Presidentskapet viser til at
det følger av Grunnloven at det er regjeringen (Kongen i statsråd)
og stortingsrepresentantene som har rett til å fremme forslag for
Stortinget. For lovforslag følger dette direkte av Grunnloven § 76
første ledd, men dette er i praksis lagt til grunn også for forslag
til andre typer stortingsvedtak. Det forekommer også at henvendelser
til presidentskapet (f.eks. rapporter avgitt til presidentskapet
og eksterne henvendelser til Stortinget eller presidentskapet) blir
referert og tatt til behandling etter Stortingets forretningsorden
§ 39 direkte, uten at forslaget først har blitt fremsatt for Stortinget.
Presidentskapet merker seg
at stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes – parallelt med det foreliggende
representantforslaget – har fremsatt et grunnlovsforslag om ny bokstav
n i Grunnloven § 75 om at det tilkommer Stortinget å behandle borgerforslag
fremsatt på de vilkår som fastsettes ved lov, og en ny § 79 a om rett
til å fremsette borgerforslag om stortingsbeslutning, jf. Grunnlovsforslag
1 (2018–2019). Forslagsstillerens intensjon er at en prøveordning
i tråd med det foreliggende representantforslaget etter en periode
kan munne ut i en lov om borgerforslag som trer i kraft parallelt
med grunnlovsfesting av ordningen.
Presidentskapet registrerer
at den foreslåtte prøveordningen er tenkt basert på digitale løsninger,
etter modell av den danske prøveordningen. Det foreslås at Stortinget
oppretter et nettsted hvor borgerne kan registrere og gi sin støtte
til fremsatte forslag. Det foreslås videre at Stortingets administrasjon
skal foreta en foreløpig vurdering av fremsatte borgerforslag, blant
annet av forslagets lovlighet og om det er egnet for offentliggjøring.
Borgerforslag som tilfredsstiller de fastsatte vilkårene, foreslås
automatisk sendt til Stortingets presidentskap, som så legger forslaget
frem for Stortinget og foreslår behandlingsmåte etter Stortingets
forretningsorden § 39. Som et alternativ dersom det er nødvendig av
formelle grunner, tar forslagsstilleren til orde for at borgerforslag
som tilfredsstiller de fastsatte vilkårene, skal fremsettes for
Stortinget av én eller flere stortingsrepresentanter, slik som i
den danske ordningen.
Presidentskapet peker på at
forslaget med dette legger opp til at de som står bak borgerforslaget,
i realiteten får krav på at fremsatte forslag skal behandles av Stortinget,
gitt at formkrav og øvrige fastsatte kriterier er oppfylt. Dette
kan reise prinsipielle spørsmål i relasjon til forslagsretten slik
den er nedfelt i Grunnloven § 76. Eventuelt blir det spørsmål om
hvordan man skal sikre at én eller flere stortingsrepresentanter
fremsetter borgerforslag for Stortinget på borgerens vegne, og hvordan dette
rent praktisk skal innrettes.
Presidentskapet mener at den
folkelige deltakelsen i demokratiet i dag er godt ivaretatt. Enhver
har mulighet til å henvende seg til ett eller flere medlemmer av
Stortinget for å ta opp saker. En prøveordning som den foreslåtte,
vil dessuten kreve ikke ubetydelige ressurser i form av etablering
og vedlikehold av digitale løsninger og innholdsessig og teknisk
gjennomgåelse av Stortingets administrasjon.
Presidentskapet viser videre
til at det fremsatte grunnlovsforslaget kan gi grunnlag for en bredere
offentlig debatt og vurdering av om en slik ordning skal innføres.
Ved en eventuell grunnlovsfesting vil man også kunne unngå de prinsipielle
problemstillingene det er pekt på ovenfor. Presidentskapet mener
derfor at Stortinget bør vente med å ta stilling til om det skal
innføres en ordning med borgerforslag inntil det fremsatte grunnlovsforslaget
behandles.