Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i lov om folkehelsearbeid § 7.

2. Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal kvalitetsindikator for tiltak mot ensomhet og effekten av disse blant brukerne av helse- og omsorgstjenesten.»

Forslagsstillerne viser til at de fleste opplever ensomhet fra tid til annen. Det kan være i perioder der man endrer bosted, når man er ny på en skole eller arbeidsplass, eller når faste holdepunkter som for eksempel en fast jobb blir borte. For en del er imidlertid ensomhet noe de opplever over lengre tid. Ensomhet kan være vanskelig å bære og henger sammen med utvikling av dårlig helse. Metastudier viser at ensomhet er farligere for helsen enn røyking.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig å arbeide systematisk for å forhindre ensomhet. Det er behov for tydelige mål i arbeidet mot ensomhet og klare verktøy for kommunene og dem som jobber med unge, eldre og andre utsatte grupper. Forslagsstillerne mener derfor man bør gjøre bekjemping av ensomhet til en del av lov om folkehelsearbeid.

Forslagsstillerne understreker at det er viktig at kommunene er i stand til å avdekke og kartlegge ensomhet og årsakene til dette, slik at man kan finne treffsikre tiltak. Det er viktig at man kjenner til omfanget av problemet, og at man kan måle om tiltakene som settes inn, har effekt. Det påhviler kommunene et særlig ansvar for de personene som mottar omsorg fra kommunen. Derfor ønsker forslagsstillerne at det skal utredes en kvalitetsindikator for ensomhet for brukerne i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til representantforslaget om å bekjempe ensomhet og støtter forslagsstillerne i at det er viktig med flere tiltak på ulike nivåer for å begrense de negative sosiale og helsemessige konsekvensene av ensomhet. Komiteen vil understreke at ensomhet rammer både unge og gamle, men at ulike livsfaser ofte krever ulike tiltak. Ensomhet utgjør en helserisiko blant folk i alle aldre.

Komiteen mener det frivillige Norge gjør en veldig viktig jobb med å iverksette mange ulike tilbud til eldre, alt fra seniordans og gågrupper til strikkeklubber og bokringer, men vil også understreke at det er et offentlig ansvar å legge til rette for at denne frivilligheten får gode vilkår. Behovet for både mestring og mening er like viktig i høy som lav alder, og dette gjenspeiler seg i både det høye antallet frivillige vi har i Norge, og det høye antallet personer som søker et tilbud å delta i.

Komiteen mener det må være enkelt å organisere ulike tilbud, slik at det blir lav terskel for å delta. Frivillig.no er et godt eksempel på en enkel tjeneste, hvor det siden 2015 har kommet inn 16 000 interessemeldinger fra folk som vil engasjere seg. Komiteen vil derfor understreke hvor viktig det er å legge godt til rette for frivilligheten, blant annet gjennom økt digitalisering og tilgjengelighet.

Komiteen er glad for folkehelseloven og det økende fokuset på hvor viktig det er å legge til rette for samfunn som fremmer befolkningens helse, trivsel og gode sosiale relasjoner. Komiteen støtter at det ved revisjon av folkehelseloven vurderes å ta inn «ensomhet» i § 7, for å stille krav om at kommunene skal arbeide systematisk med tiltak mot ensomhet. Komiteen mener dette stiller krav til at man gjennom samfunnsutviklingen sikrer at mennesker kan møtes på mange ulike arenaer gjennom hele livsløpet, f.eks. gjennom arbeidsliv, utdanning, organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter, eller gjennom at kommunen eller andre etablerer ulike arenaer, for eksempel dagaktivitetstilbud.

Komiteen mener det er viktig med ulike kvalitetsindikatorer som kan si noe om kvaliteten på det området som måles. Komiteen støtter derfor at forbedring av kvalitetsindikatorarbeidet er et løpende arbeid i Helsedirektoratet, og at ensomhet måles både direkte og indirekte gjennom ulike indikatorer. Komiteen mener en av de største utfordringene med ensomhet er å kartlegge og finne de som er ensomme, fordi ensomme sjelden forteller noen om sin ensomhet. Å bryte ned tabuer rundt ensomhet blir derfor et viktig arbeid i kampen for å bekjempe ensomhet. Kommunene må systematisk jobbe for å kartlegge ensomhet blant eldre i kommunen. Komiteen mener hjemmetjenestene, men også fastlegene, har et særskilt ansvar for å avdekke ensomhet fordi de har utstrakt kontakt med innbyggerne i kommunen, men at vi alle har et ansvar for å inkludere andre i våre sosiale nettverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i lov om folkehelsearbeid § 7.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er viktig å lovfeste at ensomhet må tas inn i lov om folkehelsearbeid og bli en del av det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene. Når det gjelder forslaget om å utrede en nasjonal kvalitetsindikator for tiltak mot ensomhet, viser disse medlemmer til statsrådens svar om at Helsedirektoratet har et løpende oppdrag om å utvikle indikatorer som kan måle brukernes mulighet til en aktiv og meningsfull tilværelse sammen med andre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det viktigste nå er å styrke det kommunale folkehelsearbeidet, og viser til Riksrevisjonens rapport om offentlig folkehelsearbeid (Dokument 3:11 (2014–2015)). Den viste at de fleste kommuner ikke hadde etablert et systematisk folkehelsearbeid, at arbeidet med folkehelse og folkehelsearbeid ikke var tilstrekkelig kunnskapsbasert, at folkehelsearbeidet ikke var godt nok forankret i sektorer utenfor helse og at det er behov for å styrke oppfølgingen av det kommunale folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer viser til at ensomhet er et utbredt problem blant barn og unge. I Ungdata-undersøkelsen kommer det frem at 19 prosent av ungdomsskoleelevene er mye plaget av ensomhet. I det siste året på videregående skole oppgir 29 prosent av jentene og 17 prosent av guttene at de er mye plaget av ensomhet. Disse medlemmer mener det må rettes større innsats inn mot forebygging av ensomhet blant ungdom. Disse medlemmer viser til at forhold i familien, sosialt nettverk, skolehverdagen og mulighet for å delta i positivt fellesskap med andre på fritiden i stor grad påvirker barn og unges helse. Disse medlemmer mener det er behov for tiltak på flere arenaer for å forebygge ensomhet blant ungdom, og at mye av forebyggingen må skje utenfor helsetjenesten.