Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag om grønn ny deal: mer bærekraftig fiskefôr

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak for Stortinget hvor det innføres et krav om at oppdrettsnæringen skal erstatte soyaproteinene som i dag brukes i fôret, med bærekraftig fôr innen 2028. Saken skal inneholde en tydelig definisjon på bærekraft som sikrer at det bærekraftige fôret har vesentlig lavere miljøavtrykk enn dagens soyabønner.

  2. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om innføring av et omsetningspåbud for bærekraftig fiskefôr for oppdrettsnæringen, hvor man starter lavt, med en opptrappingsplan som gradvis økes opp til 100 pst. bærekraftig fôr innen 2035. Saken skal inneholde en tydelig definisjon på bærekraft som sikrer at det bærekraftige fôret har vesentlig lavere miljøavtrykk enn dagens soyabønner.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag 150 S (2018–2019) om grønn ny deal: mer bærekraftig fiskefôr. Komiteen noterer seg at det foreslås å innføre et krav om at oppdrettsnæringen skal erstatte soyaproteinene i dagens fiskefôr med bærekraftig fôr innen 2028, samt et omsetningspåbud for bærekraftig fiskefôr for oppdrettsnæringen. Komiteen merker seg at fiskeriministeren i et brev 29. mai 2019 til komiteen opplyser at innholdet av soyaproteiner i fiskefôr i dag ligger på maksimalt 25 pst. Komiteen viser til at bærekraft er et omfattende og sammensatt begrep, og understreker at det er viktig å se på verdikjeden i sin helhet i spørsmålet om bærekraftig fiskefôr.

Komiteen merker seg at næringen tidligere har vist stor evne til omstilling når det gjelder å finne alternative fôringredienser, og at nye råvarer allerede er tatt i bruk av fiskefôrprodusentene. Komiteen merker seg videre at fôrindustrien allerede har innført en rekke krav til sine leverandører når det gjelder bærekraft og soya.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige med forslagsstiller i at det må satses på mer bærekraftig fôr i oppdrettsnæringen, noe som vil kunne styrke omdømmet til næringen. Det kan også bidra til etablering av nye arbeidsplasser innenfor ny norsk fôrindustri. Disse medlemmer deler også ambisjonen til forslagsstiller om å gjøre Norge mer selvforsynt med fiskefôr.

Komiteen har merket seg at havbruksnæringen har satt som mål at de innen 2030 skal redusere sitt miljømessige fotavtrykk, noe som bl.a. skal gjøres ved at

«en vesentlig andel av fiskefôret skal bestå av animalske og vegetabilske biprodukter, insektprodukter og/eller produkter fra dyrking av mikroorganismer. Valg av råvarer til fôr skal være bærekraftig i forhold til sikring av artsmangfoldet, og til bevaring av regnskog og andre biotoper.»

Komiteen merker seg at også Norsk Industri i sitt veikart for havbruksnæringen skriver at «næringen må utvikle teknologi og metoder som sikrer tilgang på bærekraftig fôr».

Komiteen mener dette arbeidet er svært viktig, og understreker betydningen av at det pågår et kontinuerlig arbeid både i næringen og i forvaltningen for å redusere miljøavtrykket fra oppdrettsnæringen.

Komiteen viser til at Sjømat Norge har følgende mål:

«Arter på lavere trofisk nivå, inkludert marine alger og dyre- og planteplankton bør utgjøre en viktig andel av råvarene for sjømatproduksjon herunder fôr til bruk i akvakultur (relatert til FNs bærekraftmål 12, 13, og 14).»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener en satsing på en større andel av marine råvarer til fiskefôr basert på høsting av nye marine arter vil være et viktig bidrag for å sikre et bærekraftig havbruk. Utvikling av fangst på «nye» arter vil imidlertid kreve tid, bl.a. for å sikre at kunnskapene om bestandsstørrelsene er gode, slik at volumene man høster, er bærekraftige i forhold til de aktuelle bestandenes størrelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, gir sin tilslutning til at dette arbeidet er svært viktig, og mener det pågår et kontinuerlig arbeid både i næringen og i forvaltningen for å redusere miljøavtrykket fra oppdrettsnæringen, og ser derfor ikke hensikten med å påføre næringen ytterligere pålegg i et arbeid som i stor grad er igangsatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om en stortingsmelding fremsatt i Innst. 159 S (2019–2020). Dette vil også omfatte tiltak for en omlegging til mer bærekraftig fôr.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge må nå sine klimamål og samtidig skape nye arbeidsplasser. En satsing på bærekraftig fôr vil styrke omdømmet til norsk oppdrettsnæring, skape ny norsk industri, gjøre Norge mer selvforsynt og bidra til en sirkulær økonomi og effektiv utnyttelse av ressurser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk oppdrettsnæring trenger å ta en rekke grep for å bli mer miljøvennlig framover. Et særlig problem er dagens bruk av soyaproteiner i fiskefôr. Dyrking av soya legger både beslag på store regnskogarealer og fører til andre helse- og miljøproblemer. Selv om det skjer en positiv utvikling i retning av mer bærekraftig fiskefôr på næringens eget initiativ, vil innføring av tydelige miljøkrav både fremskynde utviklingen og skape forutsigbarhet for havbruksnæringen.

Dette medlem viser videre til at det er utfordrende å gi en klar definisjon av «bærekraftig fiskefôr», men at en slik definisjon trengs. Sentrale momenter her er arealbruk, bruk av sprøytemidler, konsekvenser for artsmangfold og økosystem, fotavtrykk fra transport, hvor langt nede i verdikjeden produksjonen skjer, og om fôrråvarene kan komme fra avfallsstrømmer som allerede finnes, for å bidra til en bedre sirkulærøkonomi. Særlig treflis og mikroalger skiller seg her ut som alternativer som oppfyller slike krav, men dette medlem understreker at her trengs det videre utredning.

Dette medlem peker på at det finnes en lang rekke muligheter for produktutvikling og industribygging knyttet til alternativ fiskefôrproduksjon. Utfordringen for aktørene i næringen er usikkerhet om hvorvidt det finnes etterspørsel nok til å forsvare investeringene. Dette medlem mener et omsetningspåbud som starter lavt, men gradvis trappes opp, kan bli en driver for at disse investeringene gjøres og omleggingen starter. Dette medlem vil understreke at blant annet erfaringene fra biodrivstoffpolitikken har vist oss at det å skape nye markeder for miljøvennlige løsninger kan, om politikken er godt nok utformet, bidra til å skape nye arbeidsplasser, samtidig som man får et mer miljøvennlig samfunn.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget hvor det innføres et krav om at oppdrettsnæringen skal erstatte soyaproteinene som i dag brukes i fôret, med bærekraftig fôr, innen 2028. Saken skal inneholde en tydelig definisjon av bærekraft som sikrer at det bærekraftige fôret har vesentlig lavere miljøavtrykk enn dagens soyabønner.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om innføring av et omsetningspåbud for bærekraftig fiskefôr for oppdrettsnæringen, hvor man starter lavt, med en opptrappingsplan som gradvis økes opp til 100 pst. bærekraftig fôr innen 2035. Saken skal inneholde en tydelig definisjon av bærekraft som sikrer at det bærekraftige fôret har vesentlig lavere miljøavtrykk enn dagens soyabønner.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget hvor det innføres et krav om at oppdrettsnæringen skal erstatte soyaproteinene som i dag brukes i fôret, med bærekraftig fôr, innen 2028. Saken skal inneholde en tydelig definisjon av bærekraft som sikrer at det bærekraftige fôret har vesentlig lavere miljøavtrykk enn dagens soyabønner.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremme en sak om innføring av et omsetningspåbud for bærekraftig fiskefôr for oppdrettsnæringen, hvor man starter lavt, med en opptrappingsplan som gradvis økes opp til 100 pst. bærekraftig fôr innen 2035. Saken skal inneholde en tydelig definisjon av bærekraft som sikrer at det bærekraftige fôret har vesentlig lavere miljøavtrykk enn dagens soyabønner.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:150 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Lars Haltbrekken om grønn ny deal: mer bærekraftig fiskefôr – vedtas ikke.

Oslo, i næringskomiteen, den 11. februar 2020

Geir Pollestad

Bengt Rune Strifeldt

leder

ordfører