Innhold

4. Psykisk helsevern

4.1 Sammendrag

Alle har både en fysisk og en psykisk helse. Nesten halvparten av oss opplever psykiske vansker i løpet av livet. Regjeringen har styrket tjenestene for mennesker med psykiske helseutfordringer de senere årene. Det er systematisk bygd opp kapasitet og kompetanse både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og mange får god hjelp. Likevel når ikke hjelpen alle. Dette handler i noen tilfeller om at enkeltes behov for psykiske helsetjenester ikke avdekkes, at hjelpen ikke er godt nok koordinert eller at pasientene ikke blir godt nok involvert i egen behandling. Vi vet heller ikke nok om resultatene av behandlingen og hvordan det går med pasientene. Samtidig skjer det en betydelig fagutvikling på feltet. Det finnes mye kunnskap om både utfordringer og løsninger, og mange pasienter ønsker å ta større del i egen behandling. De regionale helseforetakene er tydelige på prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i de regionale utviklingsplanene. Prioriterte tiltak er blant annet å innføre systemer for å måle effekt av behandling og bedre samarbeid om barn og unge og brukere med alvorlige lidelser. Regjeringen vil bruke dette potensialet for å videreutvikle de psykiske helsetjenestene.

Dette vil ta tid og kreve mye av mange. Det er samtidig nødvendig og vil bidra til bedre liv og bedre helse for de som trenger disse tjenestene. Regjeringen vil utforme sin strategi for utvikling av psykiske helsetjenester gjennom tre hovedgrep:

  • Avklare kapasitetsbehov og organisering av psykiske helsetjenester.

  • Prioritere kvalitet og fagutvikling i tjenesten.

  • Videreutvikle tjenestene basert på bedre arbeidsdeling, samarbeid og bruk av teknologi.

Regjeringen vil i tillegg gi barn og unge og brukere med alvorlige og sammensatte behov særlig oppmerksomhet. Rusbehandling omtales i meldingen primært knyttet til brukere med alvorlige og sammensatte behov.

Regjeringen understreker at flere av tiltakene i de øvrige kapitlene i meldingen også vil gi bedre tjenester for pasientene i psykisk helsevern, slik som etablering av helsefellesskap, bedre planlegging, en mer sammenhengende akuttmedisinsk kjede, digitalisering, kompetanse og utvikling av finansieringsordningene.

Utfordringsbildet

Departementet har mottatt mange innspill om utfordringene i psykisk helsevern fra pasienter, helsepersonell, helseforetak, kommuner, etater og forskere. Innspillene trekker i samme retning:

  • Det er behov for mer kunnskap om det fremtidige behovet for psykiske helsetjenester og hvordan tjenestene bør organiseres for å dekke dette behovet.

  • Det er behov for mer kunnskap om hva som virker, og hvilken nytte pasientene har av behandlingen.

  • Det er behov for å videreutvikle tjenestene gjennom bedre samhandling og bruk av teknologi.

Regjeringen vil

  • etablere bedre kunnskap om befolkningens fremtidige behov for psykiske helsetjenester for å avklare kapasitetsbehov og organisering

  • at helsefellesskapene bør ha særlig fokus på å utvikle gode tjenester for barn og unge og personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer

  • gjennomføre tiltak for å styrke brukermedvirkning og øke kunnskapen om brukernes opplevelser

  • legge mer vekt på kvalitet og innhold i tjenesten

  • at nye arbeidsformer og metoder skal innføres raskere

  • at ambulante tverrfaglige team på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste innføres der det er befolkningsmessig grunnlag for det

  • videreutvikle samarbeidet om arbeid og helse

  • utrede hvordan avtalespesialistene kan inkluderes i pakkeforløpene

  • styrke tilbudet til barn og unge

  • styrke tilbudet til brukere med alvorlige og sammensatte behov

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Verdens helseorganisasjon estimerer at psykiske lidelser blir den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i den vestlige verden i 2020. Komiteen viser til at det derfor er viktig å prioritere psykisk helse fremover.

Komiteen er enig med utfordringene skissert i Nasjonal helse- og sykehusplan om at det fortsatt er for store forskjeller i behandlingstilbudet mellom regioner og helseforetaksområder. Det er behov for mer kunnskap om kvaliteten i tjenesten og hvilken nytte pasientene har av behandlingen. Brukere og pårørende må også involveres mer i utviklingen av tjenestene.

Komiteen viser til at det er et behov for å videreutvikle tjenestene gjennom bedre samhandling og bruk av teknologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er behov for mer kunnskap om behovet for psykiske helsetjenester i fremtiden, og er positive til at regjeringen prioriterer dette arbeidet. Flertallet er enig i at kvalitet på tjenestene må styrkes, og at tilbudet til barn og unge og de alvorligst syke skal bli bedre, og mener det er positivt at disse gruppene er blant de som skal prioriteres av helsefellesskapene. Flertallet er positive til å ta i bruk ny teknologi i behandlingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har innført innsatsstyrt finansiering (ISF) i psykiatrien og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser til at der diagnoser i somatikken er årsaksbaserte, er diagnoser i rusbehandling og psykiatrien som regel symptombaserte. Dermed fungerer innsatsstyrt finansiering, som er basert på diagnoserelaterte grupper, annerledes i psykisk helsevern og i rusbehandling enn i somatikken. Disse medlemmer viser til at diagnoser i psykisk helsevern aldri har vært tenkt brukt som et administrativt verktøy for utbetaling av tilskudd. Disse medlemmer mener innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern og rus vitner om manglende forståelse for psykiatriske diagnoser og arbeidsmåter på feltet. Disse medlemmer er også kritiske til pakkeforløpene for psykisk helse. Mange av de behandlingene som er dokumentert effektive innenfor psykisk helse, slik som firedagersmetoden i Bergen eller det intensive behandlingstilbudet på Modum Bad, er kunnskapsbaserte og gode pasienttilbud som ikke passer inn i pakkeforløpene. Disse medlemmer mener troen på mer bruk av ISF og pakkeforløp innenfor rus og psykiatri vitner om dårlig målstyring på dette feltet, og mener meldingen her peker i feil retning.

Disse medlemmer viser til at Psykologforeningen i sitt innspill har understreket behovet for en kvalitetsreform i psykisk helsevern. Tjenestene bør i større grad styres etter om helsehjelpen bidrar til økt livskvalitet, og om den oppleves som nyttig og hjelpsom. Slik det er nå, måles både psykolog og leder på antall konsultasjoner, epikrisetid og ventetid, men ikke på om folk får det bedre. Disse medlemmer viser til at det er behov for en tillitsreform i sykehusene, som reduserer unødvendig måling og rapportering.

Disse medlemmer viser videre til at Fagforbundet i sitt høringsinnspill peker på at dimensjoneringen av behandlingsplasser innenfor rus og psykiatri ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer peker på at Norsk Sykepleierforbund mener det er behov for et kompetanseløft i døgnavdelingene; 23 prosent av årsverkene i døgnavdelingene i psykisk helsevern utføres av personell uten helsefaglig utdanning. Riktig kompetanse er avgjørende for kvalitet, behandling og sikkerhet. Det gjelder særlig i de akutte tjenestene i møte med alvorlig syke personer. En fersk kartlegging fra akuttpsykiatrisk avdeling ved OUS viser en 250 prosent økning i registrerte hendelser med vold/trusler/utagering fra 2015 til 2019. NSF påpeker at intensjonene om å styrke kvaliteten i psykisk helsevern og sikre pasientens medbestemmelse forutsetter betydelige investeringer i kompetanse, arkitektur, ledelse, organisering og systemer, samt å ta sykepleiernes kompetanse i bruk på en bedre måte enn i dag.

Den gylne regel

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at kostnadsveksten i somatikken har vært fem ganger høyrere enn i psykisk helsevern. Disse medlemmer mener det må stilles strengere krav til helseforetakene om konkrete planer for realisering av den gylne regel. Disse medlemmer er bekymret for kapasitetsutfordringer i psykisk helsevern, sterk nedbygging av sengekapasitet, overbelegg, korridorpasienter og tidlig utskriving uten at kommunene er blitt rustet tilstrekkelig for å følge opp pasientene på forsvarlig vis. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at psykisk helsevern må rustes opp for å kunne gi pasientene et bedre tilbud. Disse medlemmer viser til at flere helseforetak etablerer tverrfaglige poliklinikker innenfor somatikk og psykisk helsevern med tilstedeværende Nav-koordinatorer, og er positive til denne utviklingen. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i meldingen skyver kartleggingen av kapasitetsbehovet frem i tid, samtidig som flere helseforetak er i gang med å planlegge eller gjennomføre kutt i sengekapasiteten i psykisk helsevern.

Disse medlemmer mener derfor regjeringen ikke lenger bare kan vise til den gylne regel, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en reell opptrappingsplan for psykiatrien.»

Disse medlemmer viser til føringer i tidligere sykehusplaner hvor døgnplasser innenfor psykisk helsevern skulle prioriteres på DPS-nivå. De siste årene har vi imidlertid sett en nedbygging av elektive sengeplasser på DPS-nivå. Eksempelvis er to av tre elektive poster med til sammen ca. 20 sengeplasser nedlagt ved døgnseksjonen Sikta, Asker DPS. Samlet er over 800 sengeplasser i psykisk helsevern nedlagt siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at utfordringene innenfor psykisk helsevern ikke bare handler om behandlingskapasiteten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i 2018 stemte for å be regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om psykisk helsevern, jf. Dokument 8:105 S (2017–2018). Dette forslaget ble, foruten reduksjonen i døgnkapasitet, fremmet på bakgrunn av utfordringer med underbemanning innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, underdekning av behovet for psykisk helsehjelp til barn i barnevernet, ustabil bemanning og mangel på psykiatere ved flere distriktpsykiatriske sentre, underforbruk av psykiske helsetjenester blant eldre og svekket kapasitet i sikkerhetspsykiatrien, for å nevne noe. Forslaget ble dessuten fremmet ut fra en oppfatning om at regjeringen mangler en helhetlig plan for psykisk helsevern i møte med disse utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 i svært liten grad svarer på utfordringene som ble påpekt i representantforslaget, og at virkelighetsbeskrivelsen i all hovedsak er like aktuell i dag som da forslaget ble fremmet.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om psykisk helsevern.»

Døgnbehandling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det i Nasjonal helse- og sykehusplan fremkommer at det fremtidige behovet for psykiske helsetjenester, herunder behov for døgnbehandling, skal analyseres. Dette er nødvendig for å få enda bedre kunnskap om hvordan den psykiatriske helsetjenesten skal dimensjoneres og organiseres fremover. Flertallet viser til at regjeringen derfor har gitt Helsedirektoratet og helseregionene i oppdrag å utarbeide en analyse av befolkningens behov for psykiske helsetjenester. Dette inkluderer selvsagt også behovet for døgnplasser.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det samtidig fortsatt skjer en viktig omstilling og utvikling mot en mer åpen og utadrettet tjeneste. Det har vært en vekst på nærmere 2 500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid de siste tre årene, og kommunene har nå et lovpålagt krav om psykologkompetanse. 93,8 pst. av kommunene har dette nå.

Dette flertallet viser til at regjeringens satsing på tverrfaglige oppsøkende behandlingsteam har dokumentert effekt for mennesker med omfattende psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Det er nå etablert over 70 ACT- og FACT-team på landsbasis, fordelt på alle helseregionene.

Dette flertallet påpeker at selv om regjeringen over flere år har bygget ut tilbudet innenfor psykisk helse, er det fortsatt mye som kan bli bedre.

Dette flertallet viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble bevilget 5 mill. kroner til utvikling av digitalt mestringsverktøy i kommunene, for plager som angst, depresjon og søvnvansker. I oppfølgingen av opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse vil regjeringen igangsette en pilot for lavterskel behandling av psykiske helseutfordringer hos unge. Dette flertallet viser til at regjeringen også vil utrede samarbeidsløsninger for dialog mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten før og under henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), slik at barn og unge får rask og god hjelp på riktig sted.

Dette flertallet understreker at antall døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien har vært relativt stabilt gjennom en årrekke. Antallet var nede på 301 i 2014, men har deretter økt til 310 i 2018. Den gjennomsnittlige ventetiden har gått ned hvert år siden 2013. Innenfor psykisk helsevern for voksne har ventetidene gått ned med ni dager, og innenfor psykisk helsevern for barn og unge har ventetidene gått ned med syv dager. Behandlingskapasiteten i psykisk helsevern voksne har totalt sett økt. Dette flertallet er i likhet med tjenestene opptatt av at døgnkapasiteten innenfor psykisk helsevern er tilstrekkelig for å imøtekomme behovet.

Dette flertallet viser til at Norge har et godt utbygd tjenestetilbud innenfor psykisk helse, også i internasjonal sammenheng. Tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser har fått en langt større bredde og kapasitet de siste tiårene. Organiseringen av tjenestetilbudene i Norge utvikler seg i samme retning som i andre land og i tråd med anbefalinger fra WHO. Hovedprinsippene i utviklingen er mindre bruk av institusjoner, desentralisering og integrering av tjenestetilbud lokalt der pasientene bor.

Dette flertallet viser til at det i forbindelse med oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan vil bli vurdert om prioriteringsregelen kan gjøres mer treffsikker for å understøtte ønsket utvikling av tjenesten. Regelen som sådan skal videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen i Nasjonal helse- og sykehusplan erkjenner nødvendigheten av «mer kunnskap om behovet for psykiske helsetjenester», blant annet for å «fremskrive behovet for dag- og døgntjenester, poliklinikk og ambulante tjenester». Disse medlemmer konstaterer at regjeringen dermed mangler denne kunnskapen i dag. Disse medlemmer mener det er sterkt bekymringsfullt at det flere steder i landet foregår en nedbygging av døgnkapasiteten i psykiatrien, samtidig som regjeringen erkjenner at den ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvor stort behovet er, og kommer til å være, for ulike psykiatriske helsetjenester.

Disse medlemmer viser til at Helse Møre og Romsdal HF i august 2019, bare få måneder før Nasjonal helse- og sykehusplan ble lagt frem, la ned Sjøholt DPS. Disse medlemmer merker seg at samme helseforetak nå vurderer kutt i døgntilbudet innenfor alderspsykiatrien (Sunnmørsposten 17. januar 2020). Disse medlemmer registrerer at nedleggelsen kom som et av mange sparetiltak i foretaket. Disse medlemmer viser til at det i Sykehuset Innlandet HF pågår en prosess med å legge ned døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Nord-Gudbrandsdalen og Valdres. Disse medlemmer viser til at kuttene i DPS-tilbudet ble besluttet av foretaket høsten 2018, som et av flere sparetiltak.

Disse medlemmer er kjent med argumentasjonen om at reduksjonen av sengeplasser i psykiatrien skyldes en faglig ønsket utvikling vekk fra døgnbehandling over til poliklinisk og ambulerende tilbud. Disse medlemmer er bekymret for at denne utviklingen har gått for langt, og viser til Dokument 8:60 (2018–2019) om å stoppe nedbygging av sengeplasser og øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Disse medlemmer mener dessuten at kuttplanene til Sykehuset Innlandet HF og Helse Møre og Romsdal HF viser at det kuttes i psykiatrien ut fra en økonomisk motivasjon, snarere enn en faglig motivasjon. Disse medlemmer mener det tegner seg et mønster der helseforetakenes behov for kortsiktige innsparinger ofte fører til kutt i det psykiatriske døgntilbudet. I en slik situasjon mener disse medlemmer det er problematisk at kartleggingen av behovet for psykiatriske helsetjenester skyves frem i tid, samtidig som helseforetakene får fortsette å kutte i tilbudet.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene ikke planlegger eller gjennomfører nedleggelse av døgnplasser innenfor psykisk helsevern før Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har lagt frem sin analyse av befolkningens fremtidige behov for psykiske helsetjenester.»

Disse medlemmer registrerer at prioriteringsregelen «den gylne regel» skal vurderes i oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan. Disse medlemmer mener dette er enda et eksempel på at stortingsmeldingen skyver de viktigste grepene ytterligere frem i tid. Disse medlemmer mener vurderingen av prioriteringsregelen burde ha vært gjort før Nasjonal helse- og sykehusplan ble lagt frem, og at regjeringens eventuelle justeringer eller endringer av regelen burde ha vært beskrevet i meldingen.

Disse medlemmer viser til doktorgradsavhandling ved NTNU, «Effects of a Self-referral to Inpatient Treatment Program in Mental Health», som viser til at pasientene får økt autonomi med brukerstyrte sengeplasser. Antall innleggelsesdager i DPS var det samme med brukerstyrte sengeplasser, men varigheten av innleggelsene var kortere enn for dem som fikk vanlig behandling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre flere brukerstyrte senger.»

Selvmord

Komiteen viser til at 4 000 til 6 000 personer behandles i det norske helsevesenet for selvmordsforsøk årlig, ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Personer som har vært innlagt etter selvmordsforsøk, har høy risiko for nye forsøk, særlig det første året etter utskrivelse. Personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, har høy risiko for nye selvmordsforsøk. Komiteen viser til SINTEFs rapport hvor det kom frem at over halvparten av norske kommuner ikke har de rutiner og prosedyrer som skal til for å sikre forsvarlig helsehjelp og en trygg oppfølging av de som har forsøkt å ta sitt eget liv. Rapporten viser også at samhandlingen internt mellom kommunens egne tjenester er mangelfull.

Komiteen viser til at regjeringen skal legge fram en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading våren 2020. Komiteen mener denne pasientgruppen må få en trygg oppfølging og at vi som samfunn kan gjøre mer for å forebygge selvmord og selvskading. Mye har vært sagt om viktigheten av å oppsøke hjelp. Men vi vet også at halvparten av de som tar sitt eget liv, ikke har oppsøkt hjelp. Det er derfor viktig at alle barn og unge lærer mer om livsmestring tidlig i livet.

Komiteen viser til programmet Youth Aware of Mental Health (YAM). YAM er utviklet av Karolinska Institutet i samarbeid med University of Columbia og har vært prøvd ut blant 11 000 studenter i elleve EU-land over en periode på ett år. SEYLE-studien viser at YAM har bidratt til å redusere depressive tanker, selvmordstanker og -handlinger hos unge mennesker med hele 50 prosent. Programmet gir unge mennesker språk og handlingsalternativer til å håndtere vanskelige situasjoner, stress og kriser. Det fremmer samtale og diskusjon, utvikler ferdigheter for å møte livets vanskeligheter og øker kunnskap om psykisk helse. Problemløsende evner og emosjonell intelligens utvikles også, for eksempel hvordan man håndterer egne og andres følelser og relasjoner, samt empati. Målgruppen er skoleelever i alderen 14–16 år, og programmet anbefales av Mental Helse. YAM gjør det mulig å oppdage elever som er selvmordsnære.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til rapporten «Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2009 til 2017», utarbeidet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Rapporten viser at 40 prosent har hatt døgnopphold innenfor TSB siste året før de tok livet sitt. Mange av innleggelsene var imidlertid korte, 30 prosent under en uke. Disse medlemmer mener dette indikerer et behov for døgnplasser og for et styrket ettervern i rusomsorgen. Det er fortsatt store utfordringer med det integrerte ettervernet, og behov for at de regionale helseforetakene får tydelig beskjed gjennom oppdragsbrevene om å styrke ettervernet og sikre bedre samhandling på tvers av nivåer. Disse medlemmer merker seg at vedtak 840 (2018–2019) om integrert ettervern ikke har blitt fulgt opp, og at lovnaden om at det skulle følges opp i oppdragsbrevene, ikke ble fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport. Innføring av pakkeforløp har ikke gitt nevneverdige utslag på tid brukt på samhandling, verken med henviser eller kommuner, ifølge den første evalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Behandlere opplever at de ikke har rammer til å gi god og nok behandling. Det vises til dårlige IT-systemer som påvirker og gjør implementeringen vanskeligere. Disse medlemmer mener det er alvorlig at regjeringen innførte pakkeforløp innenfor psykisk helsevern uten at rammene for dette var på plass.

Fritt behandlingsvalg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at motstanden mot fritt behandlingsvalg først og fremst rammer pasienten. Over 25 000 pasienter har allerede benyttet seg av muligheten til å velge akkurat det behandlingsstedet som passer best for dem. Det offentlige tar regningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til regjeringens bruk av fritt behandlingsvalg (FBV) og mener ressursene heller burde gå til å styrke behandlingstilbudet i det offentlige, og til å sikre bedre informasjon, slik at det frie sykehusvalget blir lettere å benytte for flere. Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst høsten 2019 sendte brev til helseministeren om at det finnes eksempler på leverandører som ikke har nådd opp i regionale anbudskonkurranser, men som har søkt og fått opprette tilbud innenfor fritt behandlingsvalg-ordningen. I henvendelsen vises det også til at leverandører av helsetjenester innenfor rusbehandling som har avtale med RHF-et, sliter med å fylle plasser og får økonomiske utfordringer på grunn av ordningen. Disse medlemmer viser også til en sak hvor en rusinstitusjon innenfor ordningen ble stengt etter å ha mistet godkjenningen, og Helse Sør-Øst måtte overta ansvaret for pasientene på kort varsel. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at fritt behandlingsvalg ikke hever det faglige nivået innenfor psykiatri og rus, men snarere bidrar til å svekke det.

Sikkerhetspsykiatri

Komiteen registrerer at det helt siden 1990-tallet, da det ble opprettet lokale og regionale psykiatriske sikkerhetsposter, har vært planer om å øke kapasiteten. I enkelte helseforetak har det oppstått situasjoner der det ikke har vært nok kapasitet med tanke på sikkerhetssenger. Komiteen er klar over at stadig flere dømmes til tvungent psykisk helsevern. Det kan medføre at andre pasienter får mindre tilgang til døgnbehandling. Komiteen viser til at det er planer om å bygge ut tilbudet flere steder. Det kan også være behov for bedre pasientforløp, samt å etablere botilbud i kommunene i samarbeid med spesialisthelsetjenesten for pasienter som ikke klarer å nyttiggjøre seg ordinære tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker derfor viktigheten av oppdraget om analyser og fremskrivninger i psykisk helsevern og rusbehandling, som er gitt i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan. Dette blir et viktig verktøy for å dimensjonere og organisere tilbudet fremover, også behovet for sikkerhetspsykiatriske tilbud. Analysene skal ta utgangspunkt i anbefalinger fra Helsedirektoratet om ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde forventet at Nasjonal helse- og sykehusplan som varslet skulle ha psykisk helsevern som et hovedområde, og at meldingen dermed hadde inneholdt en plan for nødvendig styrking av sikkerhetspsykiatrien i Norge. Disse medlemmer viser til Sikkerhetspsykiatri i Norge 2015, OUS, som rapporterte at fire av ti pasienter får avslag på henvisning om innleggelse i sikkerhetspsykiatrisk avdeling. Disse medlemmer har grunn til å tro at dette ikke har endret seg, og at konsekvensen er at alvorlig psykisk syke pasienter i dag ikke får den behandlingen og oppfølgingen de trenger. Disse medlemmer mener at det nå haster med en gjennomgang av kapasitetsbehovet i psykisk helsevern.

Disse medlemmer merker seg at det er en økning i antall mennesker ved psykiatriske heldøgns avdelinger som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Dette kan bli en utfordring i helseforetakene av flere årsaker. Disse medlemmer er kjent med utfordringen med at dette krever spesiell kompetanse, særlig med tanke på å friskmelde denne pasientgruppen. Videre at denne pasientgruppen ikke bare er en fare for seg selv, men også for samfunnet, noe som krever spesiell oppfølging. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om plan for pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.»

Disse medlemmer viser til at Stortinget har gjort lovendringer for at flere kan dømmes til behandling i psykisk helsevern. Disse medlemmer mener at disse lovendringene og konsekvensene dette har hatt for kapasiteten i psykisk helsevern, bør evalueres.

Disse medlemmer viser til regjeringens ti punkter for å bedre det psykiske helsevernet i Norge. Disse medlemmer er enig med målene, men hvis psykisk helse ikke får ressursene det trenger, er disse målene ikke mye mer enn et luftslott. Helsedirektoratets gjennomgang av regjeringens praktisering av den gylne regel viser at økningen til psykisk helsevern var fem ganger mindre enn økningen til somatisk helse. Disse medlemmer mener psykisk helsevern må prioriteres, og viser til at det er nå vi trenger flere folk på jobb i faste, hele stillinger.

Barn og unge

Komiteen mener at barn og unge som har det vondt, skal få god hjelp. Godt psykisk helsevern krever dyktige ansatte, men også systemer som gjør det trygt å snakke åpent og sant. Barn og unge må vite at det er trygt å snakke, og at informasjonen de gir fra seg, ikke går videre uten at de er med på å styre det. Å dele personlige og ofte tunge hemmeligheter er vanskelig for alle. Fire av fem av PsykiskhelseProffene i Forandringsfabrikken forteller at de ikke har fortalt selv psykologen eller psykiateren det aller vondeste, som kan være den egentlige grunnen til at de trenger hjelp. En viktig grunn til det er uro for at informasjonen går videre, forteller de. Det betyr at hjelpen de får, blir langt mindre nyttig. Da må systemet bli bedre, så flere kan få bedre hjelp.

Komiteen mener det er svært viktig at det er gode rutiner for at man reelt sett har mulighet til å trygge barn og unge og sikre at det foreldrene ikke bør få innsyn i, heller ikke videreformidles til foreldrene elektronisk. Komiteen har en helt tydelig forventning om at ethvert elektronisk system har enkle og intuitive programmer som på en enkel måte kan sperre deler av innholdet i en journal for innsyn. Helsepersonell må også gis grundig opplæring i unntaksbestemmelsene, for å unnta informasjon fra foreldrene, og det må legges til rette for at helsepersonell både har tid og rom til å gjøre disse viktige vurderingene. Komiteen mener det er viktig og hensiktsmessig at det følges nøye med på om foreldres innsyn i elektroniske journaler får uheldige utslag som kan svekke barn og unges tillit til helsetjenesten.

Komiteen mener at vold og overgrep mot barn er en samfunnsutfordring som må møtes med tidlig innsats. Det innebærer at det må være trygt for et barn når det velger å dele vonde erfaringer, og det må etterstrebes at barnet skal ha kontroll på sin egen informasjon.

Komiteen fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er trygt for barn å dele vonde erfaringer og at barnet skal ha kontroll på sin egen informasjon. Det skal være gode rutiner på plass for å sørge for at deler av barnets journal enkelt kan sperres for innsyn. Det skal gis god opplæring for helsepersonell, og det må være tid og rom til å gjøre disse vurderingene.»

Komiteen viser til at Helsedirektoratet utarbeider forslag til nasjonale føringer for foreldres elektroniske innsyn i barns pasientjournal i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke har blitt gjort en grundig gjennomgang av helselovgivning ved inkorporering av barnekonvensjonen, bare en sporadisk gjennomgang. Menneskerettighetene er dynamiske, og dette gjør det nødvendig å foreta en ny gjennomgang for å se om norsk helselovgivning er i samsvar med barnekonvensjonen. Disse medlemmer er bekymret for at norsk praksis kan komme i utakt med folkeretten dersom særlovgivningen ikke er i samsvar med barnekonvensjonen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»