet nasjonal strategi for det alkoholforebyggende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en nasjonal strategi for det alkoholforebyggende arbeidet.»

Innfasing av én times fysisk aktivitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det i forebyggende arbeid er godt dokumentert at det er brede universelle tiltak som har best helsegevinst. Disse medlemmer peker på at alle barn, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og inntekt, nås i skolen, og at folkehelsetiltak kan gi bedre forutsetninger for læring. Dette gir en god mulighet til aktivt å jobbe mot sosiale forskjeller i helse. Disse medlemmer viser til at det pågår et prøveprosjekt med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i ungdomsskolen. Hovedstudien gjennomføres i skoleåret 2017–2018 med et utvalg på 29 skoler, der om lag 2 700 elever på niende trinn inngår. Sluttrapport fra forsøket vil foreligge høsten 2018 (Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen velger å kaste bort verdifull tid og ressurser, når resultatet av økt fysisk aktivitet er godt kjent. Innføring av én times fysisk aktivitet i skolen burde etter disse medlemmers mening kunne skje parallelt med at det forskes på å finne den beste innretningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kritiserer prøveprosjektet, med begrunnelse i at effekten av økt fysisk aktivitet er godt kjent. Disse medlemmer viser til at prosjektet forsker på hva som er en hensiktsmessig måte å organisere økt fysisk aktivitet på, og ikke hvorvidt fysisk aktivitet har positiv helseeffekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har avsatt 50 mill. kroner til innfasing av én times fysisk aktivitet hver dag for alle elever.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres 180 mill. kroner til folkehelse i øremerkede midler. I tillegg kommer prioritering av økning i kommunerammen med 3,9 mrd. kroner, som også vil øke kommunenes muligheter for folkehelsesatsing betraktelig. I satsingen inngår gratis frukt og grønt i skolen, en times fysisk aktivitet hver dag i skolen, flere helsesøstre, friluftsformål og en styrking av det psykiske helsearbeidet for studenter. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett ut over dette også prioriterer 50 mill. kroner til arbeidet mot antibiotikaresistens.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det under behandlingen av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017), ble understreket fra alle partier at det var behov for en handlingsplan for fysisk aktivitet, noe som også ble enstemmig vedtatt. I tillegg tok Venstre initiativ til et forslag om å legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening i skolen. Dette var et forslag som ble støttet av Høyre og Fremskrittspartiet, men som Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti stemte imot. Dette medlem viser til at Venstre gjennomgående prioriterer å investere i folkehelse for barn og unge, som vi vet er både samfunnsøkonomisk svært lønnsomt og bra for den enkeltes livskvalitet og muligheter senere i livet, og som også er bakgrunnen for vedtaket om mer fysisk og mental trening i skolen. Dette medlem vil følge tett opp hvordan regjeringen vil følge opp vedtakene fra behandlingen av Innst. 461 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at Venstre er opptatt av at folkehelsearbeidet prioriteres, samtidig som de støtter et budsjett og et budsjettforlik der folkehelsetiltak og universelle ordninger som kan løfte folkehelsen i hele befolkningen, ikke er prioritert. Disse medlemmer vil også rette oppmerksomheten mot at Venstre stemte mot forslag om et gratis skolemåltid, psykisk helse i skolen og én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, i stortingsperioden 2013–2017.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at Venstre ikke er imot skolemat, men har valgt å prioritere begrensede ressurser annerledes, blant annet til flere kvalifiserte lærere. Det er heller ikke noe som hindrer den enkelte skole eller kommune i å tilrettelegge for et sunt skolemåltid, noe som også er etablert flere steder i landet. Når det gjelder psykisk helse i skolen, har Venstre vært pådriver for mer mental trening i skolen, som vedtatt på Stortinget så sent som i juni 2017. Dette medlem vil videre minne representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om budsjettforlikene Venstre og Kristelig Folkeparti har inngått med regjeringspartiene, der psykisk helse i skolen er betraktelig styrket. Til sist vil dette medlem understreke at vedtaket i Innst. 461 S (2016–2017) om mer fysisk aktivitet og mer mental trening i flere fag enn i kroppsøving understreker og viser at Venstre ikke er imot mer fysisk aktivitet i skolen, men er uenig i blant annet Arbeiderpartiets og Senterpartiets behov for å detaljstyre lærerens hverdag. Videre vil dette medlem minne om at det nå er kommet en strategi for psykisk helse med fokus på barn og unge, som skal følges opp av en økonomisk forpliktende opptrappingsplan, og at satsingen på skolehelsetjenesten og helsestasjonene er historisk høy. Begge deler takket være Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forskning og evaluering av folkehelsetiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av det offentlige folkehelsearbeidet, som understreker behovet for økt kunnskap om folkehelse og hva som er effektive folkehelsetiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til program for folkehelsearbeid i kommunene, som nettopp skal undersøke hvilke verktøy som virker i folkehelsearbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til høringsinnspill fra Nasjonalforeningen for folkehelsen som påpeker betydningen av evaluering av forskning på folkehelse for en best mulig ressursutnyttelse. Kostnadseffektive tiltak som gir resultater, er avgjørende for å fremme folkehelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor vise til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett er satt av ytterligere 4 mill. kroner til forskning og evaluering av folkehelsetiltak.

Skolemåltid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at vi har et felles ansvar for å utjevne sosiale forskjeller i helse, og gi barn og unge de beste forutsetninger for å lykkes. Inaktivitet og dårlig kosthold utgjør en reell trussel for mange barns helse. Disse medlemmer mener at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er noe av det mest effektive vi kan gjøre for norsk folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilsykdommer er økende blant norske barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 100 mill. kroner til prøveprosjekt med skolemat i 50 kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at en god kommuneøkonomi er en forutsetning for å få til satsinger som skolemat, og viser til Senterpartiets alternative budsjett, som prioriterer 3,9 mrd. kroner mer til kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, som prioriterer 475 mill. kroner til innføring av skolemat på ungdomsskolene i Norge, som første ledd i innfasing av skolemat for alle elever.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 714 post 70 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og bevilges med 121,941 mill. kroner, slik at Akan kompetansesenter i enda større grad enn i dag kan imøtekomme behov og forespørsel, arbeide oppsøkende mot nye bransjer, utvikle kunnskap og delta i samfunnsdebatten.

Flertallet viser til at Norske Misjonshoteller og Gjestehus – Norges eneste rusfrie overnattingskjede – over flere år har mottatt driftsstøtte som rusforebyggende tiltak. Flertallet mener det er viktig med rusfrie alternativer, særlig til ungdom som har rusproblemer, og vil påpeke at NM-hotels er et positivt tilbud som rusfritt alternativ.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Akan kompetansesenter gjør en svært viktig jobb med å gi råd, veiledning og opplæring i hvordan virksomheter kan forebygge og håndtere rus- og avhengighetsutfordringer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartiviser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at bevilgningen økes med 2 mill. kroner.

Post 74 Skolefrukt mv.

Komiteen registrerer at 63 000 elevar abonnerte på Skolefruktordninga våren 2017. Det utgjer om lag 10 prosent av elevar i grunnskulen. Av desse fekk om lag 18 000 gratis skulefrukt betalt av kommune eller skule. Vel éin av tre skular tilbyr abonnementsordning. Komiteen meiner tiltak som stimulerer til gode kosthalds- og måltidsvanar i skulen, må prioriterast i folkehelsearbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens manglende satsing på barn og unges helse gjennom brede tiltak i skolen er påfallende. Disse medlemmer mener at dagens abonnementsordning, hvor noen kommuner og foreldre betaler for ordningen, er med på å bygge opp under forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det viktigste folkehelsetiltaket er å satse på kunnskap i skolen, fordi helseforskjeller øker med sosiale forskjeller. En god skole vil derfor være avgjørende for å øke folkehelsen blant alle deler av befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er sterkt undrende til at regjeringspartiene setter god ernæring opp imot læring. God ernæring gir det beste grunnlaget for god læring i skolen.

Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt og viser til disse partiers alternative statsbudsjett, som prioriterer 102 mill. kroner til ordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår å innføre gratis skolefrukt for alle barn i barneskolen og prioriterer 166 mill. kroner til dette.

Post 79 Andre tilskudd

Psykisk helse

Komiteen viser til at psykisk helse er en viktig del av folkehelsearbeidet. Komiteen mener det er avgjørende med god forebygging, slik at flere kan unngå å utvikle en psykisk lidelse. Ungdommer som viser tegn til psykiske plager bør fanges opp på et tidlig tidspunkt, og skolen er en sentral arena hvor det kan tas i bruk universelle, grupperettede og individuelt rettede tiltak. Komiteen viser til at psykologistudenter gjør en viktig forebyggende innsats med psykisk helseundervisning, samtidig som studentene på den måten opparbeider seg nyttig erfaring. Komiteen mener det er viktig å sikre at dette arbeidet kan videreføres og nå ut til flere.

Komiteen meiner det er viktig med ein skule som fremmer god psykisk helse hos elevane, og ser positivt på at det vert føreslått å vidareføre 19,8 mill. kroner til tilskotsordninga Psykisk helse i skolen.

Komiteen vurderer einsemd som ei stor utfordring for folkehelsa, spesielt hos eldre. Komiteen vil framheve frivillige organisasjonar sin innsats, som til dømes Røde Kors og Den Norske Turistforening sitt arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt, og Frivillighet Norge sin treårige kampanje for fellesskap og sosial støtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 714 post 79 økes med 7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og bevilges med 65,243 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 3 mill. kroner til POFU – psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge i regi av søkerorganisasjonen Mental Helse Ungdom, og 4 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet setter av 3 mill. kroner til POFU – psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge, i regi av Mental Helse Ungdom.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet setter av 4 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen. Disse medlemmer mener det er naturlig at også HUNT får en økning i statsbudsjettet for 2019, når den store datainnsamlingen i HUNT4 er ferdig.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen

Komiteen vil fremheve betydningen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen. Disse undersøkelsene er viktige for å opparbeide kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helsetilstand og forebygging. Komiteen vil understreke at god kunnskap opparbeidet over flere år er avgjørende for å gjøre riktige helsepolitiske prioriteringer. Komiteen støtter det øremerkede tilskuddet til drift av Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, samt delfinansiering av undersøkelsen Hunt 4.

Komiteen mener at bevilgningen skal styrke organisasjonen og driften av Tromsøundersøkelsen, slik at undersøkelse også kan ta et større ansvar for å samle, koordinere og standardisere data om helse og levekår i nordområdene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 4 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti foreslår en økt bevilgning på 2 mill. kroner til forsterkning av viktig folkehelsearbeid i regi av Den Norske Turistforening, samt en øremerket bevilgning på 3 mill. kroner til POFU – psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens strategi for ungdomshelse samt «Mestre hele livet» – regjeringens strategi for god psykisk helse, som nylig ble lagt fram.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at målet med helsepolitikken er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Dårligere folkehelse bidrar i det lange løp til å svekke velferdsstaten. Disse medlemmer mener at det neste store helseløftet må omhandle barn og unge. Forebygging er godt folkehelsearbeid. Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative statsbudsjett, som prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning, styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at økonomi ikke skal være en terskel for barn og ungdom i møte med helsetjenesten, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 39 mill. kroner til å fjerne egenandelene på fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 100 mill. kroner til økt bemanning i skolehelsetjenesten. Disse medlemmer mener at altfor mange barn og ungdommer møter en stengt dør hos helsesøster. En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan hindre frafall og forebygge helseproblemer senere i livet. Disse medlemmer mener at alle elever skal ha tilgang på skolehelsetjenesten hver dag, på alle skoler, slik at de kan være trygge på å få den hjelpen og støtten de trenger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer midler til en ny skolehelsetjeneste med bemanningsnorm og økt kompetanse.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets innledende merknader og forslag til bevilgningsøkninger som følge av budsjettforliket i finansinnstillingen og er fornøyd med at Arbeiderpartiet prioriterer å styrke jordmortjenesten med 21 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett prioriterer midlene bort fra helsestasjonene, til fordel for skolehelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke begge tjenestene parallelt, og viser til budsjettforliket, hvor det settes av ytterligere 100 mill. kroner til helsesøstre. Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter å prioritere forebyggende lavterskeltilbud til barn, unge og deres familier, og er spesielt opptatt av å styrke det psykiske helsetjenestetilbudet til barn og unge. Disse medlemmer viser til at kommunerammen er styrket gjennom flere år, begrunnet med behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at tjenesten i tillegg er styrket gjennom budsjettforlikene i både 2016, 2017 og 2018. Disse medlemmer viser videre til at det i tillegg har vært en betydelig kompetanseøkning i tjenesten, i tillegg til årsverksutviklingen i årene 2013–2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et stort behov for å styrke jordmortjenesten i kommunene, og at denne yrkesgruppen spiller en nøkkelrolle i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. Disse medlemmer viser blant annet til høringsinnspill fra Den norske jordmorforening, som peker på viktigheten av å styrke jordmortjenesten for å sikre kontinuitet i svangerskaps-, fødsels- og barseltiden.

Disse medlemmer mener at kommunenes økonomi er avgjørende for det forebyggende arbeidet og for kvaliteten i helsestasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 2 mrd. kroner i økt overføring til kommunen. Dette løftet styrker kommunens evne til å prioritere økt bemanning i helsestasjonene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres 150 mill. kroner i øremerkede midler til en kommunal opptrappingsplan for rus og psykiatri. I tillegg blir 50 mill. kroner i økningen i kommunerammen begrunnet med behovet for flere helsesøstre i skolen. Dette medlem viser også til at Senterpartiet prioriterer 20 mill. kroner i øremerking til rekruttering av jordmødre i kommunene.

Komiteen merkar seg at driftstøtte til Ammehjelpen vert vidareført som øyremerkt tilskot, og meiner dette er eit tilbod det er stort behov for. Komiteen vil framheve at kortare liggetid på sjukehus etter fødsel og lite utbygd jordmorteneste i mange kommunar kan føre til at barselkvinner i dag får utilstrekkeleg hjelp til ammestart.

Alternativ behandling

Komiteen viser til at i 2016 brukte 25 prosent av befolkningen i alt 3 mrd. kroner på å gå til alternative behandlere, herav om lag 400 000 barn under tolv år. Komiteen merker seg at alternativ behandling av små barn i dag skjer i relativt stort omfang, samtidig som at det er gjort få undersøkelser i Norge og internasjonalt på alternativ behandling av barn (kilde: NAFKAM, Universitetet i Tromsø).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å kartlegge utbredelsen og risikobildet ved alternativ behandling av barn, og ber regjeringen ta initiativ til dette.

3.9 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Det foreslås bevilget 67,8 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen er foreslått flyttet fra tidligere kap 751.

Komiteen merker seg at bevilgningen til kompetansenettverk for legemidler til barn på 6 mill. kroner foreslås videreført. Komiteen mener tverrfaglig samarbeid om pasientsikkerhet, kompetanseheving og kunnskapsformidling, samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering innen dette, er viktig for å sikre god legemiddelbehandling til barn.

Komiteen mener riktig og produsentuavhengig legemiddelinformasjon er viktig. De fire regionale legemiddelinformasjonssentrene (Relis) dekkes gjennom post 70 på dette kapitlet og er en viktig aktør i dette arbeidet. De gir informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste til helsepersonell, driver bivirkningsovervåkning og svarer på spørsmål om legemiddelbruk til gravide og ammende (tryggmammamedisin.no). Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen, ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet anbefaler å gradvis utbre kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp) som undervisningsmetode. Kupp er et viktig virkemiddel for å nå de legemiddelpolitiske målene som Stortinget ga sin tilslutning til, gjennom behandlingen av legemiddelmeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at en regner med at 25 000 personer i Norge er bærere av hepatitt C. Mange er eller har vært rusavhengige, og 60–70 prosent av sprøytebrukende rusavhengige er smittet. Minst halvparten av de 7 500 i Norge som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har på et tidspunkt vært smittet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremje ein nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C, med målsetting om at det innan 2025 ikkje skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Noreg, og at alle pasientar får tilgang til trygg og effektiv behandling. Folkehelseinstituttet sitt utkast til hepatittstrategi, datert desember 2015, må leggast til grunn for utarbeiding av handlingsplanen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at forekomsten av hepatitter i den norske befolkningen er lav, og mulighetene for forebygging og behandling er gode. Samtidig er forekomsten av hepatitt C blant rusavhengige høy i Norge, og dette tar flertallet på alvor. Samtidig viser en ny forskningsrapport publisert i tidsskriftet Lancet, at Norge er et av landene i verden med det best forebyggende smittevernet mot hiv og hepatitt blant rusavhengige. Flertallet viser til at det er igangsatt en stor satsing gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet, og at tiltakene i denne planen vil kunne bidra til at smitte av hepatitt C i denne gruppen reduseres. Flertallet viser videre til at forekomst av smitte blant rusavhengige er viet et eget tiltaksområde i den nasjonale strategien. Det er en utfordring at rusavhengige i Norge i det alt vesentlige injiserer narkotiske stoffer, ettersom hepatitt C overføres ved blodsmitte. Flertallet peker på at den nasjonale overdosestrategien derfor inneholder tiltak som stimulerer rusavhengige som injiserer narkotika, til heller å røyke stoffet – gjennom switch-kampanjen.

Flertallet viser videre til at prisene på legemidler for behandling av hepatitt C nå reduseres, og at dette kan gi helsetjenesten ytterligere mulighet til å gi stadig flere smittede tilbud om effektiv behandling. På bakgrunn av denne utviklingen mener flertallet at den nasjonale strategien mot virale leverbetennelser bør revideres. Flertallet mener imidlertid at en egen handlingsplan rettet mot hepatitt C, vil forsinke arbeidet med å gi flest mulig den behandling de har behov for. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å vurdere ressursinnsats og behandlingsresultater for pasientgruppen i tråd med sitt sørge for-ansvar. En handlingsplan vil også kunne skape usikkerhet om ansvaret til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Representantforslag om ein nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C med mål om å utrydde hepatitt C i Norge, jf. Dokument 8:8 S (2016–2017), Innst. 166 S (2016–2017). Dette medlem mener Norge har gode forutsetninger for å utrydde hepatitt C, og det finnes trygg og effektiv behandling. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der 20 mill. kroner i sykehussatsingen er begrunnet i oppfølging og behandling av hepatitt C-smittede.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre stemte for en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C med mål om å utrydde hepatitt C i Norge, jf. Dokument 8:8 S (2016–2017), Innst. 166 S (2016–2017). Venstre har også ved en rekke andre anledninger tatt opp behovet for sterkere og flere konkrete tiltak for å utrydde hepatitt C, blant annet aktivt oppsøkende og forebyggende behandling, som både er samfunnsøkonomisk lønnsomt og til det beste for den enkelte.

3.10 Kap. 732 Regionale helseforetak

Det foreslås bevilget 147 780,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 141 156,6 mill. kroner.

Spesialisthelsetjenester

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale foretakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare fastsetter ansvaret for å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, bidra til at ressursene utnyttes best mulig, bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf). Komiteen viser også til at det i helseforetaksloven fremgår at helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Komiteen slutter seg til at reduksjon av unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling, bedre pasientsikkerhet og kvalitet, samordning på tvers av regionene, organisering og styring av spesialisthelsetjenesten, IKT, økonomistyring og bedre ressursutnyttelse, vil være de prioriterte områdene i foretaksmøtene og oppdragsdokumentene for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg har kuttet i spesialisthelsetjenesten gjennom såkalte effektiviseringskutt år etter år. Kuttene fører til et dårligere tilbud for pasientene, blant annet gjennom stengte fødeavdelinger – som på Ahus – mindre tid til pasientoppfølging og færre på jobb med flere oppgaver. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke økonomien i spesialisthelsetjenesten og stoppe eksperimentet med årevis med såkalte effektiviseringskutt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at spesialisthelsetjenesten unntas fra ABE-kuttene i regjeringens budsjettforslag for 2019 – om regjeringen fortsetter med reformen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at sykehusene hvert år har fått styrket sine rammer og økt sin aktivitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økt den innsatsstyrte finansieringsordningen. Disse medlemmer viser til at dette har gjort at sykehus som klarer å effektivisere pasientbehandlingen, har muligheter til å øke aktiviteten ut over bestillingen på to prosent. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen gjennom fem budsjett har lagt til rette for en samlet aktivitetsvekst på 11,9 prosent, noe som er over den samlede aktivitetsveksten regjeringen Stoltenberg II klarte å legge til rette for gjennom åtte år. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen satser på og prioriterer sykehusene, men viktigst av alt – prioriterer pasientene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skuffet over regjeringens manglende vilje og evne til å se de lange linjene i hvordan sykehusenes økonomi har utviklet seg over tid. For å gå fra store underskudd før regjeringsskiftet i 2005, til en sunn økonomi i balanse rundt 2010, måtte det store summer til. Disse medlemmer viser til at dette ble prioritert av regjeringene Stoltenberg I og II. Når regjeringen Solberg til nå har stått for en rekordhøy oljepengebruk, samtidig som de ikke har klart å levere på sine egne lovnader om å styrke sykehusenes økonomi med 12 mrd. kroner i forrige fireårsperiode, merker disse medlemmer seg at det i nok et budsjett ikke leveres som forventet til norske sykehus. Disse medlemmer forventer at regjeringen er kjent med at befolkningen øker, og at alderssammensetning de neste ti årene viser et økt antall eldre. Dette vil gi økt behov for spesialisthelsetjenester, og opprustningen må skje nå.

Disse medlemmer viser til at det dessuten er en realitet at nye dyre legemidler som helseforetakene må finansiere, har gjort situasjonen mye mer krevende de siste årene. Dette kommer i tillegg til at helseforetakene gjennom fritt behandlingsvalg er pålagt å kjøpe mer tjenester av private tilbydere. Disse medlemmer viser også til en rapport fra Menon analyse 06/2017, som er laget på oppdrag fra Legeforeningen og Sykepleierforbundet, som konkluderer med at selv om helsebudsjettene har vokst, så er det ikke noe av denne økningen i helsebudsjettet som ikke kan forklares av en økende befolkning, vekst i samlede offentlige bevilgninger eller høy kostnadsvekst for innsatsfaktorene i sektoren. Helsesektorens andel av totale offentlige utgifter har ikke endret seg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn har gått inn for en økning på om lag 1 411 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten, ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår 804,18 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten i tillegg til regjeringens forslag.

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti, mener at pasientens helsetjeneste skal gi pasienter muligheter til valg av behandlingssted. Likeledes at pasient og brukere skal trekkes aktivt med inn i utviklingen av egen behandling. Flertallet stiller seg bak departementets vektlegging av at hver pasient skal møtes med respekt og åpenhet, at man skal redusere unødvendig venting og at pasienten skal være mer delaktig i beslutninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive innledende generelle merknader om sykehusøkonomi og finansiering, til partienes alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen og til partienes respektive forslag om en vesentlig styrking av bevilgningene til sykehusene og til kommunene.

Disse medlemmer er skuffet over det svake forslaget til sykehusbudsjett for 2018. Disse medlemmer mener det er svært viktig at sykehusene styrkes for å behandle flere bedre, og for å holde tritt med den demografiske, teknologiske og medisinske utviklingen. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål til statsbudsjettet for 2018, og er basert på dette av den oppfatning at dette er det svakeste sykehusbudsjettet regjeringen Solberg har lagt frem for Stortinget siden de tiltrådte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag til budsjett for sykehusene i 2018 ikke er svakere enn det sterkeste budsjettet regjeringen Stoltenberg II fikk vedtatt. Disse medlemmer viser til at budsjettet for 2018 legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 2 prosent i 2018. Disse medlemmer viser til at dette er over den demografiske utviklingen, som kan tilsi merutgifter for sykehusene på 1,5 prosent. Disse medlemmer viser til at regjeringen har prioritert vekst ut over den demografiske utviklingen for å legge til rette for mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og investeringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettfremlegget foreslås en aktivitetsvekst på 2,1 prosent, som skal dekkes opp av en økning på om lag 1,6 mrd. kroner. Samtidig merker disse medlemmer seg at den demografiske endringen beslaglegger 1,5 prosent av økningen i budsjettet, en sum som tilsvarer om lag 1,5 mrd. kroner. Det gir lite handlingsrom til sykehusene, som allerede er i en presset økonomisk situasjon med store behov for både økte driftsmidler og egenkapital for å finansiere planlagte investeringer. I en tid med flere eldre og behov for forsvarlige sykehustjenester i hele landet, er det oppsiktsvekkende at regjeringen ikke gir sykehusene større økonomiske muskler.

Disse medlemmer viser til at av Helse- og omsorgsdepartementet i oktober 2017 ga Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan ventetider registreres, og å foreslå en endring.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at pasienter sikres rett til behandling innen forsvarlig frist, og at det må innføres full åpenhet om ventetider og ventelister. Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten, av 3. mai 2017, og anbefalingene som der ble gitt. Helsedirektoratet skriver:

«Helsedirektoratet foreslår blant annet at det vurderes å forenkle regelverket slik at pasientene tildeles rett og frist til oppstart av helsehjelp uten at det skilles mellom frist til utredning og behandling. Pasientrettigheten kan da vurderes innfridd ved første kontakt. Spesialistene som vurderer henvisningen skal uansett sette fristen slik at det er mulig å gi pasienten et faglig forsvarlig forløp. Skillet mellom utredning og behandling har i praksis vist seg å være vanskelig å implementere i helsetjenesten til tross for mange tiltak. Dersom det er aktuelt med en slik juridisk forenkling, bør det rapporteres på andre punkter i pasientforløpet slik at man systematisk kan følge utviklingen i ventetid også senere i forløpet.»

Disse medlemmer mener Helsedirektoratets anbefaling må følges opp.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag om å styrke pasienters rett til behandling innen forsvarlig frist og innføre full åpenhet om ventetider og ventelister, Dokument 8:107 S (2016–2017), jf. Innst. 403 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter ikke regjeringens mål om «pasientenes helsetjeneste», da begrepet er snevert og bygger opp under markedsretting, sentralisering og privatisering av helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at sine respektive partiers mål er å utvikle «vår felles helsetjeneste», fordi helsepolitikk er mer enn pasienter og pasientbehandling. Vår felles helsetjeneste skal sørge for helsefremmende samfunn, forebygging, likeverdige tilbud og trygghet for grunnleggende beredskap. Reell valgfrihet og medbestemmelse for pasienter og pårørende skal sikres gjennom en sterk offentlig helsetjeneste som sørger for faglig kvalitet og trygge helsetilbud, uansett hvor man bor eller hvem man er. Vår felles helsetjeneste skal sikre god behandling ved å sette pasienten i sentrum.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at målet om å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal være en likeverdig partner i helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Nasjonal helse- og sykehusplan ble sagt at det var nødvendig med en kapasitetsvekst i spesialisthelsetjenesten. Nå dekker økningen knapt befolkningsveksten. Dette får konsekvenser for sykehustilbudet og beredskapen til befolkningen over hele landet.

Disse medlemmer viser til at sykehusene tidligere i all hovedsak har fått tilbakeført midler tilsvarende krav til effektivisering på 0,5 prosent, for å unntas kravet. I Prop. 1 S (2017–2018) får sykehusene kompensert deler av effektiviseringskravet, men blir pålagt å spare inn 172 mill. kroner som følge av reformen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår å styrke sykehusene med 1 411 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Disse medlemmer prioriterer midler til økt pasientbehandling, nye og moderne behandlingstilbud, medisinsk teknisk utstyr og IKT-investeringer. Videre viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av midler til en bedre og modernisert kreftbehandling gjennom etablering av to protonsentre i Norge.

Disse medlemmer viser til at det med Arbeiderpartiets forslag til budsjett for 2018 ville det vært rom for å kompensere sykehusene fullt ut for regjeringens effektiviseringskrav.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for mer pasientbehandling gjennom bruk av flere kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon. Disse medlemmer understreker at unødige ventetider medfører engstelse og forsinkelser i arbeids- og familieliv for mange pasienter. Lange ventetider kan også forverre tilstanden for pasienter med uavklarte tilstander, da symptomer og plager kan være like alvorlige ved mindre farlige tilstander. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, innenfor den økte bevilgningen til sykehusene, vil prioritere 150 mill. kroner til prosjekter som stimulerer til ventetidsreduksjon og kveldsåpne poliklinikker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at den medisinske og teknologiske utviklingen fører til at man på mange områder kan tilby spesialisthelsetjenester nærmere der folk bor. Disse medlemmer viser til at spesialisthelsetjenesten i dag kan starte diagnostiseringen og behandlingen av pasienter allerede under transporten, blant annet ved at personell som er i ambulansen, og mer spesialisert personell inne på sykehusene, samarbeider underveis. Disse medlemmer mener dette betyr at flere spesialisthelsetjenester kan tilbys utenfor de tradisjonelle i sykehusene, blant annet i samarbeid med kommunene i lokal- og distriktsmedisinske sentre, med ambulerende tjenester og helt hjem til pasienten. Disse medlemmer viser til sine repsektive partiers alternative budsjett, der satsingen på sykehusøkonomi ville gitt rom for en forsterket satsing på disse tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for et taktskifte når det kommer til å ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger i norske sykehus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det gis rom for etablering av en helseteknologiordning i størrelsesorden 250 mill. kroner per år, og til at 150 mill. kroner er kanalisert til sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener ansatte i sykehusene våre møter et økende omfang av rapportering. Dette stjeler tid fra fagfolk, og gjør prioriteringene av det viktigste vanskelig. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn at det opprettes en ekspertgruppe som skal gå gjennom alle rapporteringskrav, slik at det som ikke er nødvendig eller i tråd med krav for å sikre en trygg og god pasientbehandling, lukes ut eller håndteres på andre måter. Ekspertgruppen må bestå av pasienter, fagfolk og ledere i sykehus og myndigheter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette sammen en ekspertgruppe med mandat om å fremme forslag som reduserer rapporteringsbyrden i norske sykehus. Mandat og sammensetning av gruppen legges frem i revidert nasjonalbudsjett 2018, og gruppens innspill skal danne grunnlag for sykehusenes oppdragsdokument i 2019.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til viktigheten av riktig og nødvendig rapportering i helsetjenesten, og at dette er avgjørende for pasientsikkerheten. Disse medlemmer viser til at å rapportere er å gi opplysninger videre til andre, som er nødvendig for at andre ansatte får alle opplysningene om brukeren, slik at de kan gi god og riktig omsorg og pleie. Disse medlemmer mener det er uheldig når en så viktig del av det helsefaglige arbeidet blir klassifisert som en byrde, uten at påstanden begrunnes ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener de ansatte jobber best når de får frihet til å bruke sitt faglige skjønn til det beste for pasientene. Disse medlemmer mener skjemavelde, rapporteringer og målstyring må begrenses, for å i stedet gi mer rom for faglighet og omsorg. Innsatsstyrt finansiering gir ekstra betaling for mange behandlinger, men ikke bedre behandlinger. Systemet overstyrer faglig skjønn og gir dermed et dårligere helsevesen. Disse medlemmer mener markedsmekanismer ikke egner seg til å styre det offentlige helsevesenet, men at det skal styres av faglige prioriteringer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak til Stortinget for tillitsreform i helsevesenet der skjemavelde og rapportering i størst mulig grad byttes med tillit til faglig skjønn.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at oppgaver som hører til normal drift, blir gjennomført internt i sykehusene, ikke ved bruk av fordyrende konsulenter eller outsourcing.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 530 mill. kroner mer til de offentlige sykehusene enn Prop. 1 S (2017–2018), hvorav 200 mill. kroner er begrunnet i å styrke lokalsykehusene, ambulansetjenesten og fødetilbudet. Øvrige prioriteringer er å styrke oppfølging og behandling av hepatitt C-tilfeller, etablere flere LIS1-stillinger, forbedre helsehjelpen til barn i barnevernet (BUP), øke bevilgningen til Jobbfast (helsetilbud for varslere), ikke selge Kristiansund sykehus og utrede sykehustilbud i Alta.

Innsatsstyrt finansiering

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til RHF-ene. Disse medlemmer viser til at basisbevilgningen bestemmes bl.a. av antall innbyggere i en region og dens alderssammensetning. Disse medlemmer viser til at ISF gir RHF-ene mulighet til å tilpasse godtgjørelsen av helseforetak og private institusjoner til virksomhetenes faktiske kostnadsnivå. Kostnadsnivået kan variere betydelig mellom ulike virksomheter av mange grunner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett senker den innsatsstyrte finansieringen til 30 prosent, men med mål om full rammefinansiering. Dette medlem viser også til representantforslag om å redusere andelen innsatsstyrt finansiering i spesialtjenesten og ikke la innsatsstyrt finansiering videreføres ned på sykehus- og avdelingsnivå, Dokument 8:49 S (2017–2018). Videre omprioriteres midlene regjeringen foreslår til privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, til de offentlige sykehusenes basisfinansiering. Dette medlem viser til at Senterpartiet også foreslår å avvikle den kvalitetsbaserte finansieringen. Dette medlem mener det er ufornuftig å straffe sykehus økonomisk når kvalitetskravene ikke oppfylles, det kan gjøre det vanskeligere å nå kvalitetskravene, heller enn det motsatte. Dette medlem viser til at innsatsstyrt finansiering først bør tas vekk innenfor føde- og barseltjenester og psykisk helsevern. Dette medlem understreker at Senterpartiets modell for sykehusfinansiering og stedlig ledelse ved alle sykehus er del av en tillits- og avbyråkratiseringsreform for norske sykehus. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil erstatte dagens helseforetaksmodell med en demokratisk forankret forvaltningsmodell, og innføre regnskapsprinsipper der en skiller mellom drift og investering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der ordningen med innsatsstyrt finansiering avvikles og sykehusene i stedet får rammefinansiering som gir langsiktig trygghet for planlegging av gode helsetjenester med god behandling for innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkepartimener det er behov for en tillitsreform for å avbyråkratisere store deler av Helse-Norge. Mer innflytelse og flere avgjørelser må flyttes fra helseforetakene til det enkelte sykehus, som bør få en mer selvstendig rolle. Disse medlemmer mener de regionale helseforetakene er preget av mye byråkrati og manglende samordning med kommuner, interkommunale legevakter og fastleger. Disse medlemmer ønsker å styrke autonomien i sykehusene og legge til rette for at flere sykehus organiseres som selvstendige enheter. Mindre organisasjoner med stedlig ledelse og færre ledelsesnivåer vil gi sykehusene og fagfolkene større mulighet til å løse oppgaver og samarbeide med primærhelsetjenesten og slik legge bedre til rette for god og effektiv pasientbehandling. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å reformere dagens sykehusstyrer og de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at finansieringen av sykehusene sikrer at økonomien ikke blir styrende for den helsehjelpen som gis pasientene. Disse medlemmer mener at høy andel innsatsstyrt finansiering kan gi feil insentiver. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i forbindelse med behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan (Innst. 206 S (2015–2016)) og i forbindelse med behandling av Prioriteringsmeldingen (Innst. 57 S (2016–2017)) ba regjeringen om å foreta en gjennomgang av finansieringssystemene i spesialisthelsetjenesten for å sikre at det er pasientene, og ikke økonomien, som står i fokus.

Komiteens medlem fra Venstre har vært pådriver for en nødvendig kommune- og fylkeskommunesammenslåingsprosess. Helseforetakene er statlige foretak som i stor grad følger tidligere fylkeskommunegrenser. Det gjelder både lokale- og regionale helseforetak. Venstre mener det er påkrevet at helseforetaksstrukturen endres med kommunesammenslåingsreformen, der dette er hensiktsmessig.

Langsiktige kontrakter

Komiteen er opptatt av god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene og er derfor opptatt av at det også i økende grad bør benyttes langsiktige avtaler. Med langsiktige avtaler legges det godt til rette for å utvikle gode fagmiljøer. Komiteen mener at langvarige og løpende kontrakter er nødvendig for stabilitet og kontinuitet for enkelte grupper i helse- og omsorgstjenestene. Korte anbudskontrakter skaper en større usikkerhet og lite forutsigbarhet. Komiteen ønsker at ideelle skal ha en sentral plass i helsetjenestene.

Fritt behandlingsvalg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, og vil i stedet bruke disse pengene til å styrke det offentlige helsevesenet. Disse medlemmer mener at ideelle sykehustilbydere er en naturlig samarbeidspartner, men at kommersielle private tilbydere av sykehustjenester må være et supplement og tas i bruk kun etter avtale med det offentlige. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers innledende merknader, og vil understreke at 130 mill. kroner avsatt til fritt behandlingsvalg i 2018, disponeres til andre formål under kap. 732.

Disse medlemmer viser til at mer enn 500 000 nordmenn har tegnet privat helseforsikring. I stortingsvalgkampen i 2013 uttalte daværende stortingsrepresentant Bent Høie at Høyres helsereform «Fritt behandlingsvalg» ville bli så bra at markedet for private helseforsikringer ville forsvinne av seg selv. Det har ikke skjedd. Derimot har flere tegnet helseforsikring. Samtidig registrerer disse medlemmer at Fritt behandlingsvalg ikke har fått det omfanget helseministeren lovet, og at det i Prop. 1 S (2017–2018) vises til at det til nå er utbetalt om lag 135 mill. kroner til Fritt behandlingsvalg og at om lag 6 000 pasienter har fått behandling. Samtidig vil disse medlemmer advare mot en stadig utvidelse av prestisjereformen slik regjeringen gikk til valg på, da reformen har i seg at den utfordrer grunnprinsippene i vår felles helsetjeneste, og i tillegg utfordrer tilbudet innen blant annet rusbehandling og TSB i den offentlige helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen er godt i gang med å forenkle og fornye helseforvaltningen. Disse medlemmer viser til at det totale antall ansatte i den sentrale helseforvaltningen har økt hvert år fram til nå, både under rød-grønn regjering og denne. Disse medlemmer viser til at trenden snur nå. Det har vært altfor dårlig utbygd IKT og kommunikasjon i helsetjenesten, med for lite kompetanse, kapasitet og nasjonal styring. Det har både pasienter og ansatte merket. Denne regjeringen gjør noe med dette. Disse medlemmer mener regjeringen nå gjennomfører en helt nødvendig digital modernisering av helsetjenesten. Å gjøre divisjon for e-helse om til et direktorat betyr mer nasjonal kontroll og koordinering av IKT i helsetjenesten, som har vært svært fragmentert. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har samlet flere klagenemnder i ett nasjonalt klageorgan. Det gjør systemet enklere for pasientene, fagmiljøet blir sterkere, og vi kan få mer effektiv styring over tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tall fra Finans Norge viser at 262 578 nordmenn tegnet privat helseforsikring fra 2010 til 2013, under regjeringen Stoltenberg. Fra 2013 til 2016 tegnet 99 490 nordmenn privat helseforsikring. Dette betyr at veksten var langt større da de rød-grønne satt i regjering, enn den er under denne regjeringen.

Disse medlemmer synes det er svært beklagelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil frata pasientene valgfriheten og muligheten til å velge seg det tilbudet som passer best for den enkelte, som er konsekvensen av å reversere ordningen med fritt behandlingsvalg. Det vil først og fremst ramme pasienter innenfor rus og psykisk helse, pasienter som kanskje har størst behov for økt valgfrihet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er feil å hevde at pasienter fratas valgfrihet om en avvikler privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer viser til at det har vært fritt sykehusvalg i Norge siden 2001, hjemlet i pasientrettighetsloven § 2-4.

Disse medlemmer viser til at omfanget av privatpersoner som får behandling inn under ordningen, har holdt seg relativt lavt. Disse medlemmer viser videre til pålegget regjeringen har gitt helseforetakene, om å kjøpe flere spesialisthelsetjenester fra private gjennom anbud, og at dette utgjør det største volumet innenfor reformen fritt behandlingsvalg.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringens prestisjereform svekker, snarere enn utvider, pasienters valgfrihet. Disse medlemmer viser til at tillitsvalgte ved Stavanger universitetssykehus og Helse Stavanger blant annet kan beskrive hvordan dyre behandlingsplasser, uten dokumentert bedre effekt, gjennom «fritt behandlingsvalg» finansieres over samme pressede sykehusbudsjett som andre plasser innen rus og psykiatri, og slik går ut over det tilbudet som er bygget opp ved de offentlige sykehusene. Disse medlemmer registrerer at det har fått så omfattende økonomiske konsekvenser, at sykehuset nå drøfter hvilken psykiatrisk sengepost de skal legge ned. Disse medlemmer mener Høyres politikk har ført til at pasientgrupper som skulle løftes opp, nå får et dårligere tilbud enn tidligere.

Disse medlemmer viser til at regjeringens politikk svekker de offentlige sykehusene og de private ideelle, som mister avtaler til kommersielle tilbydere. Tall fra Helsebarometeret 2016 viser også at for folk flest er det viktigere med nærhet til helsetilbud, enn å velge behandlingssted. Disse medlemmer mener at reformen Fritt behandlingsvalg fører til et svekket offentlig helsetilbud og mindre mangfold, og har lite med valgfriheten til den enkelte pasient å gjøre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fritt behandlingsvalg er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Den største effekten av ordningen vil komme ved at de offentlige sykehusene får mulighet til å behandle flere pasienter og øke bruken av anbud. Dette kommer alle pasienter til gode. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført fritt behandlingsvalg av hensyn til pasientene. Om lag 6 000 pasienter har så langt kommet raskere til helsehjelp eller fått velge seg til den institusjonen som de mener har det beste tilbudet. For pasienter innen psykisk helsevern og rus har det stor verdi å komme så raskt til behandling som mulig. Og innen rus og psykiatri kan et større mangfold av tilbud ha en verdi i seg selv.

Disse medlemmer vil understreke at fritt behandlingsvalg-pasienter skal rettighetsvurderes i de offentlige sykehusene, eller hos private med myndighet til å tildele pasient- og brukerrettigheter. Det innebærer at dette er pasienter som uansett hadde hatt rett til helsehjelp i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Derfor skal de regionale helseforetakene i tråd med sitt sørge for-ansvar dekke utgiftene til behandling innen ordningen. Dersom pasientene velger vekk de offentlige sykehusene, må de offentlige sykehusene enten anstrenge seg for å bli mer attraktive eller redusere sine kostnader. Disse medlemmer viser til at flere av tilbudene som benyttes i fritt behandlingsvalg, er ideelle rusinstitusjoner, og at dette er et viktig tilbud for denne gruppen. Vi skal skape pasientens helsetjeneste, ikke opprettholde systemets helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for privatiseringen som skjer gjennom ordningen med såkalt «fritt behandlingsvalg». Disse medlemmer mener ressursene heller burde gå til å styrke behandlingstilbudet i det offentlige, og til å sikre bedre informasjon, slik at det frie sykehusvalget blir lettere å benytte for flere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle såkalt «fritt behandlingsvalg» og i stedet styrke ordningen med fritt sykehusvalg, med en plikt for fastlegekontorene og sykehusene om å informere om hvor og hvordan pasientene kan få best og raskest mulig behandling.»

Psykisk helsevern og TSB

Komiteen er enig i at det også i 2018 skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn innen somatikken, på regionnivå. Komiteen mener arbeidet for å få bedre innrapportering av data om tvangsbruk er viktig, og skal fortsette i 2018. Komiteen stiller seg bak at man som ledd i oppfølgingen av strategi for god psykisk helse vil legge vekt på tydeliggjøring av forventningene til DPS og BUP.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at «den gylne regel» ble gjeninnført i 2013 og tilsier at rus og psykiatri hver for seg skulle ha større vekst enn somatikk. Likevel er veksten lavere innen psykisk helsevern enn for somatiske sykdommer. Flertallet viser til at helseregionene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk, og flertallet forutsetter at dette styringskravet og målet i oppdragsdokument og foretaksmøte følges opp og gir en riktig utvikling i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 viderefører «den gylne regel», som skal legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling. Disse medlemmer vil påpeke at SAMDATA-tall viser at den gylne regel ikke har virket, men at det tvert om har skjedd det motsatte, altså lavere vekst innen psykisk helsevern enn for somatiske sykdommer. Disse medlemmer vil også peke på regjeringens manglende klargjøring av hvorvidt den gylne regel er et mål eller et krav. Disse medlemmer ønsker at rusbehandling og psykisk helse skal prioriteres.

Videre vil disse medlemmer trekke frem den uheldige effekten ISF ser ut til å ha for psykisk helse- og rus-poliklinikker over hele landet. Flere klinikker sier de taper millioner etter innføring av innsatsstyrt finansiering. Da ordningen ble innført, ble det understreket at den skulle være budsjettnøytral.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at å ta vare på de svakeste gruppene i samfunnet er et viktig mål for regjeringens politikk. Disse medlemmer viser til at den gylne regel er viktig i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at det er variasjon i hvordan de regionale helseforetakene har innfridd «den gylne regel» i 2016, men at alle de fire helseregionene har innfridd innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser til at målene innen psykisk helsevern ikke i tilstrekkelig grad er imøtekommet, og at dette blir fulgt tett opp overfor alle helseregionene. Disse medlemmer viser til at alle de fire regionale helseforetakene har tydeliggjort overfor sine helseforetak i 2017 at målene skal oppfylles, og at målet om høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB vil bli videreført i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene også i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil styrke samarbeidet mellom studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og innledende merknader, der det foreslås å styrke tilbudet til psykisk helse blant studenter med 15 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner er allokert til rammeområde 15.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer å styrke det psykiske helsearbeidet for studenter med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er avdekket store mangler i tilbudet til barn i barnevernet innenfor psykisk helsevern. Dette medlem viser til representantforslag om bedre helsehjelp til barn i barnevernet, Dokument 8:39 S (2016–2017), Innst. 256 S (2016–2017), der Senterpartiet foreslo tiltak både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Forslagene bygget blant annet på fylkesmannens tilsynsrapport i den såkalte Glassjenta-saken, som konkluderte med at flere institusjoner ikke har gitt tjenester i samsvar med lovens krav. Forslagene bygget blant annet også på Oppsummering og anbefalinger fra arbeidet med helsehjelp i barnevernet, utgitt av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2016. Forslagene ble nedstemt. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der 20 mill. kroner av sykehussatsingen er begrunnet i bedre helsehjelp for barn i barnevernet innen barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at finansieringssystemet må understøtte faglig begrunnede og kvalitativt gode metoder. Metodene skal ikke tilpasses finansieringssystemene. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) i poliklinikker for psykisk helsevern og rus.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener ISF er et viktig virkemiddel for å få høyere pasientbehandling og kortere helsekøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til positive erfaringer med brukerstyrte senger innen psykisk helsevern. Flere rapporterer at ordningen gir færre liggedøgn totalt. Samtidig gir det syke mennesker mer makt i egen hverdag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 40 mill. kroner til investering i flere brukerstyrte senger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bestille flere brukerstyrte senger i psykisk helsevern gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.»

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Komiteen stiller seg bak at screeningprogrammet for tarmkreft startes opp i 2019. Komiteen imøteser videre en strategi for hjernehelse, samt pakkeforløp for hjerneslag.

Komiteen mener at det for å nå målene i pasientsikkerhetsprogrammet er riktig å implementere tiltakspakker på utvalgte risikoområder og ledelse, samt kartlegge omfanget av pasientskader og pasientsikkerhetskultur. Komiteen mener det er viktig å understøtte arbeidet med å klarere definere pasientrollen, samt et aktivt pårørendearbeid for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helsetjenesten. Komiteen mener at forbedring av medisinske kvalitetsregistre er viktig for å sikre kunnskap om kvalitet på diagnostikk og behandling i helsetjenesten. De regionale helseforetakene skal legge til rette for dette. Komiteen er fornøyd med at departementet skal etablere en nasjonal ordning med ekspertpanel i spesialisthelsetjenesten, der pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom kan få en ny vurdering av sine muligheter for behandling i Norge.

Komiteen er enig i departementets vurdering av at det fortsatt er for få nasjonale kliniske multisenterstudier, og mener det påhviler helseforetakene å legge bedre til rette for kliniske studier i norske sykehus.

Komiteen understreker at det er viktig å oppdage kreft så raskt som mulig. Derfor er det viktig at flest mulig kvinner deltar i mammografiprogrammet. Komiteen merker seg at Kreftregisteret ikke kan sende invitasjon til mammografiscreening på kvinnens morsmål fordi registeret ikke får lov å hente ut data om kvinnens fødeland. Dette kan være en av grunnene til at kun 67 prosent av innvandrerkvinnene kommer til mammografiscreening, mot 86 prosent av de norskfødte kvinnene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften til Kreftregisteret slik at de kan hente ut data om kvinnens fødeland.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre er for å iverksette lønnsomme screeningprogrammer, både for å forebygge og for å behandle sykdom så tidlig som mulig. Samtidig må dette brukes på en måte som hindrer feil- og overbehandling. Disse medlemmer vil derfor evaluere alle screeningprogrammer regelmessig for å avklare om dette er fornuftig bruk av ressurser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at strategi for hjernehelse må finansieres, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 2 mill. kroner til dette formålet.

Komiteen viser til at flere har påpekt manglende oppmerksomhet rundt kreftpasienters livssituasjon under og etter behandling, samt de belastninger deres pårørende lever med. Stiftelsen Maggie’s Norge har tatt initiativ til å etablere omsorgssentre for mennesker som er direkte eller indirekte rammet av kreft. Dette er sentre med høy standard, som er utviklet av høykompetente fagpersoner i samarbeid med brukerne, gjennom flere tiår i Storbritannia. Sentrene driver ikke klinisk behandling, men består av adekvate fagpersoner innen omsorgsbehandling i et tilpasset bygningsmiljø. Komiteen er kjent med at etableringen av Maggie’s innenfor OUS ikke er igangsatt og er opptatt av at oppstart av dette arbeidet prioriteres, under forutsetning av at dette kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer.

Personell, utdanning og kompetanse

Komiteen viser til at det i Nasjonal helse- og sykehusplan ble understreket viktigheten av oppdatert kompetanse og godt utdannet personell. Komiteen merker seg at personellframskrivninger har synliggjort et betydelig forventet merbemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det viktigste for gode helsetjenester er dyktige ansatte med tid og mulighet til å gjøre jobben sin. Ansatte med trygge, faste, hele stillinger har større muligheter til å gjøre en god jobb. Hele faste stillinger gir tryggere liv for de som jobber, og bedre helsetjenester for pasientene. Flertallet mener det er en urett at det fortsatt er så mange som jobber deltid i helsevesenet. Det er høy andel kvinner i helsevesenet, og den store andelen deltidsstillinger i helsevesenet bidrar negativt til likestillingen mellom menn og kvinner i Norge. Behovet for rekruttering til sektoren er stort. Skal vi lykkes, må det være et godt sted å jobbe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med den store andelen som jobber deltid i norske sykehus, og ønsker gjennom sine prioriteringer å styrke arbeidet for hele og faste stillinger i sykehusene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke målene om å øke antall ansatte som får tilbud om hele stillinger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene som hovedregel ansetter folk i faste stillinger, for å sikre kompetanse og trygghet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes respektive alternative budsjett for 2018, der det er satt av midler til arbeid med heltidskultur i både kommuner og sykehus.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene går foran i arbeidet for å sikre nok lærlingeplasser, både for helsefag og for andre relevante utdanninger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet prioriterer 90 mill. kroner på tiltak for heltidskultur over kap. 601, 732, 761 og 871.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sikre folk trygge arbeidsforhold, og viser til hvordan konkurranseutsetting og privatisering kan føre til dårligere arbeidsforhold, lavere pensjon og svakere lønnsutvikling. Disse medlemmer mener at alle som jobber på sykehusene, er viktige for sykehusenes drift, og fortjener respekt og trygge jobber.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at avgjørende driftsoppgaver i sykehusene blir ivaretatt som intern drift, i stedet for å konkurranseutsette tjenestene.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om at helseforetakene alltid skal vurdere å utføre en oppgave i egenregi, før kommersielle løsninger velges.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på innspill fra flere høringsinstanser om at behovet for leger forventes å øke kommende år, tatt i betraktning økende pensjonsavgang og etterspørsel etter legespesialister. Likevel er det kun 636 studieplasser for medisin i Norge. Hele 48 prosent av alle norske medisinstudenter utdannes i utlandet, der de får lite erfaring med den norske helsetjenesten, og spesielt lite allmennmedisin. Særlig kan det gi utfordringer for samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste, smittevern og antibiotikabruk m.m. Flertallet viser til at det også er kjent at leger som utdannes i utlandet, i mindre grad søker seg til kommunehelsetjenesten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at Norge må ta større ansvar for å dekke eget legebehov.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser innen medisin i Norge, herunder å vurdere å øke antall studiesteder, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i statsbudsjettet for 2019.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det er avtalt at 5 mill. kroner skal bevilges over kap. 260 post 50 til utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin, som et samarbeid mellom Stavanger universitetssykehus (SUS), Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Bergen (UiB), under UiB.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 22. november 2017, der det gis rom for 5 mill. kroner til å utrede ulike modeller for et studium i klinisk medisin, som et samarbeid mellom SUS, UiS og UiB over Kunnskapsdepartementets budsjett. Disse medlemmer støtter dette.

Komiteen viser til at Norge vil trenge flere leger i årene som kommer. Det er behov for flere studieplasser på medisin, og for flere LIS1-stillinger. Komiteen viser til at også leger som har studert medisin i utlandet, vil måtte gå gjennom LIS1-systemet i framtiden, noe som vil gi ytterligere behov for flere slike stillinger. Komiteen mener det blir stadig viktigere for leger å forstå primærhelsetjenesten og få erfaring derfra for å sikre fortsatt rekruttering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det gis rom for å starte dette arbeidet gjennom å prioritere midler til 30 nye LIS-stillinger innenfor økningen i sykehusramma.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i alternativt budsjett prioriterer flere utdanningsstillinger LIS1 i sykehusene og 40 flere studieplasser i medisin.

Disse medlemmer viser også til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres å gi medisinstudenter to uker mer praksis i sykehjem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås 6,66 mill. kroner til 50 nye studieplasser på medisin og 86,62 mill. kroner til 54 nye LIS1-stillinger.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak i statsbudsjettet for 2019 om hvordan antallet LIS1-stillinger skal økes fra 2019.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Dokument 8:3 S (2017–2018), der det blant annet fremmes forslag om å sikre medisinstudenter mer praksis i kommunehelsetjenesten og snarest mulig innføre en særskilt finansiering av slik praksis i regi av universitetene. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra Universitets- og høyskolerådet, der de etterspør lovfesting av praksis i kommunehelsetjenesten, forskning og forutsigbar finansiering av praksisstudenter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norge i tillegg til flere leger også trenger flere sykepleiere, både på sykehusene og i kommunene, i tida som kommer. Kraftig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten skaper også behov for flere helsesøstre. Behovet for flere jordmødre og psykologer er også økende. Disse medlemmer vil peke på at behovet for helsepersonell vil øke ytterligere, og at det må tas grep i dag for å sikre at vi har nok kompetent personell til å møte dette behovet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at i alternativt budsjett for 2018 foreslår Kristelig Folkeparti derfor å styrke helsefagutdanningene og opprette 500 nye studieplasser innenfor sykepleie, 100 innenfor helsesøsterutdannelsen, 50 nye plasser innenfor medisin og 25 nye plasser innenfor jordmorutdannelsen. Dette medlem viser videre til at praksisplasser er avgjørende for kvaliteten på utdannelsen, og det er viktig at også de kommunale helsetjenestene kan tilby praksisplasser. Kristelig Folkeparti vil derfor at det opprettes en ny søknadsbasert ordning for kommunal tilrettelegging for fastlege-, sykehjems- og helsestasjonspraksis. I tillegg tar Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett til orde for at det opprettes 30 studieplasser innenfor psykologi ved Ansgarskolen i Kristiansand og 15 desentraliserte sykepleiestudieplasser på VID vitenskapelige høgskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til representantforslag om rekruttering av fastleger, Dokument 8:92 S (2016–2017), der flertallet stemte imot forslag om å sikre god rekruttering av leger til primærhelsetjenesten fremover og sikre at primærhelsetjenesten inkluderes i medisinstudiet i fremtiden, samt opprettelse av flere utdanningsstillinger for leger i spesialisering i allmennmedisin.

Forskning og innovasjon

Komiteen mener at helsenæring er et viktig område for utvikling av ny næring i landet, og at det er et stort uutnyttet potensial for næringsutvikling i helsesektoren. Komiteen ser frem til stortingsmeldingen om helsenæringen og forventer at denne vil komme med tiltak for å utnytte potensialet for næringsutvikling i helsetjenesten. Komiteen viser for øvrig til at forskning og innovasjon omtales under kapittel 780.

Komiteen mener det er potensial for omstilling og effektivitet i offentlig sektor, og at private leverandører av ny teknologi og innovative tjenesteløsninger bør få bedre markedsadgang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen først etter fire år i regjering fremmer en melding om helseindustrien, på anmodning fra Stortinget. At regjeringen somler, har konsekvenser for norsk helsenæring og for flere aktører og leverandører som til nå har hatt base i Norge. Det fremstår i dag som at flere må finne nye markeder, da det oppleves som at det er for mange hindringer før man kan bli en aktør i den norske helsetjenesten.

Disse medlemmer har merket seg prosjektet «Fra olje til helse» i samarbeid med Sunnaas sykehus og Norway Health Tech. Disse medlemmer viser til at formålet er å sikre forslag til og svar på hvordan man bidra til mer innovasjon på sykehusene og dermed øke takten og graden av vellykket digitalisering og innovasjon i helsesektoren. Disse medlemmer vil understreke at det er en stor utfordring å skape best mulig grunnlag for å møte morgendagens pasientbehov i sykehusene, og at blant annet ingeniører sitter på nøkkelkompetanse for å få dette til. Disse medlemmer merket seg at forslagsstillerne påpekte at «Mye teknologi finnes, men tas ikke i bruk fordi man mangler ressurser, blant annet i form av fagfolk». «Fra olje til helse» skal kartlegge kompetanse- og oppgavebehov for ingeniører i sykehusene, sikre smidig overgang for arbeidssøkende fra olje- og gassektoren til sykehus, samt munne ut i modeller for hvordan verdifull kompetanse blant ingeniører i konkurranseutsatte næringer, som oljesektoren, kan brukes til å skape innovasjon og digitalisering i helsesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at et lite land som Norge alltid vil være avhengig av internasjonalt samarbeid for å sikre at vi er i tet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må bidra til å løse klimakrisen. For å sikre en god overgang fra oljeøkonomien til fornybarøkonomien er det viktig med prosjekter som også kan flytte kompetanse og arbeidskraft fra olje til helse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 8 mill. kroner til prosjektene «Pumps and Pipes» og «Fra olje til helse», som kan flytte kunnskap og kompetanse fra olje- til helsesektoren.

Samordning på tvers av regionene

Komiteen mener det er viktig med best mulig samordning på tvers av helseregionene, og at dette bidrar til utvikling av gode felles tjenester i helseforetakene.

IKT

Komiteen peker på at det på enkelte områder er for liten grad av samordning av IKT-utvikling mellom regionene, og mener bedre samordning er vesentlig for å sikre en fremtidsrettet spesialisthelsetjeneste.

Komiteen viser til arbeidet med «Én innbygger – én journal», som er en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten. Komiteen viser til at denne ordningen skal sikre at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, uansett hvor i landet pasienten blir syk. Komiteen viser til at Helseplattformen i region Midt-Norge er første steg i bedre samordning av IKT-utvikling mellom regionene.

Komiteen mener digitalisering er et gode som kan gi raskere og mer treffsikker behandling. Samtidig er det viktig at digitaliseringen skjer på en trygg måte som ikke utsetter pasienter for fare, eller som gjør at sensitiv pasientinformasjon kommer på avveie.

Komiteen viser til flere hendelser i 2017 der det viser seg at digital informasjon ikke har vært sikret godt nok. Komiteen mener det trengs et krafttak for IKT-fornying og IKT-sikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og innledende merknader, der Arbeiderpartiets satsing på en helseteknologiordning i størrelsesorden 250 mill. kroner omtales.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 150 mill. kroner til dette formålet.

Post 70 Særskilte tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det var enighet om å legge inn et ytterligere effektiviseringskrav til en rekke virksomheter på 0,2 prosent i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag om effektivisering på 0,5 prosent som del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Flertallet viser til at dette omfatter kap. 732 post 70 og vil utgjøre 3,573 mill. kroner. I tillegg ble det som ledd i budsjettavtalen, enighet om å styrke posten med 1 mill. kroner øremerket ME-forskning. Som følge av dette foreslår flertallet at kap. 732 post 70 reduseres med 2,573 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag, og bevilges med 700,607 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og til en betydelig forskningssatsing innenfor sykehusene, der det bl.a. settes av midler til ME-forskning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine partiers alternative budsjetter, som foreslår ytterligere 1 mill. kroner til forskning på kronisk utmattelsessyndrom (ME).

Pensjonskostnader for ideelle virksomheter mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til følgende merknad fra budsjettavtalen:

«Flertallet viser til at regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. Flertallet er tilfreds med at regjeringen følger opp Hippe-utvalgets anbefalinger og vil kompensere for ideell sektors pensjonskostnader. Flertallet mener innretningen på kompensasjonen må arbeides videre med før Stortinget vedtar en slik tilskuddsordning og at ordningen derfor ikke bør besluttes nå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til Hippe-utvalgets anbefalinger og vil understreke at det haster å få på plass en løsning for at ideell sektor fortsatt skal kunne være et viktig supplement i velferdstilbudet i Norge. Disse medlemmer ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak med forslag til løsning for ideell sektors pensjonskostnader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester. Flertallet er tilfreds med at regjeringen slår fast at staten tar ansvar for ideell sektors pensjonskostnader og følger opp Hippe-utvalgets anbefalinger. Flertallet vil understreke at det er riktig at regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener imidlertid det er overraskende og uheldig at det legges opp til at knekkpunktet for kompensasjonen settes til 2010. Dette gjør løsningen bare halvveis god. Disse medlemmer mener skjæringspunktet for ordningen bør settes til det tidspunktet en kompensasjonsordning trer i kraft og staten tar ansvaret. Det er skjæringspunktet nærmest i tid som faktisk løser saken, og som gir ideelle mest likeverdige rammevilkår med offentlige og kommersielle aktører. Med en halvgod løsning vil mange aktører bli sittende med historiske pensjonskostnader som kan ta knekken på dem. Disse medlemmer mener det er behov for forbedringer i regjeringens forslag til løsning. Først og fremst må innslagspunktet endres, og løsningen bør inkludere alle bransjer innen ideell sektor (som utdanningsinstitusjoner), inkludert de ideelle virksomhetene som leverer tjenester etter avtale med kommunene, jf. NOU 2016:12.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, der det heter at innretningen på kompensasjonen må arbeides videre med før Stortinget vedtar en tilskuddsordning, og at ordningen derfor ikke bør besluttes nå. Dette medlem merker seg at dette innebærer at løsningen for de ideelles pensjonskostnader på denne måten nok en gang skyves frem i tid, og at det fortsatt er usikkert om det blir en løsning og hva denne vil bli.

Dette medlem mener det er svært uheldig at budsjettforliket førte til at tilskuddordningen utsettes. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kompensasjonsordning fra januar 2018 for ideelles historiske pensjonskostnader som skissert i forslaget til statsbudsjett og komme tilbake til Stortinget i revidert statsbudsjett 2018 med nødvendige forbedringer i ordningen, herunder at knekkpunktet for kompensasjon settes til det tidspunktet ordningen trer i kraft.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti mener innretningen på kompensasjonen må arbeides videre med før Stortinget vedtar en slik tilskuddsordning. Disse medlemmer ser fram til Stortingets videre arbeid med å finne fullgode løsninger på pensjonsspørsmålene.

Persontilpasset medisin

Komiteen vil påpeke at ny kunnskap og ny teknologi gir mange muligheter for bedret pasientbehandling. Persontilpasset medisin og bruk av biologiske data forventes å bli en permanent del av pasientbehandlingen. Komiteen merker seg at oppfølgingen av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin er i gang, og at tilskuddet til arbeidet med denne innen de forskjellige instansene foreslås styrkes med 11 mill. kroner til 19,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine innledende merknader og at det er foreslått å bruke 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag på blant annet persontilpasset medisin, nye behandlingsmetoder og klinisk forskning.

Disse medlemmer viser til at satsinger knyttet til klinisk forskning og utvikling av nye metoder for sykdommer som ME, MS, ALS og Alzheimer er høyt prioritert.

Post 72–75 Basisbevilgning til de regionale helseforetak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det var enighet om å legge inn en ytterligere effektivisering for flere virksomheter på 0,2 prosent i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag om effektivisering på 0,5 prosent som del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Flertallet viser til at dette i utgangspunktet berørte kap. 732 postene 72–75 Basisbevilgning til de regionale helseforetakene. For å unngå en reduksjon for de regionale helseforetakene, ble det som ledd i budsjettavtalen lagt opp til en kompensasjon på totalt 200,7 mill. kroner. På dette grunnlaget foreslår flertallet følgende endringer på post 72–75 i forhold til regjeringens budsjettforslag:

  • Kap. 732 post 72 økes med 7,931 mill. kroner og bevilges med 51 985,750 mill. kroner.

  • Kap. 732 post 73 økes med 2,78 mill. kroner og bevilges med 18 327,061 mill. kroner.

  • Kap. 732 post 74 økes med 2,144 mill. kroner og bevilges med 13 865,726 mill. kroner.

  • Kap. 732 post 75 økes med 1,915 mill. kroner og bevilges med 12 403,447 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at sykehusbudsjettet øker med 200,7 mill. kroner i 2018 som følge av budsjettforliket.

Disse medlemmer vil påpeke at dette beløpet tilsvarer om lag det økte effektiviseringskravet på 0,2 pst. , og tilsier således ikke en reell økning.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det etter forslag fra regjeringen er innført nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017.

Disse medlemmer mener innføring av nøytral moms i helseforetakene må reverseres. Disse medlemmer mener konkurransenøytralitet mellom egenproduksjon og kjøp fra private er i direkte motstrid til at sykehusene bør være hele organisasjoner og felleskap av ulike fagprofesjoner og ansattegrupper. Disse medlemmer mener sykehusene i all hovedsak bør drive sine tjenester i egenregi, og at momssystemet bør understøtte dette. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har reversert nøytral moms i helseforetakene i sitt alternative budsjett for 2018.

Post 81 Protonsenter

Komiteen viser til at etablering av protonbehandling har vært utredet siden 2010. Rapporter viser at 12–17 prosent av alle pasienter som i dag behandles med stråleterapi, kan ha bedre nytte av behandling med protoner enn av behandling med fotoner. Pasienten får færre langtidsskader, og ikke minst gir behandlingen større grad av helbredelse. De regionale helseforetakene fikk i oppdrag å utrede forslag til lokalisering av protonsentre og konkluderte med å anbefale at det bør bygges to protonbehandlingssentre, et ved Oslo universitetssykehus (Radiumhospitalet) og et ved Helse Bergen. Hovedbegrunnelsen for denne anbefalingen er at behovet anslås til ca. 1 780 pasienter i 2022, og at én protonakselrator på landsbasis ikke er nok til å kunne betjene dette antallet pasienter. I tillegg er det faglige fordeler med å ha to sentre. Det er foretatt en ny utredning på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak, og rapporten ble forelagt RHF-ene 23. oktober 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor det er enighet om at det skal etableres to protonsentre i Norge. Flertallet viser videre til følgende merknad i budsjettavtalen:

«Stortinget ber regjeringen planlegge for to protonsentre i Norge, i tråd med Stortingets vedtak. Det andre senteret skal etableres i Bergen. HOD vil gi Helse Vest i oppdrag å planlegge for at dette senteret kan stå ferdig senest i 2025. Senterets kapasitet og størrelse tilpasses behov og utvikling i behandlingsteknologi. Behandling av låneramme og konsept tas når Helse Vest har styrebehandlet saken. Helse Vest gis evt. mulighet til å forskuttere investeringen etter at låneramme og konsept er behandlet. Statens utbetalinger vil skje etter en planlagt fremdrift der senteret står ferdig i 2025. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak der muligheten for en forskuttering av senteret i Bergen drøftes, innen statsbudsjettet 2019 legges frem.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2018, der det foreslås å sette av 229,5 mill. kroner til etablering av to protonsentre i Norge og at arbeidet kommer i gang så raskt som mulig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at bygging av et protonsenter i Bergen med dette er skjøvet ut i tid, og at senterets kapasitet og størrelse blant annet skal tilpasses behov. Dette medlem mener dette kan skape usikkerhet rundt planlagt protonsenter i Bergen og andelen av protonbehandlingen i Norge som vil foregå her. Dette medlem mener Helse Vest har kompetanse og gode forutsetninger for å være først i Norge til å etablere et protonsenter, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at protonsenter ved Haukeland universitetssjukehus kan stå ferdig i 2022.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning til et protonsenter i Bergen.

Post 82 Investeringslån

Komiteen viser til at det er stort behov for modernisering av bygg, rehabilitering av bygg og bygging av nye sykehus til erstatning for lite funksjonelle og gamle sykehus. Komiteen merker seg at tre nye prosjekter tas inn i låneordningen: nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus og nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 732 post 82 økes med 33 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 2 890,52 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at de fysiske forholdene ved Dikemark regionale sikkerhetsavdeling er svært dårlige, og at det er sterkt behov for et nytt bygg. Dette flertallet er bekymret for de fysiske forholdene ved sikkerhetsavdelingen, som ikke legger til rette for en god omsorg og behandling eller i tilstrekkelig grad kan ivareta de ansattes sikkerhet. Sikkerhetsavdelingen er lokalisert i et bygg fra 1926 som ikke er tilrettelagt for at pasientene kan skjermes fra hverandre, og deler av tilbudet må sies å være på grensen til det uforsvarlige. Dette flertallet viser til at det siden 80-tallet har vært både løse og faste planer for en ny sikkerhetsavdeling, uten at den har blitt realisert. Dette flertallet viser til at styret for Helse Sør-Øst RHF har godkjent konseptrapporten for ny regional sikkerhetsavdeling på Ila i Bærum, og at alt er klart til å gå videre med forprosjektfasen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket hvor det foreslås midler til et forprosjekt for å få realisert ny sikkerhetsavdeling i tilknytning til Ila landsfengsel snarest mulig, og slik at fremdriftsplanen for et nybygg ferdig i 2021 kan holdes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det gis rom for å øke statens låneandel til større investeringer i bygg, IKT og medisinsk teknisk utstyr (MTU), og foreslår å øke lånerammen fra 70 til 80 prosent. Dette vil lette egenkapitalbyrden til sykehusene og frigjøre midler til drift, samtidig som det kan gjøres avsetninger til nye investeringer. Disse medlemmer viser til at de tre nye prosjektene som blir en del av låneordningen fra 2018, ville fått bedre rammer med Arbeiderpartiets opplegg.

Disse medlemmer viser til RHF-enes prosjekter under planlegging, og at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2018 åpnes for en høyere låneandel ved store investeringer i bygg, utstyr og IKT. Dette ville gitt sykehusene mulighet til å realisere prosjekter raskere og på den måten sørge for et bedre tilbud til pasientene i sin region. Disse medlemmer viser til Helse Sør-Østs planer for økt strålekapasitet i regionen (strålesenter i Skien, Østfold, Lørenskog og Drammen) og at det økte økonomiske handlingsrommet for sykehusene i Arbeiderpartiets alternative budsjett ville satt sykehusene i stand til å bygge ut tilbudet til kreftpasienter hurtigere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke låneandelen ved store sykehusinvesteringer fra 70 prosent til 80 prosent.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) foreslår en ny rentemodell for nye prosjekter som får lån fra 2018. Disse medlemmer overskuer ikke konsekvensen av en slik endring, og mener det er uheldig at Stortinget slutter seg til en slik endring uten videre redegjørelse av følgeeffekt og konsekvenser for økonomien i de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus står på Helse Sør-Østs liste over prosjekter under planlegging. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene har ansvar for både drift og investeringer og må planlegge langsiktig og se dette i sammenheng. Det ligger til grunn i dagens styringsmodell at det er de regionale helseforetakene som prioriterer hvilke prosjekter det skal søkes om midler til å starte opp, basert på RHF-ets økonomiske handlingsrom og bæreevne. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringens stramme sykehusbudsjett legger bånd på hvor raskt nye prosjekter kan settes i gang. Samtidig stiller disse medlemmer seg spørrende til at det settes av midler til et forprosjekt knyttet til ny sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus gitt dagens økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett i finansinnstillingen, der sykehusenes økonomiske rammer er betydelig styrket sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Videre har disse medlemmer foreslått å øke statens låneandel ved store investeringer fra 70 prosent til 80 prosent. Disse medlemmer mener dette gir sykehusene bedre forutsetninger for å komme raskere i gang med helt nødvendige byggeprosjekter. Ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus er eksempel på et prosjekt som på en økonomisk bærekraftig måte kunne blitt igangsatt gitt at Arbeiderpartiets alternative budsjett lå til grunn for finansiering av sykehusene våre.

Disse medlemmer viser til at det som følge av budsjettforliket foreslås bevilget 33 mill. kroner til en ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2018 gir sykehusene det nødvendige rom for å fremskynde nødvendige prosjekter, og ønsker å disponere disse midlene under kapittel 762 post 60.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sykehusenes store investeringsbehov. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til at store utbyggingsprosjekt delvis må finansieres av drift, noe som fører til effektiviseringskrav som rammer tilfeldig. Dette medlem er bekymret for at det fra flere foretak meldes om at finansieringskrav for nye investeringer fører til kutt i pasienttilbud. Dette medlem mener at sykehusbudsjettet fra regjeringen ikke tar inn over seg at sykehus må driftes med overskudd for å klare nødvendige investeringer. Slik sykehusbudsjettene utformes nå, bør staten ta større ansvar for utbyggingskostnadene. Det bør etter dette medlems syn også utredes å innføre en ny finansieringsmåte der en skiller drift og investering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at investering i nytt sykehusbygg ved Stavanger universitetssykehus (SUS) fører til store innsparingskrav som går direkte ut over pasienttilbudet. Disse medlemmer viser til planlagt nedbygging av rehabiliteringstilbudet i Egersund og nedleggelse av senger i DPS i Randaberg. 23. november 2017 meldte Stavanger Aftenblad at administrerende direktør ved Stavanger universitetssykehus (SUS) ønsker å få sykehusets styre med på å be Helse Vest om å redusere budsjettkravet for 2018.

Bakteppet er at flere klinikker ved sykehuset går med underskudd, og at sykehuset ikke ligger an til å nå årets overskuddsmål. I dag krever budsjettsituasjonen et overskudd på 130 mill. kroner, mens SUS ønsker at kravet reduseres til 80 mill. kroner. Disse medlemmer mener at vanskelighetene ved Stavanger universitetssykehus synliggjør at dagens modell for finansiering av nye sykehusbygg går direkte ut over pasienttilbudene. Disse medlemmer viser til at den svake sykehusøkonomien regjeringen legger opp til, kombinert med ambisiøse utbyggingsprosjekt, svekker pasienttilbudet, og at dette er alvorlig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil styrke sykehusøkonomien og erstatte helseforetaksmodellen med en forvaltningsmodell der drift og investeringer skilles slik det gjøres i kommuner og fylkeskommuner.

Dette medlem viser til lånerammen for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal på Hjelset i Molde. Dette medlem registrerer at lånebevilgningen skal gå til finansiering av et felles akuttsykehus med et distriktsmedisinsk senter med dagkirurgisk tilbud i Kristiansund. Dette medlem registrerer at på tross av planer for videreføring av spesialisthelsetjenester i Kristiansund budsjetterer helseforetaket med salg av Kristiansund sykehus. Verditaksten settes til 28 mill. kroner. Dette medlem mener det er avgjørende for at det i fremtiden skal kunne utvikles et godt og forutsigbart spesialisthelsetjenestetilbud i Kristiansund, som skaper trygghet for befolkning og fagfolk, at helseforetaket ikke selger sykehuset. Det vises til erfaringene fra Rjukan, der sykehuset ble lagt ut på finn.no. Dette medlem viser til helseforetaksloven § 30-31, som slår fast at helseforetak ikke kan selge sykehus uten at statsråden godkjenner det i foretaksmøte. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Kristiansund sykehus ikke selges.»

Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer 28 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett til Helse Midt-Norge for å kompensere for et fremtidig salg av Kristiansund sykehus.

Dette medlem viser til at det var en forutsetning for vedtaket om nytt fellessykehus på Hjelset at Nordmøre og Romsdal ikke skulle miste sykehusfunksjoner som de samlet sett har hatt til nå. Dette medlem viser til at det fortsatt er usikkert hvilke funksjoner det nye fellessykehuset vil få, og funksjonsfordelingen er ikke avklart. I forslag til budsjett 2018 (saksnr. 2017/70) for Helse Møre og Romsdal HF skriver administrerende direktør i saksfremstillingen at samlet behov for effektivisering i forbindelse med endelig budsjett er vurdert til 214 mill. kroner for 2018. Administrerende direktør skriver at:

«Omstillingsarbeid i denne størrelsesorden er svært krevjande. Mange leiarar i HMR meiner at det er vanskeleg å redusere kostnadene ytterlegare utan at pasienttilbodet blir endra.»

Dette medlem viser til at det fremgår av saksfremstillingen at ved utgangen av oktober viser regnskapet et avvik mot budsjett på minus 108 mill. kroner, og at tallet blir minus 118,2 mill. kroner målt mot nytt resultatkrav.

Dette medlem er svært bekymret over at Stortinget gir låneramme og klarsignal til et byggeprosjekt som har usikker økonomisk bærekraft, og frykter at dette vil kunne gå ut over pasientbehandling og beredskap i helseforetaket.

Dette medlem viser i den forbindelse også til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2018, der sykehusøkonomien styrkes.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener det må planlegges for et avdelingssykehus i Kristiansund. Kristiansund sykehus må holdes i offentlig eie og ha dagkirurgi og et poliklinisk tilbud innen de fleste områder. Dagkirurgi og skadepoliklinikk må være åpen i Kristiansund hver dag, og det må være tilbud om overnatting for pasienter som trenger dette. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at sykehusavdelingen i Kristiansund må ha beredskap for akutte hendelser og ha stedlig ledelse. Samlet må det planlegges for nok sengeplasser og døgnbehandling, og forsvarlig grense for belegg må settes til 85 prosent, slik blant annet Den norske legeforening anbefaler. Dette medlem viser også til representantforslag fra Senterpartiet om å sikre skadde pasienters tilgang til akuttsykehus med traumefunksjon dersom transporttid til traumesenter er over 45 minutter, jf. Dokument 8:68 S (2016–2017) og Innst. 276 S (2016–2017). Dette kan ivaretas med et avdelingssykehus i Kristansund. Dette medlem viser til at transportfødsler og andre uplanlagte fødsler utenfor institusjon har økt i Norge som konsekvens av sentralisering av fødselsomsorgen. Dette medlem mener ut fra dette at det må planlegges for barselavdeling og fødetilbud i Kristiansund også i fremtiden.

Dette medlem mener det er svært uheldig at lånerammen for nytt sykehusbygg i Helse Møre og Romsdal gis uten at funksjonsfordeling er kjent, og uten at foretaket selv kan vise til økonomisk bærekraft for prosjektet isolert. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvilke spesialisthelsetjenestefunksjoner som skal være i nytt sykehus på Hjelset og i Kristiansund, og hvordan nybygg skal realiseres økonomisk uten at det går ut over pasienttilbudet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Helse Midt- Norge RHF har besluttet at det fortsatt skal være dagkirurgisk poliklinikk i Kristiansund, og vil videre vise til at kommunen og omkringliggende kommuner i det såkalte Orkide-samarbeidet, ønsker å etablere et innovasjonssenter for helsetjenesten i Kristiansund i sykehusbygget. Flertallet er også kjent med at Kristiansund kommune og helseforetaket har en felles forståelse av at Kristiansund sykehus skal være lokalitet for disse funksjonene. Flertallet er svært undrende til Senterpartiets påstander om at Kristiansund sykehus står i fare for å bli solgt på det åpne markedet og velger å peke på en sum i sitt alternative budsjett som skal sikre at dette ikke skjer. Flertallet mener det bidrar til å skape unødvendig usikkerhet for befolkningen i området.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at salg av Kristiansund sykehus ikke er en påstand fra Senterpartiet, men noe helseforetaket selv budsjetterer med. Dette medlem viser også til at helseforetaket er i en svært presset økonomisk situasjon. Dette medlem mener det er grunnleggende at helseforetaket forblir eier dersom lovnader om at spesialisthelsetjenester skal utvikles i Kristiansund, skal være troverdige. Dette medlem merker seg at situasjonen har visse paralleller til da Sykehuset Telemark HF la Rjukan sykehus ut for salg på finn.no. Dette medlem minner om Senterpartiets representantforslag den gangen om å la Tinn kommune overta Rjukan sykehus vederlagsfritt, Dokument 8:33 S (2015–2016) og Innst. 251 S (2015–2016). Forslaget ble stemt ned av alle andre partier enn Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Arbeid mot vold og overgrep

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge over 700 mill. kroner til en ekstraordinær innsats mot vold og overgrep. Innenfor denne rammen skal 4 mill. kroner rettes mot en egen hjelpelinje for personer som står i fare for å begå overgrep, og 93 mill. kroner innenfor den økte sykehusrammen skal benyttes til å utbedre tiltak som hjelper barn og voksne som er utsatt for vold og overgrep, systematisk arbeid med å øke kompetansen om vold og overgrep, flere sosialpediatere og økt tilgang på medisinske undersøkelser og et tilbud til unge overgripere ved barnehusene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Jobbfast, som er landets eneste poliklinikk som tilbyr utredning og behandling til mennesker med redusert helse som følge av konflikter, mobbing, seksuell trakassering eller varsling i arbeidslivet. Poliklinikken sorterer under Helse Vest. Flertallet er kjent med at Helse Vest vurderer å avvikle dette tilbudet av økonomiske grunner. Jobbfast har jobbet for å systematisere sin kunnskap gjennom anvendt forskning. Det vil være et stort tilbakeskritt for en allerede utsatt gruppe dersom Jobbfast blir nedlagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at Jobbfast blir videreført i 2018 som et helsetilbud for varslere, med minst samme behandlingskapasitet som i 2017.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Helse Vest RHF har vurdert å legge ned Jobbfast, som en del av den interne prioriteringen i Helse Vest RHFs aktivitet. Disse medlemmer viser til at dette er en ordning som er svært lite brukt sett opp mot kostnaden ved tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets innledende merknader og alternative budsjett for 2018, der det innenfor sykehusrammen er rom for å bevare dette tilbudet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å prioritere 3 mill. kroner til Jobbfast i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 2,1 mill. kroner øremerket til videreføring av Jobbfast.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til vedtak nr. 108.28 (2016–2017), 5. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at overgrepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehus skal tilbys medisinske undersøkelser.»

Disse medlemmer viser også til vedtak nr. 108.55 (2016–2017), 5. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ansettes sosialpediatere ved alle barneavdelinger på norske sykehus.»

Disse medlemmer viser til at vedtakene er fulgt opp i oppdragsdokumenter og tilskuddet for 2018 er foreslått styrket av regjeringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere økninger for å sikre at det bygges opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby alle barn som avhøres ved Statens barnehus, medisinsk undersøkelse ut over de kliniske rettsmedisinske undersøkelsene som rekvireres av politiet, samt at det ansettes sosialpediatere i alle barneavdelinger.

Overgrepsmottak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener gode overgrepsmottak er viktige. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene fikk ansvaret for overgrepsmottakene, men at flyttingen var underfinansiert med 75 mill. kroner. Dette har blant annet ført til at mottakene har måttet avvise folk som trenger hjelp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener overgrepsmottak må sikres nødvendig finansiering, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår å styrke RHF-ene med 75 mill. kroner til styrkede overgrepsmottak.

Legemidler i sykehus

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at finansieringsansvaret for hiv-medisiner overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens underbudsjettering av helseforetakene skal få konsekvenser for tilgangen på hiv-medisin. Disse medlemmer vil følge utviklingen og forutsetter at helseforetakene får overført faktiske utgifter knyttet til finansieringsansvaret.

Luftambulanse

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå den nasjonale basestrukturen for luftambulansetjenesten. Komiteen har merket seg at utvalget som gjennomgår basestrukturen for fremtidens luftambulansetjeneste, skal gjøre en analyse av nåsituasjonen og en fremtidsanalyse. Ved en skalering av fremtidens luftambulansetjeneste mener komiteen at det er viktig at et bredt bilde av fremtiden må belyses. Både sykehusstrukturen og behovsbildet er i endring, og komiteen ser at dette i stor grad kan påvirke luftambulansetjenesten. Komiteen ønsker derfor at synspunkter fra de fagmedisinske miljøene, pasientorganisasjoner og forskningsmiljøet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse blir ivaretatt av utvalget.

3.11 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Det foreslås bevilget 150,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 149,1 mill. kroner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at rehabiliterings- og habiliteringstjenestene er koordinerte, tverrfaglige og målrettede. Komiteen viser til at både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte rehabiliteringstjenester og habiliteringstjenester til barn, unge og voksne med behov, og at alle pasienter som har rett til rehabilitering, fra 1. juli 2017 nå fritt kan velge mellom offentlige og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Komiteen er særlig opptatt av hverdagsrehabilitering, slik at alle uavhengig av alder eller diagnose settes i best mulig stand til å mestre eget liv i egen hverdag. Komiteen viser til at det er samfunnsøkonomisk nyttig å investere i rehabiliteringstjenester, og at en satsing i kommunene vil være det mest effektive og riktige.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er derfor opptatt av at alle kommuner prioriterer å ansette ergoterapeuter frem mot det lovfestede kravet i 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til strategiplanen for personer med funksjonsnedsettelser, med utgangspunkt i anbefalinger fra NOU. Planen vil bli utarbeidet sammen med alle relevante departement med Barne- og likestillingsdepartementet som koordinator. Strategidelen skal handle om hvordan sektorer og nivåer i offentlig sektor skal samarbeide for å sikre en helhetlig politikk. Handlingsplandelen skal inneholde konkrete tiltak for å bedre situasjonen for personer med alle typer funksjonsnedsettelser, enten det dreier seg om sansetap, bevegelsesutfordringer eller utviklingshemming. Mye har blitt bedre når det gjelder levekårene for personer med utviklingshemming de siste 20 årene. Samtidig ser vi at det er utfordringer vi må ta på alvor innen områdene selvbestemmelse, rettssikkerhet, opplæring, arbeidsdeltakelse og helse og omsorg (jf. Deltakelse og mangfold – Regjeringens innsats for personer med funksjonsnedsettelser (2014–2017)). Kompetanseløft 2020 består også av særskilte tiltak rettet inn mot tjenester til utviklingshemmede. For å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene om personer med utviklingshemming er det opprettet en kommunal tilskuddsordning som skal sikre god fag- og tjenesteutvikling og bidra til kompetanseheving, blant annet utdanning av flere vernepleiere. Bevilgningen foreslås styrket med 19 mill. kroner i 2018 til totalt 387,4 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at Helsedirektoratet, gjennom Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, har utviklet «Mitt livs ABC», et tiltak som skal styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Tiltaket er tilpasset ansatte uten helse-, sosialfaglig eller pedagogisk utdannelse. Opplæringen i kommunene ble igangsatt høsten 2016. Det ble i 2017 bevilget 6 mill. kroner til formålet. Midlene foreslås videreført i 2018.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader om habilitering og rehabilitering senere i innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 20 mill. kroner til habilitering og rehabilitering.

3.12 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Det foreslås bevilget 176,2 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 173,6 mill. kroner.

Komiteen viser til målsettingen om å styrke kvaliteten på tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern, hvor implementering av nasjonale faglige retningslinjer, kvalitetsindikatorer og etablering av pakkeforløp er sentrale virkemidler.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har arbeidet med en opplæringspakke for kontrollkommisjonsmedlemmer. Opplæringspakker er under implementering, og sentrale elementer omhandler rolleforståelse og kunnskap om menneskerettigheter, regelverk, fagområdet og brukerperspektivet. Komiteen merker seg at bevilgningen for å dekke driftsutgiftene for landets 55 kontrollkommisjoner innen det psykiske helsevernet er foreslått økt fra vel 50 mill. kroner til nærmere 58 mill. kroner for 2018. Kontrollkommisjonenes oppgave er å ivareta rettsikkerheten til pasienter i møte med tvungent psykisk helsevern, og de er også klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven.

Komiteen viser til at revidert retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) vil foreligge i 2019, og at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 ble lagt spesifikk vekt på informasjon om LAR-behandling og graviditet, tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler.

Komiteen er kjent med at det er satt ned en egen ressursgruppe for å sikre ivaretakelse av vold, overgrep og andre traumatiske opplevelser i utarbeidelsen av pakkeforløp for psykisk helse og rus, og at regjeringen viderefører arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep. Videre viser komiteen til at det i 2017 ble etablert tre nye stifinnerenheter i fengsel.

Komiteen viser videre til at behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår alvorlige handlinger, stiller særlige krav til kompetanse. De tre regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene som er etablert i Oslo, Bergen og Trondheim, har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Det er planlagt opprettet et nytt kompetansesenter i Helse Nord i 2018. Tilskuddet til kompetansesentrene foreslås videreført.

Komiteen merker seg at det i 2017 ble etablert medikamentfrie behandlingstilbud i alle regioner, og at erfaringer med disse skal evalueres i samarbeid med brukerorganisasjoner. Komiteen viser videre til at det stilles krav til de regionale helseforetakene om etablering av system for komplette og kvalitetssikrede data om tvang i psykisk helsevern.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag om en offentlig granskning av tvangsbruk i norsk psykiatri, jf. Dokument 8:23 S (2016–2017) og Innst. 174 S (2016–2017).

Disse medlemmer viser til at det gjennom media er avslørt omfattende, ulovlig tvangsbruk i norsk psykiatri. VGs kartlegginger av tvangsprotokoller fra 2015 har påvist over 640 beltelegginger som jurister mener er lovstridige eller sterkt problematiske, minst 170 pasienter ble liggende i belter til tross for at de hadde sovnet, og over 220 protokoller mangler informasjon som viser når pasienter ble løst ut av beltene, eller årsaken til at de ble bundet fast. Kartleggingen viste at ulovlig og omstridt bruk av tvangsmidler ikke ble slått ned på av kontrollkommisjonene. Disse medlemmer mener det er beklagelig at kun Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte for en gransking av tvangsbruk i norsk psykiatri da dette ble fremmet i Stortinget ((jf. Dokument 8:23 S (2016–2017) og Innst. 174 S (2016–2017)).

Disse medlemmer viser til at oppdaterte tall for bruk av tvang i februar 2017 viser at tallene fortsatt er ufullstendige. Blant annet hadde Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Helse Møre og Romsdal ikke levert. I mars 2017 slo medlem av kontrollkommisjonen for Gaustad sykehus alarm i VG om ulovlig tvangsbruk ved sykehuset. Ved avdeling for akuttpsykiatri ved Akershus universitetssykehus anfører Sivilombudsmannen etter besøk i mai 2017 at flere pasienter er behandlet med tvang med for dårlig begrunnelse. Blant annet gjelder det bruk av ECT-behandling, som i utgangspunktet er ulovlig å gjennomføre uten pasientens samtykke. Sivilombudsmannen fant også kortvarig sperring av dør og fastholding av pasienter som ikke var blitt dokumentert. Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket kontrollkommisjonene, satt ned et tvangslovutvalg som skal levere sin rapport 1. september 2018, og bedt helseforetakene rapportere. Dette medlem mener at problemet krever en langt større og mer helhetlig innsats fra myndighetenes side, og at det er et politisk ansvar å sørge for et godt kvalitativt tilbud til pasienter i psykisk helsevern, og at området må prioriteres budsjettmessig.

Komiteen viser til at tilskudd til Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) er foreslått videreført i 2018. Virksomheten er viktig i arbeidet med å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, og særlig innen spesialisthelsetjenesten, med tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Særskilte oppfølgingstiltak av utilregnelige lovbrytere

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for å overføre ansvaret for personer som helsetjenesten ikke har evnet å gi rett helsehjelp og omsorg, til kriminalomsorgen. Norsk strafferett har lang tradisjon for ikke å tillegge straffeansvar til personer uten skyldevne. Disse medlemmer er opptatt av at ordningen med å dømme utilregnelige personer til særreaksjon blir tett fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennom Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) har invitert Stortinget til en bred drøfting av hvordan man i fremtiden best kan ivareta bl.a. prinsippene om skyldfrihet og skyldevne for personer med alvorlig psykisk lidelse som begår kriminelle handlinger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at nærmest samtlige høringsinstanser uttrykte bekymring for at de som dømmes til tvungent psykisk helsevern (jf. Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) Prop. 122 L (2014–2015), Innst. 179 L (2015–2016) og Lovvedtak 46 (2015–2016)) vil kunne presse ut andre brukere av døgntilbudet i psykiatrien. Det ble blant annet vist til at dette er erfaringen i Danmark. Disse medlemmer mener det er avgjørende at antall døgnplasser er tilstrekkelig til å ivareta innleggelser etter de nye bestemmelsene. De som dømmes til særreaksjon etter lovendringen, må ikke skyve ut pasienter som ikke har begått lovbrudd. Disse medlemmer er redd for at en generell utvidelse av hjemmelsgrunnlaget etter psykisk helsevernloven uten straffbare handlinger som vilkår, kan bli vanskelig å avgrense og vil kunne føre til stor økning i tvangsbruken og dermed dårlig rettssikkerhet for pasientene.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Komiteen viser til Stortingets vedtak nr. 628 (2015–2016) ved behandlingen av Prop. 15 S (2015–2016). Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017, hvor det fremgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet, tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR.

Komiteen noterer seg anbefalingene fra rapporten fra konsensusutvalget som har gjennomgått materiale fra konsensuskonferansen om LAR og gravide, og forutsetter at regjeringen tar anbefalingene med i sitt videre arbeid.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen fjerner muligheten for at man i særlige tilfeller kan legge til rette for at mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet, kan gis assistanse til hjemtransport gjennom konsulær bistand når det ikke er mulig å få vedkommende hjem på annen måte. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt dersom dette medfører at livstruende skadde/døende nordmenn blir liggende i utlandet uten noen mulighet for hjemtransport.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen foreslås redusert som følge av ansvarsprinsippet som ligger til grunn for konsulær bistand. Bevilgningen vil fortsatt dekke utgifter til hjemsendelser av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til helse- og omsorgsministerens redegjørelse for Stortinget 7. desember 2016 om bruk av tvang innen psykisk helsevern.

Flertallet viser til at det er blitt tatt flere grep for å redusere tvangsbruken, blant annet er det stilt krav til sykehusene om fullstendig og korrekt rapportering av bruk av tvangsmidler, og om at det må etableres systemer som sikrer pålitelig registrering av data.

Det er også vedtatt lovendringer som vil øke rettssikkerheten og medbestemmelsen for pasienter i psykisk helsevern, og det er oppnevnt et lovutvalg som skal gå gjennom tvangsreglene i hele helse- og omsorgssektoren. Medikamentfrie behandlingstilbud, som er opprettet ved samtlige regionale helseforetak, følges opp, og tvang er satt på dagsordenen i både oppdragsdokument for 2017 og i ledelsesforankrede dialogmøter med pasienter og brukerorganisasjoner. Kontrollkommisjonene, hvis hovedansvar er å sikre den enkelte pasients rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet, er styrket og foreslås styrket ytterligere med 7 mill. kroner i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over at regjeringen ikke har vært i stand til å få ned bruken av tvang i psykiatrien. Disse medlemmer merker seg også at det er stor variasjon i bruken av tvang innenfor de ulike helseregionene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at helseministeren selv i svar på skriftlig spørsmål 31. oktober 2017 sier det er skuffende å se at det heller ikke i 2016 ser ut til å være noen reduksjon, verken i bruk av tvangsmidler eller tvangsinnleggelser.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er behov for mange ulike tiltak for å redusere tvangsbruk innen psykisk helsevern. Blant annet har det vært et prekært behov for et mer effektivt system for registrering og innrapportering av bruk av tvang i alle deler av helse- og omsorgssektoren. Dette medlem tror at økt brukermedvirkning er en viktig nøkkel for å redusere bruk av tvang både i og utenfor institusjon, og viser til at Paulsrud-utvalgets flertall foreslo at antatt samtykke skal være et vilkår for bruk av tvang etter psykisk helsevernloven. Dette medlem mener at antatt samtykke for pasienter som mangler beslutningskompetanse, vil styrke den reelle betydningen av fortidige erklæringer og pasientens uttrykte meninger når tvang vurderes. Dette var bakgrunnen for at Venstre i forbindelse med behandlingen av Prop. 147 L (2015–2016), jf. Innst. 147 L (2016–2017), fremmet forslag til endringer i psykisk helsevernloven om å oppstille et krav om antatt samtykke som vilkår for tvungent psykisk helsevern på behandlingsindikasjon, etter anbefalingene fra Paulsrud-utvalget. I den forbindelse vil dette medlem minne om at det i Oviedo-konvensjonen (Europarådets bioetiske konvensjon) artikkel 9, som Norge er folkerettslig bundet av, er et krav om at det skal tas hensyn til pasientens tidligere uttrykte ønsker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen har valgt å kutte tilskuddet på 2 mill. kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke.

3.13 Kap. 740 Helsedirektoratet

Det foreslås bevilget 1 335 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen er foreslått flyttet fra tidligere kap. 729, som i saldert budsjett for 2017 var 1 347,3 mill. kroner.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet, som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet som fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet, skal gjennomføre vedtatt politikk og følge med på forhold som påvirker folkehelsen, utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, bidra til å utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap, bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren, redusere forskjellene i helse og levekår og fremme faktorer som gir god helse i befolkningen. Direktoratet er også et myndighetsorgan som forvalter, informerer om og fortolker lover og forskrifter innenfor helse- og omsorgssektoren og på folkehelseområdet.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Helsedirektoratet arbeider tett med Utdanningsdirektoratet, Bufdir, Arbeids- og velferdsdirektoratet og IMDi for å styrke og samordne innsatsen for utsatte barn og unge under 24 år. Komiteen er fornøyd med at det er utviklet et tettere samarbeid med næringsmiddelbransjen, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner for å redusere forbruket av salt, sukker, mettet fett og for en utvikling av nøkkelhull-produktet, og at det nå samarbeides tett med politiet, skjenkenæringen og Arbeidstilsynet for en ansvarlig alkoholhåndtering. Det er også utarbeidet en ungdomshelsestrategi, i tillegg til en utreding om digitale tjenester for helse rettet mot ungdom.

Komiteen viser videre til at Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap og skal ivareta myndighetsfunksjonen for nødnett i helsetjenesten.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har ansvar for utvikling og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer. Komiteen mener disse er viktige for å sikre åpenhet om kvaliteten i tjenesten, og er kjent med at Helsedirektoratet har utviklet 67 nye kvalitetsindikatorer i løpet av 2016.

Komiteen viser til at osteoporose (benskjørhet) rammer ca. 35 prosent av befolkningen, hovedsakelig kvinner over 50 år. Komiteen viser til at de nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd ble utgitt i 2005. Utdaterte retningslinjer kan føre til et uklart system for diagnosesetting, henvisning, behandling og forebygging av osteoporose. Komiteen merker seg fagmiljøets krav om nye behandlingsretningslinjer for osteoporose, slik at en større andel av denne pasientgruppen får adekvat behandling og sykdomsbyrden reduseres.

Komiteen viser til at informasjon til private brukere fra Helfo er samlet på helsenorge.no, og er kjent med at 79 prosent av fastlegebyttene i Norge ble foretatt her. Komiteen merker seg at veiledningstelefonen for behandlere har en brukertilfredshet på 89 prosent.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Helfo, på oppdrag fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, har utarbeidet en anbefaling om ny kontorstruktur. I anbefalingen foreslås disse kontorstedene nedlagt: Kirkenes, Lenvik, Harstad, Beiarn, Nærøy, Verdal, Gloppen, Bergen, Voss, Kristiansand, Risør, Kongsberg, Eidsvoll, Vågå og Oslo. Kontorstedene i Mo i Rana, Ørsta, Sola, Tønsberg og Fredrikstad blir videreført. Det samme gjelder Orkdal og Brumunddal, men disse skal vurderes på nytt i 2020. Flertallet mener at dette er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gå videre med Helfos anbefaling om ny kontorstruktur.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at post 71 Oppgjørsordning h-resept og post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg har bortfalt etter at kapittelet ble flyttet fra kap. 720 til til kap. 740.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener at rusavhengighet skal møtes med forsvarlig helsehjelp og sosiale tjenester, ikke bøter og straffeforfølgning. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en større endring av ruspolitikken i denne stortingsperioden. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av 1 mill. kroner til en utredning av en rusreform. Utredningen skal ta utgangspunkt i at rusmiddelavhengighet er et helseproblem som må møtes med helsehjelp, og se på avkriminalisering og alternative reaksjoner som helsehjelp, oppfølgingssamtaler, pålagte helse- og sosialfaglige oppfølgingsprogrammer, skriftlige advarsler og i ytterste konsekvens bøter overfor personer som kan sies åpenbart ikke å ha et rusproblem.

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at flere og flere partier kommer etter og ønsker å utrede en rusreform, noe Venstre har jobbet hardt for i lang tid. At rusavhengighet skal møtes med sosialfaglige virkemidler, mener dette medlem er en selvfølge, og heldigvis er flere og flere enige i at dagens rusregime er et feilspor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Helsedirektoratet vil få ansvaret for godkjenning og fordeling av nasjonale behandlingstjenester. Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi ligger ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) og er en del av Oslo universitetssykehus (OUS). Flertallet viser til at det er usikkerhet knyttet til finansiering, og at nasjonale behandlingstjenester er sårbare for budsjettprioriteringer innad i helseforetakene. Flertallet ber regjeringen sikre en tydelig kvalitetssikring og ivaretakelse av den nasjonale behandlingstjenesten for epilepsi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å evaluere Nasjonal strategi om innvandreres helse innen utløpet av 2017. Disse medlemmer mener at evalueringen må bli fulgt opp med en ny strategi med konkrete tiltak for implementering i tjenestene. Disse medlemmer viser til at Nasjonalt kompetansesenter for minoritets- og migrasjonshelse (Nakmi) har dokumentert at det er behov for en slik strategi, og at rettigheter som alt er gitt, ikke oppfylles, som tolk ved behov hos fastlege og brukermedvirkning. Nasjonalt kompetansesenter for minoritets- og migrasjonshelse oppgir at statistisk sett er innvandrere friskere enn befolkningen generelt, men jo lenger de er i landet, jo sykere blir de. Mange opplever å få belastningsskader som følge av fysisk krevende arbeid. Også livsstilssykdommer som diabetes forekommer oftere blant enkelte grupper innvandrere. I tillegg viser Nakmi til at de som opplever seg mer diskriminert i samfunnet også er sykere enn de som ikke gjør det (Dagens Medisin 27.09.17). Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en ny strategi for innvandrerhelse.»

3.14 Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås bevilget 256,7 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning, der bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 255,6 mill. kroner.

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning, er nedfelt i pasientskadeloven. Saksbehandlingen er gratis for pasienten, og det legges til grunn at pasienten ikke skal trenge advokat. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker.

Komiteen registrer at NPE har mottatt 83 000 erstatningskrav fra opprettelsen i 1988 og frem til utgangen av 2016. Saksmengden, eksklusive legemiddelsaker, gikk ned fra 5 635 nye saker i 2015 til 5 511 nye saker i 2016, samtidig som grensen for å søke om erstatning fra og med 2016 er blitt hevet fra 5 000 kroner til 10 000 kroner. Komiteen merker seg at det er en oppgang fra 565 saker i 2015 til 609 saker i 2016 knyttet til privat helsetjeneste. I 2016 ble erstatningsutbetalingene i offentlig helsetjeneste 948 mill. kroner, en oppgang på 7,5 prosent, og 35,3 mill. kroner i saker knyttet til privat helsetjeneste. Erstatningens størrelse varierer fra 10 000 kroner til 10 mill. kroner per sak. Andelen pasienter som får erstatning, er fortsatt stabil på rundt 31 prosent.

Komiteen vil understreke betydningen av rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. For 2016 konstaterer komiteen at dette ser ut til å ha gått i feil retning, ved at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker med hensyn til om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke, har økt til 261 dager, mot 242 dager året før. Samtidig har gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, økt til 371 dager, mot 328 dager året før. Komiteen har derfor en forventning om at denne utviklingen snus, og merker seg at det på post 1 Driftsutgifter er foreslått en styrking på 10 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet.

Komiteen merker seg at det under post 71 Særskilte tilskudd er satt av en bevilgning som omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det vises her til at det er blitt funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009.

3.15 Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Det foreslås bevilget 163,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, der bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 147,4 mill. kroner.

Komiteen merker seg at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av sekretariatene for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Apotekklagenemnd, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Klagenemnda for behandling i utlandet. I tillegg er ansvar overført for klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo. Det er kun sekretariatene som er slått sammen, og klageorganet er etablert i Bergen.

Komiteen vil bemerke at innenfor en del av områdene Helseklage har ansvar for, har det vært en negativ utvikling i saksbehandlingstiden. Når det gjelder Pasientskadenemnda, har saksavviklingen gått ned med 35 prosent fra 2014 til 2015 og ytterligere ned med 30 prosent fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var ved utgangen av 2015 14,5 måneder, mens den i april 2017 hadde økt til 20 måneder. For Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda har man i 2016 mottatt 40 prosent færre saker enn i 2015; likevel har saksbehandlingstiden økt med 1,5 måneder gjennom 2016 til 8,5 måneder. Med virkning fra 1. januar 2017 overtok Helseklage ansvaret for klagesakene som tidligere hørte inn under Helfo klage, anke og regelverk (KAR). Restansene utgjorde på dette tidspunktet om lag 240 prosent mer i forhold til året før. Økt inngående restanse har ført til økt saksbehandlingstid, og denne utgjør nå 10 måneder. Komiteen ser det som bekymringsfullt at det i Prop. 1 S (2017–2018) varsles at denne er økende. Også innenfor saker som vedrører førerkort, har det vært en negativ utvikling med økende restanser, og saksbehandlingstiden er nå på om lag 8 måneder.

Komiteen registrerer at det på post 1 Driftsutgifter er foreslått midler til å styrke saksbehandlingskapasiteten, og forutsetter at dette medfører at det nå tas grep for å få ned saksbehandlingstiden. Komiteen merker seg at Helseklage i en overgangsperiode på tre år tilføres midler for å dekke økte kostnader til drift både i Bergen og i Oslo som følge av flyttingen til Bergen. Komiteen forventer imidlertid at denne prosessen ikke skal gå ut over klageres rett til å få sine saker behandlet på en rask og god måte.

3.16 Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Bevilgningen foreslås flyttet fra kap. 701 E-helse, helseregistre mv., tidligere kap. 701 Direktoratet for e-helse, til nytt kap. 744 Direktoratet for e-helse. Det foreslås bevilget 420,4 mill. kroner for 2018. Annet vesentlig endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i proposisjonens del I, og generell pris- og lønnsjustering: 50 mill. kroner til arbeidet med én innbygger – én journal.

Komiteen vil understreke at å realisere målet om digitale løsninger som bidrar til én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste, gjennom å utnytte de teknologiske mulighetene og involvere innbyggerne, er svært viktig.

I Norge er vi nødt til å gjøre et løft på digitaliseringsområdet for å følge med i den teknologiske utviklingen, og Direktoratet for e-helse er en viktig aktør i dette arbeidet på helseområdet. Den største svakheten i dag er mangfoldet i datasystemer og manglende samordning mellom de ulike systemene. Samordning av data for mest mulig effektiv og god tjenesteproduksjon er viktig både for å begrense ressursbruken i helsesektoren og for å sikre personvernet for brukerne.

Komiteen mener nasjonal koordinering og styring på IKT-feltet i sektoren er nødvendig, og mener samtidig det er viktig at arbeidet organiseres på en måte som sikrer en tett kobling med Helsedirektoratet som fagetat. Direktoratet for e-helse skal etablere standarder og forvalte og realisere digitale, nasjonale e-helseløsninger som bidrar til en effektiv helsetjeneste med høy kvalitet. Direktoratet skal sørge for nasjonal styring og koordinering i samarbeid med helseforetak, kommuner, fagmiljøer og interesseorganisasjoner, og realisere og forvalte digitale løsninger som forbedrer og forenkler helse- og omsorgssektoren.

Komiteen mener det er viktig å få fortgang i forenklingsarbeidet og moderniseringen av IKT-området, slik at ikke utdaterte IKT-systemer står i veien for de raske fremskrittene vi ser i moderne medisin, og behovet for bedre samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene. Komiteen viser til tiltakene som allerede er satt i gang, som blant annet e-resept, utviklingen av elektronisk helsekort for gravide, innføringen av kjernejournal for alle innbyggere i løpet av 2017 og Legemiddellisten som innføres trinnvis, med planlagt oppstart i 2018. Komiteen registrerer også at arbeidet med teknologier for trygghet og mestring i 2017 er gått over fra pilotering og utprøving, til innføring og skalering til nye kommuner.

Komiteen er kjent med at direktoratet etablerte et program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene (Helsedataprogrammet) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2017. Helsedataprogrammet er en videreføring av Nasjonal helseregisterstrategi 2010–2020 og har fire delmål: enklere datafangst, bedre datakvalitet, bedre utnyttelse av registerdata og bedre sikkerhet og personvern. Innbyggerne skal ha tillit til at helseopplysninger blir behandlet og lagret på en trygg og sikker måte. Godt personvern og god informasjonssikkerhet er en forutsetning for digitalisering. Direktoratet har i tillegg fått i oppdrag å utrede en nasjonal helseanalyseplattform som skal gi bedre og sikrere tilgang til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre og andre kilder til helseopplysninger. Direktoratet har inngått samarbeid med Norges forskningsråd i dette arbeidet.

Komiteen mener det er avgjørende at helsepersonell har rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige pasientopplysninger uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk og trenger behandling. Helsepersonell skal derfor ha digitale verktøy for kunnskap og beslutnings- og prosesstøtte som på en enkel og brukervennlig måte hjelper med å stille riktig diagnose, planlegge behandlingsforløp og forskrive legemidler. Kommunenes IKT-løsninger for dokumentasjon og administrasjon av helsehjelp har for dårlig funksjonalitet og kommuniserer for dårlig med andre aktører. Mange oppfyller heller ikke krav til informasjonssikkerhet. Dagens løsninger har også begrenset støtte for helseanalyse, ledelse og forskning. Det er kostnadsdrivende og samfunnsøkonomisk ulønnsomt dersom kommunene hver for seg skal anskaffe nye løsninger. Komiteen viser til at målet for arbeidet med én innbygger – én journal er en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutnings- og prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. En nasjonal løsning kan bestå av ulike systemer som til sammen utgjør én journal. Arbeidet med én innbygger – én journal er et omfattende og langvarig arbeid som må deles opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, støtter derfor forslaget om å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til arbeidet med én innbygger – én journal.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at arbeidet med én innbygger – én journal allerede har trukket store ressurser, og savner en nærmere begrunnelse for hvorfor det trengs 50 mill. kroner til å «utarbeide beslutningsunderlag for det videre arbeidet med én innbygger – én journal».

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 744 post 1 reduseres med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 209,352 mill. kroner.

Flertallet viser til at dette skyldes en feilplassering av midlene til EPJ-løftet i Prop. 1 S (2017–2018). Disse midlene foreslås derfor flyttet til kap. 701 post 21, jf. også bevilgningsforslag under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at hovedoppgaven til Direktoratet for e-helse er å sikre effektiv og god samhandling internt i helsesektoren gjennom felles informasjonsforvaltning, like standarder og systemer som kan kommunisere med hverandre. Disse medlemmer mener at arbeidsdelingen mellom direktorat og markedet bør klargjøres, og at selve teknologiutviklingen må skje i tett samarbeid med IT-næringen og de kliniske miljøene. Disse medlemmer registrerer at driftsbevilgningen til Direktoratet for e-helse har økt med om lag 38 mill. kroner siden opprettelsen i januar 2016, og at det i 2017 er estimert ca. 108 konsulentårsverk i tillegg til de 303 faste årsverkene i direktoratet.

Disse medlemmer registrerer at Direktoratet for e-helse har 13 prosjekter/programmer i sin nasjonale portefølje, og at de pt. har vanskelig for å oppgi overfor Stortinget eksakt tid for når sentrale prosjekter vil være ferdigstilt. Disse medlemmer merker seg spesielt prosjektet med elektronisk helsekort for gravide, som fortsatt er i konseptfase, ref. svar på spørsmål 635 til statsbudsjettet.

3.17 Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Det foreslås bevilget 1 214,6 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 710 Folkehelseinstituttet.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag kan deles inn i kjerneoppgavene beredskap, kunnskapsbaserte råd og metodevurderinger, tjenester og infrastruktur, forskning, kunnskapsoppsummeringer, helse- og helsetjenesteanalyse og kommunikasjon.

Komiteen mener at Folkehelseinstituttets omfattende samfunnsoppdrag er avgjørende for god overvåkning av den nasjonale helsetilstanden gjennom ansvaret for smittevern og miljøberedskap, helseopplysning og kunnskapsformidling.

Komiteen merker seg at Folkehelseinstituttet i 2017 har etablert Senter for antimikrobiell resistens, som er instituttets tredje senter for forskning og helseanalyse.

Komiteen viser til at virksomheten Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi) overdras fra Helse Sør-Øst til Folkehelseinstituttet 1. januar 2018.

Komiteen merker seg at Folkehelseinstituttet våren 2017 fikk status som Senter for fremragende forskning, Centre for Fertility and Health, gjennom Norges forskningsråd.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet har vært pålagt betydelige effektiviseringskutt, og understreker at det i slike prosesser er viktig med åpenhet.

Komiteen merker seg at kapittelets innhold er endret og flyttet. Budsjettet må legges frem på en slik måte at Stortinget som bevilgende myndighet kan holde oversikt over utviklingen over tid. Komiteen forutsetter at kutt, omprioritering og endringer kommer tydelig frem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i detalj er redegjort for flyttinger og endringer, jf. Prop. 1 S (2017–2018) kap. 710 side 47 og kap. 745 side 130.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at virksomheten Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi) overdras fra Helse Sør-Øst til Folkehelseinstituttet 1. januar 2018. Nakmi har en sentral rolle innen utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap som fremmer god helse og likeverdige helsetjenester for personer med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer mener at det i virksomhetsoverdragelsen er viktig at Nakmi består som et samordnet kompetansesenter for å sikre legitimitet i arbeidet med utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap. Disse medlemmer forutsetter at Nakmi sikres en forsvarlig drift.

Disse medlemmer mener de foreslåtte kuttene i Folkehelseinstituttet svekker viktig kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer mener Folkehelseinstituttet må sikres tilstrekkelige og forutsigbare rammer til å belyse årsakene til sykdom og sikre kunnskap om tiltak som er forebyggende.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens etablering av en konsernmodell for administrative tjenester i helseforvaltningen og de medfølgende konsekvensene for Folkehelseinstituttet. Disse medlemmer mener regjeringen bør gå bort fra en slik modell.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtale under kap. 700 om etablering av en konsernmodell i helseforvaltningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett styrker arbeidet mot antibiotikaresistens med 50 mill. kroner og prioriterer 12 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 30 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og 10 mill. kroner til investering i nytt laboratorium for å bedre effektiviteten.

3.18 Kap. 746 Statens legemiddelverk

Det foreslås bevilget 297,1 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 750 Statens legemiddelverk, som i saldert budsjett for 2017 var på 287,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til forslag om å bevilge 6 mill. kroner til arbeidet med metodevurdering av alle nye legemidler og 13,29 mill. kroner til nye registrerings- og tilsynsoppgaver for e-sigaretter som følge av EUs tobakksdirektiv. Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings- og tilsynsorganet på legemiddelområdet og skal bidra til at målene for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt.

Komiteen viser til at antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske markedet er firedoblet de siste 10 årene. Antall apotek har i samme periode økt betydelig. Samtidig er forfalskede legemidler en stadig trussel. Feilbruk av legemidler og uønskede bivirkninger er stadig et stort helseproblem. Videre ser komiteen at det er behov for å overvåke legemiddelberedskap og -distribusjon, særskilt med tanke på mangelsituasjoner. Komiteen mener dette viser behovet for et kompetent organ til å forvalte legemiddelpolitikken.

Komiteen viser til Stortingets behandling av legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 (2014–2015), jf. Innst. 151 S (2015–2016)) i 2016. Der stilte den forrige helse- og omsorgskomiteen seg enstemmig bak prinsippet om at legemiddelpolitikken skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, det skal være en likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og det skal legges til rette for forskning og innovasjon.

Komiteen påpeker at pasienter skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet under behandling av legemiddelmeldingen ville at «rett legemiddelbruk» skal legges til grunn som en av målsettingene for legemiddelpolitikken. Riktig legemiddelbruk var blant hovedmålsettingene i den forrige legemiddelmelding, St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det tidligere målet om riktig legemiddelbruk nå er omfattet av målet om å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler og i den overordnede visjonen om at legemiddelpolitikken skal bidra til bedre folkehelse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at feil bruk og overforbruk av legemidler kan gi alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten. Eksempler er overforbruk av antibiotika, som bidrar til utvikling av resistens. Ifølge legemiddelmeldingen rapporteres det om uheldig forskrivning av legemidler i 10–25 prosent av tilfellene. Bare 20–30 prosent av legemidlene tas som anbefalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tittelen på Meld. St. 28 (2015–2016) er «Riktig bruk – bedre helse», og at meldingen består av en rekke tiltak for å oppnå nettopp dette. Disse medlemmer viser videre til at målene om god kvalitet ved behandling med legemidler, samt likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, nettopp bidrar til å sikre riktig legemiddelbruk.

3.19 Kap. 747 Statens strålevern

Det foreslås bevilget 118,2 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 720 Helsedirektoratet.

Komiteen viser til at Statens strålevern arbeider for å redusere negative følger av stråling. Strålevernet utfører oppgaver for Utenriksdepartementet innen internasjonal atomsikkerhet og ikke-spredning.

Komiteen viser videre til at Statens strålevern er Klima- og miljødepartementets fagetat på området radioaktiv forurensing og annen stråling. Statens strålevern skal sikre forvaltning og gjennomføring av forurensingsloven på sitt område gjennom informasjon, håndheving og tilsyn.

Komiteen merker seg at Strålevernet skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet for ikke-spredning av kjernevåpen og radioaktivt materiale, samt for verifikasjon av nedrustning. Strålevernet skal intensivere arbeidet mot smugling av nukleært og radiologisk materiale som kan brukes i terrorsammenheng.

Komiteen registrerer at Strålevernet skal følge opp konseptvalgutredningene knyttet til håndtering av avfall fra en framtidig dekommisjonering av forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden, inkludert oppbevaring og lagring av det brukte brenselet fra reaktorene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det siden 2012 har vært 18-års aldersgrense for bruk av solarium. Strålevernets tall viser ifølge NRK 7. november 2017 at over halvparten av solstudioene de har kontrollert, ikke har god nok alderskontroll. Strålevernet oppgir at risikoen for å få hudkreft er ekstra høy for dem som starter med solarium i tidlig alder. Disse medlemmer viser til at blant de vanligste kreftformene er det føflekkreft og annen hudkreft som øker mest, og at fagmiljøet peker på solvaner som hovedårsak. Disse medlemmer mener det er svært viktig at solarier kontrolleres, og at brudd på regelverket følges aktivt opp, og mener at regjeringen må vise større handlekraft for å forebygge uheldig og farlig stråleeksponering blant mindreårige. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet oppgis at Strålevernet i 2018 skal sluttføre sin UV- og hudkreftstrategi og utarbeide en gjennomføringsplan med tiltak for å følge opp strategien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Strålevernet i løpet av 2018 skal sluttføre sin UV- og kreftstrategi og utarbeide en tiltaksplan.

Flertallet er kjent med at Strålevernet er opptatt av høy kvalitet og god kvalitetssikring, men også at dagens regelverk for solarietilsyn oppleves som til dels byråkratisk og rigid.

Flertallet vil av den grunn be regjeringen se på mulige forenklinger av strålevernets regelverk knyttet til solarier.

3.20 Kap. 748 Statens helsetilsyn

Det foreslås bevilget 133,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 721Statens helsetilsyn, der bevilgningen i saldert budsjett for 2017 var 129,3 mill. kroner.

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barnevernstjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid.

Komiteen vil understreke betydningen av at Statens helsetilsyn involverer pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn, og konstaterer at dette også er et av satsingsområdene i den strategiske planen for Statens helsetilsyn for perioden 2015–2018. Komiteen mener opprettelsen av et permanent brukerråd er positivt.

Komiteen har merket seg at tilsynssaker som avsluttes hos Fylkesmannen i 2018, skal ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer sakens alvorlighet. Det er viktig å gripe inn raskt der konsekvensene av svikt er alvorlige. Komiteen mener slike saker må ha høyeste prioritet, og henvendelser i forbindelse med barnevern og sosiale tjenester som gjelder fare for liv, helse og overgrep, må alltid følges opp og prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det må settes av nok ressurser for å oppnå ønsket aktivitet for tilsynsvirksomheten og for best mulig å ivareta sikkerheten til pasienter og brukere. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettdokumentet selv skriver om «bedre prioritering av knappe tilsynsressurser» i forbindelse med omtalen av fagutvikling og brukerinvolvering.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at tilsynsmyndighetene i tilstrekkelig grad utøver stedlig tilsyn. I 2016 ble det gjennomført slike tilsyn i 3 prosent av sakene, basert på varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a, og disse medlemmer stiller spørsmål ved om dette tallet med fordel burde vært høyere.

3.21 Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018).

Komiteen viser til Stortingets behandling av Prop. 68 L (2016–2017) Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, jf. Innst. 327 L (2016–2017). Loven skal legge til rette for etableringen av en permanent undersøkelseskommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Formålet med undersøkelsene er å få kunnskap om hva som skjedde, og årsakene til hendelsen. Slik kunnskap skal bidra til læring og endring slik at nye alvorlige hendelser kan forebygges.

Komiteen merker seg at loven ikke er trådt i kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten av en undersøkelseskommisjon som skal kunne undersøke hendelser i hele helse- og omsorgstjenesten, både den offentlige og den private, samt i instanser som tilsynsmyndighetene, Helsedirektoratet og departementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av Prop. 68 L (2016–2017) og Innst. 327 L (2016–2017), der lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ble vedtatt. Disse medlemmer stemte imot opprettelsen av dette organet. Disse medlemmer har merket seg at departementet legger til grunn at det skal opprettholdes både en enhet i Helsetilsynet og en egen undersøkelseskommisjon, og at departementet medgir at de to enhetene vil ha mye overlappende aktivitet. Disse medlemmer er enige med de fleste høringsinstansene som vurderer det slik at dette ikke er fornuftig ressursbruk.

Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett, der disse midlene er omdisponert til andre formål.

3.22 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Det foreslås bevilget 8 203,6 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 7 482,1 mill. kroner.

Komiteen viser til at regjeringens mål er å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste hvor det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Stortinget har gjennom Innst. 40 S (2015–2016) gitt sin tilslutning til stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste, Meld. St. 26 (2014–2015), som beskriver utfordringer og peker ut retningen for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Komiteen merker seg at regjeringen fortsatt arbeider med oppfølgingen av denne. Sentrale tiltak er knyttet til kompetanse, ledelse og teamorganisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine partiers alternative budsjett, som prioriterer en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi, blant annet for å sikre bedre helsetjenester og eldreomsorg. Disse medlemmer peker på at disse partiene foreslår å styrke kommunenes rammer med ytterligere vel 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018), og at et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for kommunenes satsing på omsorgstjenestene. Disse medlemmer viser til at det i dag er store forskjeller på kvalitet og tjenestetilbud i eldreomsorgen. Disse medlemmer vil sikre et helse- og omsorgstilbud av god kvalitet for alle, enten man bor hjemme eller på institusjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 3,9 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018) til kommunene.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet kutter i toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester ved å øke innslagspunktet med 50 000 kroner ut over lønnsvekst. Dette medlem viser til at regjeringen med dette tar fra kommunene et viktig sikkerhetsnett og dermed truer finansieringen av viktige tjenester for innbyggerne. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres 345 mill. kroner til ikke å øke innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår å styrke kommunene med ytterligere 4,6225 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til Prop. 1 S (2017–2018).

Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Komiteen viser til at regjeringen har satt i gang en kvalitetsreform for eldre hvor hovedmålet er flere gode leveår med god helse og god mestring av eget liv, samt utvikling av et likeverdig tjenestetilbud i alle kommuner. Komiteen merker seg at det planlegges å fremme en stortingsmelding våren 2018, og at reformen settes i verk nasjonalt fra 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det ofte er avstand mellom politiske målsettinger for eldreomsorgen og de ressursene man opplever å ha til gjennomføring i tjenestene. Flertallet mener det er nødvendig med økt grunnbemanning, økt kompetanse og en reform for tillitsbasert ledelse der førstelinjen gis myndighet til å utvikle tjenestene. Flertallet mener det må settes mål om at alle eldre på sykehjem skal få tilbud om daglig fysisk og sosial aktivitet etter behov, og at det tilrettelegges slik at flere får komme ut i frisk luft hver dag. Flertallet viser til at mangel på nødvendig ernæringskompetanse i de kommunale tjenestene fører til sykelighet, forringet prognose og redusert livskvalitet. Flertallet mener den varslede stortingsmeldingen må inneholde konkrete tiltak for bedre innhold og økt ernæringsfaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å legge til rette for en aktiv eldrepolitikk. Vi lever stadig lenger, noe som betyr at mange eldre kan leve flere gode år som pensjonister hvor de kan delta og bidra med sine ressurser i samfunnet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at felles møteplasser, aktivitet, kultur og opplevelse får en sentral plass i eldre- og omsorgspolitikken. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der det er satt av 50 mill. kroner på kap. 571 post 60 til «Innholdet i omsorgen», herunder livsgledetiltak for eldre.

Omsorg 2020

Komiteen viser til Omsorg 2020, som er regjeringens plan for omsorgsfeltet for 2015–2020. Planens mål er å sikre trygghet for eldre og pleietrengende gjennom å skape en omsorgstjeneste basert på kompetanse, kvalitet og kapasitet, dette med utgangspunkt i at flere eldre kan bo lenger hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Komiteen merker seg at hovedsatsingene for 2018 er videreføring av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 6 kommuner, styrking av investeringstilskuddet til heldøgnsplasser og dagaktivitetstilbud for personer med demens. Komiteen merker seg videre at arbeidet med en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse videreføres i 2018.

Komiteen vil understreke viktigheten av pårørendes rolle i et godt og trygt helsetilbud. Komiteen mener derfor det er viktig å utarbeide en nasjonal pårørendepolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og viser til utfyllende merknader under post 65.

Kompetanseløft 2020

Komiteen viser til at Kompetanseløft 2020 har som mål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Komiteen merker seg at det foreslås å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten med 25 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget om lag 1,5 mrd. kroner til Kompetanseløft 2020 i budsjettet for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene vil ha behov for bedre bemanning, økt kompetanse og bedre kvalitet i eldreomsorgen i årene som kommer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II lanserte Kompetanseløft 2015, som i løpet av åtteårsperioden bidro til at antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren økte med over 22 000, hvorav over 80 prosent hadde relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Disse medlemmer ser med bekymring på at de gode resultatene ikke er videreført under dagens regjering, særlig med tanke på at behovene for kompetente fagfolk fortsatt er økende, og at det stadig blir flere eldre med behov for pleie og omsorg.

Disse medlemmer mener det er behov for en større satsing på heltidskultur i helse- og omsorgssektoren. Heltid gir bedre kvalitet for brukerne og større forutsigbarhet for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at vi som samfunn ikke har råd til å utdanne to helsefagarbeidere for hvert årsverk i sektoren, og disse medlemmer vil derfor styrke arbeidet med 18 mill. kroner i tråd med Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer viser videre til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet prioriterer 90 mill. kroner på tiltak for heltidskultur over kap. 601, 732, 761 og 871.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår en tiltakspakke for heltidskultur på 42 mill. kroner og 25 mill. kroner øremerket tilskudd til heltidsstillinger i sykehusene. Dette medlem viser også til at partiet foreslår 150 mill. kroner til økt bemanning og rett til hele stillinger i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Ledelse

Komiteen mener det er behov for å øke lederkompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. God ledelse er en forutsetning for tjenester av god kvalitet og av stor betydning for hvordan tjenestene greier å håndtere utfordringene de står overfor. Komiteen viser til at gjennom Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten tilbys ledere i den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten en utdanning skreddersydd behovet i sektoren. Komiteen merker seg videre at bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener god ledelse er avgjørende for god kvalitet i helsetjenestene. Disse medlemmer vil styrke satsingen på Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og viser til at Arbeiderpartiet setter av ytterligere 4 mill. kroner til tiltaket i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at god ledelse er stedlig og tillitsbasert. Disse medlemmer mener offentlig sektor har gått for langt i retning av New Public Management, der ledelse er sentralisert og drives gjennom målstyring og rapportering.

Disse medlemmer viser til at fagarbeideren skal gis tillit og ha ansvar for å medvirke til faglig god kvalitet i tjenestene og utvikling av sin arbeidsplass. Faste ansettelser i virksomheten og stabil bemanning er en forutsetning for en slik tillitsreform i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer er bekymret for høy vikarbruk og bruk av bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ha stedlig ledelse med myndighet, personalansvar og ansvar for faglig utvikling i enheten.

Fribeløp og egenandeler på sykehjem

Komiteen merker seg at fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester foreslås justert i samsvar med den generelle kostnadsøkningen.

Unge på sykehjem

Komiteen bemerker at unge personer med nedsatt funksjonsevne ikke bør bo i institusjoner beregnet på eldre. Kommunene må melde fra til fylkesmennene om antallet personer under 50 år som er innskrevet på langtidsopphold i sykehjem. Ved utgangen av 2015 rapporterer Helsedirektoratet at 107 unge personer er innskrevet for langtidsopphold i sykehjem – dette er 15 færre enn i 2016. Antallet varierer noe, men har vist en svak nedadgående tendens de siste årene. Komiteen mener det er for mange unge som bor på sykehjem, og er derfor tilfreds med at en kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på dette området.

Hjelpemidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter ikke forslaget om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra staten til kommunene, og viser til at en rekke av høringsinstansene også advarer mot dette. Flertallet vil påpeke at med dagens hjelpemiddelordning får alle de hjelpemidlene de har behov for, uavhengig av kommuneøkonomi og hvor i landet de bor. Dette vil forandres betraktelig hvis ansvaret for hjelpemidler, samt ansvaret for finansiering, overføres til hver enkelt kommune. Kommunenes økonomi vil spille en stor rolle for hvilke hjelpemidler brukerne vil få vedtak om, og hvor godt hjelpemidlene blir tilpasset den enkelte. I ytterste konsekvens kan brukerne måtte vente lenge på nødvendige og tilpassede hjelpemidler, eventuelt ikke få dem i det hele tatt. I kommuner med dårlig økonomi vil brukere med nedsatt funksjonsevne kunne hemmes i sin hverdagsmestring og samfunnsdeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er foretatt en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, hvor dagens system er vurdert opp mot fremtidens krav for å sikre hensiktsmessige løsninger. Disse medlemmer viser til at omleggingen er i tråd med målet om å gi kommunene økt myndighet og ansvar, og vil bidra til en mer effektiv ordning.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås enkelte mindre justeringer på området.

Komiteen deler regjeringens mål om å forebygge ensomhet og tilbaketrekning blant eldre. Komiteen støtter tilskuddsordningene som er innrettet for å utvikle og utprøve teknologiske verktøy for samhandling mellom generasjoner og for aktivitet for seniorer og eldre. Komiteen støtter videre regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn og er tilfreds med at arbeidet videreføres.

Komiteen viser videre til de positive erfaringene med livsgledesykehjemmene og til at regjeringen foreslår å videreføre det øremerkede tilskuddet til stiftelsen Livsglede for eldre til livsgledesertifisering av sykehjem og annet utviklingsarbeid i 2018. Livsgledesykehjemmene styrker relasjonene mellom sykehjemmene og lokale skoler, barnehager, organisasjoner og andre ressurser i omgivelsene.

Komiteen viser til arbeidet med frivillighetskoordinatorer og til at det gis støtte til opplæring av frivillige i programmet Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom gjennom Verdighetssenteret i Bergen. Koordinatorutdanningen skal bidra til økt kunnskap og mobilisere flere frivillige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det var enighet om å legge inn en ytterligere effektivisering for flere virksomheter på 0,2 prosent i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag om en effektivisering på 0,5 prosent som en del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Flertallet viser til at dette omfatter kap. 761 post 21 og vil utgjøre 0,255 mill. kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er lagt inn midler til følgende: en økning på 1 mill. kroner i øremerket tilskudd til stiftelsen Livsglede for eldre, en økning på 2 mill. kroner til Verdighetssenteret i Bergen, slik at senteret kan videreføre kurs i akuttmedisinsk pleie, og en reduksjon på 2 mill. kroner til administrasjon av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. På dette grunnlaget foreslår flertallet at kap. 761 post 21 økes med 0,745 mill. kroner og bevilges med 133,796 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, peker på det gode arbeidet som gjøres av Verdighetssenteret i Bergen, som tilbyr tverrfaglige opplæringstiltak for ansatte innen eldreomsorg og for frivillighetskontakter. Dette flertallet ønsker å løfte arbeidet med en verdig alderdom for alle og mener at frivillige spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Videre peker dette flertallet på at den lindrende omsorgen ved livets slutt må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2017–2018), finansinnstillingen, der det kommer frem at Arbeiderpartiet ønsker å styrke Verdighetssenteret i Bergen med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett styrker arbeidet med livsglede for eldre med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at det brukes 8 mill. kroner på administrasjon av forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen, og viser til utfyllende kommentarer under post 65.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i oppstartsfasen av et stort prosjekt som «Statlig finansiering av omsorgstjenestene» har vært nødvendig med en styrket administrasjon, dette for å møte prosjektkommunenes behov for informasjon og veiledning. Etter halvannet års prosjektdrift er ikke behovet like stort.

Av den grunn har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i forliket foreslått å redusere administrasjonskostnadene med 2 mill. kroner, jf. bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at denne regjeringen setter aktiv omsorg for eldre høyt, blant annet gjennom kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet», hvor aktivitet og fellesskap er en av grunnpilarene, dagaktivitetstilbud til mennesker med demens, mobilisering mot ensomhet og videreføring av sertifiseringsordningen livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Sistnevnte tiltak skal bidra til gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer basert på individuelle sosiale og kulturelle behov. Alle sykehjem som ønsker det, får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter i system. Ordningen startet opp i 2013, 24 nye sykehjem ble sertifisert som livsgledesykehjem i 2016, og 26 ble resertifisert. Ved ytterligere 28 sykehjem er det satt i gang en prosess hvor målet er livsgledesertifisering. Stiftelsen Livsglede for eldre har som mål at halvparten av landets sykehjem skal være livsgledesertifisert innen 2020.

Disse medlemmer viser videre til at det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 5,5 mill. kroner også i 2018. Samtidig har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i budsjettforliket foreslått å øke tilskuddet med 1 mill. kroner for 2018, jf. bevilgningsforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 2 mill. kroner til DNT og Røde Kors’ arbeid med gågrupper for eldre og 2 mill. kroner til Røde Kors’ besøkstjeneste.

Teknologier for trygghet og mestring

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører bevilgningen til det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi for 2014–2020. Komiteen viser videre til at KS, Sintef og Høgskolen i Sørøst-Norge har utviklet Velferdsteknologiens ABC, en tverrfaglig opplæringspakke som skal gi ansatte i kommunenes helse- og omsorgstjenester kunnskap om bruk av velferdsteknologi. Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester har ansvar for å tilby opplæringen.

Komiteen vil at kommunene skal ta i bruk ny teknologi som kan understøtte den enkeltes egne ressurser og bidra til trygghet, mestring og selvstendighet. Velferdsteknologi og ulike hjelpemidler kan bidra til at eldre mennesker kan bo i eget hjem lengst mulig, og også gjøre arbeidet enklere og hverdagen bedre på sykehjem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener feltet bør styrkes ytterligere, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 100 mill. kroner til en helseteknologiordning for kommunene under kap. 701 post 21.

Demensplan 2020

Komiteen deler regjeringens mål om at Demensplan 2020 skal skape et mer demensvennlig samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Komiteen er tilfreds med at Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring høsten 2017 starter et treårig modellutviklingsprogram for hjemmetjenester til mennesker med demens. Det foreslås også å videreføre bevilgningen til Demensplan 2020 i 2018.

Komiteen viser til at det er etablert en tilskuddsordning for å styrke organisasjoners arbeid for å formidle informasjon om nevrologiske skader og sykdommer, og er tilfreds med at regjeringen foreslår å videreføre det øremerkede tilskuddet til Hjernerådet i 2018.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Komiteen viser til at det i budsjettet foreslås å videreføre bevilgningene til oppfølging av Helsedirektoratets rapport «Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt» til organisasjonen Barnepalliasjon og til videre implementering av faglig retningslinje for barnepalliasjon. Komiteen viser videre til at regjeringen i 2016, på bakgrunn av en enstemmig komitémerknad i Innst. 379 S (2014–2015), oppnevnte et utvalg med mandat til å gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud for alle aldersgrupper. Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en NOU innen 31. desember 2017, og komiteen ser frem til å gjøre seg kjent med utvalgets vurderinger og konklusjoner.

Komiteen er også tilfreds med at tilskuddsordningen som har som formål å øke kunnskapen og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom gjennom å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet, videreføres i 2018 og inngår i Kompetanseløft 2020.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Foreningen for barnepalliasjon. Komiteen støtter foreningens arbeid for et bedre helhetlig omsorgstilbud, blant annet gjennom å øke kunnskap om og forståelse for ventesorg og bidra til en åpen og verdig dialog omkring dødsfall hos barn. Videre er komiteen kjent med foreningens forslag om å opprette landets første barnepalliasjonsenhet og mener dette er et spennende forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ble fremmet følgende forslag i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å prioritere arbeidet med å bygge opp et tilbud for lindrende omsorg for eldre, slik at gode tiltak kan komme raskere på plass.»

Disse medlemmer mener arbeidet med å bygge opp et tilbud for lindrende omsorg for eldre går for sakte, og etterlyser handling fra regjeringen. Disse medlemmer er også bekymret for at arbeidet med kompetanseheving og tilbud til pårørende innenfor barnepalliasjon tar for lang tid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke det øremerkede tilskuddet til stiftelsen Livsglede for eldre med ytterligere 3 mill. kroner i 2018. Dette medlem vil peke på at Livsglede for eldre er en viktig samarbeidspartner for økt livskvalitet for beboerne på sykehjem og økt arbeidsglede for ansatte. 113 sykehjem deltar i ordningen, og organisasjonen samarbeider med 250 barnehager og 170 skoler om å skape verdifulle generasjonsmøter og motivasjon hos unge for framtidig arbeid og frivillig innsats i eldreomsorgen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke bevilgningen til Verdighetssenteret i Bergen med 2 mill. kroner, slik at senteret kan videreføre kurs i akuttmedisinsk pleie.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2018 foreslår ytterligere 100 mill. kroner for å styrke legedekning og generell bemanning i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Pleietrengende blir sendt hjem tidligere fra sykehus, og behovet for medisinsk kompetanse og oppfølging er stort i kommunene. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår økt kapasitet i helseutdanningene og en stor rekrutteringssatsing på fastleger, noe som vil ha stor betydning for kvaliteten i eldreomsorgen uansett boform.

Dette medlem viser til at hjemmebesøk kan gi trygghet for den enkelte og forebygge dårlig helse. Kristelig Folkeparti vil ha på plass forebyggende hjemmebesøk som et tilbud til alle 75-åringer. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det å bevilge 25 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk i kommunene. Kristelig Folkeparti ber i sitt alternative budsjett regjeringen om å avslutte prosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 10 mill. kroner til seniorsentre og aktivitetstilbud til seniorer. Seniorer er en stor gruppe, og det er derfor viktig at seniorsentrene og andre aktivitetstilbud for eldre utvikles kontinuerlig.

Fallforebyggende arbeid

Komiteen viser til at satsing på fallforebyggende arbeid og miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang videreføres i 2018.

Kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenesten til personer med utviklingshemming

Komiteen merker seg at Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i oppdrag å utvikle opplæringsmateriell for å styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, etter mal av Demensomsorgens ABC. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Komiteen viser til at NOU 2016:17 «På lik linje» foreslår åtte løft som er nødvendige for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Løft 4 er «God helse og omsorg». Utvalget viser at personer med utviklingshemming har for liten innflytelse i egen hverdag og mangler lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen. Habiliteringstjenestene har lav kapasitet, og det er i liten grad etablert systemer som sikrer tilgang til fastlegetjenester. Utvalgets gjennomgang viser også at barns rettigheter er mangelfullt ivaretatt. Utvalgets anbefalinger er blant annet at plikten til individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestene synliggjøres, at kapasiteten i habiliteringstjenestene styrkes, og at det utarbeides en veileder for helseoppfølging av personer med utviklingshemming hos fastlegen, og i samarbeid med habilitering- og spesialisthelsetjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er alvorlig at utviklingshemmede ikke har lik tilgang til helsetjenester og ikke får oppfylt sine menneskerettigheter. Flertallet mener NOU 2016:17 må følges opp med konkrete tiltak for å forbedre helsetjenestene for personer med utviklingshemming. Flertallet mener regjeringen må fremme sak for Stortinget med konkrete tiltak som vil sikre bedre helsehjelp for personer med utviklingshemming.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Komiteen merker seg at tilskuddet til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag, som forvaltes av fylkeskommunene, foreslås overført til ny tilskuddsordning til fagskoleutdanning på Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 240 post 60. Komiteen merker seg videre at ordningene kvalifisering av fremmedspråklige og kurspakke for ufaglærte slås sammen i 2018. Dette da de to ordningene hovedsakelig har hatt samme formål og målgruppe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kompetansebygging i kommunene er avgjørende for god kvalitet i helsetjenestene. Disse medlemmer vil derfor styrke satsingen på en nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og viser til at Arbeiderpartiet setter av ytterligere 4 mill. kroner til tiltaket i sitt alternative budsjett.

Post 61 Vertskommuner

Komiteen viser til at formålet med den øremerkede tilskuddsordningen for vertskommuner er å kompensere de 33 vertskommunene for beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunene etter ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet. Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås redusert med 27,3 mill. kroner som følge av frafall av beboere.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Komiteen viser til at bevilgningen dekker tilskudd til dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demens. Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av Innst. 221 S (2014–2015) regjeringen, gjennom å endre helse- og omsorgstjenesteloven, fastsette en plikt for kommuner til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Komiteen merker seg at regjeringen som del av Demensplan 2020 viderefører tilskuddsordningen til dagaktivitetstilbud, og at det foreslås å legge til rette for 350 flere plasser i 2018.

Komiteen mener at «Inn på tunet-gårder» kan søke midler gjennom tilskuddsordningen «Etablering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens», og vil stille seg positiv til at det settes av inntil 20 plasser til dette formål. Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Godkjente gårder tilbyr aktiviteter som gir meningsfylt arbeid, mestring, utvikling og trivsel for flere brukergrupper – også mennesker med demens.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner. Dette medlem understreker at det er viktig å stimulere til raskere utbygging av dagtilbud for personer med demens. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en økning på ytterligere 100 mill. kroner for å muliggjøre flere plasser og en økning i den statlige andelen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener satsingen på dagaktivitetstilbud for mennesker med demens er for svak. Disse medlemmer mener at tilbudet må styrkes med ytterligere 20 mill. kroner, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer mener videre at det bør finnes tilbud om aktivitetsvenn til personer med demens i alle kommuner, og viser til at Arbeiderpartiet setter av 5 mill. kroner til dette under kap. 761 post 71 i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår finansiering for ytterligere 350 nye dagaktivitetsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener regjeringen bør vurdere å endre den statlige medfinansieringen av dagtilbud for personer med demens fra 30 til 50 prosent for å stimulere til raskere oppbygging innen lovkravet trer i kraft fra 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har vedtatt å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020 (Dokument 8:53 S (2014–2015), Innst. 221 S (2014–2015)). Med dagens utbyggingstakt vil ikke kommunene i 2020 kunne tilby dette til alle som trenger en dagaktivitetsplass. Disse medlemmer viser til at det hvert år de siste årene er rapportert om stort underforbruk på tilskuddsposten og at dette har vært bemerket i helse- og omsorgskomiteens innstillinger til saldert statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at det er anslått et behov for 9 200 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. Siden opprettelsen av tilskuddet i 2012 fram til utgangen av august 2017 drives om lag 3 450 plasser med midler fra tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener ut fra dette at det har liten hensikt å gi mere midler til ordningen, uten at tilskuddsordningen for å etablere plasser styrkes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er helt klart at dagens tilskuddsordning ikke fungerer godt nok og må endres, og viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres å øke tilskuddet til 50 prosent, svarende til 36,5 mill. kroner i 2018.

Post 63 Investeringstilskudd

Komiteen viser til at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble innført i 2008 med det formål å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til at Stortinget under behandling av Prop. 1 S (2016–2017) vedtok en omlegging av ordningen fra 2021, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser i en kommune. Disse medlemmer merker seg også at det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2018, 2019 og 2020. I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskiftning og renovering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser må gjelde både rehabilitering og nybygg av plasser, og støtter ikke at tilskuddet nå kun skal ytes til nye plasser. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er sterkt kritiske til omlegging av ordningen, og mener at ressursene nå bindes opp i løsninger som ikke svarer på framtidige behov. Disse medlemmer viser til at regjeringens uttalte hensikt med omleggingen skal være å få økt netto antall sykehjemsplasser, men vil påpeke at dette ikke vil fungere i praksis. Hvis en kommune får tilskudd til nybygg, er det sannsynlig at gamle, tungdrevne sykehjem vil bli faset ut etter kort tid. Dermed blir det heller ingen nettogevinst, slik regjeringen påstår. Disse medlemmer deler også seniorforsker Karin Høyland ved SINTEF Byggforsk sine betraktninger om at det er driften av eldreomsorgen som kommer til å bli mest krevende i årene som kommer. Derfor mener disse medlemmer at ressursene må være innrettet på å ivareta hele «omsorgstrappa», med større vekt på hjemmebaserte tjenester, fleksible omsorgsboliger og moderne sykehjem, der god bruk av velferdsteknologi kan understøtte eldre menneskers selvstendighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den tidligere innrettingen av tilskuddsordningen for heldøgns omsorgsplasser ikke sikret at det ble bygget flere nye plasser i kommunene. Disse medlemmer mener videre at rehabilitering av omsorgsplasser i kommunene er et kommunalt ansvar på lik linje med øvrig rehabilitering av kommunale bygg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er imot omleggingen av finansieringstilskuddet, som kutter støtten fra kommuner som rehabiliterer plasser eller omgjør dobbeltrom til enkeltrom, og dermed ikke har «netto tilvekst» av plasser. Dette medlem frykter endringen vil ramme fraflyttingskommuner eller kommuner som har vært tidlig ute med å bygge opp et godt sykehjemstilbud, fordi disse ikke vil trenge netto tilvekst av plasser. Dette medlem mener eldre som ikke ønsker det, skal slippe å bo på dobbeltrom.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre sanksjoner mot kommuner som tvinger eldre i sykehjem til å bo på dobbeltrom mot sin vilje.»

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Komiteen viser til at en forsøksordning skal prøve ut om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering av omsorgstjenester gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket hadde oppstart i 2016 og skal vare i tre år. Seks kommuner deltar.

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten foreslås økt med 17,4 mill. kroner i 2018, knyttet til toppfinansieringsordning for ressurskrevende tjenester og vekst i innbyggertilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og mener det er uheldig at det brukes 8 mill. kroner på administrasjon av forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. I lys av den pågående avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ser disse medlemmer med undring på at regjeringen gjennomfører et slikt byråkratisk og ineffektivt forsøk der kun seks kommuner deltar. Med så få deltagende kommuner vil erfaringene man høster, være ytterst begrenset. Disse medlemmer mener derfor at man nå må avslutte det hele, slik at ressursene kan brukes på helt andre og bedre måter. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte forsøket med statlig finansiering av kommunal eldreomsorg og sørge for at de innsparte administrasjonskostnadene kan gå til ulike gode tiltak for eldre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget og til at disse partiers alternative statsbudsjett for 2018 på denne bakgrunn ville medført en reduksjon på 40 mill. kroner på kap. 761 post 65 og 8 mill. kroner på kap. 761 post 21.

Post 67 Utviklingstiltak

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren og kompetanseheving hos ansatte. Midlene går til tre hovedformål: utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester, kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Komiteen merker seg at bevilgningen til posten foreslås styrket med 19 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene. Formålet med ordningen er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester.

Komiteen viser til at Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider for økt bruk og innfasing av teknologi- og tjenesteinnovasjon i helsesektoren, samt koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester. Komiteen mener det er nødvendig å modernisere helsesektoren, og at Helseinnovasjonssenteret er en viktig aktør for å klare å omstille tjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 761 post 68 økes med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag, og bevilges med 388,387 mill. kroner, som skal gå til Regionalt Senter for Helseinnovasjon og Samhandling i Kristiansund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2017–2018) Finansinnstillingen, der det kommer frem at Arbeiderpartiet ønsker å styrke Regionalt Senter for Helseinnovasjon og Samhandling med 1 mill. kroner.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Komiteen merker seg at formålet med tilskuddsordningen er å fremme landsdekkende organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid. Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til frivillige organisasjoner som tilrettelegger for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen, og det foreslås også å videreføre tilskudd til fem særskilte tiltak: Blindeforbundets likemannsarbeid, Hørselshemmedes Landsforbunds likemannsarbeid, Demenslinjen, Røde Kors’ besøkstjeneste og Hjertelinjen. Andre landsdekkende organisasjoner har også anledning til å søke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å løfte innsatsen for en verdig alderdom for alle og mener at frivillige spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Arbeiderpartiet vil bekjempe ensomhet og styrke det psykiske helsetilbudet for eldre. Disse medlemmer vil påpeke verdien av å kunne dele et måltid med noen, og vil derfor styrke arbeidet til frivillige organisasjoner som har tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med. Disse medlemmer vil bruke 5 mill. kroner av partiets satsing på «Innholdet i omsorgen» til organisasjoner som jobber med dette formålet.

Disse medlemmer mener det bør finnes tilbud om aktivitetsvenn til personer med demens i alle kommuner, og viser til at Arbeiderpartiet setter av 5 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer er opptatt av at alle skal med, også når det kommer til bruk av ny teknologi. Disse medlemmer er kjent med at flere eldre har en utfordring med å ta i bruk digitale hjelpemidler, og vil derfor forhindre digitalt utenforskap ved å opprette en tilskuddsordning for digital opplæring rettet inn mot frivilligheten. Det settes av 2,5 mill. kroner til tiltaket i tråd med Arbeiderpartiets alternative budsjett. Disse medlemmer vil sette av ytterligere 2,5 mill. kroner til målrettet opplæring i digitale banktjenester, som et spleiselag med banknæringen, jf. Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer peker på det gode arbeidet som gjøres av Verdighetssenteret i Bergen, som tilbyr tverrfaglige opplæringstiltak for ansatte innen eldreomsorg og for frivillighetskontakter. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet ønsker å styrke Verdighetssenteret i Bergen med 2 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018) Finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge 4 mill. kroner til Aktivitetsvenn i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen og 4 mill. kroner til Røde Kors’ besøkstjeneste. Dette medlem viser til at Røde Kors’ besøkstjeneste arbeider for at flere eldre opplever trivsel og felleskap gjennom besøk og aktiviteter. Ventelistene for å få besøk er ofte lange, og behovet for økonomiske tilskudd er stort. Dette medlem mener 4 mill. kroner bør øremerkes Røde Kors besøkstjenestes arbeid i 2018.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at denne regjeringen setter aktiv omsorg for eldre høyt. Blant annet gjennom Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet», hvor aktivitet og fellesskap er en av grunnpilarene, samt dagaktivitetstilbud til mennesker med demens, mobilisering mot ensomhet og videreføring av sertifiseringsordningen livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Sistnevnte tiltak skal bidra til gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer, basert på individuelle sosiale og kulturelle behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at alle gis mulighet til kulturelle opplevelser. Ideen og ordningen med Den kulturelle spaserstokk var et slikt viktig initiativ for å nå eldre mennesker og andre i samfunnet, som ellers har liten eller ingen tilgang på gode kulturtilbud og opplevelser. Etter at regjeringen valgte å overføre den tidligere bevilgning til formålet til innlemming i rammetilskuddet til fylkeskommunene, sier den selv at det ikke er mulig å spore hvordan det har gått med Den kulturelle spaserstokk (jf. svar på spørsmål 473 fra Finansdepartementet 2016).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjenetablere ordningen med Den kulturelle spaserstokk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor det kommer frem at Arbeiderpartiet ønsker å styrke ordningen med 15 mill. kroner ut over rammetilskuddet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har 10 mill. kroner til gjeninnføring av den kulturelle spaserstokken.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker tilskudd til fagnettverk Huntington og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming med til sammen 11,3 mill. kroner.

3.23 Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Det foreslås bevilget 909,4 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 851,6 mill. kroner.

Komiteen viser til Stortingets behandling av primærhelsetjenestemeldingen i november 2015, der det beskrives tiltak som skal bidra til å utvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at innbyggerne opplever at tjenestene er mer kompetente, bedre samordnet og mer tilgjengelige, og som tar samhandlingsreformens målsetting et steg videre.

Komiteen har merket seg at regjeringen nå tar sikte på å starte utprøving av ordninger som skal bidra til en mer teambasert tjeneste, økt tverrfaglighet og nye arbeidsformer, samt at det gjennomføres flere tiltak med sikte på bedre ledelse og kompetanseheving.

Komiteen konstaterer at bedre tjenester til barn og ungdom er et annet sentralt område i oppfølgingen av meldingen, og at bedre samordning mellom ulike hjelpetiltak er en forutsetning. Etablering av primærhelseteam, en utvidet fastlegepraksis der i første omgang fastlege, sykepleier og helsesekretær deltar, vil kunne bidra til mer koordinering og større bredde i tjenestetilbudet.

Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet er i ferd med å ferdigstille en veileder for kommunenes oppfølging av brukere med store og sammensatte behov for å sikre et mer strukturert, helhetlig og koordinert tilbud om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunene er helt avgjørende aktører for helsa vår. Der legges grunnlaget for god helse og gode liv. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tidlig innsats der folk bor, og at arbeidet fastlegene og andre deler av primærhelsetjenesten gjør, er helt avgjørende for å forebygge sykdom og gi god hjelp til mennesker som er i ferd med å utvikle sykdom. Disse medlemmer viser også til at kommunene spiller en svært viktig rolle for at pasientene skal oppleve et godt, sammenhengende og helhetlig helsetilbud. Disse medlemmer mener det vil kreve mer av hele primærhelsetjenesten for å lykkes, noe som må følges av nasjonale bevilgninger som gjenspeiler at befolkningens helse er høyt prioritert. Når vi ser at flere av disse tjenestene er under press, mener disse medlemmer at vi raskt må møte utfordringene med gode, bærekraftige løsninger og styrket kommuneøkonomi.

Disse medlemmer er enig med Norsk Sykepleierforbund, som mener forslaget til finansiering av de kommunale tjenestene i regjeringens budsjettforslag for 2018 er svært stramt, og i beste fall et opplegg som gjør at helse- og omsorgstjenestene videreføres på dagens nivå. Disse medlemmer er også enig med Den norske legeforening i at fastlegeordningen er et godt eksempel på en vellykket helsereform, men at vi nå står overfor en kommende fastlegekrise, og at det haster med å øke rekrutteringstakten, iverksette strakstiltak for å bedre situasjonen og sikre stabilitet i ordningen.

Disse medlemmer viser til at evaluering av samhandlingsreformen har vist at kommunene ikke har fått tilstrekkelige ressurser og kompetanseoverføring, selv om flere pasienter er utskrevet tidligere fra sykehus. Disse medlemmer mener virkemidlene må bli bedre, for å sikre pasienten best mulig behandling og oppfølging i en stadig mer spesialisert og kompleks helsetjeneste, i tråd med den retning Stortinget har gitt for reformen.

Komiteen mener primærhelseteam kan være et bra tilbud, og vil følge med på følgeevalueringene av teamene. Komiteen vil samtidig peke på behovet for målrettede tiltak i møte med rekrutteringsutfordringene for fastleger. Komiteen er glad for at Stortinget i forbindelse med trontaledebatten vedtok et forslag der regjeringen blir bedt om å evaluere fastlegeordningen, og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i Prop. 1 S (2017–2018) er foreslått å bevilge 55 mill. kroner til pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen, hvorav 28 mill. kroner er omprioritert fra andre tiltak for utvikling av allmennhelsetjenesten. Flertallet viser til at primærhelseteam er en utvidet fastlegepraksis som består av lege, sykepleier og helsesekretær. Flertallet mener at teamorganiseringen vil bidra til bedre oppfølging av innbyggerne på fastlegens liste gjennom nye arbeidsmåter og annen oppgavefordeling i teamet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag om fastlegerekruttering i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2018 samt behovet for en helhetlig evaluering av fastlegeordningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen konstaterer at regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til kommunale pilotforsøk med 49 mill. kroner.

Komiteen ser behovet for å videreutvikle fastlegeordningen ved å gi fastlegene flere kollegaer å samarbeide med, og at dette nødvendiggjør endringer i finansieringsordningen, der finansiering av oppgaver utført av sykepleiere og annet personell, samt forebyggende tjenester, inngår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 762 post 21 økes med 13 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag, og bevilges med 136,527 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 5 mill. kroner til å styrke digital helsesatsing i ung.no, 10 mill. kroner til digital avstandsoppfølging hos fastlege for kronikere samt involvering av fastleger i primærhelsetjenesten samt en reduksjon på 2 mill. kroner til pilotoppfølgingsteam.

Flertallet er positive til pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen, men mener det er nødvendig og formålstjenlig å utvide og styrke pilotprosjektene for primærhelseteam og avstandsoppfølging, slik at avstandsoppfølging av pasienter med kroniske sykdommer kan prøves ut i tilknytning til fastlegerollen. Dette utvidete prosjektet bør omfatte minimum 400 pasienter, fra minst to fylker, som er i risiko for forverring, fare for reinnleggelser eller for å få økt behov for helse- og omsorgstjenester. Flertallet viser til budsjettforliket og foreslår 10 mill. kroner over denne posten, jf. bevilgningsforslag over.

Flertallet viser til ungdomshelsestrategien og at den må følges opp med konkrete tiltak rettet mot ungdoms fysiske og psykiske helse. Flertallet viser til at det er mange tiltak for å bedre situasjonen for ungdommer og studenter som opplever en lite tilgjengelig og relevant helsetjeneste, samtidig som gruppen ungdommer/studenter er i en særlig sårbar fase med store omstillinger i livet. Flertallet viser til at kun 2,7 prosent av årsverkene i 2016 i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble brukt i helsestasjon for ungdom (HFU), og at det kan være en indikasjon på at ungdomshelse ikke tilstrekkelig prioriteres i kommunene. Flertallet viser til at en del av styrkingen av helsestasjonene og skolehelsetjenesten er ment for å styrke helsetjenesten rettet mot ungdom, både til nye interaktive dialogtilbud og digitale tjenester som møter ungdom på ulike brukerflater og på ungdoms premisser, og til videreutvikling av eksisterende tilbud.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt en evaluering av fastlegeordningen og bedt regjeringen fremme sak for Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.

Komiteen er kjent med at helse- og omsorgsministeren, sammen med styreleder i KS og presidenten i Legeforeningen, den 1. desember 2017 reetablerte trepartssamarbeidet mellom partene. Målet er å styrke samarbeidet og få en tettere dialog om utfordringer i fastlegeordningen og hva som kan være mulige løsninger. Det er viktig at de sentrale partene i fastlegeordningen setter seg sammen og vurderer de samlede rammebetingelsene for fastlegeordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det haster med en grundig evaluering av fastlegeordningen, og mener at regjeringen må ferdigstille denne innen utløpet av 2018. Organisering av legevakt bør også inkluderes i arbeidet. Tall fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin viser at mange kommuner subsidierer fastlegedriften ut over det staten legger til grunn i ordningen, for å rekruttere og beholde leger. Disse medlemmer viser til at kommunen og fastlegen stadig overtar flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og at det meldes om bekymringsfullt store utfordringer med å rekruttere nye fastleger fra alle deler av landet. Legevaktordningen er også under press.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at evalueringen må omhandle finansieringsordning, fastlegens oppgaver og lengde på pasientlistene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag om rekruttering av fastleger, Dokument 8:92 S (2016–2017), der flertallet stemte imot forslag om å sikre god rekruttering av leger til primærhelsetjenesten fremover og sikre at primærhelsetjenesten inkluderes i medisinstudiet i fremtiden, samt opprettelse av flere utdanningsstillinger for leger i spesialisering i allmennmedisin.

Disse medlemmer viser til at fastlegetjenesten må fungere godt for at primærhelsetjenesten skal fungere godt. I dag er det store utforinger i fastlegetjenesten. Disse medlemmer viser til at tjenesten har kapasitetsproblemer når det gjelder et stort antall pålagte oppgaver i fastlegeforskriften, og lange pasientlister og store utfordringer knyttet til rekruttering. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en kraftfull politisk innsats for å redde framtiden til fastlegeordningen, som når den fungerer godt har vist seg å gi befolkningen et tilgjengelig og godt primærhelsetilbud. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har tatt inn over seg dette når den kutter i midlene til allmennlegetjenester for å finansiere piloten primærhelseteam.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, Dokument 8:3 S (2017–2018). Dette medlem viser til at Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener at veiledet praksis i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må likestilles, og at dette må lovfestes som en del av «sørge for-ansvaret». Videre mener UHR at det må følge penger med kommunenes veiledning av studenter i praksis, på samme måte som det gjør i spesialisthelsetjenesten. Dette medlem mener dette er vesentlige innspill som bør følges opp, og viser til at det i Dokument 8:3 (2017–2018) foreslås å sikre medisinstudenter mer praksis i kommunehelsetjenesten, og snarest mulig innføre en særskilt finansiering av slik praksis i regi av universitetene. Dette medlem viser også til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres 150 mill. kroner til styrking av allmennlegetjenesten i forhold til Prop. 1 S (2016–2017).

Dette medlem viser til at primærhelseteam ikke vil fungere uten en robust fastlegetjeneste, og at teamene i pilotfasen vil generere flere oppgaver fastlegene skal involveres i, i tillegg til andre pålagte oppgaver. Dette medlem mener derfor regjeringen gjør en feilprioritering og burde ha styrket allmennlegetjenestene først og ventet med å innføre primærhelseteam.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det settes av 2 mill. kroner til en evaluering av fastlegeordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett, der det foreslås å omdisponere 10 mill. kroner avsatt til pilotprosjekt på legevaktfeltet. Disse medlemmer viser til innspill fra fagmiljøer som oppgir at denne bevilgningen ikke sikrer en fullfinansiering av piloten. Disse medlemmer enig med fagmiljøene om at piloten må gjennomføres med forskningsbasert metodikk, med tilstrekkelig størrelse og validitet, slik at resultatet er basert på sikker utprøving og har overføringsverdi. Midlene skal nyttes til å styrke fastlegeordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at formålet med pilotprosjektet er å få erfaringer og kunnskap om hvordan akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus kan organiseres i fremtiden for å sikre en bærekraftig og forsvarlig beredskap. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke støtter opp om igangsettelsen av prosjektet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets satsing i sitt alternative budsjett, hvor det øremerkes 150 mill. kroner for å gjøre ALIS-prosjektet til en nasjonal ordning, forsterke legevakt i kommuner med særlige utfordringer og rekruttere flere sykehjemsleger og fastleger. Dette medlem mener tiden nå er inne for å styrke grunnmuren i helsetjenesten, framfor spredte piloter og forsøk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringens forslag om å bevilge 2 mill. kroner til oppfølging av Nasjonal diabetesplan i 2018 er et for lavt beløp, og viser til at Arbeiderpartiet foreslår å doble beløpet til 4 mill. kroner. Dette vil gi økte ressurser til å iverksette og prøve ut tiltak i planen, samt utrede og skaffe mer kunnskap. Disse medlemmer er enig med Diabetesforbundet i at økt og målrettet satsing er nødvendig om Norge skal nå målet om å bli et foregangsland for forebygging og behandling av diabetes.

Disse medlemmer vil presisere at diabetes type 1 og diabetes type 2 er to ulike sykdommer som altfor ofte omtales som samme sykdom.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dagens livsstil har gjort diabetes til en folkesykdom, en sykdom det er godt mulig å forebygge aktivt, til store besparelser for individ og samfunn. Likevel velger regjeringen kun å foreslå å videreføre 2 mill. kroner til oppfølging av diabetesplanen i forslag til statsbudsjett for 2018. Dette medlem mener det haster med å iverksette tiltak i planen for å redusere følgesykdommer til diabetes og forebygge at sykdommen oppstår. Dette medlem mener at diabetesbehandlingen må standardiseres og struktureres bedre, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det forslås å bevilge 12 mill. kroner for å fortsette arbeidet med å videreutvikle planen og implementere tiltak i 2018.

Post 50 Samisk helse

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til samisk helse har som formål å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen, og har merket seg at det på denne posten foreslås en redusert priskompensasjon på 0,1 mill. kroner, begrunnet med å styrke andre prioriterte tiltak.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Komiteen viser til at ingen annen helsetjeneste når så stor andel av sin målgruppe som helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at det er bred politisk enighet om viktigheten av tjenesten. Det er likevel utfordringer, som liten kunnskap om i hvilken grad de ansatte i tjenesten bruker tid på flerfaglighet for å møte utfordringene i målgruppen. Komiteen ser nødvendigheten av at Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å få bedre oversikt over personellsituasjonen i både helsestasjons- og skolehelsetjenesten, da denne kunnskapen vil være svært verdifull for å sette inn tiltak med tanke på behovet for årsverk og sammensetning av yrkesgrupper for å møte befolkningens behov.

Komiteen konstaterer at Kostra-tall viser at 88 prosent av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen i 2016, at 98 prosent av alle nyfødte ble undersøkt ved helsestasjonen innen de var åtte uker, og at 95 prosent av barna i sitt første skoleår fikk gjennomført skolestartundersøkelse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det ikke er tilstrekkelig å måle om hjemmebesøk er foretatt. Det som er like viktig, er om hjemmebesøk fra jordmor kommer tidlig nok etter utskrivelse. Disse medlemmer viser til Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (1. april 2014), der det om hjemmebesøk blant annet heter at:

«For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen.»

Disse medlemmer viser til at en undersøkelse Ammehjelpen gjorde i 2015, viste at bare én av ti fikk hjemmebesøk i tråd med denne anbefalingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 762 post 60 økes med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag, øremerkes til jordmortjenester i kommunene og bevilges med 330,006 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det fra 2018 vil bli stilt krav om at alle kommuner skal ha jordmor. Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester, og med midlene som er avsatt i kommunerammen for 2018, bør det være gode muligheter for kommunene til å styrke jordmorkompetansen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for kommunenes handlingsrom, og viser til at det er prioritert 2 mrd. kroner i økt overføring til kommunen i finansinnstillingen og i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at det er stort behov for å styrke jordmortjenesten i kommunen, og viser til at Arbeiderpartiet prioriterer 21 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer er undrende til at regjeringen er tilfreds med egen kommuneramme, samtidig som de i budsjettforliket fant det nødvendig å styrke jordmortjenesten med ytterligere 20 mill. kroner. Disse medlemmer stiller seg derfor spørrende til hvor gode muligheter kommunene egentlig har til å styrke jordmorkompetansen innenfor rammene opprinnelig gitt av Solberg-regjeringen.

Komiteen har merket seg at 98 kommuner søkte om tilskudd fra ordningen til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med levekårsutfordringer i 2016, at 84 ble tildelt midler, at omsøkte beløp var mer enn dobbelt så stort som bevilgningen, og at alle midlene ble fordelt. Kommunene melder særlig om ressursutfordringer knyttet til psykisk helsehjelp for elevene og frafallsproblematikk, og at det ser ut til at det er etablert et godt tverrfaglig samarbeid på dette området.

Komiteen mener målene for helsepolitikken er å fremme god helse og livskvalitet for alle, forebygge sykdom og utjevne geografiske og sosiale helseforskjeller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke helsestasjons- og skolehelsetjenestens svært viktige roller i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i samfunnet. Flertallet er i likhet med Norsk Sykepleierforbund (NSF) og deres landsgruppe av helsesøstre imot regjeringens forslag om endringer i formålet for helsestasjonene og skolehelsetjenesten om å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander. Flertallet frykter, som NSF, at regjeringens forslag om å inkludere behandling i disse tjenestene vil føre til at det helsefremmende og forebyggende arbeidet blir skadelidende og nedprioritert, og at en slik endring vil kreve langt større bevilgninger til disse tjenestene fra staten til kommunene enn dagens nivå, noe Norsk Fysioterapeutforbund også påpeker.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i strategi for psykisk helse varslet en utredning om å utvide formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til også å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge. Disse medlemmer viser til at formålet er å bedre tilbudet til barn og unge, både med tanke på forebyggingen og behandling.

Disse medlemmer viser til at ansvars- og arbeidsdelingen mot fastlegene og andre tjenester med tilgrensende ansvar må avklares i utredningen. Disse medlemmer viser til at utredningen skal legge til grunn at kommunene skal ha rom for tilpasning av tilbudet til ulike lokale forhold, og frihet til å velge ulike organisatoriske løsninger.

Disse medlemmer viser videre til at samarbeidspartiene har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1 mrd. kroner i forrige periode, og tjenestene er ytterligere styrket i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at stress, press, ensomhet og psykiske lidelser rammer mange, og at utfordringer knyttet til psykisk helse i økende grad er årsak til frafall og sykemeldinger. Flertallet er bekymret over at altfor mange opplever mobbing i skolen, og vold og overgrep i nære relasjoner.

Flertallet vil påpeke viktigheten av at også barn og unge skal lære om psykisk helse på skolen, og at elevene får kunnskap om hvordan de kan mestre sin psykiske, så vel som fysiske helse. Flertallet viser til at det er godt dokumentert at forebygging, og spesielt de brede tiltakene som når alle, er det som gir mest helse igjen for pengene og størst velferdsgevinst. Flertallet mener at det viktigste vi gjør for helsa til folk, er det vi gjør før de blir syke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 100 mill. kroner til lavterskel helsetilbud for barn, unge og familier i alle kommuner, at Arbeiderpartiet vil gjøre det gratis for 16- og 17-åringer å gå til fastlege og legevakt, og vil øke øremerkingen for å styrke bemanningen i skolehelsetjenesten. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten spiller en viktig forebyggende rolle, og bidrar til å hjelpe ungdom før de faller utenfor. Den kan fange opp elever i risikogrupper og gi hjelp og støtte gjennom vanskelige valg.

Disse medlemmer vil ha en skolehelsetjeneste som treffer de unge bedre, med nok ansatte, bedre tilgjengelighet og kommunikasjonsformer barn og unge er fortrolige med. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for alle elever hver dag, og viser til at det samlet er satt av 400 mill. kroner til utvikling av skolehelsetjenesten i 2018 i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil innføre bemanningsnorm, utarbeide en opptrappingsplan og øremerke midler til å ansette flere helsesøstre. Arbeiderpartiet vil øke tilgjengeligheten gjennom etablering av e-helsesøster, chat og kanaler i sosiale medier. Videre viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet vil at det utarbeides en plan for utdanning og rekruttering av helsesøstre, at kapasiteten i utdanningen gjennomgås, samt at det statistiske grunnlaget som gir oversikt over utviklingen i årsverk i de ulike tjenestene, bedres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 400 mill. kroner øremerket til helsestasjon, jordmødre og skolehelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Venstre mener at helsestasjonene er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med forebygging og tidlig innsats for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets faser, men særlig den tidlige innsatsen er viktig for å fremme folkehelsen også i senere livsfaser. Helsestasjonene og skolehelsetjenestene har en unik mulighet til å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale forhold. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår en betydelig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 500 nye stillinger til en samlet kostnad på 366 mill. kroner. Dette medlem ønsker et klart skifte mot forebygging, som både er lønnsomt i et samfunnsperspektiv, og som fører til økt livskvalitet for den enkelte og deres familie og pårørende. Dette medlem mener dette fordrer at vi må våge å ta utfordrende prioriteringsvalg der ressurser i helsesektoren er begrensede, selv når effektene av forebygging er vanskelige å måle direkte og først viser seg etter lang tid. Dette medlem mener at en bedre tilgjengelig og utbygget helsestasjons- og skolehelsetjeneste, med flere fagprofesjoner, vil spille en grunnleggende viktig rolle i det forebyggende arbeidet i kommunene.

Komiteen er kjent med undersøkelser som viser at hvert femte barn i tidlig skolealder har synsproblemer, og enten vil ha behov for briller, synstrening eller annen oppfølging. Likevel går mange barn og unge altfor lenge med synsproblemer uten at dette fanges opp. Dette kan få alvorlige konsekvenser og i verste fall gi barn feil diagnose og skape unødvendige utfordringer i skolen. Komiteen mener derfor det bør komme på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp tidlig, og at de får den hjelpen de trenger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener tilskuddet til skolehelsetjenesten og helsestasjonene i større grad må øremerkes, for å oppfylle nasjonale retningslinjer og sikre folk reell tilgang til tjenester. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der helsestasjonene og skolehelsetjenestene får økte øremerkede tilskudd.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil ha en femårig kommunal opptrappingsplan for rus og psykiatri med øremerkede midler, og har foreslått dette i Stortinget, jf. Dokument 8:41 S (2013–2014), Innst. 271 S (2013–2014). Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 150 mill. kroner til en slik opptrappingsplan. Dette medlem viser til at det kommunale tilbudet for personer med rus- og psykiatrilidelser må styrkes. Tall fra SAMDATA viser at antall døgnplasser i voksenpsykiatrien er redusert med 11 prosent fra 2012 til 2016. Dette skjer etter at det i årene før 2012 også foregikk en betydelig nedbygging av antallet senger i psykiatrien. Helsedirektoratet skriver i SAMDATA 2017 at overgang fra døgnbehandling til poliklinisk behandling har muliggjort aktivitetsvekst uten at kostnadene har økt. Dette medlem mener det viktige er hva denne omleggingen betyr for pasientene, og viser til at økt aktivitetsvekst i seg selv sier lite om kvaliteten i pasientbehandlingen.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen, Dokument 3:5 (2015–2016), viser at nedbyggingen i spesialisthelsetjenesten ikke er fulgt av en tilsvarende utbygging av kapasitet i kommunene. Dette medlem mener dette er alvorlig, og viser til store behov for bedre forebygging, behandlings-, bo- og oppfølgingstilbud. Dette medlem viser til at helsestasjoner og skolehelsetjeneste, herunder skolepsykologer, må inngå i en utbygging av de kommunale tjenestene innen rus og psykiatri.

Dette medlem viser til at Senterpartiets prioritering av en 5-årig kommunal opptrappingsplan for rus og psykiatri med øremerkede midler, er en videreføring av satsing på dette også i 2015, 2016 og 2017. Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett begrunner 50 mill. kroner i en kommuneramme som partiet øker 3,9 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, med behovet for flere helsesøstre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett uttrykker at det er bra at regjeringen foreslår videreføring av øremerkede midler til videre opptrapping av kapasitet og kvalitet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Dette medlem mener det er behov for at ytterligere midler sikres til dette formålet, og Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett 180 mill. kroner mer, i tillegg til at 300 mill. kroner av midlene foreslått bevilget over kommunerammen, øremerkes. Det er etter dette medlems syn helt nødvendig å øremerke og styrke bevilgningen til skolehelsetjenesten og helsestasjonen betraktelig, for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon de neste årene. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør hos helsesøster på skolen. Helsestasjonene for ungdom må styrkes. Ansatte på helsestasjonene må ha kapasitet til å følge opp familier både underveis og i etterkant av et svangerskap, og i barnets oppvekst. Dette medlem mener helsestasjonene må videreføres som en forebyggende og helsefremmende tjeneste.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Komiteen viser til at kriminalomsorgen per 1. januar 2017 hadde en ordinær kapasitet på 4 122 soningsplasser fordelt på 40 fengsler i Norge, og at det i 2016 ble tildelt 146 mill. kroner, hvorav 19 mill. kroner til fylkeskommunene, til helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i fengsler. For 2018 foreslås 162 mill. kroner til tilskudd til vertskommuner og -fylkeskommuner for fengsler for å yte disse tjenestene, samt 4,5 mill. kroner til å videreføre ordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll. Komiteen har merket seg at Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021 primært dreier seg om å tette glippsonen mellom fengsel og samfunnet ellers og bidra til større trygghet i hverdagen og et mer inkluderende samfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 762 post 61 økes med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag – øremerket til rusomsorg i fengsel – og at posten bevilges med 172,418 mill. kroner.

Komiteen mener rusbehandlingen i fengsel må styrkes. Ifølge SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning) er overdosedød er den vanligste dødsårsaken blant løslatte fra norske fengsel. 85 prosent av dødsfallene i denne gruppen skyldes overdose. Den forhøyede risikoen for overdosedød starter umiddelbart etter endt soning. Komiteen mener det understreker viktigheten av god behandling under soning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2017–2018) Finansinnstillingen, der det kommer frem at Arbeiderpartiet ønsker ytterligere 5 mill. kroner til rusomsorg i fengsel.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 150 mill. kroner i økte tilskudd til allmennlegetjenester, som også vil bidra til styrking av helsetjenesten i fengsel som kommunene har ansvaret for, i tillegg kommer 3,9 mrd. kroner i økning i kommunerammen ut over Prop. 1 S (2017–2018).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 20 mill. kroner til bedre helsetjenester i fengslene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår 5 mill. kroner mer til rusomsorg i fengsel.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at fengselshelsetjenesten ble styrket i 2017 med 10 mill. kroner som en del av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) og skal bidra til at kommunene kan gi et nødvendig tjenestetilbud til innsatte personer med rus og psykiske lidelser, et beløp som videreføres. Dette medlem mener i midlertid at dette ikke er tilstrekkelige midler, og foreslår i Venstres alternative statsbudsjett ytterligere 10 mill. kroner til fengselshelsetjenesten.

Post 63 Allmennlegetjenester

Komiteen konstaterer at det er et behov for å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten i flere kommuner, og at det er behov for å tilrettelegge for at flere helsepersonellgrupper kan arbeide i fastlegers praksis.

Komiteen viser til at legevakt utgjør et viktig ledd i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus, og at det tidligere er vedtatt at det skal stilles krav til minimumskompetanse for leger som skal ha legevakt alene.

Komiteen konstaterer at det har vært store forsinkelser i arbeidet med akuttmedisinforskriften, som bl.a. har medført at kursene i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering har startet sent opp, og at overgangsordningen for krav til kurs følgelig er foreslått utvidet med ett år, til 1. mai 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er kuttet i ulike tilskudd på denne posten for å prioritere primærhelsepilotene. Disse medlemmer mener allmennlegetjenesten er under press, og at det behøves ekstra innsats for å møte de lenge varslede utfordringene i fastlegeordningen. Disse medlemmer mener det er et stort behov for utdanningsstillinger i allmennlegetjenesten, og viser til partienes alternative budsjetter og innledende merknader, som omtaler dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett. Dette medlem mener det er nødvendig å iverksette konkrete tiltak som kan sikre rekruttering og kvalitet i allmennlegetjenestene. Dette er avgjørende for fastlegetjenesten og legevaktordningen og dermed for å sikre befolkningen et likeverdig primærhelsetilbud i hele landet. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer 150 mill. kroner til allmennlegetjenester i sitt alternative budsjett, herunder å gjøre ALIS-prosjektet (spesialisering i allmennmedisin) til en nasjonal ordning (40 mill. kroner), forsterke legevakten i kommuner med særlige utfordringer (40 mill. kroner), rekruttere flere sykehjemsleger (20 mill. kroner) og rekruttere flere fastleger (50 mill. kroner).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere midler til fastlegerekruttering. Dette medlem viser til atfastlegene er navet i helsesektoren. Mange kommuner melder om store rekrutteringsutfordringer. Stortinget har bedt regjeringen evaluere fastlegeordningen, og dette medlem ser fram til det videre evalueringsarbeidet. Dette medlem mener at Stortinget allerede i budsjettet for 2018 bør ta noen grep. Kristelig Folkeparti ønsker en tydelig rekrutteringssatsing i 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for å utdanne flere leger, og det er nødvendig å hjelpe kommunene til å ansette gode fastleger ved å spre de gode modellene, som ALIS Vest. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet med en ekstrabevilgning på 40 mill. kroner ønsker å legge til rette for en nasjonal satsing som skal sikre fastlegetjenester over hele landet gjennom spredning av ALIS Vest-modellen eller gjennom andre metoder.

Post 64 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

Komiteen viser til at regjeringen la fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i Prop. 1 S (2016–2017), som i hovedsak retter seg mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Planen, som har et treårsperspektiv, gir en oversikt over hovedutfordringene på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse.

Komiteen viser til hovedmålet om at tyngden av innsatsen på dette feltet skal skje i kommunene hvor brukerne bor, og at det derfor er etablert et kommunalt stimuleringstilskudd for at kommunene over tid skal bli i stand til å overta en større del av rehabiliteringsoppgavene fra spesialisthelsetjenesten. En forutsetning for å få tilskudd er at kommunene har en oppdatert eller revidert plan for habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

Komiteen viser til at bevilgningen til ParkinsonNet foreslås økt. Komiteen mener ParkinsonNet er en god modell som Parkinsonforbundet har ønsket seg, og at dette derfor er en god satsing som bør videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke at behovet for å utvide utdanningskapasiteten på muskel- og skjelettområdet er stort. Det er behov for flere muskel- og skjelettbehandlere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil be regjeringen om å følge opp flertallsmerknaden i Innst. 12 S (2016–2017) om å arbeide for at det blir etablert en femårig masterutdanning for manuellterapeuter ved et norsk universitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen kun har bedt Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen om en kostnadsoversikt for en femårig kiropraktorutdanning, og forventer at merknaden om også å arbeide for etableringen av en femårig manuellterapeututdanning, blir fulgt opp.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser frem til at det snarlig etableres en femårig kiropraktorutdanning i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at bevilgningen foreslås redusert med 1,6 mill. kroner i redusert priskompensasjon. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2017, der habilitering og rehabiliteringsfeltet også var underfinansiert, og til at regjeringen mottok kraftig kritikk for dette. Regjeringen begrunner i statsbudsjettet for 2018 100 mill. kroner av kommunenes frie inntekter med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer viser til at innenfor regjeringens stramme kommuneøkonomi vil ikke dette være i nærheten av tilstrekkelig for å finansiere behovet i tjenestene. Disse medlemmer er også bekymret for at de spesialiserte rehabiliteringstjenestene blir nedprioritert innenfor en svært krevende sykehusøkonomi.

Disse medlemmer viser til at kommunenes ansvar for habilitering og rehabilitering har økt betydelig etter innføringen av samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener dette er riktig, og at befolkningen skal sikres et nært helsetilbud når dette gir best kvalitet, men at dette forutsetter en helt annen vilje til å styrke kommunenes evne til å håndtere de nye oppgavene. Disse medlemmer er derfor bekymret for at årets statsbudsjett, som fjorårets, ikke vil gi det løftet for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i kommunene som er nødvendig. Disse medlemmer merker seg at Norsk Fysioterapeutforbund er av den oppfatning at det heller ikke i årets budsjett legges opp til en reell opptrappingsplan, og at Ergoterapeutforbundet spør hvor satsingen har blitt av.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i alternativt budsjett prioriterer 100 mill. kroner i øremerkede midler til å styrke rehabiliterings- og habiliteringstjenestene i kommunene, inkludert ergoterapi, og vil prioritere 5 mill. kroner til synsrehabiliteringskrus i regi av Blindeforbundet. Dette medlem viser til at satsingen kommer i tillegg til Senterpartiets prioritering av 3,9 mrd. kroner mer til kommunene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre satser offensivt på rehabilitering. Dette medlem mener at opptrappingsplanen for rehabiliteringsfeltet er viktig, men at den med fordel kunne vært mer offensiv og hatt et tydeligere fokus på tjenester rettet mot barn og unge. Dette medlem viser til Venstres innledende merknad, der Venstres satsinger på rehabilitering er grundig omtalt, blant annet at Venstre gjennom sitt alternative budsjett foreslår 25 mill. kroner til opptrappingsplanen og 40 mill. kroner til å rekruttere flere ergoterapeuter i primærhelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at habilitering og rehabilitering må bli et satsingsområde. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2017 ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en langt mer ambisiøs opptrappingsplan fremlagt som en egen og mer fullstendig sak. Dette medlem viser til at dette hadde sin bakgrunn i at mange viktige aktører pekte på behov for endringer både i innhold og i finansiering. Dette medlem vil spesielt peke på behovet for bedre brukermedvirkning i det videre arbeidet med planen. Dette medlem vil også peke på at regjeringens forslag ble lagt fram like før Rettighetsutvalget leverte sin NOU 2016:17 På lik linje, og vil gjenta oppfordringen om at utvalgets arbeid tas med i videreutviklingen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.

Post 70 Tilskudd

Komiteen har merket seg at det tas sikte på at arbeidet med Retningslinjer for svangerskapsomsorgen skal ferdigstilles og publiseres i siste del av 2017, med implementering i 2018, og at oppdaterte enkelttema vil bli fortløpende publisert digitalt. Det er videre publisert en ny nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes fra Helsedirektoratet, og Direktoratet for e-helse har startet arbeidet med etablering av elektronisk helsekort for gravide.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 762 post 70 økes med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag – øremerket til akuttmedisinsk eldreomsorg og nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin – og at posten bevilges med 43,778 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet setter av 2 mill. kroner til dette tiltaket.

Komiteen mener det er avgjørende viktig at vi lykkes med å rekruttere leger til primærhelsetjenesten i årene som kommer. Over 90 prosent av pasientene ferdigbehandles i primærhelsetjenesten, og i tråd med samhandlingsreformen krever det en dreining av innsatsen over til primærhelsetjenestene. Komiteen viser til at det prøves ut modeller for å bedre rekrutteringen av leger til allmennmedisin i flere deler av landet. I Midt-Norge er det igangsatt et prosjekt for allmennleger i spesialisering (ALIS) som et samarbeid mellom Levanger kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. I prosjektet ALIS-Vest samarbeider Bergen kommune og ti kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. I Nord-Norge er det også satt i gang med et ALIS-Nord-prosjekt der medisinutdanningen ved Universitet i Tromsø er tenkt å inngå i et samarbeid med flere kommuner. Komiteen er også kjent med at det blant annet i Ski kommune er etablert kommunale fastlegekontorer, slik at spesialiseringsløpet kan kombineres med legeoppgaver i helsestasjon, sykehjem osv. Videre vil komiteen påpeke at utdanning i primærhelsetjenesten er viktig for rekruttering og for å sikre god legedekning over hele landet. Forskning viser at jo lenger studenter er tilknyttet en læringsarena, jo større er sannsynligheten for at studenten blir værende der i sitt yrkesaktive liv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine innledende merknader og alternative budsjett, der Arbeiderpartiet samlet setter av 22 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak for allmennleger i primærhelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres 20 flere LIS1-stillinger for leger (30,6 mill. kroner), 40 nye studieplasser i medisin, 2 uker mer praksis i sykehjem for medisinstudenter og en allmennlege/fastlegepakke på 150 mill. kroner. Dette medlem viser til at det også prioriteres 20 mill. kroner i tilskudd til rekruttering av jordmødre i kommunene i Senterpartiets alternative budsjett. Dette medlem mener disse tiltakene er nødvendige for å sikre rekruttering og kvalitet i de kommunale tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det etter samhandlingsreformen er redusert liggetid i sykehusene, at kommunene håndterer sykere pasienter og at andelen eldre i befolkningen er økende. I tillegg viste VGs kartlegging sommeren 2017 at det er store utfordringer i fastlegeordningen knyttet til kapasitet og rekruttering mange steder i landet. Det samme har Nasjonalt senter for distriktsmedisin dokumentert i sine rapporter. Disse medlemmer mener dette krever en langt større innsats enn det legges opp til i statsbudsjettet og i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 20 mill. kroner til å rekruttere flere fastleger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 20 mill. kroner til jordmortjenester i kommunene.

Post 73 Seksuell helse

Komiteen vil understreke hvor viktig tiltak igangsatt av ungdom for ungdom er i bekjempelse av seksuell trakassering og andre krenkelser. For ungdom er dette særlig relevant i forbindelse med russetid, festivaler mv. Kampanjen #MeToo har synliggjort et større omfang av problemet enn mange var klar over. I den forbindelse vil komiteen spesielt vise til stiftelsen «Vi Tror Deg», som til tross for sin korte levetid har fått mange henvendelser og mye medieomtale. I 2017 vant stiftelsen Skamløsprisen. Den arbeider aktivt mot voldtekt, seksuelle overgrep og trakassering og gir støtte til utsatte og deres pårørende. Komiteen mener at stormen av henvendelser til «Vi Tror Deg», både før og etter #MeToo-kampanjen, viser at dette er et etterlengtet og nødvendig tilbud.

Komiteen viser til at regjeringen i desember 2016 la fram Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022), som tar utgangspunkt i at seksualitet er en helsefremmende ressurs i alle livsfaser, og at strategiens overordnede mål er å sikre god seksuell helse i hele befolkningen. To tilskuddsordninger er knyttet til oppfølgingen av strategien, rettet mot henholdsvis hiv og seksuelt overførbare infeksjoner og oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort, strategier for bedre seksuell helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at helsesøstre og jordmødre fikk forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge over 16 år fra 1. januar 2016. Unge under 16 år kan ha særlige vansker med å be om hjelp, da det i noen miljøer kan være forbundet med stigma å være seksuelt aktiv i ung alder. At de er yngre kan bety at de har mindre kompetanse om seksualitet og mindre kjennskap til hvor de kan få hjelp. Derfor er det spesielt viktig at de kan få hjelp når de trenger det.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesøstre og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det er viktig med frivillige organisasjoner som gir gode råd, veiledning og oppfølging rundt temaene kropp, grenser, seksualitet og mangfold. Disse medlemmer mener at god kunnskap om seksualitet er både helsefremmende og forebyggende og kan redusere omfanget av uønskede hendelser som overgrep, kjønnssykdommer og uplanlagte graviditeter.

Disse medlemmer viser til at helsesøstre og jordmødre fra 1. januar 2016 fikk forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge over 16 år. Dette gjelder imidlertid ikke kvinner under 16 år, da det fremdeles kun er lege som kan skrive ut prevensjon til denne gruppen. Disse medlemmer mener at begrensningen på helsesøstre og jordmødres forskrivningsrett bør fjernes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil stille seg positive til en slik utvidelse.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er få leger ved helsestasjoner for ungdom, og begrenset tilgang til lege ved helsestasjoner reduserer i praksis tilgang til prevensjon for unge under 16 år. Dette medlem mener at statens subsidieordning for prevensjon må utvides slik at ordningen også gjelder for unge under 16 år. I dag må denne gruppen selv dekke utgifter til prevensjon, noe som ofte fører til bruk av de billigste og mindre sikre prevensjonstypene, som p-piller eller kondom, noe som etter dette medlems syn er uheldig.

Komiteen vil fremheve Sex og Samfunns viktige arbeid for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for alle, og mener det er viktige at dette tilbudet støttes. Sex og Samfunn driver viktig klinisk, undervisnings- og formidlingsarbeid. Komiteen er kjent med at arbeidet blant annet inkluderer landets største klinikk for seksuell helse, en landsdekkende chattetjeneste og hospiteringsordning og opplæring for helsepersonell fra hele landet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det forebyggende arbeidet må blant annet innbefatte en tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilgang på gratis prevensjon og god prevensjonsveiledning. I alternativt budsjett for 2018 foreslår Kristelig Folkeparti å utvide ordningen med gratis prevensjon for tre årskull, til å inkludere kvinner til og med 22 år, i tillegg til at Kristelig Folkeparti foreslår kraftige økninger til helsestasjoner og skolehelsetjeneste, samt økt engangsstøtte.

Post 74 Stiftelsen Amathea

Komiteen viser til at det foreslås 20,4 mill. kroner som driftstilskudd til Stiftelsen Amathea, som tilbyr veiledning og samtaler til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide.

3.24 Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

Det foreslås bevilget 2 124,7 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 2 130 mill. kroner.

Komiteen viser til at de samlede bevilgningene på kapittelet er foreslått til 2 124,7 mill. kroner for 2018, mens regnskapet for 2016 endte på 1 881,1 mill. kroner.

Komiteen merker seg at regjeringen sammen med 13 organisasjoner har signert «Partnerskap mot mobbing 2016–2021», og at det i den forbindelse er utarbeidet en handlingsplan som sammen med partnerskapsavtalen utgjør en forpliktende plattform for partnerskapet. Mobbing kan føre til alvorlige psykiske helseproblemer, og komiteen vil understreke at arbeid mot mobbing er viktig for å forebygge psykiske helseproblemer og voldsproblemer.

Komiteen støtter regjeringens overordnede målsetting om at tjenestene til personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpasset. Å sikre et verdig liv med tilgang til behandling og nødvendig oppfølging samt deltakelse i arbeid og aktivitet vil gi brukerne en økt livskvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ønsker å overføre ansvaret av samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i at et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak, og anser ikke dette som til hinder for en tilnærming med mer vekt på skadereduksjon. Dette flertallet har derimot som mål å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er uenige i at man løser dagens rusproblemer med å avkriminalisere bruk av narkotika. Mye av dagens rusmiddelavhengighet når det gjelder narkotiske stoffer, er et resultat av egne valg som følge av miljø, påvirkning og nysgjerrighet, men også utenforskap og familiære og/eller sosiale problemer. Det er tverrpolitisk enighet om at mennesker med rusproblemer som er motivert for avrusing og behandling, skal få hjelp til dette.

Disse medlemmer mener imidlertid at å avkriminalisere selv lettere narkotiske stoffer er å avdramatisere bruk av narkotika og sende ut signaler som ufarliggjør både bruk, miljøpåvirkning og utprøving.

Disse medlemmer mener at de fleste kommuner gjør for lite for å forebygge at ungdommer begynner å eksperimentere med narkotiske stoffer, og at kommunene burde se gevinsten av å utvikle og legge til rette for aktiviteter som når en større bredde av ungdom for å redusere rusbruk som kan utvikle seg til rusavhengighet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Komiteen viser til Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), og Innst. 240 S (2015–2016), hvor det ble gitt tilslutning til at bevilgningene til rusfeltet skal økes med 2,4 mrd. kroner frem til 2020, og at dette skal komme som tillegg til veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). For å følge opp opptrappingsplanen ble det for 2017 bevilget om lag 446 mill. kroner, hvorav 300 mill. kroner ble bevilget som vekst i kommunenes frie inntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at de regionale helseforetakene, som har ansvar for spesialisthelsetjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, må ta større ansvar for oppfølging etter avsluttet behandling, med mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet. Disse medlemmer understreker at en egnet bolig må være klar når personer skrives ut fra rusbehandling. Spesialisthelsetjenesten må i dialog med bruker og kommune bidra til at egnet bolig finnes, og at overføringen skjer på en forutsigbar og forsvarlig måte. Disse medlemmer mener at spesialisthelsetjenestens ansvar for ettervern og rehabilitering må tydeliggjøres, for eksempel i oppdragsbrevet fra departementet til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at et godt kommunalt psykisk helse- og rusarbeid er avgjørende for å styrke det helhetlige, tverrfaglige tilbudet til personer med rusproblemer og/eller psykisk lidelse. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har fremmet en opptrappingsplan for rusfeltet, men at det fremdeles ikke foreligger noen opptrappingsplan for behandling for psykiske lidelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i august i år la fram sin strategi for psykisk helse, Mestre hele livet (2017–2022), og at arbeidet med en ny handlingsplan for psykisk helse med spesielt fokus på barn og unge er under utarbeidelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen, jf. Dokument 3:5 (2015–2016). Den konkluderer med at rus- og psykiatritilbudet i kommunene ikke er styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Nesten 70 prosent av kommunene har ifølge Riksrevisjonens rapport bare i liten grad økt antall årsverk på rus- og psykiatriområdet, og bare hver sjette kommune har i stor grad økt kompetansen på området. Disse medlemmer vurderer det som alvorlig at tilbudet til en utsatt gruppe ikke er styrket fire år etter at reformen trådte i kraft. Disse medlemmer støtter intensjonen om at flere pasienter, også under psykisk helsevern og rusomsorg, behandles i kommunene. Men dette stiller store krav til kapasitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer vil understreke at dette forutsetter politisk vilje til å satse på den generelle kommuneøkonomien. Disse medlemmer viser til at det for 2018 foreslås en opptrapping med 300 mill. kroner som vekst i kommunenes frie inntekter med begrunnelse i Opptrappingsplanen for rusfeltet, mens det for 2017 ble bevilget om lag 447 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at flere høringsinstanser er skuffet over svak opptrapping og manglende øremerking av midler. Fagrådet – Rusfeltets fagorganisasjon påpeker at årets budsjett har mindre vekst innenfor rusfeltet enn tidligere år. For å nå målet om 2,4 mrd. kroner til kommunalt rusarbeid i Opptrappingsplanen for rusfeltet, må det i 2019 og 2020 tilføres ca. 600 mill. kroner i året. Disse medlemmer minner om at Opptrappingsplanen for rusfeltet fikk relativt god mottakelse, og at det ble skapt store forventninger om at planen skulle finansieres. Disse medlemmer viser til at med det tempoet regjeringen legger opp til så langt, vil ikke løftene innfris. Disse medlemmer vil også minne om rapporter fra Sintef (2014) og fra Telemarksforskning (2017) som viser at midler til kommunalt rusarbeid ofte har gått til andre formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der det kommer frem at Arbeiderpartiet vil øke kommunenes frie inntekter og sette av 75 mill. kroner til rusomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens overordnede målsetting om å bedre tjenestene for personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer. Opptrappingsplanen for rusfeltet alene vil for perioden 2016–2020 innebære en økning på 2,4 mrd. kroner, og det fremlagte forslaget til statsbudsjett viser at regjeringen vil følge opp målsettingen.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom opptrappingsplanen og økte kommunerammer har lagt godt til rette for vekst innen kommunenes tilbud innen psykisk helse og rus. Disse medlemmer mener at kommunene skal og bør bruke midlene i den hensikt de er bevilget, og er kjent med at flere kommuner har gjort nettopp det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i forrige regjeringsperiode var enige om at temaområdene rus og psykisk helse skulle høyt på dagsordenen. Gjennom gjeninnføring av den gylne regel, endringer i lovverk og Opptrappingsplanen for rusfeltet med blant annet styrking av LAR-behandling er hverdagen for mange mennesker med rus- og psykisk helseutfordringer blitt forandret, men det er fortsatt en vei å gå før alle opplever seg ivaretatt. Derfor mener flertallet at det er viktig å videreføre denne prioriteringen også i denne regjeringsperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at overordnet mål fortsatt er at tjenestene til personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede, og at brukerne og pasientenes behov må styre tjenesteutviklingen. Disse medlemmer viser også til at regjeringen legger opp til at helsemyndighetene i større grad legger til rette for utprøving og evaluering av nye modeller.

Komiteen viser videre til at flertallet i helse- og omsorgskomiteen i Innst. 278 S (2014–2015) oppfordret myndighetene til aktivt å støtte opp om nye alternativer til HAB og dagens LAR-ordning:

«Det vises i den forbindelse til at det pågår et stort forskningssamarbeid blant flere universitetssykehus i Norge, som sammenligner dagens førstevalg i LAR; Suboxone, med langtidsvirkende Naltrekson. Naltrekson er en fullantagonist og blokkerer for morfinstoffer i kroppen slik at heroin, metadon og morfin ikke vil ha noen effekt. Det er ikke avhengighetsskapende, og man får derfor ingen abstinensreaksjoner når man slutter å bruke det. Slik vil de som bruker Naltrekson være helt beskyttet mot overdose. Stoffet gis som intramuskulær oppløsning og gir beskyttelse i fire uker. Naltrekson kan hjelpe til å bli kvitt avhengigheten til heroin eller andre opioider (inkludert LAR-medikamenter). Denne formen for behandling er ny i Norge, og forskningsprosjektet der en sammenligner denne behandlingen med Subuxone, har ikke vært utført tidligere. Det er stor nasjonal og internasjonal interesse for prosjektet. Flertallet mener det må rettes politisk oppmerksomhet mot dette prosjektet og resultatet av studien.»

Komiteen ønsker i den anledning å peke på de gode resultatene etter nevnte norske forskningsstudie med 159 opoidavhengige deltakere. Studien har vist at injeksjoner med langtidsvirkende naltrekson reduserte bruken av rusmidler i mye større grad enn suboksone, som brukes i behandlingen av avhengighet i dag. Studiet kan vise til svært gode resultater og er den første i sitt slag i verden. Komiteen henviser til ansvarlig for forskningen, dr. med. Lars Tanum, som ser denne behandlingen som et fremtidig viktig redskap innen rus- og avhengighetsbehandling, spesielt for dem som vil slutte med sitt bruk av opioider, men også for dem som ønsker naltrekson som hjelp til å starte en rehabiliteringsprosess eller som ønsker å få bedre kontroll på rusbruken.

Komiteen er kjent med at det i 2018 startes opp en etterstudie, «Langvirkende naltrekson for opioidavhengighet: betydningen av mentale, fysiske og samfunnsmessige faktorer for vedvarende avholdenhet og attføring», støttet av Norges forskningsråd. Dette er en studie komiteen stiller seg positive til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i mange deler av landet mangler et godt nok botilbud for personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Disse medlemmer er bekymret for at det gjøres for lite innen sosial boligpolitikk og finansiering av psykiatriboliger. For mange lever i dag i en dårlig bosituasjon og har økonomiske bekymringer og vanskeligheter knyttet til bolig. Disse medlemmer mener nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020), må bidra til reelle endringer som merkes hos dem det gjelder, og at dette haster.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020), som nettopp skal styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. På statlig nivå gjennomføres strategien av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Husbanken, Helsedirektoratet, IMDi og Kriminalomsorgsdirektoratet, som hvert år utarbeider en felles tiltaksplan. I november 2016 lanserte direktoratene Veiviser for velferd (veiviseren.no), det største tiltaket i strategien. Her samles alt fagmateriell om boligsosialt arbeid på ett sted, og nettstedet oppdateres løpende. For 2018 vil direktoratene rette særlig oppmerksomhet mot mennesker i sårbare situasjoner, som f.eks. overgang fra utskriving av institusjon og bosetting i egnet bolig. Dette vil også bidra til at målene i Bolig for velferd og i Opptrappingsplanen for rusfeltet kan løses i sammenheng.

Komiteen viser til at over 6 000 mennesker i Norge er rammet av alvorlige rus- og psykiske lidelser (ROP). Disse menneskene er ofte «gitt opp» av systemet og nås ofte ikke av de ulike hjelpetiltakene. Komiteen viser til serien «Når alt rakner» i Stavanger Aftenblad, som synliggjør at mange med ROP-lidelser har en svært vanskelig livssituasjon og dårlig helse. Komiteen har merket seg brannvesenet i Rogalands arbeid med personer med ROP-lidelser, og mener det ser ut til at deres tilnærming og samarbeid med andre nød- og hjelpeetater gir gode resultater. Komiteen mener at flere kommuner kan lære av arbeidet i Stavanger, og ber om at Helse- og omsorgsdepartementet ser på hvordan denne tilnærmingen kan brukes innenfor de eksisterende tjenestene og tiltakene, og at det eventuelt opprettes nye tiltak for å spre erfaringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Disse medlemmer uttrykker bekymring for hvorvidt Opptrappingsplanen for rusfeltet blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer er redde for at vi med regjeringens forslag vil komme på etterskudd med å nå målene i opptrappingsplanen. En hovedårsak til dette er regjeringens mangelfulle satsing på kommuneøkonomien, og disse medlemmer viser i den forbindelse til sine respektive partiers alternative statsbudsjett, som i betydelig større grad vil sette kommunene i stand til å følge opp sitt ansvar overfor denne gruppen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 4 mill. kroner til Housing First, trygge hjem og god oppfølging for god rusomsorg.

Komiteens medlem fra Venstre deler bekymringen til representanten fra Kristelig Folkeparti om at opptrappingen på rusfeltet må styrkes for å nå målet om 2,4 mrd. kroner på fem år. Venstre styrker derfor rusarbeidet på en rekke områder i sitt alternative budsjett, både forebyggende og behandlende tiltak, ettervern og skadebegrensning over flere departementers budsjetter. I sitt alternative budsjett foreslår Venstre bl.a. 100 mill. kroner til ettervern og andre tiltak i kommunen, styrket rustilbud til innsatte i fengsler m.m. Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti 22. november 2017, der det over kommunerammen blir foreslått 75 mill. kroner til Opptrappingsplanen for rusfeltet.

Videre vil dette medlem vise til at Venstre tidlig i 2015 fremmet Dokument 8:64 S (2014–2015) om nye tiltak for en mer human rusomsorg, og at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lansert samme år. Dette medlem mener denne politiske oppmerksomheten har dyttet ruspolitikken et viktig skritt i riktig retning mot bedre forebygging, behandling og ettervern. Dette medlem mener, heldigvis i likhet med mange andre, at rusavhengige ikke skal straffes, men få tilbud om god behandling og oppfølging. I tillegg mener dette medlem det er på høy tid å gjennomgå konsekvenser av og kostnader ved dagens narkotikapolitikk. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å utrede alternative metoder for å regulere rusmidler som i dag er forbudt med mål om å minimere skade for brukere og samfunn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett understreker at det er helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti uttrykker bekymring for Opptrappingsplanen for rusfeltet. Dette medlem er redd for at vi med regjeringens forslag vil komme på etterskudd når det gjelder å nå målet om en økning på 2,4 mrd. kroner innen 2020, og frykter at disse midlene ikke brukes etter hensikten. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett at det bevilges ytterligere 50 mill. kroner til rusarbeid i kommunene, samt at 250 mill. kroner av opptrappingsplanmidlene i kommunerammen øremerkes.

Strategi for god psykisk helse

Komiteen viser til at regjeringen i august 2017 la frem regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2021) – «Mestre hele livet» – som er en helhetlig strategi for hele befolkningen, med særskilt fokus på barn og unge. Strategien omhandler både folkehelse- og tjenesteperspektivet, kunnskaps- og forskningsbehov og hvordan samfunnet skal legge bedre til rette for inkludering og deltagelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at Nasjonal overdosestrategi løper ut i 2017, men at bevilgningen foreslås videreført i 2018. Flertallet merker seg at antall personer som døde av overdose var 266 i 2014 og 289 i 2015. Flertallet vil påpeke at målet for strategien var å oppnå en årlig nedgang i antallet narkotikadødsfall, og merker seg at dette målet ikke er nådd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er veldig viktig med tiltak som kan få ned overdosedødsfallene i Norge, og mener at strategien bør videreføres med nye og forsterkede tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Sintefs rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016, der det kommer fram at et flertall av kommunene mangler rutiner for oppfølging av pasienter som har vært innlagt på sykehus for selvmord eller overdoser. Flertallet vil fremheve at en videreføring av Nasjonal overdosestrategi må omhandle nye forslag, mål og klare rutiner for helseforetakenes oppfølging av risikopersoner, og at det må skje i et forpliktende samarbeid med kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse til Arbeiderpartiets representantforslag om en ny overdosestrategi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo sammen med andre forskere har publisert en studie som viser en tydelig og kraftig opphopning av overdosedødsfall i tiden etter løslatelse fra fengsel i Norge. Undersøkelsen er fra perioden 2000–2015 og viser at 85 prosent av alle dødsfall som skjer innen én uke etter løslatelse, skyldes overdoser. Til sammenligning skyldtes kun 0,7 prosent av alle dødsfall i Norge i 2015 overdoser. Totalt har 493 personer mistet livet som følge av overdoser i halvåret etter løslatelse i den undersøkte tidsperioden. 123 personer har dødd av en overdose i første uke etter løslatelse. Mange av disse dør allerede i løpet av de tre første dagene. Flertallet mener dette er svært viktige funn å ta med i det videre arbeidet mot overdoser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår 5 mill. kroner mer til rusomsorg i fengsel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er satt i verk en lang rekke tiltak, eksempelvis utvidelse av naloksonprosjektet og utarbeidelse av en tiltakspakke for overdoseforebygging i fengsel som ble pilotert i tre fengsler og videreføres i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter. Å redusere antall overdoser er et langsiktig arbeid, og selv om strategien løper ut 2017, foreslås det å videreføre det øremerkede tilskuddet for oppfølging av sentrale tiltak og målsettinger i overdosestrategien i 2018 på samme nivå som i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen kutter tilskuddet til utviklingstiltak og kvalitetsforbedring i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid med 7,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at kommunene settes i stand til å videreutvikle sine tjenester på dette feltet på en god måte, til nytte for en sårbar gruppe av kommunenes innbyggere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at midlene det henvises til, brukes til å styrke andre prioriterte tiltak.

Disse medlemmer viser også til at Stortinget har innført et lovkrav om psykologkompetanse i alle kommuner fra 2020, og at kommuner som rekrutterer psykolog til sine helse- og omsorgstjenester, vil kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk. Denne kompetansen vil ha mulighet til å nå mennesker i alle aldersgrupper som er risikoutsatt for å utvikle problemer med psykisk helse, rus eller vold, eller barn og unge som står i fare for å falle ut av skole og utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen kutter 8,4 mill. kroner i tilskuddet for å bidra til kapasitetshensyn i det samlede kommunale tilbudet til personer med rusproblemer for å gi et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Disse medlemmer mener et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud er helt avgjørende i rusarbeidet, og er derfor bekymret dersom dette kuttet medfører at det blir vanskeligere for kommunene å drive et helhetlig rusarbeid. Disse medlemmer vil også understreke behovet for at ettervernet styrkes som en del av det helhetlige rusarbeidet. Særlig overganger som fra behandling til egen bolig, eller fra fengsel til frihet, er faser der det er høy risiko for overdoser eller at man gjenopptar et rusmisbruk. Det er derfor viktig at oppfølgingen her styrkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tilskuddets formål er å bidra til kapasitetsvekst i det samlede kommunale tilbudet til personer med rusproblemer for å gi et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. 275 kommuner disponerte tilskudd fra ordningen i 2016, i tillegg til at noen kommuner omfattes av ordningen gjennom deltakelse i interkommunalt samarbeid. Helsedirektoratets resultatrapportering viser at ordningen i all hovedsak har bidratt til å opprettholde allerede eksisterende kapasitet, og at målet om økt kapasitet ikke er oppnådd gjennom ordningen. Fra 2017 er det derfor innført bl.a. en tidsbegrenset periode for tilskudd og definert en fast tildelingssum per stilling, som trappes ned over en fireårsperiode. Innretningen har også skiftet fokus fra enkelttiltak til et mer helhetlig fokus basert på lokale behov.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens ønske om at flere kommuner søker om tilskudd til å bygge kapasitet og utvikle tjenestetilbudet i det kommunale rusarbeidet, og det er derfor presisert at nye kommuner skal prioriteres ved tildeling av tilskudd.

Komiteen merker seg innspillene fra Veteranforbundet SIOPS om å sikre god helseoppfølging av veteraner uavhengig av hvor i landet de bor. Komiteen viser til at det er behov for koordinert og helhetlig bistand til de veteraner som trenger det, og vil følge utviklingen nøye fremover.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Veteranforbundet SIOPS, som arbeider med veteraner med psykiske helseutfordringer, mener at handlingsplanen (2011) og oppfølgingsplanen (2014) for denne gruppen har ført til at veteraner blir bedre ivaretatt, men at flere viktige tiltak innenfor psykisk helse ikke er gjennomført, og at effekten av tiltak for økt kompetanse i sivil helsetjeneste er usikker. I Riksrevisjonens undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner, Dokument 3:9 (2013–2014), er noen av hovedfunnene at:

  • Veteraner med psykiske helseplager får i mange tilfeller ikke den hjelpen de trenger

  • Forsvarets oppfølging har blitt bedre, men ikke alle har hatt like god tilgang på hjelp

  • Varierende tilbud innen psykisk helse i spesialisthelsetjenesten og til dels lange ventetider»

Disse medlemmer ber regjeringen følge opp handlingsplanen og oppfølgingsplanen med nye tiltak, slik at veteraner med psykiske helseplager får den hjelpen den trenger, uten lange ventetider.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke oppfølgingen av veteraner med psykiske helseplager og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en oversikt over status for tiltakene i handlingsplanen ‘I tjeneste for Norge’ og tidfeste videre fremdrift.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett i tillegg til å prioritere øremerking av en kommunal opptrappingsplan for rusfeltet- og psykiatrien på 150 mill. kroner, prioriterer 1 mill. kroner mer til Kirkens SOS og 20 mill. kroner mer til frivilligheten som samarbeider med kommunene om tiltak for rusavhengige og personer med prostitusjonserfaring.

Dette medlem mener det bør ses på innretningen av tilskuddsordningen. Dette medlem viser til at det er behov for slike kommunale og frivillige samarbeid, og dersom tilskuddsposten ikke benyttes, må det finnes andre måter å fordele tilskuddet på framfor å kutte det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 20 mill. kroner til bedre ettervern etter endt rusbehandling.

Post 60 Kommunale tjenester

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres innledende merknad, der alle prioriteringene i Venstres alternative budsjett fremkommer og grundig omtales. Blant annet forslås det å bevilge ytterligere 25 mill. kroner til flere psykologer i kommunen, 25 mill. kroner til flere oppsøkende psykiske helseteam og 10 mill. kroner til rask psykisk helsehjelp uten henvisning over denne posten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett uttrykker at det er bra at regjeringen foreslår videreføring av øremerkede midler til videre opptrapping av kapasitet og kvalitet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti mener det er behov for at ytterligere midler sikres til dette formålet, og det foreslås derfor i alternativt budsjett 180 mill. kroner i økt bevilgning, i tillegg til at 300 mill. kroner av midlene foreslått bevilget over kommunerammen, øremerkes. Det er etter dette medlems syn helt nødvendig å øremerke og styrke bevilgningen til skolehelsetjenesten og helsestasjonene betraktelig for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon de neste årene. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør hos helsesøster på skolen. Helsestasjonene for ungdom må styrkes. Ansatte på helsestasjonene må ha kapasitet til å følge opp familier både underveis og i etterkant av et svangerskap, og i barnets oppvekst, med hjemmebesøk og jevnlige kontroller på helsestasjonen. Dette medlem mener det er helt avgjørende at helsestasjonene videreføres som en forebyggende og helsefremmende tjeneste.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at det bevilges 50 mill. kroner ekstra til flere psykologer. Dette medlem viser til at det er behov for flere psykologer i kommunene. Dette medlem mener det er bra at tilskuddsordningen for psykologer i kommunene videreføres i kombinasjon med at de frie inntektene øker, men at midler må øremerkes slik at det garantert blir flere psykologer. Det er nødvendig med videre opptrapping av ansettelser av kommunepsykologer frem mot 2020.

Post 71 Brukere og pårørende

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 765 post 71 økes med 5,5 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 154,893 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 500 000 kroner til Harry Benjamin ressurssenter og 5 mill. kroner til Pårørendesenteret i Stavanger.

Komiteen mener det bør utarbeides en nasjonal pårørendepolitikk, og at pårørende må få nødvendig støtte og avlastning. Komiteen viser til Pårørendesenteret i Stavanger, som samler og deler kunnskap og gir råd og veiledning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 2 S (2017–2018) finansinnstillingen, der det kommer frem at Arbeiderpartiet ønsker å sette av 5 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Prop. 71 L (2016–2017) Lov om endringer i helselovgivningen, hvor psykolog lovfestes som en del av kjernekompetansen i kommunene fra 2020. I Prop. 1 S (2017–2018) foreslås videreføring av tilskuddsordningen som er opprettet for at kommunene skal nå denne målsettingen. Tilskuddsordningen har hatt en klar effekt og bidratt til at om lag 60 prosent av kommunene nå har ansatt kommunepsykologer. Disse medlemmer vil spesielt anmode de kommunene som enda ikke har ansatt kommunepsykolog, om å starte dette arbeidet nå.

Disse medlemmer viser videre til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, hvor målsettingene ved kompetansekravet er beskrevet:

«Målet er at de kommunale psykologene i større grad skal arbeide mer system- og samfunnsrettet i tillegg til helsefremmende og forebyggende. Gjennom målrettet satsning på lokalt folkehelsearbeid, helsefremmende og forebyggende tjenester reduserer kommuner behovet for spesialisthelsetjenester for sine innbyggere, samtidig som økt kompetanse gjør at lett tilgjengelig og faglig sterke tjenester kan gis uten ventetid i brukernes nærmiljø.»

Etter disse medlemmers syn er det viktig at kommunene i en opptrappingsfase frem mot 2020 bruker tilskuddsordningen «til kommuner som rekrutterer psykolog i helse- og omsorgstjenesten» i kombinasjon med at det settes av midler i kommunebudsjettene til formålet. Dette er viktig både for at kommuner som enda ikke har ansatt psykologer, gjør det, og at tilbudet er godt innarbeidet når tilskuddsordningen blir innlemmet i rammen fra 2020.

Post 72 Frivillig arbeid

Komiteen mener kampen mot overgrep må intensiveres. Komiteen viser til Redd Barna, som ber om midler til å pilotere en hjelpelinje for mulige overgripere for å stoppe overgrep.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, merker seg at tilskuddene til frivillig arbeid er foreslått redusert med 40 mill. kroner på grunn av lav søkning i 2017. Etter første gangs utlysning og behandling gjensto om lag 80 mill. kroner på de aktuelle ordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 765 post 72 økes med 11,8 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag, og bevilges med 348,632 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 5 mill. kroner til Sammen IOGT, en økning på 1 mill. kroner til City Changers, 800 000 kroner til Kirkens SOS, 2 mill. kroner til fotballag for rusavhengige og 3 mill. kroner til Redd Barna slik at de kan igangsette arbeid med en hjelpelinje for å forebygge overgrep mot barn.

Flertallet viser til at City Changers gjør frivillig arbeid som gir ungdommer tilbud om gratis lavterskelsamtaler uten ventetid. Flertallet viser til at midlene til Kirkens SOS skal gå til økt innsats for rekruttering og oppfølging av nye frivillige. Flertallet kjenner til at Fotballstiftelsen organiserer flere gatelag for rusavhengige. Fotballstiftelsen er en ideell og livsnøytral stiftelse som leder og gir støtte til toppklubbenes gatelag. Det er i dag 17 lag som har et tilbud til ca. 300 rusavhengige flere ganger i uka. Det er flere klubber som ønsker å etablere nye gatelag. Dette tiltaket viser seg å være et viktig tilbud til rusavhengige, som er mer i fysisk aktivitet, ruser seg mindre og lærer om lagånd og samvær, og flere har kommet seg ut av rusavhengighet og ut i utdanning eller jobb, som følge av tiltaket, men i godt samarbeid med øvrig hjelpeapparat. Flertallet mener at slike lavterskeltilbud er viktige.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og foreslår å øremerke 45 mill. kroner til Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo, 33 mill. kroner til Evangeliesenteret, 20 mill. kroner til Stiftelsen P22, 2 mill. kroner til Stiftelsen Kraft, 6 mill. kroner til Sammen om nøden, 4 mill. kroner til Retretten, 4 mill. kroner til No Limitation og 3 mill. kroner til Kirkens Bymisjon Møtestedet.

Flertallet ber regjeringen sikre at tilskuddsordningene gjøres mer kjent, og vurdere andre tiltak som gjør tilskuddsordningene mer treffsikre for å sikre at bevilgningen når bedre frem til frivillige og ideelle organisasjoner på rus- og psykisk helsefeltet etter formålet.

Flertallet viser til at Kirkens Bymisjon driver et viktig tiltak på Oslo S – Sporet – som bistår 1 500–1 900 ulike mennesker hvert år. Sporet skal fremme trivsel, trygghet og helse, og møter mennesker med helseutfordringer, rusrelaterte utfordringer, psykisk uhelse, ensomhet, demens, suicidale og sosiale utfordringer, mennesker som strever og som ønsker råd og veiledning. Sporet setter mennesker i kontakt med hjelpeapparat og har et bredt samarbeid med offentlige og frivillige hjelpetilbud. Sporet kan på grunn av frivillig innsats holde åpent store deler av døgnet med relativt få stillingshjemler. Sporet mottar midler fra Helsedirektoratet i 2017, og flertallet mener dette er et svært viktig og godt frivillig tiltak som bør motta støtte til videre drift. Flertallet viser også til det viktige arbeidet i regi av Stiftelsen Karmsund ABR-senter og Kirkens Bymisjon i Haugesund.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og foreslår å videreføre øremerket bevilgning på 1,75 mill. kroner til stiftelsen «Veien ut», som gjennom bruk av natur og terapeuter hjelper rusavhengige til et varig rusfritt liv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner innenfor psykisk helse i hovedsak skal gis gjennom tilskuddsordninger der alle kan søke på like vilkår, ikke med øremerking over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommuner driver institusjonsbaserte tjenester og aktivitetstilbud, foreslås redusert med 40 mill. kroner pga. lavt søknadstall. Disse medlemmer vil understreke at ideelle og frivillige organisasjoner på rus- og psykisk helsefeltet er svært viktige å ta vare på. Disse medlemmer merker seg at det i komiteens høring kom tilbakemeldinger som antydet at flere ideelle og frivillige organisasjoner opplevde ikke å få bevilget ønsket tilskudd, og stilte spørsmål ved selve innretningen på tilskuddsordningen. Disse medlemmer mener det er uheldig å kutte støtten til frivillige og ideelle organisasjoner, og ber regjeringen sørge for å gjøre tilskuddsordningen mer kjent og vurdere andre tiltak som gjør tilskuddsordningen mer treffsikker.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddsordningene for frivillige og ideelle som driver rus- og psykisk helsearbeid skal økes med ytterligere 50 mill. kroner, og at 50 mill. kroner av midlene i opptrappingsplanen bør overføres fra kommunerammen til helsebudsjettet. Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Dette medlem savner en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor innen rusarbeid og psykisk helse. Dette medlem er opptatt av at målsettingene for Opptrappingsplanen for rusfeltet ikke lar seg nå uten et tett samarbeid med ideell og frivillig sektor, og at det er helt nødvendig å sikre organisasjonene forutsigbar økonomi og ytterligere tilskudd.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øremerke til Frelsesarmeen Gatehospitalet Oslo 45 mill. kroner, Evangeliesenteret 33 mill. kroner, Stiftelsen P22 20 mill. kroner, Stiftelsen Kraft 2 mill. kroner, Sammen om nøden 6 mill. kroner, Retretten 4 mill. kroner, No Limitation 4 mill. kroner og Kirkens Bymisjons Møtestedet 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 0,8 mill. kroner til Kirkens SOS. Dette medlem viser til at Kirkens SOS er et selvmordsforebyggende tiltak og landets største krisetjeneste på telefon og internett. Dette medlem mener det vil være klokt å øke tildelingen til Kirkens SOS’ arbeid over statsbudsjettet med 0,8 mill. kroner, til økt innsats for rekruttering og oppfølging av nye frivillige.

Komiteen viser til at fontenehusene drives av selvstendige stiftelser og finansieres av Helsedirektoratet og fontenehusenes hjemkommuner. Ca. en tredel av fontenehusenes medlemmer har også et rusproblem. Komiteen mener fontenehus er et tilbud kommunene kan og bør bruke når de skal bygge opp sitt tilbud innen rus og psykiatri.

Komiteen viser til at det over lang tid er blitt arbeidet for å etablere fontenehus i alle fylker. Fontenehusene er et arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet, og det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er derfor tilfreds med at regjeringen styrker denne satsingen for 2018 med 2 mill. kroner til vel 34 mill. kroner, men mener det er nødvendig med slike tilbud flere steder i landet, med mål om minst ett fontenehus i hvert fylke. Flertallet viser til at det i 2018 vil være 14 fontenehus i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det i 2016 ble gjennomført en juridisk gjennomgang av tilskuddsordningen til frivillige og ideelle organisasjoner som driver institusjonstilbud til personer med rusproblemer, og merker seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 skriver at de er opptatt av å skape et større rom for private og ideelle initiativ i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Dette flertallet vil understreke at det er viktig å skape et større rom for ideelle initiativ, ikke private kommersielle. Dette flertallet vil vise til vedtak nr. 126 (2016–2017) av 9. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Dette flertallet registrerer at dette vedtaket ennå ikke er fulgt opp av regjeringen, og forutsetter derfor at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med et mål om vekst i andelen ideelle aktører og på egnet måte fremlegger sak med en plan om konkrete tiltak for å oppnå dette.

Dette flertallet viser til at det foreligger en rekke mulige tiltak regjeringen kan iverksette for å oppfylle Stortingets vedtak. Dette flertallet mener regjeringen kan gi konkrete målsettinger om ideell vekst i styringssignalene og pålegge alle underliggende etater (RHF, Bufdir, Helsedirektoratet og Nav) å bidra til ideell vekst. Dette flertallet mener regjeringen bør iverksette tiltak overfor kommunene for å øke bruken av ideelle framfor kommersielle aktører. Dette flertallet er kjent med at regjeringen har varslet en ny veileder hvor det skal være ytterligere adgang til å reservere konkurranser for ideell sektor. Det må sørges for at denne brukes og følges av konkrete mål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør utarbeides et godt faktagrunnlag for å kunne si noe om vekst. Disse medlemmer mener også at kvalitetskrav, lønns-, pensjons- og arbeidsforhold må bli del av konkurransegrunnlaget og krav i anbudsrundene. Disse medlemmer mener det må sikres langsiktige avtaler, og at det er naturlig å vurdere et tidsperspektiv som er i tråd med Husbankens regler for tildeling av lån og tilskudd. (Husbanken har krav om 20 års avtale mellom kommune og ideell part.)

Disse medlemmer viser til at det foreslås en samordnet tilskuddordning for rusmiddelforebyggende innsats og tiltak for å bedre den psykiske helsen for studenter, rettet inn mot studentsamskipnader og studentorganisasjoner. Flertallet vil understreke at det er et stort behov for slike forebyggende tiltak for å bedre studenthelsen. Disse medlemmer viser til studentundersøkelsen i 2014, som kartla norske studenters psykiske og fysiske helse. Den viste at så mange som hver femte student sliter med alvorlige psykiske plager – blant jentene så mange som én av fire – og at omfanget av psykiske plager er dobbelt så høyt blant studenter som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til Pårørendesenteret i Stavanger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 0,5 mill. kroner til Harry Benjamin ressurssenter.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge 3 mill. kroner til Redd Barna, slik at de kan igangsette arbeid med en hjelpelinje for å forebygge overgrep mot barn. Dette medlem viser til at opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn inneholder mål om å utvikle og forbedre behandlingstilbud for barn og voksne som har begått overgrep, eller som har seksuelle adferdsproblemer. Dette medlem viser til at Alternativ til vold (ATV) utgjør en svært viktig del av det forebyggende arbeidet på dette området. Dette medlem mener det vil være viktig å utrede modeller for ytterligere tiltak, og viser til forslag fra Redd Barna om hjelpelinje rettet mot potensielle overgripere som tiltak for å forebygge seksuelle overgrep mot barn.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en økning på 5 mill. kroner til IOGT-prosjektet Sammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det landsomfattende IOGT-prosjektet Sammen er et lavterskeltilbud som gir støtte til å komme ut av en rustilværelse, og som driver med matutdeling til rusavhengige. Disse medlemmer vil peke på at tilbudet bedrer livssituasjonen for mange rusavhengige, og at stadig flere kommuner ønsker å delta i et samarbeid. Disse medlemmer viser til at Sammen-prosjektet mottok tilskudd på 5 mill. kroner i 2017, og mener det er viktig at denne støtten videreføres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår 1 mill. kroner til City Changers, til frivillig arbeid som gir ungdommer tilbud om gratis, lavterskel samtaler, uten ventetid.

Post 73 Utviklingstiltak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 765 post 73 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 158,092 mill. kroner. Flertallet viser til at overgangen fra videregående skole til studentlivet kan være svært tøft for mange. Studenters helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser heldigvis at de fleste studenter klarer overgangen godt, men samtidig er det urovekkende at så mange som én av fem studenter rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Flertallet mener derfor det er behov for å øke tilskuddsmidlene til studentsamskipnadene og læringsinstitusjonene til tiltak for å bedre den psykiske helsen til studenter, samt til SHoT-undersøkelsen.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å styrke bevilgningen til fontenehus med 2 mill. kroner til vel 34 mill. kroner i 2018. Flertallet mener imidlertid at det er nødvendig med slike tilbud enda flere steder i landet, og at oppbyggingen bør fortsette i høyere tempo. Flertallet viser til at det i 2018 vil være 14 fontenehus i Norge.

Flertallet viser til at det arbeides for å etablere fontenehus i alle fylker. Dette flertallet mener fontenehus er et tilbud kommunene kan og bør bruke når de skal bygge opp sitt tilbud innen rus og psykiatri.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av samlet 15 mill. kroner til dette formålet.

Komiteen vil understreke at Forandringsfabrikken gjør et viktig arbeid for at barns kunnskap skal bidra til å gjøre psykisk helsearbeidet tryggere og mer nyttig. 28. august 2017 åpnet Forandringsfabrikken, Norges første kunnskapssenter som samler inn og systematiserer kunnskap fra barn og unge, for å gjøre de offentlige tjenestene bedre. Komiteen mener dette er et viktig supplement til forskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er et stort behov for denne type hjelpetilbud i hele landet, og viser til Dokument 8:29 S (2016–2017) og Innst. 237 S (2016–2017) om lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett, som prioriterer en styrking av arbeidet til Forandringsfabrikken.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 2,5 mill. kroner til Forandringsfabrikken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår å øke bevilgningen til Forandringsfabrikken med 2 mill. kroner, til totalt 6 mill. kroner. Det skal også gå til barns psykiske helse etter vold og overgrep, råd til kompetanseutvikling og til bedre kunnskapsgrunnlag for nye satsinger for psykisk helse nasjonalt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til Forandringsfabrikken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til Forandringsfabrikkens arbeid med barn og unges psykiske helse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at en handlingsplan for psykisk helse, som legger særlig vekt på barn og unge, er under utarbeidelse. Flertallet viser også til regjeringens strategi for ungdomshelse samt «Mestre hele livet» – regjeringens strategi for god psykisk helse, som nylig ble lagt fram.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil minne om at det allerede er lagt frem en psykisk helsestrategi våren 2017, og at den skal følges opp av en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at psykisk helsehjelp som det er lav terskel for å benytte, mangler over store deler av landet. For å bidra til bedre tilbud i kommunene er det nødvendig med en opptrappingsplan for lavterskel psykisk helse i kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en slik plan. Tilbudet skal omfatte både forebyggende, rehabiliterende og akutte tilbud. Dette medlem mener brukerstyrte sentre må bygges ut og styrkes. Dette medlem er spesielt bekymret for økningen i psykiske helseplager blant barn og unge.

Post 75 Vold og traumatisk stress – opptrappingsplan mot vold og overgrep

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), som ble vedtatt våren 2017 sammen med 36 anmodningsvedtak. Arbeidet koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, da det er nødvendig å arbeide tverrsektorielt for å løse utfordringene. Det gjennomføres et omfattende arbeid for å forebygge og avverge vold og bedre tilbudet til voldsutsatte og traumatiserte personer. Det er behov for tiltak som kan forebygge at mennesker utvikler seg til voldsutøvere, samt å hindre at utøvelse av vold og overgrep skjer igjen. Ved behandlingen av Prop. 71 L (2016–2017) vedtok Stortinget å tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestens ansvar på systemnivå for å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser også til Barne- og likestillingsdepartementets budsjett, hvor den samlede tverrdepartementale satsingen på 530 mill. kroner foreslås videreført i 2018. I tillegg foreslås en ytterligere samlet styrking på 54 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) var mangelfull og ikke finansiert, da den ble fremlagt Stortinget. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Stortinget fremmet forslag om å sende den tilbake til regjeringen, og ba regjeringen fremme en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen skulle sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til følgende vedtak fra Innst. 247 S (2016–2017):

«XXXI

Stortinget ber regjeringen sikre at det rapporteres i de årlige budsjettproposisjonene i løpet av planperioden på måloppnåelse på alle tiltak vedtatt i opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

XXXII

Stortinget ber regjeringen utarbeide en rapport på lik linje som da opptrappingsplanen for psykisk helse ble utarbeidet, og som skal være grunnlag for vurdering av de økonomiske behovene knyttet til bekjempelse av vold og overgrep i planperioden.

XXXIII

Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 komme med forslag til økonomiske forpliktelser og øremerking for planperioden knyttet til tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår en sterk satsing for å styrke tiltak innen helse-, familie- og justissektoren for å sikre en faktisk opptrapping av arbeidet mot vold og overgrep mot barn.

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at anmeldelser av vold og overgrep har økt de senere år. Omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall. Flertallet mener det offentlige må styrke innsatsen for å forebygge vold og overgrep, og sikre bedre tiltak for å kunne hjelpe både offer og overgriper. Forebygging og tidlig intervensjon er helt avgjørende for å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i forslag til alternativ budsjett har prioritert midler til flere voksne med barnefaglig utdannelse i barnehager og skoler for å øke muligheten til å avdekke vold og overgrep av barn og unge. I tillegg har Kristelig Folkeparti foreslått midler til en holdningskampanje for å forebygge nettrelaterte overgrep, i regi av Barneombudet og POD. Kristelig Folkeparti foreslår i tillegg å øke bevilgningen til familievernkontorene og barnevernet, samt senke terskelen inn i barnehagene for å forebygge mer, avdekke mer og ta bedre vare på utsatte barn. Kristelig Folkeparti foreslår også økte midler til Alternativ til vold, for å sikre tiltak for voldsutøver. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår økt foreldrestøtte i kommunene, herunder tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke, og mer midler til Nurse Family Partnership-programmet, som gir hjelp til førstegangsfødende i risikogrupper. Kristelig Folkeparti vil sikre driften ved de ideelle foreldre- og barnsentrene, og styrke incest- og voldtektsentrene. Barnas stasjon driver god forebygging og tidlig intervensjon, og Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett å styrke dette arbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår også økte midler til flere frivillige organisasjoner som driver arbeid mot vold og overgrep mot barn, blant annet ECPAT og Redd Barna.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at forskning viser at barn under ett år er de mest utsatte for vold og overgrep. Tidlig intervensjon er viktig. Personell på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten trenger økt kompetanse for å forebygge og avdekke vold mot barn. Flertallet vil peke på at styrket bemanning setter tjenestene i stand til å fange opp risikoutsatte familier, til å gjøre hjemmebesøk og til å gi foreldreveiledning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti styrker og øremerker 480 mill. kroner til økt bemanning på helsestasjon og skolehelsetjenesten i alternativt forslag til budsjett. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti økte midler til flere psykologer og jordmødre i kommunene, samt flere vold mot barn-spesialister på barneavdelingene for å styrke arbeidet med å bekjempe vold og overgrep.

Dette medlem viser til at for mange saker om vold i nære relasjoner henlegges. Ventetiden for tilrettelagt avhør av barn er fremdeles for lang, og det er store forskjeller mellom de ulike barnehusene. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke politiet for å sikre økt kapasitet til å etterforske vold og overgrep mot barn og unge. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett økt bevilgning til flere etterforskere, påtalejurister og avhørere i politiet, samt sikring av elektroniske spor. Kristelig Folkeparti foreslår også en pilot til Statens Barnehus i Bergen, lokalisert i Sogn og Fjordane. I kampen mot vold og overgrep foreslår Kristelig Folkeparti å styrke seksjon for seksuallovbrudd ved Kripos. I tillegg foreslås økte midler til Kontor for voldsoffererstatning. Dette medlem viser til at internettrelaterte overgrep har økt betydelig. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge midler til økt satsing i det digitale rom, med en sentral løsning for lagring og prosessering av digitale beslag.

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at kampen mot vold og overgrep er noe alle partier stiller seg bak og aktivt jobber for å bekjempe. Det vises til Venstres alternative budsjett, som viser Venstres prioriteringer, blant annet 1,4 mrd. kroner til tiltak for forebygging, tidlig innsats og bedre folkehelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 129 S (2015–2016), jf. Innst. 401 S (2015–2016), hvor det foreslås bevilget 5,6 mill. kroner til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress for å utarbeide kunnskapsgrunnlag for behandling og utrede forløp for voldsutsatte og voldsutøvere. Arbeidet skal skje i samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Folkehelseinstituttet. Arbeid med kompetanse og tilbud til overgripere skal videreutvikles, og det skal utvikles en strategi for økt spredning og innsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har lagt fram tiltak for å bekjempe vold og overgrep på til sammen 719 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener dette viser at Arbeiderpartiet tar arbeidet mot vold og overgrep på alvor, og følger dette opp gjennom forslag om økonomiske bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett har avsatt 4 mill. kroner til en hjelpelinje for personer som står i fare for å begå overgrep. I regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep står det om betydningen av behandling rettet mot personer som begår seksuelle overgrep, men opptrappingsplanen nevner ingen forebyggingstiltak rettet mot personer som står i fare for å begå overgrep.

Komiteen mener at dersom vi kan forebygge overgrep, vil det spare de potensielle ofrene og deres pårørende for store lidelser, men det vil også være svært viktig for de potensielle overgriperne. Etableringen av en hjelpelinje vil kunne være et viktig tiltak i et slikt forebyggende arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 4 mill. kroner til en hjelpelinje for personer som står i fare for å begå overgrep.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 3 mill. kroner til hjelpelinje for personer som står i fare for å begå overgrep, som referert i budsjetthøringen av Redd Barna.

3.25 Kap. 769 Utredningsvirksomhet mv.

Det foreslås bevilget 17,8 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 17,2 mill. kroner.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter knyttet til oppfølging av Omsorg 2020 og andre kompetansehevende tiltak for å styrke kunnskapsutviklingen i helse- og omsorgstjenesten ute i kommunene, samt utredningsvirksomhet for innovasjon og nytenkning i omsorgssektoren.

Komiteen er tilfreds med at tilskuddet til Pensjonistforbundets bekymringstelefon for eldre og uføre foreslås videreført i 2018.

3.26 Kap. 770 Tannhelsetjenester

Det foreslås bevilget 304,1 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 286,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen, etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Komiteen ser behovet for å styrke tannhelsen og utjevne forskjeller mellom landsdeler og ulike sosiale lag av befolkningen.

Komiteen vil påpeke at den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til blant annet grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.

Komiteen vil understreke at det også fremover legges opp til at fylkeskommunene skal ha ansvar for tannhelsetjenesten, selv om det i vedtak nr. 847 (2016–2017) av 8. juni 2017 åpnes opp for å legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.

Komiteen merker seg at det arbeides med et forsøk med tannbehandling til voksne til fast pris gjennom abonnementsavtale. Komiteen vil i den forbindelse oppfordre til at denne ordningen utformes på en slik måte at man fanger opp flere av dem i befolkningen som i dag av ulike grunner ikke går til regelmessig tannhelsebehandling, og at en slik ordning bidrar til at flere opplever å få råd til nødvendig tannhelsebehandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den offentlige tannhelsetjenesten skal videreføres som et fylkeskommunalt ansvar, og ønsker derfor ikke at det iverksettes en prøveordning der kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.

Disse medlemmer mener at dersom det iverksettes en prøveordning med kommunalt ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten, skal disse forsøkene kun iverksettes der den berørte fylkeskommune har samtykket til dette. Dette fordi kommunale prøveordninger med ansvar for tannhelsetjenesten vil kunne få betydelige konsekvenser for den delen av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten som blir igjen i fylkeskommunen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår på kap. 770 post 70 å bevilge 10 mill. kroner til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg, og at posten bevilges 279,193 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mennesker med odontofobi aldri har inngått i vilkårene for å få trygderefusjon etter § 1 pkt. 14. Disse medlemmer viser til at Folketrygdens stønadsordning til personer med sterkt nedsatt egenomsorg har en annen målgruppe enn personer med angst for tannbehandling eller odontofobi. Det vil derfor ikke være mulig å fortsatt inkludere odontofobi i vilkårene, da det ikke inngår i utgangspunktet. Disse medlemmer viser til at det er nettopp av disse grunner at Stortinget over de siste 6–7 årene har bevilget midler til kap. 770 til oppbygging av tannhelsetilbud i regi av fylkeskommunene til personer som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep, og til pasienter med odontofobi.

Disse medlemmer viser til at pasienter med sterk angst for tannbehandling eller odontofobi ikke vil få et svakere tilbud fra 2018. Disse medlemmer viser til at tilbudet til denne pasientgruppen i regi av fylkeskommunene er foreslått styrket med 10 mill. kroner i budsjettet for 2018, og er styrket med ytterligere 10 mill. kroner i budsjettforliket.

Disse medlemmer viser til at det skal foreligge erklæring fra lege eller psykolog på varig somatisk eller psykisk sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer viser videre til at private tannlegers bruk av innslagspunkt 14 er firedoblet på tre år. For å ha kontroll med ordningen mener disse medlemmer derfor at justeringen som nå foretas, er riktig og nødvendig.

Disse medlemmer viser til at det dessuten vil være i strid med folketrygdloven å yte stønad fra folketrygden til personer med odontofobi eller angst for tannbehandling. Av folketrygdloven § 5-1 går det fram at i den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, ytes det ikke stønad etter folketrygdloven kapittel 5. Det betyr at når Stortinget over flere år har bevilget midler til å bygge opp et behandlingstilbud til personer med odontofobi organisert av fylkeskommunene, gis det ikke stønad fra folketrygden til samme formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er helt feil å hevde at pasienter med odontofobi ikke var ment for ordningen. Pasientene med odontofobi har også blitt godkjent av HELFO for refusjon etter denne ordningen. Disse medlemmer mener at pasienter med sterk tannbehandlingsangst passer godt inn i definisjonen på hvilke pasienter som kommer inn under § 14, slik gjengitt i rundskriv datert 22. desember 2016. Disse medlemmer vil understreke at rundskrivet ikke har omhandlet noen «diagnoseliste», men en presisering av at pasienter må ha «svekket evne til egenomsorg og i tillegg varig somatisk eller psykiatrisk sykdom». Og videre: «Personer som tidligere har hatt sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved sykdom eller nedsatt funksjonsevne, men som ikke lenger har disse tilstander, har ikke rett til stønad etter dette punkt.» Disse medlemmer mener det er ingen ting i rundskrivet som kan tolkes dit hen at odontofobipasienter ikke var ment til denne stønaden, og dersom det var tilfelle, burde det vært gjort helt tydelig i rundskrivet. Det ble ikke gjort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil minne om at én av denne regjerings hovedsatsninger er fritt behandlings- og brukervalg. Dette gjennom bruk av både offentlige og private tjenesteleverandører. Fritt behandlingsvalg (FBV) ble etablert 1. november 2015 og har som mål å redusere ventetider, øke valgfrihet for pasientene samt å stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus. I noen norske kommuner har valgfrihet vært i fokus i mange år gjennom tilbud av fritt brukervalg.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil sikre innbyggerne gode tjenester, blant annet gjennom økt valgfrihet for brukerne. Brukervalg gir den som trenger offentlige tjenester, et større mangfold av tilbud og større innflytelse over eget liv. Regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ og slippe flere gode krefter til, også innen velferdstjenesten. Det vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et mer variert tilbud.

Disse medlemmer mener at på samme måte som ved sykehusbehandling og valg av hjemmesykepleie- og hjemmehjelpleverandør i kommunenes helse- og omsorgstjenester, er det viktig å kunne velge sin tannlege. Spesielt viktig vil dette være for de av oss som har stor angst for å gå til tannlegen som følge av store traumer, som f.eks. seksuelt misbruk, vold og tortur. I slike situasjoner er det helt nødvendig å bygge opp tillit over tid.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer at fylkeskommunenes tilbud til personer utsatt for tortur eller overgrep, og til personer med odontofobi, økes med ytterligere 10 mill. kroner. Disse medlemmer forstår at det er nødvendig for fylkeskommunene, som ansvarlig forvaltningsnivå, å bygge opp kompetanse og kapasitet på disse områdene, spesielt ettersom behandlingene finansieres i sin helhet av fylkeskommunene. Flere fylkeskommuner har inngått avtale med private tannleger som pasientene kan velge for å utføre tannbehandlingen. Disse medlemmer ber på den bakgrunn regjeringen anmode fylkeskommunene om å inngå avtale med flere kvalifiserte private tannleger. Dermed vil pasientene ha flere behandlere å velge mellom, og dermed et større mangfold av tilbud.

I en veileder utarbeidet av Deloitte på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet trekkes det frem at valgfrihet er et gode i seg selv, og at brukerne får mer innflytelse. Hvorfor benyttes ikke de samme prinsipper i tannbehandling av de mest sårbare?

Disse medlemmer viser til at det også innen private tannhelsetjenester gjøres bruk av tannlege/psykologteam. Disse medlemmer kjenner også til at kompetansenivået for behandling av odontofobi (tannlegeskrekk) er høyt ved flere private kompetansesentre og privatpraktiserende tannleger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en rekke grupper får gratis tannbehandling, men at tannhelse er et luksusgode for mange, og at tannbehandling ofte nedprioriteres grunnet svak økonomi. Dette medlem kjenner til at det er mange foreldre eller unge, utenfor ordningene, som har vanskelig for å betale for tannbehandling, og mener at vi gjennom å innføre et egenandelstak på 5 000 kroner knyttet til tannregulering, vil sikre at de fleste unge under 20 år som trenger det, vil få et tilbud om tannjustering. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 45 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget våren 2017 vedtok en videreføring av det regionale ansvaret for tannhelsetjenesten, og en prøveordning der kommuner som ønsker det, kan søke om å prøve ut og ta ansvaret fra 2020. Disse medlemmer viser til at i forbindelse med kommunenes søknad må den sittende regjeringen vurdere, ut ifra hvert enkelt tilfelle, om det er hensiktsmessig for den enkelte kommune og for det helhetlige tilbudet i fylket eller regionen. Disse medlemmer vil understreke at frem til det eventuelt tas en ny beslutning, videreføres det regionale ansvaret for tannhelsetjenesten som overordnet prinsipp.

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om å styrke refusjonsordningen for tannbehandling til sårbare pasientgrupper. Disse medlemmer mener pasienter med ulike psykiske og fysiske utfordringer, og spesielt personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg, bør motta støtte til tannbehandling, og disse medlemmer er glad for at budsjettavtalen styrker bevilgningen til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg med 10 mill. kroner, i tillegg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at KOSTRA-tall (SSB) fra 2016 viser at blant dem med rettighetsfestet tannhelsehjelp var det to av tre beboere i institusjon og én av fire av hjemmeboende med hjemmesykepleie som ble undersøkt eller behandlet i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Disse medlemmer mener at disse tallene er for lave, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om retten til gratis tannbehandling for hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie og beboere i sykehjem, gjøres kjent i tjenestene, og at informasjon når ut til pårørende.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre opplæring og rutiner for å ivareta munnhelsen for beboere i sykehjem og brukere av hjemmetjenesten.»

3.27 Kap. 780 Forskning

Det foreslås bevilget 321,3 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 332,2 mill. kroner.

Komiteen viser til at vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i proposisjonens del I, og generell pris- og lønnsjustering, er:

  • En økning på 20 mill. kroner knyttet til ny senterordning for klinisk helseforskning

  • En reduksjon på 27,2 mill. kroner knyttet til flytting av virksomhetskostnader i Norges forskningsråd til Kunnskapsdepartementets budsjettområde.

Komiteen viser til at departementet i hovedsak finansierer forskning gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, underliggende etater, regionale helseforetak og nasjonale og regionale kompetanse- og forskningssentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Kap. 780 dekker midler til Norges forskningsråd.

Komiteen mener det er viktig å øke fokuset på klinisk forskning, og støtter forslaget om å videreføre midlene til ny senterordning på 15 mill. kroner for klinisk helseforskning som ble bevilget gjennom Meld. St. 2 (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017). Den første utlysningen prioriterer etablering av senter for alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet, som bl.a. amyotrofisk lateralsklerose (ALS), multippel sklerose (MS) og demens, for å øke kunnskapen på feltet og gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier. Dette er områder som har behov for systematisk forskning og kompetanseoppbygging. Forslaget støtter opp om målene i HelseOmsorg21-strategien om bedre klinisk behandling og høy vitenskapelig kvalitet og internasjonalisering og er et tiltak for at Norge skal kunne bygge verdensledende forskningsmiljøer innenfor klinisk forskning. For å få dette til må det etableres ordninger som gir de beste kliniske forskerne en langsiktig og forutsigbar tilgang til ressurser og infrastruktur for translasjonsforskning og kliniske studier.

Komiteen støtter også forslaget fra regjeringen om å samle alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet på én rammestyrt post på Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285 post 55, fra 2018. Regjeringen ønsker med dette å sikre mer overordnet og effektiv styring av de samlede kostnadene ved Forskningsrådets virksomhet. Bakgrunnen er rapporten fra ekspertgruppen for områdegjennomgangen av Forskningsrådet, som foreslo en omlegging av finansieringssystemet for administrasjonskostnader (virksomhetskostnader) i Forskningsrådet. Ekspertgruppen anbefalte at alle bevilgninger til virksomhetskostnader skulle budsjetteres på én post i statsbudsjettet, og at Kunnskapsdepartementet får budsjett- og styringsansvar for denne posten.

Komiteen mener det fortsatt må settes trykk på å få økt deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og fellesprogrammenene i EU. Regjeringen har satt et mål om at Norge i gjennomsnitt skal hente tilbake 2 prosent av de utlyste midlene i Horisont 2020. Innenfor helse var dette på 1,1 prosent ved utgangen av 2016. Dette er nå økt til 1,4 prosent.

Komiteen mener det er viktig at Norge deltar i de felleseuropeiske forskningsprogrammene Joint Programming Initiative (JPI). JPI er de europeiske landenes virkemiddel for å samarbeide om ti definerte samfunnsutfordringer. Hvert land finansierer sin deltakelse, og Norge deltar i alle de ti fellesprogrammene. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for oppfølgingen av programmene for nevrodegenerative sykdommer / alzheimer (JPND), antibiotikaresistens / antimikrobiell resistens (JPAMR) og helse, mat og forebygging av kostholdsrelaterte sykdommer (JPI HDHL). Forskningsrådet har i 2017 utarbeidet en nasjonal strategi for norsk deltakelse i JPND.

Komiteen understreker at som følge av HelseOmsorg21-strategien må det tas hensyn til forskning og innovasjon i de regionale helseforetakene, og det må utvikles bedre systemer og infrastruktur for testing av og implementering av forskningsresultater.

Komiteen viser til at HelseOmsorg21-strategien ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg II. Komiteen vil særlig vise til potensialet for forskning og næringsutvikling som ligger i norske helseregister og biobanker. Komiteen viser til representantforslag om et løft for norske biobanker Dokument 8:24 S (2015–2016) og vedtaket i Innst. 250 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Komiteen viser til Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av vedtaket gjennom å nedsette Helsedatautvalget som leverte sin rapport i juni 2017. Helsedatautvalget ga også et oppdrag til en arbeidsgruppe under Biobank Norge, som kom med anbefalinger i en delutredning. Komiteen har merket seg de anbefalinger Helsedatautvalget og delutredningen har kommet med, og viser til at disse er sendt på høring.

Komiteen mener følgeevalueringer er svært viktig for å kunne gjøre kunnskapsbaserte vurderinger av tiltak som er satt i gang på helseområdet. Forskningsrådet fikk i 2016 i oppdrag å gjennomføre en forskningsbasert følgeevaluering av fritt behandlingsvalg over tre år. Evalueringen skal belyse om fritt behandlingsvalg bidrar til å realisere de sentrale målene for ordningen, som reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og stimulans til de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Forskningsrådet fikk i 2016 også i oppdrag å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av pakkeforløp for kreft, for å undersøke hva som er optimal funksjonsfordeling, ut fra kvalitet, logistikk, pasienttilfredshet og ressursutnyttelse. En forskningsbasert evaluering av Omsorg 2020 og en følgeevaluering av rituell omskjæring på gutter er også satt i gang. Forskningsrådet utlyste oppdragene i januar 2017.

Komiteen mener at forskning og innovasjon er viktig for å styrke kvaliteten i helsetjenesten. Programmene i Forskningsrådet er viktige virkemidler for å oppnå dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det var enighet om å legge inn en ytterligere effektivisering for flere virksomheter på 0,2 prosent, i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag om en effektivisering på 0,5 prosent som del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Flertallet viser til at dette omfatter kap. 780 post 50, og vil utgjøre en reduksjon på 0,644 mill. kroner. Flertallet viser videre til at posten også, som følge av budsjettforliket, foreslås økt med følgende: 5 mill. kroner til Strategi for hjernehelse og 5 mill. kroner til ny senterordning for klinisk helseforskning. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 780 post 50 økes med 9,336 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag, og bevilges med 330,624 mill. kroner.

Flertallet mener de typiske hjernesykdommene får for liten oppmerksomhet til tross for at én av tre vil få en hjernesykdom i løpet av livet. En aldrende befolkning og mangel på effektiv behandling vil kunne føre til at vi vil ha 140 000 pasienter med demens i Norge i 2040. Flertallet mener derfor det haster med å løfte forskningsinnsatsen på feltet. I Norge har vi svært god forskning innen hjernesykdommer, med blant annet forskere som Edvard og May-Britt Moser, som mottok nobelprisen i medisin for sitt banebrytende arbeid. Dette til tross er vi ikke gode nok til å omskape forskningen til ny pasientbehandling. Flertallet støtter opp om at regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner årlig til denne typen senter, men mener det er behov for mer midler som vil sikre et raskere og etterlengtet løft. Flertallet mener at dersom universitetene, helseforetakene og bedriftene som samarbeider, legger inn tilsvarende ressurser som det bevilges over statsbudsjettet, vil dette sikre en historisk satsing for å utvikle ny diagnostikk og behandling mot Alzheimer/demens, ALS og MS. Flertallet viser til budsjettforliket og mener den økte bevilgningen bl.a. skal øke kunnskapen om amyotrofisk lateralsklerose (ALS), multippel sklerose (MS), demens, og sikre tilgang til flere kliniske studier til pasientene.

Flertallet viser til at internasjonalt forskningssamarbeid sørger for nødvendig kunnskap om antibiotikaresistens både i og utenfor Europa. Norge trapper nå opp forskningsinnsatsen mot antibiotikaresistens. Norges forskningsråd offentliggjorde 17. november 2017 en tildeling på 13 mill. kroner for å dekke norsk andel i tre europeiske forskningsprosjektet på antibiotikaresistens. Samtidig deltar Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet i flere nye prosjekter delfinansiert av EUs rammeprogram for forskning og utvikling – Horisont 2020. I tillegg ble det nettopp kunngjort seks nye forskningsprosjekter mellom Norge og India om antibiotikaresistens, hvor norsk andel utgjør 40 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen er tydelig på at Norge skal være en pådriver internasjonalt i kampen mot antibiotikaresistens. Økt kunnskap om forebygging og effektiv behandling er avgjørende for at vi skal beholde antibiotika som et fellesgode globalt. EU har definert antibiotikaresistens som en viktig del av sitt helseprogram under Horisont 2020 frem mot 2020. De har varslet utlysninger på rundt 1,8 mrd. kroner de nærmeste årene. Flertallet viser til at norske miljøer vil være viktige også her. Norske prosjekter har totalt fått rundt 4,6 mrd. kroner fra Horisont 2020, noe som er nær ambisjonen om en returandel på 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene. Dette er et resultat av langsiktig innsats fra norske forskningsmiljøer, bedrifter og offentlig sektor. Flertallet viser til at ca. 300 mill. kroner er hentet ut til helseutfordringen. Dette tilsvarer en returandel på 1,4 prosent av de tildelte midlene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener Norge bør ta en langt mer aktiv rolle i arbeidet for å motvirke antibiotikaresistens globalt, og samtidig sørge for tilstrekkelig forskning på nye typer antibiotika.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at utviklingen innen medisinsk teknologi og helse skjer i et rivende tempo, og det pågår mye helseforskning, herunder innenfor nye legemidler og nye behandlingsmetoder. Forskningen skjer i hovedsak i helseforetak, universiteter og høyskoler, instituttsektoren og privat helsenæring. Målet med HelseOmsorg21-strategien og regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien har vært å skape en målrettet og helhetlig innsats for det 21. århundre i hele verdikjeden, fra forskning til innovasjon og kommersialisering. En del av forskningen skjer i samarbeid mellom UH-sektoren og helseforetakene og i noe mindre grad mellom næringsaktører og helseforetak. Grunnforskning skjer primært ved universitetene. Sykehusene har med sin kompetanse og erfaring fra diagnostikk og pasientbehandling et hovedansvar for den pasientrettede kliniske forskningen, som ikke ivaretas av andre forskningsinstitusjoner. Sykehusene har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling (translasjonsforskning). Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten og bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for de økende forskjellene i makt og rikdom i Norge. Disse medlemmer viser til St.meld. 20 (2006–2007) om nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Den tiårige strategien er nylig avsluttet, og disse medlemmer mener det er viktig å videreføre og videreutvikle kunnskapen på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at regjeringens politikk forsterker, snarere enn motvirker, sosial ulikhet i helse. Disse medlemmer viser til en SSB-rapport om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester datert 20. juni 2017, der det nok en gang slås fast at det er sosial ulikhet i helse. Disse medlemmer merker seg at rapporten viser at inntekt ser ut til å være en sterkere markør for sosial ulikhet i bruk av helsetjenester enn utdanning. Disse medlemmer er kjent med at grupper med lav utdanning eller lav inntekt har en nesten dobbelt så høy sykelighet sammenliknet med grupper med høyere utdanning og inntekt – målt med ulike mål på helsetilstand. Disse medlemmer viser til at tannlegehjelp pekes på som et stort problem for grupper med lav inntekt. Disse medlemmer er av den oppfatning at når SSB sin kartlegging viser at inntekt spiller en større rolle enn utdanning, bør det være et varsko til regjeringen om deres lite omfordelende politikk og manglende vilje til å satse på universelle tiltak som for eksempel et skolemåltid hver dag. Disse medlemmer har videre merket seg at SSB peker på regjeringens prestisjereform Fritt behandlingsvalg som et eksempel på en rettighet som ikke nødvendigvis er et gode for pasienten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som viderefører arbeidet som ble startet i St.meld. nr. 20 (2006–2007), og som skal komme med forslag til ytterligere tiltak for å redusere klasseforskjellene i helse.»

Komiteen mener vi har langt igjen til likestilling i Norge. Dette vises blant annet ved manglende forskning på kvinnesykdommer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 4 mill. kroner til forskning på kvinnesykdommer.

3.28 Kap. 781 Forsøk og utvikling

Det foreslås bevilget 129,1 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 134,5 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det er foreslått en reduksjon i bevilgningen, i tillegg til flytting fra kap. 781 til henholdsvis kap. 732 og 740.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen i bevilgningen skyldes flytting av til sammen 11,5 mill. kroner til hhv. kap. 732 post 70 og kap. 740 post 1.

Komiteen merker seg at arbeidet med å forenkle og samle alle meldeordningene knyttet til pasientrelaterte hendelser videreføres, i tråd med tidligere stortingsmeldinger og -vedtak, samt forslag i Prop. 150 L (2017–2018) Ny helsetilsynslov. Komiteen støtter etableringen av et felles rammeverk for elektronisk rapportering av uønskede hendelser og arbeidet med portalen «En vei inn», som Helsedirektoratet har ansvaret for.

Komiteen merker seg at pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24–7, går inn i sitt siste år, og at programmet øker innsatsen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i sin siste del.

Komiteen viser til at Nasjonal kreftstrategi avsluttes i 2017. Bedre og mer effektiv utreding og behandling av kreftsykdommer er et viktig satsingsområde, og gjennomføring av tiltakene i strategien er viktige bidrag for å gjøre resultatene av norsk kreftbehandling bedre. Komiteen har spesielt merket seg det pågående arbeidet knyttet til å innlemme seneffekter, rehabilitering og fastlegens rolle i de nasjonale handlingsprogrammene for kreft som utgis av Helsedirektoratet.

Komiteen merker seg også arbeidet med å videreutvikle og forbedre pakkeforløpene for kreft, som ble utviklet for å følge opp Nasjonal kreftstrategi 2013–2017. Komiteen registrerer at pakkeforløp for psykisk helse og rus er under arbeid, og at det er gjort justeringer i tråd med innspill fra arbeidsgrupper, brukere og fagmiljøet. Komiteen merker seg at det er foreslått 5,3 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med utvikling av pakkeforløpene i 2018. Komiteen imøteser at barn som pårørende vil være et fokusområde i alle pakkeforløpene som utvikles innenfor psykisk helse og rus.

Komiteen registrerer at arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer nå anses som en ordinær forvaltningsoppgave, og at 2,2 mill. kroner flyttes fra kap. 781 til kap. 740 som følge av det.

Komiteen viser til at nødnett forventes å være satt i drift i hele landet i 2017, og at det derfor ikke er foreslått avsatt spesielle midler til sluttføring av prosjektet i budsjettet for 2018. Det foreslås å flytte 3 mill. kroner til kap. 740 post 1 til dekning av Helsedirektoratets faste forvaltningsoppgaver med nødnett.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har ivaretatt ansvaret for nasjonal koordinering av Helse- og omsorgsdepartementets del av ordningen Raskere tilbake. Direktoratet har i 2017 bistått de regionale helseforetakene i arbeidet med omlegging av Raskere tilbake-ordningen. Midlene knyttet til Raskere tilbake, er nå foreslått innlemmet i sykehusenes basisbevilgning og er ikke lenger synliggjort med egen post i Prop. 1 S (2017–2018) kap. 732.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at omleggingen av Raskere tilbake-ordningen medfører at alle pasientene rettighetsvurderes, noe som gir et mer likeverdig tilbud. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgsministeren ba de regionale helseforetakene i revidert oppdragsdokument i juni om å videreføre sine kjøp av helsetjenester i 2018 på samme nivå som i 2017, for å unngå brudd i behandlingsforløpene. Disse medlemmer legger derfor til grunn at de regionale helseforetakene vil sørge for å videreføre gode pasienttilbud, også i regi av private tilbydere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kritisk til omleggingen av ordningen «Raskere tilbake». Dette medlem viser til at ordningen har hjulpet mange sykmeldte tilbake i jobb. En undersøkelse Folkehelseinstituttet gjorde for Helse Sør-Øst fra mai 2017 viste at tre firedeler av svarerne samlet svarte at de hadde hatt stort eller svært stort utbytte av behandlingen de hadde fått, og halvparten svarte at behandlingen i stor eller moderat grad har ført til at de kan komme raskere tilbake i jobb. Disse medlemmer mener det er tidlig å legge om ordningen alt fra 2018, og at mer burde vært på plass før en foretok en slik omlegging. Dette medlem mener utviklingen må følges nøye, slik at omleggingen ikke svekker ordningen. Dette medlem mener ordningen må evalueres.

Komiteen merker seg at sekretariatet for Nye metoder flyttes til de regionale helseforetakene ved Helse Sør-Øst RHF fra 1. januar 2018. Flyttingen innebærer at det flyttes 4,4 mill. kroner fra kap. 781 post 21 til kap. 732 post 70.

Komiteen viser til at det planlegges en kampanje i 2018 for å få mer oppmerksomhet om muligheten for å si ja til organdonasjon, og støtter dette arbeidet.

Komiteen understreker viktigheten av lovendringer som er gjort for å sikre at helsepersonell på en systematisk og god måte yter hjelp og støtte til utsatte og sårbare barn når de er søsken til pasienter med alvorlige helseproblemer, eller etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Komiteen viser til Blå Kors sitt arbeid overfor barn som pårørende.

Komiteen merker seg at tilskuddet til Kreftlinjen økes fra 1,8 mill. kroner i 2017 til 2,5 mill. kroner i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 781 post 79 økes med 5,7 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag, og bevilges med 71,497 mill. kroner. Økningen skal øremerkes til Blå Kors Kompasset. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 3,5 mill. kroner til å etablere nytt kompass, 1 mill. kroner til styrking av det generelle arbeidet samt 1,2 mill. kroner til forskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og innledende merknader, der det vises til at Arbeiderpartiet har prioritert ytterligere 5 mill. kroner til en satsing på sentre for klinisk forskning, spesielt innenfor for hjernesykdommer, blant annet Alzheimer, ALS og MS.

Disse medlemmer er kjent med prosjektet I4Helse ved Universitetet i Agder, som vil kunne bli et viktig bidrag til forskning, innovasjon og implementering innen e-helse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge ytterligere 5,7 mill. kroner til Blå Kors Kompasset, hvorav 3,5 mill. kroner til å etablere nytt kompass, 1 mill. kroner til styrking av det generelle arbeidet samt 1,2 mill. kroner til forskning.

3.29 Kap. 783 Personell

Det foreslås bevilget 206,5 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 210,1 mill. kroner.

Komiteen viser til at personell utgjør om lag to tredeler av den samlede ressursinnsatsen i helse- og omsorgstjenesten, og at den dermed er svært personell- og kunnskapsintensiv. Kompetanseutvikling og utdanning av helsepersonell er viktig for innholdet og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen er derfor opptatt av at grunn-, videre-, etter- og spesialutdanningene må være innrettet slik at de møter pasientenes og tjenestenes behov i årene fremover.

Komiteen er fornøyd med at antall ansatte med helsefaglig utdanning i spesialisthelsetjenesten har økt sterkt de siste tiårene. Samtidig med utdanning av flere, må fremtidens personell- og kompetansebehov i spesialisthelsetjenesten løses ved nye arbeidsformer, bedre organisering og oppgavedeling samt gode elektroniske verktøy, og ny teknologi må innføres raskere og brukes i større skala for å effektivisere det daglige arbeidet i sykehusene.

Komiteen er kjent med at Helsedirektoratet overtok ansvaret for å autorisere helsepersonell utdannet i utlandet, og viser til at det i 2016 ble behandlet over 20 000 søknader om autorisasjon og lisens. Komiteen er kjent med forskrift om ny godkjenningsordning for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS og Sveits, som ble innført 1. januar 2017, og at Helsedirektoratet som følge av det har inngått avtaler om kurs i nasjonale fag og fagprøver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets vedtak onsdag 7. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at studenter som søker studiestøtte for utdanning i utlandet, blir informert om hvorvidt den aktuelle utdanningen kvalifiserer til autorisasjon eller andre godkjenninger som er nødvendige for å utøve yrket i Norge.»

Komiteen viser til at Helsedirektoratet tidligere i år mottok en avklaring fra ungarske myndigheter om at mastergraden Clinical and Health Psychologist fra Eötvös Loránd-universitetet (ELTE) i Ungarn ikke kvalifiserer for lovregulert yrkesutøvelse som psykolog i Ungarn. Komiteen viser til at Helsedirektoratet i denne forbindelse blant annet ba de fire universitetene som utdanner psykologer i Norge, om å utrede mulighetene for kompletterende opplæring ved norske utdanningsinstitusjoner. Vurderingene skal gjøres for alle de berørte ELTE-studentene.

Heltid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at regjeringen ikke har gjort nok i arbeidet mot ufrivillig deltid. Helsesektoren er fortsatt preget av et bilde med uholdbaret lave prosentstillinger og uforutsigbarhet for mange ansatte. Flertallet understreker at dette er et likestillingsproblem som har store konsekvenser for den enkelte arbeidstaker og for kvalitet i tjenestene. Hvis Norge på sikt skal sikres tilgang på kompetent arbeidskraft innenfor sektoren, er vi avhengige av å forvalte arbeidsressursene på en bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 38 mill. kroner til særskilte prosjekter som fremmer arbeidet for hele stillinger i kommune- og i spesialisthelsetjenesten. Formålet med midlene er å stimulere gode prosjekter og tiltak lokalt, for en best mulig forankring mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og ansatte. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der det fremgår at Arbeiderpartiets samlede på tiltak for en heltidskultur beløper seg til 90 mill. kroner i 2018.

Studie- og læreplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt bekymret for fremtidens tilgang på kompetent helsepersonell. Det er gjennom undersøkelser godt dokumentert at behovet for arbeidskraft i helsesektoren er økende i årene som kommer. Disse medlemmer mener dette må følges opp med tiltak og ressurser for flere lære- og studieplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er satt av midler til et lærlingeløft samt økte overføringer til utdanninginstitusjonene for flere studieplasser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer 50 mill. kroner til 1 000 nye fagskoleplasser, 150 mill. kroner til basisfinansiering av universiteter og høyskoler og 125 mill. kroner til nye studieplasser, herunder 100 studieplasser i musikkterapi og 40 i medisin.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2018 foreslår å styrke helsefagutdanningene og opprette 500 nye studieplasser innenfor sykepleie, 100 innenfor helsesøster, 50 nye plasser innenfor medisin og 25 nye plasser innenfor jordmorutdannelsen. Dette medlem viser til videre til at praksisplasser er avgjørende for kvaliteten på utdannelsen, og det er viktig at også de kommunale helsetjenestene kan tilby praksisplasser. Kristelig Folkeparti vil derfor at det opprettes en ny søknadsbasert ordning for kommunal tilrettelegging for fastlege-, sykehjems- og helsestasjonspraksis. I tillegg tar Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett til orde for at det opprettes 30 studieplasser innenfor psykologi ved Ansgarskolen i Kristiansand og 15 desentraliserte sykepleie studieplasser ved VID vitenskapelige høgskole.

LIS-stillinger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en underdekning av LIS-stillinger sett i forhold til fremtidens behov for spesialister utdannet i Norge. Disse medlemmer viser til at samtidig som vi har behov for flere legespesialister, står flere kvalifiserte norske leger i kø for å starte spesialistutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 46 mill. kroner til flere LIS-stillinger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der de offentlige sykehusene styrkes med 530 mill. kroner og 30,6 mill. kroner er begrunnet i 20 flere LIS1-stillinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 86,62 mill. kroner til 54 nye LIS1-stillinger.

Etter- og videreutdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener lederutdanning er viktig, og at Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten kan bidra til dette. Samtidig vil disse medlemmer understreke betydningen av at det finnes ordninger for etter- og videreutdanning av ansatte som står i det daglige arbeidet i førstelinjen i kommunehelsetjenesten, slik at disse får mulighet til å styrke egen kompetanse. Disse medlemmer mener oppgavene blir stadig mer krevende når kommunene skal gi helsehjelp og pleie til et økende antall eldre mennesker.

Disse medlemmer mener det må vurderes om staten skal ta en større del av lønnskostnadene for å styrke kompetansen i helse-, pleie- og omsorgstjenesten i langt flere kommuner enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om staten skal ta en større prosentandel av lønnskostnadene for etter- og videreutdanningen for kommunesykepleiere for å styrke kompetansen i helse-, pleie- og omsorgstjenesten i flest mulig kommuner over hele landet, og ber regjeringen komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.»

Disse medlemmer har merket seg at statsminister Erna Solberg i valgkampen i 2015 lovet etter- og videreutdanning til 15 000 sykepleiere og 15 000 helsefagarbeidere. Det ble i denne konteksten aldri pekt på at grunnutdanning var en del av løftet. I Prop. 1 S (2017–2018) kan ikke disse medlemmer se at dette er fulgt opp ut over det som er lovet over en rekke småposter som samlet utgjør Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer er av den oppfatning at et slikt tydelig løfte skaper en forventning både om oppfølging og om eksplisitte bevilgninger for å nå målet. Behovet for et kompetanseløft blant ansatte i sektoren er helt avgjørende for å lykkes med de omsorgsoppgavene vi står overfor med flere eldre, mer sammensatte lidelser og en utvikling mot kortere liggetid på sykehus og mer oppfølging og behandling i kommunehelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å satse på helsefagarbeidere, da vi trenger flere helsefagarbeidere i fremtiden og fordi det vil være med og løfte kvaliteten i tilbudet til våre syke og eldre. Flertallet viser til at løftet om grunn- og videreutdanning til 15 000 helsefagarbeidere ble gitt i 2015 og skal innfris innen 2020. Flertallet viser til at bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning er økt med 25 mill. kroner i budsjettet for 2018, og at disse midlene er en del av Kompetanseløft 2020. Flertallet viser videre til at nærmere 4 300 kandidater fullførte en grunn- eller videreutdanning i 2016, i tillegg til at nærmere 9 400 var under utdanning. Flertallet viser til at Helsedirektoratet har estimert at om lag 6 300 av disse var nye kandidater i 2016.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen har lagt frem en sak om legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur i Prop. 1 S (2015–2016) og i Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Dette flertallet har i denne prosessen merket seg at stortingsflertallet gjennom behandling av Prop. 81 L (2014–2015) om endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven (spesialistutdanningen m.m.) ga regjeringen fullmakt til å endre spesialistutdanningen før innhold og organisering var gjort kjent for Stortinget, noe dette flertallet mener er uheldig når vi ser hvilken vei utviklingen nå går. Dette flertallet er kjent med at en konsekvens av å gjennomføre den planlagte endringen i spesialitetsstrukturen for leger er at generell kirurgi faller bort som egen spesialitet, og at den kirurgiske virksomheten splittes opp i flere hovedspesialiteter. En konsekvens av dette kan være en mangel på kirurger som kan dekke vaktberedskap på små og mellomstore sykehus. Dette kan igjen tvinge fram utilsiktede strukturendringer i helsesektoren. På denne bakgrunn ble følgende forslag fremmet – sammen med Kristelig folkeparti og Senterpartiet – i Innst. 280 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen raskt starte en utredning om en modul som sikrer at leger med ulike kirurgiske hovedspesialiteter kan få tilleggsspesialitet innen generell- og akuttkirurgi og/eller videreføring av spesialiteten i generell kirurgi med et justert innhold mot generell kirurgi og akuttkirurgi, for å sikre tilstrekkelig antall kirurger som kan gå i generell spesialistvakt, samt legge til rette for tiltak for å sikre rekruttering av kirurger til lokalsykehus.»

Dette flertallet viser til at forslaget ble nedstemt.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har bedt Legeforeningen om å lage forslag til læringsmål for en kirurgisk spesialitet som kan ivareta generalistkompetansen ved mindre sykehus. Komiteen viser til at Helsedirektoratet oppgir at direktoratet vurderer det slik at det fortsatt kan være behov for en egen kirurgisk spesialitet for å sikre at generalistkompetansen og vaktberedskapen ved mindre sykehus ivaretas. Komiteen mener det er helt nødvendig og derfor svært gledelig at Helsedirektoratet nå går inn for en egen spesialitet i akuttkirurgi/generell kirurgi.

3.30 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Det foreslås bevilget 5 723 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 5 605,2 mill. kroner.

Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til spesialist- og psykologhjelp, tannbehandling og private laboratorier og røntgeninstitutt etter folketrygdloven kapittel 5.

Post 70 Spesialisthjelp

Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende legespesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak (avtalespesialister). Komiteen registrerer at de regnskapsførte utgiftene økte med 64 mill. kroner fra 2015 til 2016, tilsvarende 3,6 prosent, noe som kan forklares med aktivitetsøkning i form av flere konsultasjoner, endringer i takster og egenbetaling og endringer i takstbruken, f.eks. ved overgang til lengre konsultasjoner eller andre typer konsultasjoner enn tidligere. Volumveksten forklarer 2,7 prosent av veksten, takstoppgjøret i 2017 økte honorartakstene med vel 1,6 prosent, og helårsvirkningen av dette er innarbeidet i budsjettet for 2018.

Post 71 Psykologhjelp

Komiteen viser til at utgifter til psykologhjelp hos privatpraktiserende psykologspesialist dekkes etter folketrygdloven § 5-7 med forskrifter, at stønaden ytes etter fastsatte takster, og at pasienten vanligvis må betale egenandel, bortsett fra ved behandling av barn og ungdom under 18 år, ved hiv-infeksjon og ved visse former for krisepsykologisk behandling. Komiteen merker seg at de regnskapsførte utgiftene til privatpraktiserende psykologer økte med 16 mill. kroner til 276 mill. kroner i 2016, tilsvarende 6 prosent, noe som skyldes bl.a. takstoppgjøret i 2016, som ga et påslag på takstene på 2,7 prosent og en anslått volumvekst på 4,6 prosent. Helårsvirkningen av oppgjøret er innarbeidet i budsjettet.

Post 72 Tannbehandling

Komiteen viser til at utgifter for tannbehandling dekkes etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven §§ 5-6, 5-6a og 5-25, og at trygdens utgifter til stønad til tannbehandling har økt med 11 mill. kroner fra 2015 til 2016 (0,5 prosent).

Komiteen registrerer at endring i stønadsordningen til tannbehandling til personer med nedsatt evne til egenomsorg ved varig somatisk eller psykisk sykdom, eller ved varig nedsatt funksjonsevne, og de resterende deler av utgiftsveksten har sammenheng med volumvekst, prisjustering og endret takstbruk.

Komiteen merker seg at utgiftsveksten man så i 2015, flatet ut i 2016. Komiteen viser til at takstbeløpene for stønad til implantater, kroner og broer er betydelig høyere enn slike takster i Sverige, og noterer at takstene foreslås redusert med 6 mill. kroner i budsjettet. Det samme gjelder framstilling av gipsmodeller som foreslås redusert med til sammen 10,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg bak presiseringen av stønadsordningen som medfører at det fremstår mer tydelig hvem som faller og ikke faller inn under ordningen. Dette medfører en innsparing for folketrygden på om lag 30 mill. kroner. Samtidig styrkes tilbudet til tortur- og overgrepsofre samt personer med odontofobi med 20 mill. kroner.

Komiteen vil bemerke at det i Prop. 1 S (2017–2018) legges opp til at takster for stønad til tannbehandling i folketrygden økes generelt med om lag 1,7 prosent neste år. Dette er lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst og innebærer en innsparing for folketrygden på om lag 25,7 mill. kroner. Videre legges det opp til en innstramming i praktiseringen av vilkårene for stønadsordningen for tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Det er anslått at dette vil medføre en innsparing for folketrygden på om lag 30 mill. kroner. Komiteen merker seg at dette kan medføre at en del pasienter vil få økt egenbetaling ved tannhelsebehandling. Komiteen ser det som positivt at det settes av 20 mill. kroner til behandling av tortur- og overgrepsofre og personer med odontofobi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg den underreguleringen av refusjonstakstene regjeringen legger opp til. Disse medlemmer er sterkt bekymret over at regjeringen kutter 30 mill. kroner i stønadsordningen for tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer mener det ikke bør foretas en slik innsnevring. I pasientgruppen med odontofobi finnes mange med alvorlige tannlidelser. Disse medlemmer mener forslaget gir fare for en betydelig svekkelse av tilbudet til denne gruppen, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsatt inkludere odontofobi i vilkårene for trygderefusjon etter § 1 pkt. 14 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom.»

Disse medlemmer viser til Den norske tannlegeforenings høringsinnspill, der de sier at regjeringens foreslåtte kutt rammer de mest sårbare pasientgruppene, og at på sikt vil det føre til større utgifter både for pasientene og det offentlige. Tannlegeforeningen peker også på at regjeringens forslag er i strid med den tverrpolitiske enigheten om at det er behov for å styrke refusjonsordningen på tannhelsefeltet for sårbare pasientgrupper.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Tannlegeforeningens beskrivelse av pasientgruppen det gjelder. Disse har diagnose fra lege eller psykolog, for eksempel på spesifikk fobi (alvorlig odontofobi), et tannbehandlingsbehov som er større enn hva som er forventet, og den dårlige tannhelsen skyldes manglende egenomsorg som ikke å kunne oppsøke tannbehandling eller mestre daglig tannpuss. Disse medlemmer viser til at refusjonsordningen er relativt ny, og at Tannlegeforeningen mener det var forventet at det var et stort udekket behov i befolkningen. Disse medlemmer mener at økningen i refusjoner kan skyldes dette. Disse medlemmer mener at regjeringen når den viser til overforbruk, burde dokumentere dette ut over at andelen refusjoner har gått opp. Dette medlem viser til at diagnosen odontofobi selvsagt skal gis av lege eller psykolog, og at dette skal være vilkår for stønad etter § 14. Disse medlemmer vil understreke at de nasjonale kompetansesentrene ikke vil ha kapasitet til å behandle alle med odontofobi, og at oppfølgingen uansett bør kunne skje hos private tannleger slik som i dag. Disse medlemmer vil også påpeke at for en god del av disse pasientene vil det være svært krevende, ja kanskje uaktuelt, å måtte reise til et nasjonalt kompetansesenter for behandling og ikke kunne få hjelp hos sin egen tannlege som man har fått et tillitsforhold til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt partis alternative budsjett, der man retter opp i regjeringens usosiale kutt ved å legge tilbake til sammen 30 mill. kroner til de mest sårbare gruppene innenfor tannhelsefeltet. 10 av disse millionene er øremerket pasienter med odontofobi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at helse er noe vi som hovedregel finansierer i fellesskap i Norge. For å sikre at alle skal ha tilgang på gode helsetjenester er egenbetalingene jevnt over lave, og størsteparten av kostnadene er finansiert gjennom bidrag til fellesskapet. Vi yter etter evne og får helsetjenester etter behov. Dette medlem viser til at vi får hjelp om vi brekker armen, men ingen hjelp om vi knekker en tann. Stor grad av kommersialisering og høyt kostnadsnivå, kombinert med at de fleste må betale regningen selv, gir store klasseskiller. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår å starte innfasingen av tannhelse i egenandelsordningen. Partiet foreslår en høykostnadsbeskyttelse der 25 prosent av kostnadene over 10 000 kroner dekkes av fellesskapet.

Dette medlem mener mer må gjøres for folks tannhelse, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for Stortinget om klasseskillene i tannhelse og foreslå tiltak for å sikre flere tilgang på tannhelsebehandlingen de trenger.»

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Komiteen viser til at private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt inngår i det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester, og at formålet med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til undersøkelse og behandling ved private laboratorier eller røntgeninstitutt. Komiteen merker seg at utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt økte med 58 mill. kroner, eller 7,3 prosent, i 2016. Komiteen noterer at de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiografiområdet underreguleres med i gjennomsnitt 1 prosent. Dette ses på bakgrunn av ønsket om å stimulere til økt effektivisering på området.

3.31 Kap. 2751 Legemidler mv.

Det foreslås bevilget 12 186,5 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 12 149,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak dekker folketrygdens utgifter til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler.

Videre viser komiteen til at regelverket skal sikre refusjon av utgifter for pasienter med alvorlig sykdom eller med høy risiko for sykdom, hvor det er eller kan bli nødvendig med langvarig medikamentell behandling.

Komiteen merker seg at helseforetakene får ansvar for finansiering av legemidler til behandling av alvorlig astma, legemidler til behandling av mastocytose, legemidler til behandling av hiv og hepatitt B og gjenværende legemidler til behandling av hepatitt C. Bevilgninger til disse legemidlene foreslås overført fra legemidler under folketrygden til helseforetakene. Den samlede bevilgningen til legemidler foreslås redusert med 20 mill. kroner, da bevilgningen til helseforetakene foreslås økt med 766 mill. kroner, men bevilgningen til legemidler foreslås redusert med 786 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen er i tråd med beregnede utgifter, men at omleggingen vil gi helseforetakene tilgang til flere rabatter, noe som vil føre til lavere utgifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener folk skal få legemidlene de trenger for å leve friske, frie liv. Folk skal få legemidler som er godkjent og utskrevet av legen. De har vært sikret dette gjennom finansiering fra folketrygden. Dette medlem er imot regjeringens forslag om å kutte 20 mill. kroner fra legemidler og imot å flytte ansvaret vekk fra den garanterte folketrygden.

Komiteen ønsker at flest mulig skal få tilgang på medisinene de trenger. Det er en utfordring at noen medisiner blir så dyre at de ikke kan tas inn i det norske helsevesenet. Komiteen mener det er viktig å jobbe for å redusere prisene på legemidler mest mulig, slik at flest mulig kan få hjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen, der Stortinget vedtok følgende overordnede målsettinger:

  • Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler

  • Legemidler skal ha lavest mulig pris

  • Likeverdig og rask tilgang til legemidler

  • Legge til rette for forskning og innovasjon

Flertallet viser til at det er etablert et nordisk samarbeid om informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet, og at det er i ferd med å utvikles en dialog med europeiske land på området.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet under behandlingen av Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter) Prop. 83 L (2015–2016), jf. Innst. 311 L (2015–2016) og Lovvedtak 73 (2015–2016) fremmet forslag om at regjeringen skulle ta initiativ til et internasjonalt arbeid for å sikre åpenhet i legemiddelmarkedet. Dette medlem viser også til at Senterpartiet under behandlingen av prioriteringsmeldingen, Innst. 57 S (2016–2017), jf. Meld. St. 34 (2015–2016), foreslo at regjeringen skulle fremme en sak for Stortinget som sikrer åpenhet om legemiddelpriser og rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten.

Komiteen viser for øvrig til at Helse- og omsorgsdepartementet i sommer ba de regionale foretakene om å legge til rette for raskere metodevurdering, samt presiserte at unntaksordningen for sykehusfinansierte kostbare legemidler skal gjøres bedre kjent og praktiseres mer likt i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener gratis prevensjon er viktig for å hindre uønsket graviditet og for å sikre kvinner kontroll over egen kropp. Kvinner under 16 år er foreløpig unntatt fra refusjonsordningen for gratis prevensjon. Disse medlemmer mener at også kvinner under 16 år bør få støtte til å sikre seg mot uønsket graviditet. Kvinner under 16 år har sjelden mye penger, og det kan være vanskelig å be foreldre om økonomisk hjelp til prevensjon, da kvinnene kanskje ikke ønsker å informere foreldrene om at de er seksuelt aktive. Resultatet kan bli flere uønskede graviditeter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at østrogentilskudd kan hjelpe mot såre og tørre slimhinner etter kreftbehandling, og at dette dekkes av blåreseptordningen. Kvinner som har hatt livmorhalskreft eller brystkreft, kan imidlertid ikke ta østrogentilskudd for å motvirke såre og tørre slimhinner, da dette øker risikoen for spredning av sykdommen. Alternativet for disse kvinnene kan være stikkpiller som Repadina og Replens, men disse dekkes ikke av blåreseptordningen. Disse medlemmer mener dette er urimelig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alternativ til østrogentilskudd for bivirkninger etter kreft innlemmes i blåreseptordningen for kreftpasienter som har hatt livmorhalskreft eller brystkreft.»

3.32 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Det foreslås bevilget 6 187,7 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 6 067,6 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det foreslås å øke egenandelstak 1 med 53 kroner fra 2 205 kroner til 2 258 kroner, og å øke egenandelstak 2 med 35 kroner fra 1 990 kroner til 2 025 kroner. Videre merker komiteen seg at det foreslås å øke egenandelene for lege-, psykolog-, og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 1,8 prosent. Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler under takordningene økes fra 1. juli som svarer til en økning på knapt 0,9 prosent for året under ett.

Komiteen viser til oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 108.51 (2016–2017), 5. desember 2016, truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 komme med en vurdering av å slå sammen egenandelstak 1 og egenandelstak 2 til et felles egenandelstak med en øvre ramme på 3000 kroner.»

Komiteen merker seg at departementet kommer frem til at pasienter innenfor dagens tak 2-områder vil tjene på en sammenslåing av tak 1 og 2. Likeledes vil de fleste pasienter innenfor dagens tak 1-ordning tape på en sammenslåing av takene. Regjeringen anbefaler på bakgrunn av Helsedirektoratets gjennomgang og vurderinger gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) at ordningen med to egenandelstak videreføres i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av lave egenandeler innen helse- og omsorgstjenesten. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov, og ikke personlig økonomi, som avgjør hva slags hjelp den enkelte får. Disse medlemmer peker på at lave egenandeler og skjermingsordninger for utsatte grupper er viktige for at alle skal ha mulighet til å bruke den offentlige helsetjenesten, og for å motvirke ulikhet i helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II senket egenandelene med rundt 600 mill. kroner, og er kritiske til at regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet i flere runder har økt egenandelene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at da Stortinget fjernet sykdomslisten og innførte egenandel for alle når det gjelder fysioterapitjenester, var tilbakemeldingene på dette svært negative og begrunnet med at dette i høy grad rammet de sykeste pasientene. Disse medlemmer viser til at mange som var fritatt fra egenandeler, er kronikere med høye sykdomsutgifter, og at mange er uføretrygdede med anstrengt økonomi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 308 mill. kroner for å gjeninnføre gratis fysioterapi for brannskadde, kreftopererte, lamme og andre som sto på den såkalte diagnoselisten.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å skjerme de aller sykeste fra dobbel egenandel, selv om det vil innebære at mange av oss må betale noe mer med en sammenslåing av egenandelstakene. Dette medlem mener at dette harmonerer med en grunnleggende sosialliberal verdi om å sikre gode ordninger til dem som trenger det mest. Dette medlem var derfor fornøyd med vedtaket fra budsjettbehandlingen i desember 2016 om at regjeringen skulle komme til tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag til harmonisering av egenandelstak 1 og 2 i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, noe det ikke ble levert på. Dette medlem mener fortsatt at egenandelene må harmoniseres, noe som vil være en god modell som skjermer de sykeste. For dette medlem er det viktig med en sosial innretting på ordningen som tar mest hensyn til dem som både har dårlig økonomi og et stort behov for helsetjenester. Dette medlem mener at denne samordningen må skje snarest mulig.

Komiteen merker seg at utgiftene til refusjon av egenandeler økte fra 4 167 mill. kroner i 2015 til 4 597 mill. kroner i 2016, en økning på 10,3 prosent.

I 2016 ble det utstedt 1 221 000 frikort under egenandelstak 1-ordningen. De store egenandelsøkningene i 2016 sammen med uendret egenandelstak, resulterte i 81 000 flere frikort enn i 2015, en økning på 7,1 prosent. Tall fra Nav for 2015 viser at andelen frikortkmottakere med alders- og uførepensjon er 54 prosent.

I 2016 mottok 45 170 frikort under egenandelstak 2. Dette er en økning på 0,7 prosent. Fra 2017 er det gjort flere endringer som påvirker egenandelstak 2-ordningen, og komiteen vil trekke frem endringen knyttet til avvikling av sykdomslisten som gav fritak for egenandel ved fysioterapi.

Komiteen viser til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 342 (2016–2017), 19. desember 2016, som ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst.11 S (2016–2017).

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke konsekvenser avviklingen av diagnoselisten får for studenter og pasienter med lav inntekt kombinert med kronisk sykdom, og komme tilbake til Stortinget med denne vurderingen i forbindelse med Prop. 1 S (2017–2018).»

Komiteen viser til vurderinger gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) knyttet til konsekvenser for studenter og pasienter med lav inntekt kombinert med kronisk sykdom. Informasjonsgrunnlaget for å vurdere konsekvensene av å avvikle diagnoselisten for de aktuelle gruppene er begrenset. Komiteen merker seg likevel at det ut fra tilgjengelig materiale ser ut til at avvikling av sykdomslista har medført noe redusert forbruk av fysioterapitjenester blant tidligere sykdomslistebrukere. Komiteen merker seg at departementet understreker at tallgrunnlaget for analysen kun er fem måneder, og tendensen i retning av redusert behandlingsvolum kan bli motvirket av endret forbruk når pasientene mottar frikort, og at det derfor er for tidlig å trekke endelige konklusjoner om konsekvenser for forbruk på bakgrunn av tall fra første fem måneder etter at ny ordning trådte i kraft. Det er nødvendig med data for et helt kalenderår for å kunne gjøre bedre sammenlikninger med tidligere års forbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mange har behov for fysioterapi. Disse medlemmer viser til at det tidligere kun var brukere som hadde sin sykdom på diagnoselisten, som fikk tilbud om gratis fysioterapi. Disse medlemmer mener den nye ordningen, hvor det er pasientens behov for behandling som avgjør behovet for fysioterapi, er mer rettferdig og i tråd med resten av helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at egenandelene for barn opp til 16 år er fjernet, og at egenandelstak 2 er senket. Disse medlemmer viser videre til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, som vil gi mange pasienter et bedre tilbud.

3.33 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Det foreslås bevilget 6 918,8 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 6 763 mill. kroner.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker folketrygdens utgifter til fastlønnsordningen for fysioterapeuter, allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp, kiropraktorbehandling og logopedisk og ortoptisk behandling etter folketrygdloven kapittel 5.

Post 62 Fastlønnsordningen fysioterapeuter

Komiteen viser til at det ytes et særlig tilskudd til kommuner som ansetter fastlønte fysioterapeuter, som gis i stedet for trygderefusjoner. Komiteen ser positivt på at det er sendt på høring et forslag om å endre vilkårene for fastlønnstilskudd med sikte på å gjøre fysioterapeuttjenesten mer fleksibel for de mindre kommunene og beholde kvalifisert personell.

Post 70 Allmennlegehjelp

Komiteen registrerer at det anslås en volumvekst i allmennlegetjenesten for 2018 på 3 prosent, basert på veksten tidligere år. I forbindelse med beslutningen om å innføre krav om spesialisering for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, har komiteen merket seg at det foreslås å omdisponere 2,5 mill. kroner for å fremme allmennpraktiserende legers videreutdanning og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forskjellene i makt og rikdom øker. Disse medlemmer mener det er spesielt alvorlig at andelen barn i fattige familier øker. Disse medlemmer mener alle barn skal ha like god tilgang på helsetjenester, uansett hvor mye foreldrene tjener.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at økonomi ikke skal være en terskel for barn og ungdom i møte med helsetjenesten, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer 39 mill. kroner for å fjerne egenandelene på fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår 47,6 mill. kroner for å frita også barn mellom 16 og 18 år for egenandeler for allmennlegehjelp, som første ledd i en opptrappingsplan for å frita barn for egenandeler innen helse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at likeverdig tilgang på helsetjenester er grunnleggende i velferdssamfunnet og deler bekymringen over at de sosioøkonomiske forskjellene i befolkningen er økende. Norge har store sosiale helseforskjeller, og barn er en sårbar gruppe uten egen inntekt. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å frita alle barn opp til 18 år for egenandeler for allmennlegehjelp fra 2019.»

Post 71 Fysioterapi

Komiteen viser til at egenandeler ved fysioterapi inngår i ordningen med egenandelstak 2, og at folketrygdens utgifter til fysioterapi fra 2015 til 2016 økte med 2,7 prosent til 1 974 mill. kroner.

Komiteen ser det som positivt at etablering av frisklivssentraler i kommunene har bidratt til økning i det forebyggende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Norsk Fysioterapeutforbund i at det bør gjennomføres en undersøkelse av ventelister hos kommunale fysioterapeuter, som også omfatter avtalefysioterapeutene. Disse medlemmer viser til at disse ventelistene mange steder er lange, og at det er lite kunnskap om hvem som står på venteliste, og hvor lange ventelistene er mv., slik Norsk Fysioterapeutforbund beskriver i sitt høringsinnspill til komiteen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at habilitering og rehabilitering kan være helt avgjørende for livskvaliteten og mulighetene man har. Dette medlem mener fellesskapet skal stille opp for dem som trenger det mest for å sikre dem like gode muligheter som andre, og at dette er nødvendig likestillingspolitikk. Dette medlem viser til at regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet fjernet gratis fysioterapi for lamme, kreftopererte, amputerte og andre på diagnoselista.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for å styrke habiliteringen og rehabiliteringen, herunder fysioterapi. Planen skal sikre at flere diagnoser omfattes av ordningen med gratis behandling.»

Post 72 Jordmorhjelp

Komiteen viser til at leger og jordmødre som utfører svangerskapskontroller i helsestasjon, etter folketrygdloven utløser refusjon til kommunen etter respektive refusjonsordninger, likedan jordmorhjelp ved fødsler utenfor institusjon. Regionale helseforetak fikk ansvar for beredskap for følgetjeneste og for selve følgetjenesten fra 2010. Folketrygden har allikevel dekket enkelte tjenester utført av jordmor. Komiteen har merket seg at ansvarsforholdet mellom folketrygden og de regionale helseforetakene nå skal tydeliggjøres, og at ansvaret for fødsler under transport skal overføres til de regionale helseforetakene.

Post73 Kiropraktorbehandling

Komiteen viser til at regjeringen har opphevet den tidligere stønadsberettigede antallsbegrensningen i folketrygden på inntil 14 behandlinger, som et tiltak i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, og i snitt mottar pasientene 5,6 behandlinger årlig. Komiteen har merket seg at antallet kiropraktorer som hadde oppgjør med Helfo, økte med 5,6 prosent fra 2015 til 2016.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Komiteen viser til at denne bevilgningen dekker utgifter til behandling hos privatpraktiserende logoped og audiopedagog, samt privatpraktiserende ortoptist, og at de samlede utgiftene økte med 8 prosent i 2016 sammenlignet med 2015.

3.34 Kap. 2756 Andre helsetjenester

Det foreslås bevilget 723 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 680 mill. kroner.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 723 mill. kroner til henholdsvis helsetjenester i annet EØS-land (23 mill. kroner), helsetjenester i utlandet mv. (485 mill. kroner) og helsetjenester til utenlandsboende (215 mill. kroner). Bevilgningene dekker folketrygdens utgifter til helsetjenester i annet EØS-land, i utlandet og til utenlandsbeboende etter folketrygdloven kapittel 5.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Komiteen viser til at utgiftene til helsetjenester i annet EØS-land var på 21 mill. kroner i 2016, 18 mill. kroner i 2015 og 10,5 mill. kroner i 2014. Rapporteringen fra Helfo viser at det i all hovedsak er blitt refundert utgifter til tannbehandling ved sykdom på denne posten. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil avslutte ordningen med å finansiere helsereiser til utlandet i tilfeller der tilsvarende behandling kan gis innen frist og på forsvarlig vis i Norge, og har foreslått dette i Stortinget, jf. Representantforslag om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, Dokument 8:2 S (2016–2017), jf. Innst. 170 S (2016–2017).

Post 71 Helsetjenester i utlandet

Komiteen viser til at Helfo Utland har inngått avtale med et utenlandsk selskap om administrasjon av refusjon for helsetjenester for en del medlemmer av folketrygden som oppholder seg i USA, samt at regjeringen har gitt forskrift som avskjærer retten til stønad til helsetjenester fra folketrygden for personer som er sikret rett til dette etter gjensidighetsavtale med annet land. Dette har gitt reduksjon i folketrygdens utgifter til helsetjenester i utlandet etter denne refusjonsordningen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

3.35 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Det foreslås bevilget 234 mill. kroner for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgingen i saldert budsjett for 2017 var 235 mill. kroner.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at 4 mill. kroner bevilges til oppstartsveiledning i apotek. Regjeringen foreslår også at bevilgningen knyttet til gradvis avvikling av bidrag til legemidler reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at arbeidet med å avvikle ordningen med bidrag til legemidler er i gang. Disse medlemmer vil understreke at intensjonen bak ordningen med individuell stønad må ivaretas i det oppfølgende forskriftsarbeidet. Disse medlemmer viser for øvrig til forslaget om at finansieringsansvaret for legemidler skal følge behandlingsansvaret, og legger til grunn at de fleste nye legemidler for sjeldne, alvorlige tilstander som kunne ha vært aktuelle for individuell stønad, vil bli finansiert av sykehusene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet under behandlingen av prioriteringsmeldingen, Innst. 57 S (2016–2017), jf. Meld. St. 34 (2015–2016), foreslo å opprettholde den generelle bidragsordningen, men at dette forslaget ble nedstemt.

Post 70 Bidrag

Komiteen viser til at posten skal bidra til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover. Utgiftene til bidragsordningen var 201 mill. kroner i 2016. Komiteen viser til at for utgifter som overstiger 1 825 kroner i 2017 og 1 858 kroner i 2018, ytes bidrag som hovedregel med 90 prosent. Mange formål dekkes etter andre regler og satser.

Komiteen viser til at bevilgningen på 5 mill. kroner til en prøveordning med inhalasjonsveiledning for pasienter med astma og kols foreslås videreført.

Komiteen viser til at regjeringens forslag om oppstartsveiledning i apotek er godt mottatt blant høringsinstansene. Komiteen understreker forutsetningene for innføring av ordningen som er beskrevet i Prop. 1 S (2017–2018).

Komiteen viser til at Prioriteringsmeldingen som forrige storting behandlet (Meld. St. 34 (2015–2016)), slo fast at vurderinger av nytte, ressursbruk og alvorlighet skal ligge til grunn for prioriteringsbeslutninger, for legemidler som ellers i helsetjenesten. Komiteen viser til at bidragsordningen for legemidler ble foreslått avviklet i forslag til endringer i regelverket for folketrygdens finansiering av legemidler. Dette forslaget har vært på høring, og det er gjennom høringen kommet fram at flere er bekymret for at avvikling av ordningen vil føre til at mange pasienter som i dag får dekket sine kostnader gjennom bidragsordningen, må dekke sine medisinkostnader selv. Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) legger opp til en mer gradvis avvikling av ordningen og foreslår at bidragsordningen avvikles for nye pasienter. Det informeres i Prop. 1 S (2017–2018) om at regjeringen vil se nærmere på hvordan ordningen kan innrettes for å ivareta brukere som allerede får bidrag, og som ikke vil få behandlingen dekket av andre finansieringsordninger etter endringene i blåreseptordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet foreslår at kap. 2790 post 70 økes med 13,8 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag og bevilges med 247,8 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 9,5 mill. kroner til å utvide ordningen med gratis prevensjon til kvinner fra 20 til 21 års alder og 4,3 mill. kroner til habiliteringskurs i regi av Blindeforbundet, slik at Blindeforbundet kan arrangere flere kursdøgn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker viktigheten av tilgjengelig prevensjon for god seksuell helse og for å forebygge uønsket abort. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet setter av 9,5 mill. kroner til å utvide ordningen med gratis prevensjon med ett årskull.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner innenfor habilitering og rehabilitering i hovedsak skal gis gjennom tilskuddsordninger der alle kan søke på like vilkår, ikke med øremerking over statsbudsjettet.

Tjenester i apotek

Komiteen viser til at oppstartsveiledning i apotek foreslås innført med forutsetning om at det er pasientens lege som kan rekvirere oppstartsveiledning fra apoteket til pasienter med hjerte- og karsykdommer og til de pasienter som skal starte behandling med perorale blodfortynnende legemidler, legemidler til behandling av høyt blodtrykk og/eller kolesterolsenkende statiner, og som er forventet å ha etterlevelsesutfordringer. Komiteen ser at det kan være hensiktsmessig at også pasientene selv skal ha mulighet til å initiere tjenesten på apoteket. En slik løsning vil kunne sikre at pasientens behov i større grad ivaretas. Komiteen foreslår derfor at det som en prøveordning åpnes for at pasienten selv får mulighet til å be om oppstartsveiledning uten henvisning fra lege. Dersom en slik løsning viser at kostnadene blir høyere enn det som er lagt til grunn i bevilgningen, vil forutsetningene for tjenesten måtte revurderes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil også understreke behovet for praktisk tilrettelegging på apotekene. Det er svært viktig at hensynet til pasienten ivaretas ved at det legges til rette for private veiledningssamtaler i lokaler der øvrige kunder ikke overhører samtalen.

Avvikling av bidrag til legemidler

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at partiene i sine alternative budsjetter for 2018 foreslår at ytterligere 10 mill. kroner bevilges over denne posten.

Disse medlemmer frykter at omleggingen ikke ivaretar alle som trenger offentlig støtte til medisiner de har behov for, og mener derfor at avviklingen bør stoppes. Dersom en endring skal foretas, mener disse medlemmer at vi må være trygge på at alle de som trenger det, er godt ivaretatt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til arbeidet som gjøres i regi av Norges Blindeforbund når det gjelder habilitering for synshemmede. Et mer digitalt samfunn krever mer habilitering for at mange synshemmede skal kunne holde seg oppdatert og kunne delta i samfunnet. Dette medlem merker seg at post 70 på dette kapittelet skal finansiere habiliteringskurs for synshemmede, og mener at bevilgningen er viktig. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, som prioriterer 5 mill. kroner i økte tilskudd, slik at antall habiliteringsdøgn kan økes fra 3 000 til nærmere 6 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det å delta i samfunnet på lik linje med alle andre er viktig for mange, også for blinde og svaksynte. Personer som har vært synshemmede en tid, blir gitt tilbud om habiliteringskurs. Behovet for kursdøgn er stort, og Kristelig Folkeparti foreslår en økt bevilgning i sitt alternative budsjett, slik at Blindeforbundet kan arrangere flere habiliteringskurs for flere deltakere.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at bevilgningen til gratis prevensjon økes med 28,5 mill. kroner for å utvide ordningen med tre årskull.

3.36 Oversikt over bevilgningsforslag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble lagt inn en ytterligere effektivisering for en rekke virksomheter på 0,2 prosent i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag på 0,5 prosent som en del av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Flertallet foreslår de reduksjoner som følger av dette, og viser til komiteens tilråding, som flertallet stiller seg bak. Det vises også til øvrige bevilgningsforslag under enkelte poster i denne innstillingen. Tabellen nedenfor viser budsjettallene i regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018) Helse- og omsorgsdepartementet og flertallets forslag som følge av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti av 22. november 2017 på rammeområde 15. Beløpene i parentes er differansen mellom forslagene i Prop. 1 S (2017–2018) og budsjettforliket. Flertallet viser til at postene som ikke er med i tabellen under, ikke ble berørt at budsjettforliket.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

Utgifter (i tusen kroner)

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

236 340

235 869 (-471)

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter

256 341

250 933 (-5 408)

70

Norsk Helsenett SF

147 244

147 019 (-225)

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 699

38 622 (-77)

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter

24 656

24 607 (-49)

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

8 079

8 063 (-16)

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

68 632

68 496 (-136)

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter

270 580

270 107 (-473)

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

9 549

9 530 (-19)

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter

149 955

149 653 (-302)

70

Rusmiddeltiltak mv.

119 941

121 941 (+2 000)

79

Andre tilskudd

58 243

65 243 (+7 000)

717

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter

9 995

9 973 (-22)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

19 626

19 587 (-39)

70

Særskilte tilskudd

703 180

700 607 (-2 573)

71

Kvalitetsbasert finansiering

540 310

539 252 (-1 058)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

51 977 819

51 985 750 (+7 931)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

18 324 281

18 327 061 (+2 780)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

13 863 582

13 865 726 (+2 144)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

12 401 532

12 403 447 (+1 915)

76

Innsatsstyrt finansiering

36 130 946

36 062 556 (-68 390)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

3 136 492

3 129 988 (-6 504)

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester

1 172 479

1 170 188 (-2 291)

82

Investeringslån

2 857 520

2 890 520 (+33 000)

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter

14 778

14 749 (-29)

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

57 715

57 614 (-101)

21

Spesielle driftsutgifter

16 925

16 886 (-39)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 175 518

1 172 992 (-2 526)

21

Spesielle driftsutgifter

30 641

30 576 (-65)

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

197 932

197 569 (-363)

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

140 219

139 970 (-249)

21

Spesielle driftsutgifter

23 038

22 992 (-46)

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

219 770

209 352 (-10 418)

21

Spesielle driftsutgifter

200 600

200 300 (-300)

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 060 803

1 059 233 (-1 570)

21

Spesielle driftsutgifter

141 575

140 601 (-974)

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter

297 085

296 510 (-575)

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

133 342

133 083 (-259)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

133 051

133 796 (+745)

68

Kompetanse og innovasjon

387 387

388 387 (+1 000)

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

123 667

136 527 (+12 860)

50

Samisk helse

5 568

5 557 (-11)

60

Forebyggende helsetjenester

310 006

330 006 (+20 000)

61

Fengselshelsetjeneste

167 418

172 418 (+5 000)

70

Tilskudd

41 778

43 778 (+2 000)

765

Psykisk helse og rusarbeid

21

Spesielle driftsutgifter

104 126

103 867 (-259)

71

Brukere og pårørende

149 393

154 893 (+5 500)

72

Frivillig arbeid mv.

336 832

348 632 (+11 800)

73

Utviklingstiltak mv.

148 092

158 092 (+10 000)

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter

14 906

14 877 (-29)

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter

34 933

34 873 (-60)

70

Tilskudd

269 193

279 193 (+10 000)

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

321 288

330 624 (+9 336)

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter

63 277

63 136 (-141)

79

Tilskudd

65 797

71 497 (+5 700)

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter

39 862

39 783 (-79)

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

234 000

247 800 (+13 800)

Sum utgifter

197 879 926

197 938 291 (+58 365)

Inntekter (i tusen kroner)

3701

E-helse, helseregistre mv.

2

Diverse inntekter

71 534

71 394 (-140)

3703

Internasjonalt samarbeid

2

Diverse inntekter

2 044

2 040 (-4)

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg

96 742

96 548 (-194)

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

2 361

2 356 (-5)

3740

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

19 202

19 126 (-76)

3

Helsetjenester i annet EØS-land

47 921

47 827 (-94)

4

Gebyrinntekter

42 723

42 635 (-88)

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

69 503

69 373 (-130)

3741

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

6 451

6 448 (-3)

50

Premie fra private

17 928

17 892 (-36)

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 435

2 430 (-5)

3745

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

180 835

180 481 (-354)

3746

Statens legemiddelverk

2

Diverse inntekter

15 587

15 557 (-30)

4

Registreringsgebyr

90 302

90 059 (-243)

5

Refusjonsgebyr

3 093

3 087 (-6)

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter

1 525

1 522 (-3)

Sum inntekter

1 528 857

1 527 446 (-1 411)

Sum netto

196 351 069

196 410 845 (+59 776)