Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2018.

Forslag til endringer

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Det vises i proposisjonen til at det er bevilget 10 mill. kroner på posten i 2018 til igangsetting av forprosjektering av byggeprosjektet for rehabilitering av Nationaltheatret. Det utarbeides i tillegg et forprosjekt for brukerutstyr. For å sikre hensiktsmessig framdrift for brukerutstyrsprosjektet foreslås det å omdisponere 4 mill. kroner av bevilgningen til post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Bevilgningen foreslås i proposisjonen redusert med 4 mill. kroner til 53,6 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet

Det vises til at Stortinget vedtok nybygg for det nye universitetet på Ås og Veterinærinstituttet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013). Indeksjustert kostnadsramme per 1. juli 2018 er 7 053,8 mill. kroner.

Regjeringen har i Prop. 1 S for 2019 varslet at kostnadsrammen for NMBU/Veterinærinstituttet er presset. Mulige kostnadsreduserende tiltak er gjennomført. Ytterligere kostnadsreduksjoner kan bare oppnås ved å ta ut vesentlige funksjoner i prosjektet.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt 1. halvår 2020. For å sluttføre prosjektet effektivt og rasjonelt foreslår regjeringen i proposisjonen å øke kostnadsrammen med 150 mill. kroner til 7 203,8 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2018, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det vises i proposisjonen til at det for å sikre hensiktsmessig fremdrift for brukerutstyrsprosjektet for rehabilitering av Nationaltheatret foreslås å omdisponere 4 mill. kroner fra post 30, jf. omtale under post 30.

Bevilgningen foreslås i proposisjonen økt med 4 mill. kroner til 165 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Det vises i proposisjonen til at flere prosjekter i gjennomføringsfasen forventer sluttkostnad under styringsrammen. I tillegg har nytt nasjonalmuseum på Vestbanen et likviditetsbehov som er 50 mill. kroner lavere enn bevilget.

Posten foreslås derfor i proposisjonen redusert med 230 mill. kroner til 2 614,5 mill. kroner.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Det er høy aktivitet på store kurantprosjekter. Det foreslås derfor i proposisjonen å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til 550 mill. kroner.

Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 1 Driftsutgifter

Det vises i proposisjonen til at opplæringskontoret OK stat fra 1. januar 2017 ble tilknyttet Difi som en fast ordning. Driften av opplæringskontoret er basert på en delt finansiering der virksomhetene som er medlem av OK stat, skal bidra til finansiering av kontoret. Dette innebærer at deler av læringstilskuddet som fylkeskommunene innbetaler, holdes tilbake og dekker deler av driftsutgiftene.

OK stat opplever økt aktivitet da flere virksomheter har gått inn som medlemmer i ordningen. Antall virksomheter som tar inn lærlinger, har økt med åtte i 2018, og dette har medført en økning på 24 løpende lærlingkontrakter i forhold til det nivået som lå til grunn for bevilgningsforslaget for 2018.

Som følge av den økte aktiviteten ved OK stat foreslås i proposisjonen bevilgningen på posten økt med 0,8 mill. kroner til 279,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 540 post 27 og kap. 3540 post 2.

Post 27 Opplæringskontoret OK stat

Bevilgningen dekker utbetaling av lærlingtilskudd til statlige virksomheter som har lærlinger og er tilknyttet OK stat. Fylkeskommunenes innbetaling av lærlingtilskudd inntektsføres på kap. 3540 post 2.

Det vises i proposisjonen til at som følge av økt aktivitet ved OK stat foreslås i proposisjonen bevilgningen på posten økt med 1,6 mill. kroner til 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 540 post 1 og kap. 3540 post 2.

Kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 2 Opplæringskontoret OK stat

Det vises i proposisjonen til at på posten budsjetteres inntekter knyttet til fylkeskommunenes innbetaling av lærlingtilskudd. Som følge av økt aktivitet ved OK stat foreslås det i proposisjonen at bevilgningen på posten økes med 2,3 mill. kroner til 7,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 540 post 1 og post 27.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Det vises i proposisjonen til bevilgningen i 2018 på 1,1 mill. kroner. Arbeidet i inneværende år handler om å finne nye permanente lokaler til Romsk kultur- og ressurssenter, Romano Kher, som skal drives av Kirkens Bymisjon i tett samarbeid med norske rom. Departementet har nylig gitt Statsbygg i oppdrag å finne egnede lokaler i samråd med Kirkens Bymisjon. Arbeidet vil fortsette i 2019. Det foreslås i proposisjonen derfor at stikkordet «kan overføres» tilføyes posten i 2018, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Det vises i proposisjonen til at det forventes et mindreforbruk på posten i 2018. Det foreslås i proposisjonen å redusere bevilgningen med 200 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 567 post 70.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Det vises i proposisjonen til at Finansdepartementet i brev av 8. august 2018 har samtykket til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan overskride kap. 567 post 70 med inntil 200 000 kroner i 2018 mot en tilsvarende innsparing under kap. 567 post 60, jf. bevilgningsreglementet § 11 tredje ledd. Bakgrunnen er at departementet ønsket å innvilge en søknad om tilskudd som ved en feil ikke ble behandlet i forbindelse med den ordinære søknadsbehandlingen. Det foreslås i proposisjonen på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 200 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 567 post 60.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Det vises i proposisjonen til at bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner som følge av inntektsoppgjøret for fastlegene. Fastlegene ble kompensert for nye, myndighetspålagte oppgaver ved at basistilskuddet, som er et årlig beløp kommunene betaler fastlegene for hver listeinnbygger, ble økt. Økningen ble iverksatt fra 1. juli 2018. Det gir merutgifter for kommunene i 2018 på 50 mill. kroner og 100 mill. kroner fra 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det vises også til omtale av inntektsoppgjøret for legene i Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon om endringer i statsbudsjettet for 2018 under kap. 2755 post 70. Bevilgningen foreslås i proposisjonen økt med 50 mill. kroner til 125 693,9 mill. kroner.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Det vises i proposisjonen til at det for investeringsoppgaver på fylkesveinettet er lagt til grunn at Statens vegvesen skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, men at den enkelte fylkeskommune dekker alle kostnader i tilknytning til disse oppgavene. Det er fastsatt en kalkulatorisk timepris som fylkeskommunene skal betale.

Fra 2017 betaler den enkelte statlige virksomhet premie til Statens pensjonskasse. Virksomhetene ble kompensert for dette i statsbudsjettet for 2017. Kompensasjonen som Statens vegvesen fikk i statsbudsjettet for 2017, er for høy.

Gjennom rammetilskuddet på statsbudsjettet får fylkeskommunene midler til å dekke utgiftene de har til det arbeidet som Statens vegvesen utfører for dem. Kompensasjon for premien til Statens pensjonskasse inngår ikke i rammetilskuddet.

Basert på alle timer registrert i 2017, inkl. for fylkesveier, utgjorde den samlede belastningen for fylkeskommunene til premiebetaling til sammen 54,5 mill. kroner. Samferdselsdepartementet legger til grunn at tallet for 2018 er om lag det samme.

I Prop. 17 S (2018–2019) fra Samferdselsdepartementet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 med 109 mill. kroner. I denne proposisjonen foreslås det en tilsvarende økning i innbyggertilskuddet til fylkeskommunene. Bevilgningen foreslås i proposisjonen økt med 109 mill. kroner til 32 698,5 mill. kroner.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Det vises i proposisjonen til at kommunene i 2018 får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2017 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1 235 000 kroner.

Helsedirektoratet har i 2018 utbetalt 9 325,6 mill. kroner for kommunenes refusjonskrav for 2017. Dette er 330 mill. kroner lavere enn saldert budsjett for 2018, som er 9 655,6 mill. kroner.

Mindreutgiften skyldes en kombinasjon av at veksten i antall mottakere og i utgifter per mottaker over innslagspunktet ble lavere enn det som lå til grunn i saldert budsjett for 2018. Utbetalingene knyttet til de kommunene som er med i forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene, ble om lag 41 mill. kroner lavere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett for 2018.

På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å redusere bevilgningen med 330 mill. kroner til 9 325,6 mill. kroner.

Kap. 578 Valgdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Det vises i proposisjonen til at det har vært mindre bruk av eksterne konsulenter enn det var budsjettert med. På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen at bevilgningen reduseres med 5 mill. kroner til 50,7 mill. kroner.

Kap. 579 Valgutgifter

Post 1 Driftsutgifter

Det vises i proposisjonen til at det er mindreforbruk på posten blant annet som følge av lavere lønnskostnader enn forventet. Det foreslås i proposisjonen at bevilgningen reduseres med 2 mill. kroner til 9,2 mill. kroner.

Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Det vises i proposisjonen til at det i saldert budsjett for 2018 ble lagt til grunn at i gjennomsnitt 91 000 husstander ville motta 30 500 kroner i bostøtte. Det har vært færre søkere og høyere inntektsnivå blant mottakere enn forutsatt i saldert budsjett. Nytt anslag legger til grunn at gjennomsnittlig 88 800 husstander får bostøtte hver måned, med en gjennomsnittlig utbetalt bostøtte per husstand på om lag 30 400 kroner.

På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å redusere bevilgningen med 70 mill. kroner til 2 707,2 mill. kroner.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Det vises i proposisjonen til at etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger har vært fallende i 2018. Det er flere mulige årsaker til dette, men det mest nærliggende er at færre flyktninger skal bosettes i kommunene enn i de senere årene. I tillegg har Oslo kommune satt sine saker i bero i påvente av resultatene fra pågående granskning av kommunens kjøp det siste året. Husbanken forventer at de samlet vil gi tilsagn for om lag 500 mill. kroner i 2018. Det innebærer et mindreforbruk av tilsagnsrammen på om lag 357 mill. kroner. Siden om lag 45 pst. av tilsagnene utbetales i tilsagnsåret, reduseres bevilgningsbehovet med 160,6 mill. kroner i 2018.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 160,6 mill. kroner til 683,1 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det i proposisjonen at tilsagnsfullmakten nedjusteres med 196,3 mill. kroner til 479,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 2412 Husbanken

Post 72 Rentestøtte

Det vises i proposisjonen til at posten omfatter rentestøtte som følge av at eldre særvilkårslån har ett prosentpoeng lavere rente enn ordinære lån. Slike lån ble gitt fram til og med 1996.

Hittil i 2018 har porteføljen ikke blitt redusert så mye som anslått. Det foreslås derfor i proposisjonen å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner til 5,1 mill. kroner.

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Det vises i proposisjonen til at lånerammen i saldert budsjett for 2018 er på 17 mrd. kroner og fordeles på startlån, grunnlån og lån til barnehager. Andelen startlån har vært høyere enn forutsatt da budsjettet for 2018 ble utarbeidet. Husbanken forventer å gi tilsagn til startlån for om lag 9,2 mrd. kroner i 2018, mot 8,3 mrd. kroner i 2017. Som følge av dette øker anslått bevilgningsbehov med 1,4 mrd. kroner i 2018. Årsaken til dette er at startlån i det vesentligste utbetales i tilsagnsåret, mens tilsagn om grunnlån og barnehagelån erfaringsvis utbetales over fem år.

På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen med 1 400 mill. kroner til 16 430 mill. kroner.

Kap. 5312 Husbanken

Post 1 Gebyrer m.m.

Det vises i proposisjonen til at oppdaterte anslag for Husbankens gebyrinntekter er lavere enn lagt til grunn i budsjettet. På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner til 10,2 mill. kroner.

Post 11 Tilfeldige inntekter

Det vises i proposisjonen til at det har vært en økning i tilbakebetalingskrav av bostøtte de seneste årene, siden regler for systematiske etterkontroller ble innført i 2013 og senere skjerpet. Registrerte innbetalinger hittil i år tilsier en økt inntekt på 53 mill. kroner. Det forventes at inntekter fra slike saker vil være avtagende fra 2019, som følge av innføringen av faktisk inntekt i bostøtteberegningen i 2017.

På bakgrunn av dette foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen med 53 mill. kroner til 155,7 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

Det vises i proposisjonen til at det anslås at ekstraordinære avdrag blir om lag 500 mill. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn, og at ordinære avdrag blir om lag 200 mill. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. På denne bakgrunn foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen med 700 mill. kroner til 12 290 mill. kroner.

Kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 595 post 21 og 45

Det vises i proposisjonen til at bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner til å øke sikkerhetsnivået på Kartverkets servere og til innkjøp av utstyr for økt datalagringskapasitet. Tiltakene er del av et større prosjekt som skal gjøre Kartverket bedre rustet til å sikre viktige data mot avanserte trusselaktører. På grunn av økt aktivitet hos Kartverkets kunder og samarbeidspartnere og økt salg av posisjonstjenester øker omsetningen, jf. nærmere omtale under kap. 3595 post 2 og 3. Som en følge av dette foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen med 10,9 mill. kroner.

Samlet foreslås i proposisjonen bevilgningen økt med 17,9 mill. kroner til 914 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 595 post 1 og 45

Det vises i proposisjonen til at på grunn av økte oppdrag fra Kartverkets kunder og samarbeidspartnere øker omsetningen, jf. nærmere omtale under kap. 3595 post 2 og 3. Som en følge av dette foreslås bevilgningen økt med 32,7 mill. kroner.

I 2016 satte regjeringen i gang arbeid med en nasjonal, detaljert høydemodell som skal gi hele landet bedre høydedata. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2022. Kartverket benytter ekstern bistand til lasermåling fra fly. Gode værforhold i 2018 har gjort det mulig for kontraktør å skanne vesentlig mer enn planlagt. For å tilgjengeliggjøre data fortløpende foreslås det i proposisjonen en bevilgningsøkning på 16 mill. kroner i 2018. Bevilgningsøkningen vil medføre en tilsvarende reduksjon senere budsjettår.

Samlet foreslås bevilgningen i proposisjonen økt med 48,7 mill. kroner til 325,9 mill. kroner.

Kap. 3595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Det vises i proposisjonen til at som følge av redusert aktivitet i eiendomsmarkedet vil inntektene fra gebyrer for tinglysing bli noe lavere i 2018 enn anslått. Bevilgningen foreslås i proposisjonen redusert med 5 mill. kroner til 413,5 mill. kroner.

Post 2 Salg og abonnement m.m.

Det vises i proposisjonen til at som følge av økt omsetning, i forbindelse med salg av posisjonstjenester og økt sjømåling finansiert med eksterne midler, øker inntektene med 23,1 mill. kroner. Samtidig reduseres bevilgningen med 4,3 mill. kroner som følge av nytt oppsett for fakturering av utgifter fra Utenriksdepartementet.

Samlet forslås bevilgningen i proposisjonen økt med 18,8 mill. kroner til 116 mill. kroner.

Post 3 Samfinansiering

Det vises i proposisjonen til at på posten føres inntekter knyttet til tidsavgrensede prosjekter som skal samfinansieres.

Det har vært økt aktivitet hos Kartverkets kunder og samarbeidspartnere i 2018, særlig blant kommuner og andre Geovekst-partnere som bidrar til økt samfinansiering av kartleggingsprosjekter. Som følge av økt omsetning foreslås i proposisjonen bevilgningen økt med 20,5 mill. kroner til 313,9 mill. kroner.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har svekket statens medfinansiering av særlig ressurskrevende tjenester med over 1 mrd. kroner i løpet av 5 år. Dette medlem viser til egne forslag og merknader under behandlingen av kommuneproposisjonen for 2019, hvor flertallet advarte mot at ordningen nå er svekket, og mente at det er behov for å gå gjennom ordningen:

«Flertallet [AP, SP og SV] viser til at stortingsflertallet har økt kommunenes egenandel når det gjelder særlig ressurskrevende tjenester. I tillegg er det foretatt vesentlige administrative innstramminger i forståelsen av rundskrivet, slik at mange kommuner, eksempelvis Eidskog, Kongsvinger, Hamar, Stange og Åsnes har meldt om flere mill. kroner i tap, både i 2017 og 2018. Flertallet viser til ny kvalitetsforskrift og kvalitetsarbeid, fokus på pasientsikkerhet, gode pasientforløp og koordinerte tjenester, for å nevne noe. Dette som skal skape ‘grunnmuren’ i tjenestene og bidra til de forsvarlige helsetjenestene.

Fordi den medisinske utviklingen har gått raskt, kan det nå gis behandling i kommunene som før måtte gis på sykehus, eksempelvis pustemaskin og annet avansert teknisk utstyr. Dette krever svært høy kompetanse. Selv om disse svært ressurskrevende tjenestene krever en bemanning på størrelse med en liten sykehjemsavdeling og kompetanse på nivå med et sjukehus, har regjeringen konkludert med at blant annet helt nødvendig koordineringsarbeid og kvalitetssikring, utgifter knyttet til sjukefravær osv. fullt ut skal dekkes av kommunene selv.

Dersom kommunen skal kunne ta ansvar for pasienter som trenger et massivt, høykompetent og kostbart behandlingstilbud, kan en ikke fra statens side trekke slike utgifter ut og si de ikke er relevante, eller at de skal dekkes av innbyggertilskuddet. Flertallet mener at disse utgiftene skal tas med i beregningen for hva staten skal bidra til, og at det er behov for å gjennomgå ordningen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har i ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen.’»

Dette medlem mener det er stort behov for å få til en slik gjennomgang for å fange opp nødvendige utgifter og sikre bedre dekning av kommunenes reelle utgifter framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2018–2019), jf. omtale under kap. 575 post 60.

Kap. 580 Bostøtte

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at på tross av stor befolkningsvekst, økende fattigdom og sterk økning i boutgiftene er bostøtten foreslått til ca. samme kronebeløp som for 2009. Antallet husstander som mottok bostøtte i 2011, var ifølge Husbanken 155 410. I budsjettet for 2019 anslår regjeringen at det vil være i gjennomsnitt 93 500 som får bostøtte, men i denne proposisjonen går det fram at tallet i 2018 er så lavt som 88 800.

Tall fra SSB viser at bokostnadene i gjennomsnitt er ca. 12,5 pst. av husholdningenes skattepliktige inntekt, for bostøttemottakerne er tilsvarende tall i snitt 64 pst. For en barnefamilie med to voksne og tre barn er inntektsgrensen for å få bostøtte 71 pst. av lavinntektsgrensen for en slik familie, og i 2017 hadde mottakerne av bostøtte i gjennomsnitt en årlig inntekt på 134 000 kroner brutto og boutgifter på 92 000 kroner.

Dette medlem mener disse tallene klart viser at bostøtten må styrkes kraftig, og mener det er kritikkverdig når regjeringen ser de svært alarmerende tallene og vet at nåløyet nå er så trangt for å få bostøtte at mange svært vanskeligstilte ikke får. Dette medlem registrerer regjeringens uvilje mot å heve bostøtten slik at den kan fylle samme rolle som tidligere og gi mennesker med dårlig råd botrygghet, mens de velger å prioritere skattekutt til formuende og høytlønte. Det er usosialt og urettferdig.

Dette medlem viser for øvrig til merknader i budsjettinnstilling Innst. 16 S tidligere år og for budsjettåret (2018–2019), der det fremmes forslag for å rette opp dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2018–2019), jf. omtale under kap. 581 post 70.