Bakgrunn

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremmet 19. juni 2019 følgende forslag i Dokument 8:171 S (2018–2019):

«Stortinget ber presidentskapet om å legge fram et forslag til en prøveordning for borgerforslag, der personer som har stemmerett i stortingsvalg, kan fremme forslag som behandles på Stortinget. Stortinget fastsetter videre:

  • elektronisk basert fremgangsmåte for innlevering av forslag og tilkjennegivelse av støtte til forslaget,

  • krav om at et gitt antall navngitte personer registrerer seg som forslagsstillere før forslaget offentliggjøres og gjøres tilgjengelig, slik at velgerne kan tilslutte seg forslaget, og prosedyrene for dette,

  • krav om at minst en prosent av borgerne med stemmerett i stortingsvalg må tilkjennegi sin støtte til et forslag for at dette skal behandles av Stortinget,

  • formkrav for forslaget,

  • kriterier og prosedyrer for avvisning av borgerforslag som faller utenfor ordningens intensjoner, eller som på grunn av deres innhold er uegnet til offentliggjøring gjennom ordningen,

  • tidsfrister ved bruk av ordningen,

  • alternative fremgangsmåter for personer som ikke kan benytte den elektroniske løsningen.»

Forslagsstilleren viser blant annet til at det norske demokratiet har blitt utviklet og utvidet over tid på en rekke områder. Etter forslagsstillerens mening vil ordninger som tillater borgerne å fremme forslag om vedtak til behandling i den folkevalgte forsamling, kunne bidra til å styrke den folkelige deltakelsen i demokratiet.

Forslagsstilleren viser videre til at deltakelsen i demokratiet er fallende i store deler av Vesten, og at i Norge er andelen av befolkningen som er medlem i politiske partier og aktive i politiske partier, redusert vesentlig siden 1980-tallet. Forslagsstilleren mener denne utviklingen må møtes med konkrete tiltak for å fremme en mer aktiv folkelig deltakelse i demokratiet. Det trekkes i den forbindelse fram at Danmark, Sveits og EU har innført ordninger for behandling av forslag direkte fra borgerne i sine folkevalgte forsamlinger.

Det vises i forslaget til at ordninger for behandling av innbyggernes forslag i Norge er innført på kommunalt nivå og på fylkesnivå. Etter kommuneloven § 39 a kan innbyggerne fremme forslag til behandling i kommunestyret og fylkestinget om kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak et slikt forslag (eller minimum 300 underskrifter i kommunen eller 500 underskrifter i fylket), plikter kommunestyret eller fylkestinget å ta stilling til forslaget. Evaluering av ordningen gjennomført i 2009 og 2010 viser at muligheten for å fremme innbyggerforslag er lite kjent og brukt, og at det ikke er grunn til å tro at ordningen truer det representative systemet eller folks forhold til politikerne.

Videre pekes det i representantforslaget på at det i Danmark ble innført en prøveordning med borgerforslag til Folketinget med varighet ut januar 2020, men at det allerede er besluttet at ordningen skal forlenges. Ifølge forslagsstiller er erfaringen hittil at borgerne har lyktes med å fremme viktige forslag til behandling i Folketinget.